Fase 2: Utføre oppdrag

Ved en skredfareutredning kreves det alltid at du gjør en terrenganalyse på grunnlag av en digital terrengmodell, med beste tilgjengelige oppløsning. På Høydedata (hoydedata.no) finnes det nå detaljerte terrengmodeller basert på LiDAR-data for store deler av landet, men der hvor disse modellene ikke er tilgjengelige, kan den landsdekkende 10x10 meter terrengmodellen brukes i stedet. 

En terrengmodell kan for eksempel brukes til å generere helningskart og skyggekart, kjøre skredmodeller og gjøre andre relevante terrenganalyser. Den tilhørende terrenganalysen har som hovedmål å identifisere mulige løsneområder, tidligere utløpsområder/skredbaner og andre terrengformer eller tegn som kan tyde på skredutsatt terreng.

Skyggekart

Skyggekart er et godt verktøy når en undersøker skredfare. Skyggekart med god oppløsning vil avdekke terreng og terrengformer som ellers kan være vanskelig å fange opp, for eksempel avsetninger etter skred, raviner eller bruddkanter som ellers ikke synes umiddelbart ved hjelp av andre verktøy.

Vi anbefaler å bruke minimum to innlysingsretninger/-vinkler, da dette er viktig for å fange opp morfologiske elementer. Merk også at terrengmodeller generert med LiDAR-data kan være noe misvisende; På grunn av prosesseringen av datasettene kan for eksempel store blokker mistolkes som hus og dermed bli fjernet fra terrengmodellen, mens skogholt kan se ut som blokker i terrenget.

Figur 1: Skyggekartet til venstre er laget på bakgrunn av DTM med 1x1 meters oppløsning, mens det høyre skyggekartet er utarbeidet fra DTM på 10x10 meter. Merk detaljene som kommer fram på skyggekartet til venstre, skogsbilveier, skrenter, raviner, sikringstiltak med mer.

Terrenghelning

Aktuelle helningsklasser per skredtype finner du under prosedyrene for hver enkelt skredtype.

Skredhistorien i det aktuelle området gir klare indikasjoner på skredfaren i området. Det finnes ingen komplett oversikt over alle historiske skredhendelser i Norge, men de fleste skred med tap av menneskeliv, eller store materielle skader, er registrert i den nasjonale skreddatabasen. Databasen er også tilgjengelig for nedlasting og som WMS-tjeneste i NVE Kartkatalogen. I tillegg bør andre relevante kilder gjennomgås som for eksempel bygdebøker, kirkebøker o.l. Noen av disse finnes også digitalt.

På xgeo.no (under støttekart) ligger også  informasjon om en god del skredpunkt og skredbaner registrert av Statens vegvesen. Mediesøk og nettsøk er dessuten aktuelle kilder til opplysninger om tidligere skredhendelser, og selv gamle stedsnavn kan være en indikasjon på tidligere skredaktivitet. 

Det vil likevel kunne være store mørketall og upresise registreringer av skadesteder. Skred som gikk i gammel tid langt fra bebyggelse, eller som ikke førte til skade på personer eller eiendom, er ofte ikke notert ned eller registrert. Samtidig kan selv innrapporterte historiske skredhendelser vise seg å være mangelfulle. For eksempel vises ofte ikke løsneområdene eller utløp av de registrerte skredhendelsene. En rekke hendelser i skredhendelsesdatabasen er også lagt inn med feilkilder som feil sted, feil dato, feil skredtype eller lagt inn flere ganger.

Registreringene kan likevel gi indikasjoner på aktuelle skredprosesser i området, og det anbefales samtidig å intervjue en eller flere lokale fra det aktuelle utredningssområdet, samt en eller flere med mer generell lokalkunnskap for et større geografisk område. Slik kan du sette sammen et helhetlig bilde del for del, og vurdere skredhistorikken for området opp mot lignende forhold i nærliggende områder. Gjør du intervju, må du dokumentere dette, og du bør også oppgi navn på intervjuobjektene, så fremt du får samtykke om dette. Hvis du velger å ikke gjøre intervju, må du begrunne dette.

