Hvordan vurderer du løsneområder og løsnesannsynlighet for flomskred?

Bruken av grunnlagsdata er beskrevet nøye i innledningen for utførere, under Fase 2: Utføre oppdrag. Det er likevel en rekke skredspesifikke punkter du må ta stilling til i forbindelse med en skredfareutredning. Under finner du utdypende kommentarer som gjelder spesielt for flomskred.

Aktsomhetskart 

NVEs aktsomhetskart for jordskred og små til mellomstore flomskred viser løsne- og utløpsområder for disse typene skred. Det finnes også et kombinert aktsomhetskart som kan brukes i arealplanlegging. 

Husk at hovedhensikten med aktsomhetskart er kun å vise hvor det potensielt er skredfare og dermed behov for en detaljert skredfareutredning. Kartene er derfor forholdsvis grove og fanger ikke opp alle kjente hendelser, særlig løsneområder i høyereliggende terreng. Samtidig har de modellerte utløpsområdene generelt bred utbredelse. Aktsomhetskart for jord- og flomskred fanger heller ikke opp store flomskred i slake løp. Det er altså betydelige begrensninger for hva du kan få ut av et aktsomhetskart. Dette er det viktig å være oppmerksom på.

Figur 1: Aktsomhetskart jord- og flomskred er tilgjengelig i NVEs temakart.

Klimaanalyser og historiske hendelser

Med dagens kunnskap er det ikke mulig å knytte klimaanalyser direkte mot faresoner for flomskred. Analysene kan likevel være svært nyttig for forståelsen av prosessene knyttet til flomskred i kartleggingsområdet. 

Noen historiske hendelser er registrerte i den nasjonale skredhendelsesdatabasen og vist i NVEs temakart. Grunnen er at registreringene sjeldent skiller tydelig mellom jordskred og flomskred, og mange skred registrert som flomskred vil også kunne ha startet som sørpeskred. Feltarbeid og andre kilder kan gi ytterligere informasjon om disse hendelsene:

• Dersom flomskred har forekommet i området, og du har en presis dato for dette, bør du analysere værforholdene før og under skredhendelsen. Det er da relevant å se på forhold som nedbør, snø på bakken og temperatur. 
• Når du så analyserer returperioden for disse relevante klimatiske elementene (nedbør, snø osv.), vil du kunne få indikasjoner på hvor ofte tilsvarende hendelser kan forekomme. Dermed vil du også få en indikasjon på hvilket scenario den registrerte hendelsen tilsvarer – for eksempel en 1/1000-hendelse. 
• Foreligger det god dokumentasjon om en hendelse med plassering, utbredelse og volum kan etterregning av hendelsen med en dynamisk modell gi mye verdifull informasjon gjennom å: 
  • sjekke om hendelsen kan reproduseres av modellene  
  • sette/definere inngangsparametre for det scenarioet hendelsen tilsvarer

Klimaendringer

I dag har vi ikke tilstrekkelig eller presis nok kunnskap til å kunne ta hensyn til fremtidig klima ved kartlegging av faresoner. Det er likevel viktig å beskrive forventede klimaendringer i området og vurdere de mulige endringene i faren for flomskred som disse kan skape i fremtiden. Dette kan for eksempel dreie seg om:

• Endringer i permafrost og hyppighet av steinsprang som tilfører masse i løsneområder
• Endringer i løsnesannsynlighet ved endring i ekstremnedbør

I denne forbindelse må du også vurdere levetiden på de kartlagte faresonene for flomskred. I områder der det forventes store endringer i for eksempel permafrost, hyppighet av steinsprang og hyppigere intense nedbørsperioder, bør du anbefale å gjøre nye utredninger av flomskredfaren ved nye tiltak/planer i området.

Geologiske kart

For flomskred vil et løsmassekart kunne gi indikasjoner på potensialet for medriving av løsmasser i skredbanen. Detaljerte løsmassekart (målestokk 1:50.000 eller bedre) kan også gi informasjon om mulige avsetninger fra flomskred i samme skråningen, eller i området rundt. Det er derfor viktig å bruke de mest detaljerte løsmassekartene som grunnlag for skredfareutredningen. Husk også å kommentere løsmassekartet i leveranserapporten. 

Digital terrengmodell (DTM)

En detaljert terrengmodell 1x1 m er tilgjengelig for det meste av landet på høydedata.no. Skyggekart skal brukes for å innhente informasjon om terrengformer som kan være løsneområder for flomskred. For at skyggekartene skal være detaljerte nok, må de være basert på en detaljert terrengmodell på miniumum 1x1 m, basert på LiDAR-data med høy tetthet. Punkttettheten bør være minst 2 pkt/m2, gjerne 5 pkt/m2, spesielt der det er skog. Merk at fravær av spor fra tidligere skredhendelser ikke nødvendigvis betyr at det ikke har vært noen skred der før. Slike manglende spor kan derfor ikke tolkes som at det ikke er fare for flomskred. 

