Hvordan vurderer du utløp for flomskred?

Bruken av grunnlagsdata er beskrevet nøye i innledningen for utførere, under Fase 2: Utføre oppdrag. Du må likevel vurdere en rekke skredspesifikke punkter, og under finner du utdypende kommentarer som gjelder spesielt for flomskred.

Aktsomhetskart

Du kan til en viss grad bruke aktsomhetskart for en første indikasjon av det potensielle utløpet for flomskred, men det er da avgjørende at du utviser stor forsiktighet i bruken av det. Dersom du velger å bruke aktsomhetskartene, må du kommentere i rapporten hva forskjellen er på et aktsomhetskart og metodikken bak dette, og et faresonekart utarbeidet i henhold til denne veilederen. 

Historiske hendelser

Veldokumenterte historiske hendelser kan være en god kilde til å vurdere potensiell utbredelse av flomskred. Hvordan du benytter deg av denne informasjonen er beskrevet i forrige kapittel.

Geologiske kart

Detaljerte løsmassekart (målestokk 1:50.000 eller bedre) kan gi informasjon om skredavsetninger siden siste istid. Dette kan være nyttig dersom du vurderer at dagens forhold tilsvarer tidligere tiders forhold. Det er da avgjørende å beskrive de viktigste forutsetningene for utredningen din. Blant annet må du beskrive dine vurderinger av vegetasjon, klima og mulige endringer i vannstrømning på terrengoverflaten. 

Digital terrengmodell (DTM)

Skyggekart utledet fra detaljerte terrengmodeller kan gi deg nyttig informasjon om mulige avsetningsformer og størrelse på eventuelle skredvifter. Dermed kan du også estimere antall hendelser og størrelsen av dem. Utredningen kan gjøres mer detaljert med stratigrafiske analyser eller dateringer av avsetningene, men dette er ikke påkrevd. 

I et område med flere forsenkninger vil en detaljert terrengmodell, sammen med manuelle vurderinger og flytanalyser, kunne gi informasjon om hvilke raviner som er mest utsatt for flomskred. 

Generelt om observasjoner i felt 

Under feltarbeidet skal terrengformer tolkes for å avdekke skredfare. Du må dokumentere feltarbeidet og funnene fra det i et registreringskart. En terrengmodell basert på gode LiDAR-data, og skyggekart avledet av denne, vil sammen med observasjoner gjort under befaring gi det beste grunnlaget for vurdering av skredavsetninger og mulig utløpslengde for flomskred. Ved befaring, kombinert med kartstudier, skal du blant annet avklare følgende punkter: 

• Er det mulig å identifisere områder der det tidligere har vært avsatt skredmasser?
• Avsetninger fra flomskred er typisk vifteformede og ofte med leveer på siden av løpet. Disse kan gi informasjon om både hyppighet og størrelse.
• Er det kritiske punkt i skredbanen, der skredmasser kan ta nye løp, for eksempel ved avsetning av masser i skredbanen?
• Er det løsmasser tilgjengelig for medrivning (erosjon og transport) i skredbanen?
• Hvilken type sediment er det? Typen av løsmasser kan gi indikasjoner på hvor lett medrivningen vil skje og hvor langt eventuelle masser vil transporteres.  
• Du bør tilstrebe å gå til fots over rotpunktet på eventuelle vifteformer. Eventuelle leveer bør også befares til fots.
• Ved feltarbeid skal du kartlegge hvilke deler av vifta som i nyere tid har vært aktive, samt hvilke deler av vifta som kan nås av kommende skred.
• Er det løsmasseskjæringer i aktuelle utløpsområder? I så fall må du oppsøke disse for å få et innblikk i løsmasseavsetningene.
• Registrer type løsmasser, mektighet og stratifisering/lagdeling, og dokumenter snittene/skjæringene med bilder. 

Skredløpet 

Flomskred vil ha en tendens til å følge forsenkninger i terrenget. Langs skredløpet kan det avsettes ett eller flere sett med leveer. Hvis du gjør befaring av disse i felt, kan det gi deg verdifull informasjon om bevegelsesformen til skredmassene. 

Faresoner for flomskred vil gjerne få større utbredelse hvis flom og masseavsetning under flom/flomskred opptrer samtidig, se Figur 1. Det samme gjelder dersom det blir tilført skredmasser fra flomskred eller jordskred ned i et vassdrag med potensiale for stor massetransport. Det er derfor nyttig å identifisere hvor masseavsetning og den ekstra flomutbredelsen skjer. 