NB: Oppdager du en skredhendelse som ikke allerede er registrert i NVEs skredhendelsesdatabase, må du registrere den selv – med tidspunkt og utløp – i databasen. Les mer om registrering av skredhendelser på NVE sin side om skredhendelser.

Figur 2: Bilde til venstre viser ødeleggelser etter et snøskred ved Vålvål i Lom i 1943. (Kilde: Vågå Historielag). Til høyre viser skredhendelser i Ullensvang registrert i databasen.

Hvis det tidligere er gjort skredfareutredninger i eller inntil påvirkningsområdet, skal disse benyttes om tilgjengelig. Dette må sjekkes med både NVEs oversikt over faresoner, innsamlede skredfareutredninger, og med oppdragsgiver og kommune. Alle kilder du undersøker, skal oppgis i rapporten/utredningen.

Relevansen til tidligere skredfareutredninger må likevel vurderes fra tilfelle til tilfelle, og dersom det er forskjell mellom faresonene i den aktuelle utredningen og tidligere definerte faresoner, skal dette diskuteres og beskrives i rapporten. 

I dag finnes det landsdekkende aktsomhetskart som viser potensielle løsneområder og utløpsområder for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred. Disse kan brukes som en første tilnærming til identifiseringen og definisjonen av mulige løsne- og utløpsområder i et område. For mer informasjon og nedlasting av kartene se NVE sine nettsider.

Etablerte sikringstiltak (f.eks. ledevoller/fangvoller) kan ha betydning for utbredelse av skred. En oversikt over sikringstiltak finnes på NVEs nettsider, men denne oversikten er ikke utfyllende. Du må derfor gå gjennom en detaljert terrengmodell og skyggekart for å avdekke (eventuelle) sikringsvoller i terrenget. I tillegg kan det være behov for å undersøkelser i felt for å avdekke mindre sikringstiltak. Effekten av og kapasiteten til eventuelle tiltak må alltid vurderes.

Det finnes ulike typer geologiske kart som kan gi viktige opplysninger til bruk i skredfareutredningen.

Berggrunnskart

Disse kartene gir informasjon om bergartstype, strøk og fall, sprekkesystemer og forkastninger. Dette er relevant informasjon for vurdering av stabiliteten av en bergskrent/fjellside og størrelse på mulige steinsprangblokker.

Løsmassekart

Dette er kart som gir informasjon om type og mektighet av løsmassene og om overflateformer. Dette kan for eksempel være skredavsetninger og skredløp. Typen løsmasser kan gi indikasjon om stabiliteten til jordmassene i potensielle løsneområder, mens skredløp og skredavsetninger gir informasjon om hvor det tidligere har gått skred, og hvor langt ut i dalsiden de har avsatt sedimenter. Størrelsen og formen på en flomskredvifte eller en steinsprangur kan også indikere om den er bygget opp av en/noen få eller flere/mange skredhendelser, og kan dermed si noe om frekvens.

Det er for øvrig viktig å merke seg at løsmassekartene viser løsmassetypen i overflaten. Andre typer sedimenter kan ligge under. Det er også viktig å vite at kartlagte skredløp og skredavsetninger ikke alltid gir det korrekte bildet av skredhistorikken. Steinsprangblokker kan ha blitt fjernet av folk. Andre typer skredavsetninger kan ha blitt planert og oppdyrket, eller fjernet av for eksempel elveerosjon. Løsmassekartene sier heller ingen ting om alder på avsetningene, selv om du i noen tilfeller kan lese ut en relativ alder av kartet. Det kan for eksempel være en jordskredavsetning med tydelig spor av strandlinjer i overflaten.

Kart tilgjengelig på NGU

Løsmassekart og bergrunnskart finnes i ulik målestokk for hele fastlands-Norge. Disse er tilgjengelige for nedlastning og som WMS på Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine nettsider. For en del av disse kartene finnes det i tillegg kartbeskrivelser med mer informasjon. Disse kan lastes ned som pdf via NGUs karttjeneste.

