Hvordan vurderer du utløp for jordskred?

Bruken av grunnlagsdata er beskrevet nøye i innledningen for utførere, under Fase 2: Utføre oppdrag. Du må likevel vurdere en rekke skredspesifikke punkter, og under finner du utdypende kommentarer som gjelder spesielt for jordskred.

Aktsomhetskart

Du kan til en viss grad bruke aktsomhetskart for å vurdere et potensielt utløp for jordskred, men det er da avgjørende at du har en nøktern tilnærming, og utviser stor forsiktighet i bruken av det. Dersom du velger å bruke aktsomhetskartene, må du kommentere i rapporten hva forskjellen er på et aktsomhetskart og metodikken bak det og et faresonekart utarbeidet i henhold til denne veilederen. 

Historiske hendelser

Veldokumenterte historiske hendelser kan være en god kilde til å vurdere potensiell utbredelse av jordskred. Hvordan du benytter deg av denne informasjonen er beskrevet i forrige prosedyre for jordskred steg 2.

Geologiske kart

Detaljerte løsmassekart (målestokk 1:50.000 eller bedre) kan gi informasjon om skredavsetninger siden siste istid. Det må vurderes om skredavsetningene representerer prosesser som fortsatt er aktive i dag. Det er da avgjørende å beskrive de viktigste forutsetningene for utredningen din. Blant annet må du beskrive dine vurderinger av vegetasjon, klima og mulige endringer i vannstrømning på terrengoverflaten.

Digital terrengmodell

Et skyggekart utledet fra detaljerte terrengmodeller kan gi deg nyttig informasjon om mulige avsetningsformer og størrelse på eventuelle skredvifter. Dermed gir det også mulighet til å estimere antall hendelser og størrelse. Du kan også gjøre utredningen mer detaljert med stratigrafiske analyser eller dateringer av avsetningene. 

Jordskred kan inndeles i kanaliserte eller ikke-kanaliserte løp. I et område med mulighet for kanalisering i eksisterende kanaler, vil en detaljert terrengmodell sammen med feltobservasjoner og flytanalyser, kunne gi deg informasjon om hvilke raviner som er mest utsatte for kanaliserte jordskred. Husk at kanaliserte jordskred generelt vil ha lenger utløp enn ikke-kanaliserte, da skredmassene typisk vil ha større vanninnhold og dermed være mer mobile. Det kan være vanskelig å skille disse fra flomskred.

Under feltarbeidet skal terrengformer tolkes med tanke på skredfare. Du må dokumentere feltarbeidet og funnene fra det i et registreringskart. En terrengmodell basert på gode LiDAR-data og skyggekart avledet av denne, vil sammen med observasjoner gjort under befaring gi det beste grunnlaget for vurdering av skredavsetninger og mulig utløpslengde for jordskred. Ved befaring, kombinert med kartstudier, skal blant annet følgende punkter avklares: 

• Er det mulig å identifisere områder der det tidligere har vært avsatt skredmasser?
• Avsetninger fra jordskred er typisk vifteformede eller består av lober av ulik størrelse. Disse kan gi informasjon om både hyppighet og størrelse.
• Er det avsetningsformer i utløpsområdet som kan gi informasjon om hyppighet og størrelse av skredhendelser, f.eks levéer?
• Er det kritiske punkt i skredbanen, der skredmasser kan ta nye løp, for eksempel ved avsetning av masser i skredbanen?
• Er det løsmasser tilgjengelig for medrivning (erosjon og transport) i skredbanen?
• Hva slags type sediment er det? Dette kan gi indikasjoner på hvor lett medrivningen vil skje og hvor langt eventuelle masser vil transporteres.  
• Du bør tilstrebe å gå til fots over rotpunktet på eventuelle vifteformer. Eventuelle levéer bør også befares til fots.
• Ved feltarbeid skal du kartlegge hvilke deler av vifta som i nyere tid har vært aktive, samt hvilke deler av vifta som kan nås av kommende skred.
• Er det løsmasseskjæringer i aktuelle utløpsområder? I så fall må du oppsøke disse for å få et innblikk i løsmasseavsetningene og eventuelle skredprosesser som har avsatt disse (1).
• Registrer type løsmasser, mektighet og stratifisering/lagdeling, og dokumenter snittene/skjæringene med bilder. 

