Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng

Del denne sidenDel på e-post

Hvordan avgjør du om sikkerhetskravene i TEK17 er oppfylt med tanke på flomskred?

En faresone for flomskred er i følge TEK17 hvor langt ut fra fjellsiden skredmassene kan gi «skredskader av betydning, det vil si skred med en intensitet som kan medføre fare for liv og helse eller større materielle skader». Det handler altså ikke bare om at skredet kan nå et område, men også om skredet har nok kraft og trykk til å gi skade. En strøm av slam med liten tykkelse anses ikke å kunne gi skredskader av betydning.

Utarbeidelse av faresoner for flomskred

Disse faresonene utarbeides i stor grad basert på subjektivt skjønn, geomorfologisk/geologisk tolkning og prosessforståelse. Dynamiske modeller og andre modellberegninger brukes til å støtte opp om vurderingene. 

Observasjonene og informasjonen i tabellen under skal generelt gjelde for at de ulike faresonene skal være aktuelle. Dette er likevel ikke absolutte krav, kun en indikasjon på hvilke faresoner som skal utarbeides. Som nevnt over, er det betydelig skjønn involvert. For eksempel kan fravær av historiske hendelser skyldes at det ikke var folk eller infrastruktur i området da skredet gikk, og mangel på tydelig avsetningsformer (til tross for kjente, historiske hendelser) kan skyldes at skredmassene går i hav/innsjø/elv eller som følge av bakkeplanering. 

Faresone med årlig nominell sannsynlighet


Forhold som må være tilstede 

(minst ett)

Eksempel

1/5000

  • Kvartærgeologiske/geomorfologiske indikasjoner på tidligere hendelser i området generelt. Disse trenger ikke være like tydelige som under 1/1000.
  • Løsneområder for flomskred uten tydelige avsetningsformer nedenfor. 

En svak antydning til vifte- eller lobeformet avsetning eller leveer som antas å stamme fra flomskred, gir faresone 1/5000 som dekker viften.

1/1000

I tillegg til informasjon i 1/5000:

  • Tegn til hyppigere hendelser siden siste istid.

Tydelig vifte-/lobeform, flere sett med leveer, eller tykke skredavsetninger i foten av en dalside, antakelig bestående av masser avsatt fra flere skredhendelser. Dette gir faresone 1/1000 som dekker området med spor.

1/100

I tillegg til informasjon i 1/1000 og 1/5000:

  • Historiske hendelser i den aktuelle skredbanen eller i «like» skredbaner i området generelt. 
  • Tegn på nylig aktivitet i erosjons- og skredsår, skredløp og skredvifter registrert ved kvartærgeologiske/ geomorfologiske analyser.

Det er synlige sår etter hendelser. Faresone 1/100 bør ta utgangspunkt i områder med fersk aktivitet. Nærliggende skredbaner hvor forutsetningene er tilsvarende, bør vurderes på samme måte.