Spesialkart for skredfareutredninger

For deler av Norge har NGU også utarbeidet detaljerte kvartærgeologiske kart (målestokk 1:10.000) som er et spesialprodukt til bruk i skredfareutredninger. Kartene inneholder detaljert informasjon om løsmasser i potensielle løsneområder for skred, skredløp og skredavsetninger. Skredavsetningene er delt inn etter skredprosess, og gir dermed informasjon om utløpslengde til tidligere steinsprang, jord- og flomskred og i noen tilfeller snøskred og sørpeskred. For disse kartene finnes det tilhørende produktark med beskrivelse av skredrelevant informasjon fra området. Dette er ofte kunnskap eller observasjoner gjort i felt, som det ikke er mulig å få kartfestet i henhold til SOSI-standard. PDF av disse kartene med tilhørende produktark kan lastes ned fra ngu.no.

Mangel på detaljerte kart krever egen datainnsamling

Merk at det i skredfareutredninger er viktig at de mest detaljerte kartene tilgjengelig brukes. Geologiske kart i målestokk 1:250.000 er for grove til å brukes som datagrunnlag i skredfarekartlegging, og en utfordring er at det i deler av landet ikke finnes geologiske kart med bedre målestokk. Dette setter strengere krav til din egen innsamling av geologiske data som grunnlag for skredfareutredningene dine.

Flyfoto er tilgjengelig via Norge i bilder, og kan gi viktig informasjon om tidligere skredhendelser som for eksempel spor i vegetasjonen, sprekker i berggrunnen eller skredavsetninger. Ved en skredfareutredning har du krav på deg om å gå gjennom dagens flyfoto, samt historiske foto hvor dette er tilgjengelig. Skråfoto er bilder som i tillegg gir gode muligheter for terrenganalyse. Også disse finner du via Norge i bilder.

Figur 4: Det er viktig å sjekke gamle bilder fra kartleggingsområdet for å få informasjon om tidligere skredhendelser. (Foto: www.norgeibilder.no)

Klimadata finnes som stasjonsdata (seKlima) og griddede data (xgeo). I tillegg ble en manual^[1] for å beregne returverdier av nedbør for ulike gjentaksintervaller utgitt som et resultat av NIFS-prosjektet. Skredfareutredningene skal gjøres med tanke på dagens klima og bruke tilgjengelige historiske klimadata fra området. Samtidig bør utførende foretak være bevisst på antatte klimaendringer. Norsk Klimaservicesenter har oppdaterte klimaprofiler for de ulike fylkene samt Longyearbyen på Svalbard. Klimaendringer kan bl.a. ha betydning for holdbarheten til skredfareutredningen.

Analyse av klimadata må som hovedregel utføres for fareutredning av snøskred, sørpeskred, jordskred og flomskred. Krav til klimaanalysen avhenger av skredtype, og er beskrevet for hver av disse skredtypene i prosedyrene. Klimaanalysen anses ikke å være nødvendig for utredning av steinsprang og steinskred.

NVE har fått utviklet et nettbasert verktøy for å utføre klimaanalyser som oppfyller minimumkravet for en skredfareutredning der snøskred er en relevant problemstilling. Klimaanalysen levert av denne tjenesten, bruker ikke data fra en bestemt værstasjon, men griddede data for en gitt koordinat.

Klimaanalysen kan i spesielle tilfeller også utgå ved vurdering av snøskred, jordskred osv. Dette krever at man, basert på lokale forhold (f.eks. tett skog, ingen historikk for skred, ingen registrerte spor etter gamle skred, osv.), kan konkludere med at utløsningssannsynligheten er lavere enn det som er relevant for den aktuelle vurderingen. I praksis betyr det at det ikke er vurdert å være reelle løsneområder for de enkelte skredtypene.