Observasjoner ved hjelp av maskinelt utstyr kan være nyttig 

I spesielle tilfeller kan det være nyttig å gjøre stratigrafiske observasjoner ved hjelp av maskinelt utstyr, for slik å lete etter indikasjoner på antall tidligere skredhendelser – og dermed antatt skredhyppighet og utløpslengde. I tillegg kan datering av skredavsetningene være aktuelt for å se i hvilke tidsperioder det har vært skredaktivitet.

Denne typen undersøkelser gjøres bare i et fåtall kartlegginger i dag, men kan være hensiktsmessig i flere tilfeller. Vurder nytten av dem opp mot ekstraarbeidet med dem, i samråd med oppdragsgiveren din.

Plassering av løsneområde og modellert utløsningsvolum skal også estimeres ut fra kjente hendelser, samt fra din egen vurdering av løsneområdene. Volumet kan for eksempel vurderes ut fra areal, plassering og tykkelse av tidligere jordskred, eller ut fra en antatt tykkelse på bruddkant du har estimert ut fra en stratigrafisk tolkning. 

Noen dynamiske beregningsmodeller har friksjonsparametere spesielt tilpasset jordskred. Minst en slik modell skal i utgangspunktet brukes for å bistå i vurderingen av mulig utbredelse og krefter i utløpet. I bratte, åpne løsmasseskråninger er det svært utfordrende å definere løsneområder for modelleringsformål. I slike tilfeller er det derfor ikke krav om utløpsberegninger som dekker alle potensielle løsneområder. Utløpsberegninger kan begrenses til de løsneområdene som en har vurdert som mest sannsynlige, f.eks. utfra terrengkurvatur og resultater av avrenningsanalyser.     

Inngangsparametrene du bruker i modellen, bør da avspeile de ulike scenariene som er nødvendige i hvert oppdrag. Dersom det er kjente jordskredhendelser i området, må modellen testes mot disse. Du bør gjennomføre en sensitivitetsanalyse for modellarbeidet, vurdere og beskrive hvordan de ulike modellparametrene påvirker resultatet. 

Du må alltid oppgi hvilke parametere som har blitt brukt ved modelleringen. For hver enkelt skredbane utarbeider du da en tabell der følgende informasjon oppgis: 

• Beskrivelse av terrenget (utløsning, bane og utløp) 
• Friksjonsparametere 
• Volum 
• Eventuelt inkludert medrivning av løsmasser langs med skredbanen 

Testing viser at modellverktøyet RAMMS Debris flow kan gi gode resultater ved modellering av registrerte jordskred i morenemasser i Norge. Resultatene viser at både større og mindre jordskred kan modelleres med standard friksjonsparametere og en erosjonsrate i skredbanen satt som for fast lagrede sedimenter. NVE FOU rapport 20/2020 foreslår en fremgangsmåte som gir gode resultater for de fleste skredbaner.  

Løsnesannsynlighet knyttet til remobilisering av blokker må vurderes ut fra hvordan blokka ligger i terrenget og hva som skal til for å få den i bevegelse. Blokker som for eksempel registreres hvilende på berg brattere enn 40 grader, vil ha stor sannsynlighet for å komme i bevegelse på grunn av is, sterk nedbør, røtter/trær i bevegelse og lav friksjon.

For å kunne vurdere om slike problemstillinger er relevante, må du derfor alltid se på faren for remobilisering av store blokker i bratt terreng under feltarbeidet. Typiske observasjoner knyttet til dette er stabilitet av blokka, type underlag, forankring i løsmasser, form og størrelse på blokk og om det er trær som kan medføre ustabilitet ved død eller rotvelt.

Der for eksempel mange moreneblokker ligger i overflaten av en bratt skråning, er det mer naturlig å vurdere løsmassenes stabilitet generelt og ikke bare enkeltblokkene. 

Utløp ved remobilisering av terrengblokker

Når en avløst blokk settes i bevegelse, er det terrengprofil, skog- og vegetasjonsforhold samt blokkas egenskaper som bestemmer utløpet – tilsvarende som for steinsprang ellers. Merk likevel at terrengblokker ikke vil ha en komponent av fritt fall slik de fleste steinsprang vil ha, og de vil derfor ikke oppnå samme hastigheter, energier eller spranghøyder. Blokkene vil bevege seg ved rulling, og det anbefales å modellere utløp med bruk av en 2D dynamisk modell i et profil fra hvor blokkene er observert og i bratteste fallretning.