Flyfoto

Serier av ortofoto bakover i tid kan gi informasjon om skog før og nå, tidligere skredhendelser samt andre forhold i dalsidene, for eksempel ulike typer inngrep som kan ha betydning for flomskred. 

Markfuktighetskart

NIBIOs markfuktighetskart viser hvor det er størst sannsynlighet for økt fuktighetsinnhold i marka. De tar hensyn til terrengoverflatens helning, men ikke løsmasser, og kan sammen med helningskart og løsmassekart gi en indikasjon på mulige flomskredløp. Kartsettet finnes bare for deler av landet.

Under feltarbeidet skal terrengformer, løsmasser, forhold knyttet til drenering og vanntilførsel, skog og annen vegetasjon, samt ulike typer inngrep og tiltak registreres og tolkes med tanke på skredfare. Arbeidet og funnene skal dokumenteres i et registreringskart.

I områder med gode LiDAR-data vil en avledet terrengmodell, og spesielt skyggekart, være et vesentlig hjelpemiddel i felt. En del terrengformer kommer faktisk klarere fram på skyggekartene enn ved feltobservasjoner, men observasjonene er likevel svært viktige for å kunne tolke skyggekartene. Ved feltarbeid er det da avgjørende å avklare følgende punkter:

• Kan det identifiseres tidligere løsneområder eller skredbaner for flomskred?
• Er det kritiske punkt i skredbanen, der skredmasser kan ta nye løp, for eksempel ved avsetning av masser i skredbanen?
• Hvilken type sediment finnes i potensielle løsneområder? 
• Er det vegetasjon i løsneområdene? Bunndekke og trær bidrar til at løsmassene stabiliseres. Voksne (gran)trær som står på tynt jordsmonn kan virke destabiliserende. 
• Er det mulighet for erosjon i bunn av skråningen? Kan elva lett svinge tilbake til foten av skråningen i en flomsituasjon?
• Renner det vann ned i skråningen?
• Er det i eller ovenfor kartleggingsområdet avskjærende grøfter eller andre menneskelige inngrep (for eksempel veier) som endrer naturlig drenering? Ligger stikkrenner i disse riktig plassert i terrenget, for eksempel i tilknytning til naturlige lavpunkt/bekkeløp? Dette bør vurderes opp mot flytanalyser fra GIS.

Generelt om identifisering og avgrensning av løsneområder for flomskred

Løsneområder for flomskred er typisk å finne i bekke- og elveløp hvor det er eroderbare løsmasser til stede. Bratte gjel i fjell som fylles med steinsprangavsetninger kan for eksempel akkumulere masser over tid. Volumet på løsneområdet kan avgjøres ved kartstudier og antakelser om dybde til fjell. Som oftest er terrenghelningen i et løsneområde 25-45 grader, men flomskred kan også starte i slakere terreng, helt ned mot 15 grader. 

Kanaliserte jordskred kan få bevegelse som minner om flomskred. Løsneområder for jordskred ovenfor bekke- og elveløp må derfor også vurderes, men disse skal du kartlegge som jordskred. 

Skog og bunndekke i løsneområder

Skog og annen vegetasjon i løsneområdet har stor betydning for sannsynligheten for utløsning av et flomskred. Akkurat hvor stor betydning må vurderes med tanke på følgende:

• Effekten av røttene på stabilitet og opptak av vann. Røtter og vegetasjon reduserer som oftest fare for erosjon og utglidninger, men store trær i ustabile raviner kan falle inn og bidra til vann på avveie og erosjon.
• Trekronenes virkning som vannfordrøyer. Trekronene begrenser mengden vann som lander direkte på bakken og demper slik erosjon.
• Skog høyere oppe i dreneringsfeltet. Dette vil ha positiv effekt ved at skogen bidrar til å dempe vannføringstoppen ved intens nedbør.
• Blandingsskog med bunnvegetasjon. Dette reduserer faren for erosjon og er normalt det mest effektive hinderet for flomskred. Er det slik blandingsskog i det aktuelle området, vil sannsynligheten for flomskred reduseres. 
• Blandingsskog med ujevn alder og bunnvegetasjon. Over tid vil dette trolig være den mest effektive og robuste reduserende faktoren på løsnesannsynligheten(1).

Anslå løsnesannsynlighet

De store naturlige variasjonene i egenskaper til løsmassedekket, samt andre elementer av betydning for skråningsstabiliteten, gjør det utfordrende å skape en fast mal for å anslå løsnesannsynlighet. Med dagens tilgjengelige kunnskap er det kort sagt ikke mulig å angi nøyaktige terskelverdier for hva som skal defineres som løsneområder innenfor ulike scenarier. Følgende forhold gir erfaringsmessig økt sannsynlighet for flomskred:

• Brattere terreng
• Lite skog eller annen vegetasjon 
• Eroderbare løsmasser langs løpet
• Jevnlig påfyll av løsmasser i trange gjel, for eksempel fra steinsprang