Klimaendringen er også en problemstilling å ta i betraktning under gjennomføring av en skredfareutredning. Selv om utredningen utføres med utgangspunkt i dagens forhold, er det er viktig å beskrive forventede klimaendringer i området og vurdere de mulige endringene i faren for de ulike skred som disse kan skape i fremtiden. Dette kan for eksempel dreie seg om:

• Endringer i permafrost og hyppighet av steinsprang som tilfører masse i løsneområder
• Endringer i løsnesannsynlighet for vannrelaterte skred ved endring i ekstremnedbør
• Endring av den relative hyppigheten for ulike skredtyper, med resulterende endring i det som er dimensjonerende skredtype for faresonene

Klimaprofilene for de ulike fylkene gir et sammendrag av de forventede klimaendringer, samt variasjoner i hyppigheten av ulike typer naturfare. I denne forbindelse må du også vurdere levetiden på de kartlagte faresonene.

^[1] NVE (2014) Naturfareprosjektet: Delprosjekt 3.1 Hvordan beregne ekstremverdier for gitte gjentaksintervaller? Manual for å beregne returverdier av nedbør for ulike gjentaksintervaller (for ikke-statistikker) Rapport nr. 22/2014. Oslo: Norges Vassdrags- og energidirektorat.

Skredfareutredningen skal ta utgangspunkt i eksisterende forhold og inkludere skog slik den står på tidspunktet utredningen gjøres. Hvis oppdragsgiver ønsker å utelate skog fra utredningen, kan du gjøre det, men dette må da tydelig gå fram av dokumentasjonen. Eventuelle faresoner uten skog bør uttrykke et «worst case scenario» der all skog er fjernet.

Grov informasjon om skog (type, utbredelse og alder) finnes på NIBIOs skogressurskart. NIBIO kartserien SR16 har høyere oppløsning enn SatSkog sitt skogdatasett, men kun sistnevnte er per i dag landsdekkende. Du må alltid benytte de beste tilgjengelige dataene for området du utreder.

For hogstmoden skog vil det som oftest foreligge gode felttakseringer av volum og dimensjoner, men likevel vil det ofte være nødvendig å gjennomføre befaring i skogen for å samle inn tilstrekkelig informasjon om den. Dersom ikke befaring er et krav, vil flyfoto og andre oppdaterte foto av påvirkningsområdet måtte benyttes – i tillegg til skogdata fra NIBIO.

Den spesifikke funksjonen til skogen må angis; Er den viktig for å hindre utløsning av snøskred, eller er den viktig for å begrense utløp av steinsprang? Dette er vesentlig informasjon for å sikre den fremtidige skjøtselen av vernskogen.

Tettheten, og andre relevante egenskaper med skogen som en forebyggende effekt mot utløsning av skred, må vurderes og verifiseres i felt og/eller gjennom gjeldende flyfoto eller oppdaterte bilder av påvirkningsområdet.

Se prosedyrene for hver enkelt skredtype for mer utfyllende informasjon.

Figur 5: Skog har stor betydning for skredfare. Bildet til venstre viser faresoner der den farereduserende effekten av skogen (bildet i midten) er tatt med. Bildet til høyre viser faresonene dersom denne skogen skulle forsvinne (fra skredfarekartlegging for Jølster kommune).

Utredning av skredfare krever i de aller fleste tilfeller at du foretar en befaring i det aktuelle området. Kriteriene som skal være oppfylt for at utredningen kan gjennomføres uten befaring, er beskrevet i eget avsnitt:

Befaring

Omfang, innhold og fokus for feltarbeidet avhenger av hvilke skredtyper kan være aktuelle i området, samt lokale forhold og annet tilgjengelig datagrunnlag. Dette er nærmere beskrevet som en del av prosedyrene for utredning av de enkelte skredtypene.

Du må utrede reell fare for alle skredtyper i bratt terreng ved å følge prosedyren for hver enkelt skredtype.

Hva skal utredes og besvares?