Figur 1: Skjematisk fremstilling av hvordan masseavsetning i et elveløp under flom/flomskred kan påvirke vannstander og flomutbredelse. A) Sediment i vannet synker. B) Sediment tar plassen av vannet og vannstander øker C) Vannet kan komme ut av elveløpet pga sedimentasjon. Figur etter Dam (2017).

Når massetransport skjer under en flom-/flomskredhendelse, vil et elveløp generelt jobbe mot likevekt i elvebunnen. Det betyr at elva prøver å lage en mer jevn helning. En slik overgang fra et bratt elveløp til et mindre bratt løp medfører ofte erosjon i den bratte delen og masseavsetning i den mindre bratte delen. Dette skjedde for eksempel under flommen i Utvik (2017), se Figur 2. En masseavsetning på en til flere meter i nederste delen av elveløpet, hvor helningen er mindre bratt, har sannsynligvis ført til en høyere vannstand i elva og mer flomskade.

Bruer, kulverter og stikkrenner er spesielt utsatt for tilstopping ved høy masseføring/flomskred fordi helningen gjerne har endret seg ved dette punktet, sammenlignet med det opprinnelige elveløpet. Med en tilstoppet kulvert flommer vann over veien og tar en annen (og uventet) retning. Dette kan resultere i mye skade.

Det er viktig å være oppmerksom på at i en tradisjonell flomsonekartlegging vil dette ikke vises – fordi i flommodellen er kulverten ikke tilstoppet og har dermed tilstrekkelig kapasitet. Ved utredning av flomskredfare må en ta høyde for slik tilstopping, slik at det kan beregnes hvilken vei vann og skredmasser vil ta. Mange hendelser i store deler av landet er knyttet til disse problemstillingene.

Figur 2: Forskjell i bunnhøyden i Utvik etter flommen (2017). Blå: erosjon; gul-rød: masseavsetning

Utløpsområdet

Avsetninger fra flomskred er typisk vifteformede, gradert med de groveste blokkene øverst på vifta. Dette har betydning for tolkning av tidligere hendelser, og for vurdering av kriteriene i TEK17 som handler om «skade av betydning».

Figur 3: Skredbane og utløpsområde av flomskred. Leveer er synlige langs deler av skredbanen (Skred AS).

Observasjoner ved hjelp av maskinelt utstyr  

I spesielle tilfeller kan det være nyttig å gjøre stratigrafiske observasjoner ved hjelp av maskinelt utstyr, for slik å lete etter indikasjoner på antall tidligere skredhendelser – og dermed antatt skredhyppighet og utløpslengde. I tillegg kan datering av skredavsetningene være aktuelt for å se i hvilke tidsperioder det har vært skredaktivitet.

Denne typen undersøkelser gjøres bare i et fåtall kartlegginger i dag, men kan være hensiktsmessig i flere tilfeller. Vurder nytten av dem opp mot ekstraarbeidet med dem, i samråd med oppdragsgiveren din.

Noen dynamiske beregningsmodeller har friksjonsparametere spesielt tilpasset flomskred. Det skal brukes minst en slik modell for å: 

1. Studere mulige strømningsmønstre i fjellsiden 
2. Bistå ved vurdering av hvilke punkt langs skredløpet, og på avsetningsvifta, skredmasser muligens kan finne nye løp
3. Bistå i en vurdering av mulig utbredelse og krefter i utløpet 

Inngangsparametrene du bruker i modellen, bør da avspeile de ulike scenariene som er nødvendige i hvert oppdrag. Dersom det er kjente flomskredhendelser i området, må modellen testes mot disse. Du bør gjennomføre en sensitivitetsanalyse for modellarbeidet og vurdere og beskrive hvordan de ulike modellparametrene påvirker resultatet. 

Du må alltid oppgi hvilke parametere som har blitt brukt ved modelleringen. For hver enkelt skredbane utarbeider du da en tabell der følgende informasjon oppgis:  

• Beskrivelse av terrenget (utløsning, bane og utløp) 
• Friksjonsparametere 
• Volum 
• Eventuelt inkludert medrivning av løsmasser langs med skredbanen