Når du skal utrede skredfaren, skal du avgjøre om sikkerhetskravene i TEK17 § 7-3 er tilfredsstilt. Det vil si at du må avgjøre om kartleggingsområdet ligger helt eller delvis innenfor eller utenfor relevante faresoner. Faresonene defineres ut fra den samlede årlige nominelle sannsynligheten (se under) knyttet til sikkerhetskravet som skal oppfylles. Dersom en eller flere faresoner går gjennom kartleggingsområdet skal det utarbeides et faresonekart.

Hva er samlet nominell årlig sannsynlighet?

Den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred er summen av sannsynligheter for de aktuelle skredtypene som skal utredes og kartlegges. 

Eksempel: Et punkt som i gjennomsnitt kan bli nådd av snøskred med årlig sannsynlighet lik 1/2000, men også av jord-/flomskred med årlig sannsynlighet lik 1/2000, vil ha en samlet nominell årlig sannsynlighet på 1/1000 for å bli truffet av skred.

Det er denne samlede sannsynligheten som definerer en faresone. Det betyr altså at to skredsannsynligheter i ett område som hver for seg er lavere enn kravene i TEK17 § 7.3, til sammen kan skape en faresone. Sannsynligheten for alle aktuelle skredtyper må dermed vurderes hver for seg for å komme fram til den samlede sannsynligheten.

Dimensjonerende skredtype må markeres, selv om det kun er én aktuell skredprosess i den spesifikke skredbanen.

Separate faresoner for de ulike skredtypene?

Det kan i mange tilfeller være aktuelt å lage egne faresonekart for de ulike skredtypene. Denne ekstra informasjonen vil være særlig nyttig ved beredskapssituasjoner eller i arbeid med sikringstiltak.

NVE anbefaler at dette gjøres for alle skredfarutredninger med en viss utstrekning, slik som reguleringsplaner eller andre større sammenhengende områder, og er noe som avtales med oppdragsgiver.

Dette skal i så fall gjøres for dagens situasjon, dvs. med dagens skog, og skal det leveres faresoner for fire klasser:

• Steinsprang og steinskred (bruk GIS-malen og sosi-kode «110 steinskred uspesifisert»)
• Snøskred (sosi-kode «130 snøskred»)
• Jordskred og flomskred (sosi-kode «140 løsmasseskred uspesifisert»)
• Sørpeskred (sosi-kode «133 sørpeskred»)

Hva slags skredsannsynlighet aksepteres for ulike bygg?

Samfunnets risikoaksept knyttet til skred er definert i TEK17. Det er ulike sikkerhetskrav til ulike bygninger. Eksempelvis skal ikke en vanlig enebolig (S2) bygges i et område hvor den samlede skredsannsynlighet er 1/1000 eller over.

En garasje eller et naust (S1) kan derimot bygges i dette området – så lenge sannsynligheten ikke er større enn 1/100. Vi aksepterer altså en større skredfare der konsekvensene av et skred er mindre. Likedan er det ikke tillatt å bygge en skole (S3) i et område hvor sannsynligheten for skred overstiger 1/5000 på grunn av de store konsekvensene ved et skred her.  

For en bygning er kravene til sikkerhet mot skred altså oppfylt når den er plassert utenfor «sin» skredfaresone – henholdsvis 1/100, 1/1000 eller 1/5000. Det vil si at det er tillatt med en viss restrisiko, med unntak for bygg hvor konsekvensen av skred er særlig stor. For mer informasjon, kan du se TEK17 § 7-3 første ledd.

Figur 6: Forhold mellom sikkerhetskrav og årlig nominell sannsynlighet (NVE)

For hvilken bredde skal samlet årlig nominell sannsynlighet utredes for?

Nominell årlig sannsynlighet for skred skal utredes per tomtebredde selv om kartleggingsområdet er større. På denne måten blir faresonene like – uavhengig om de defineres for et helt boligfelt eller kun for ett hus i boligfeltet. Det skal altså ikke utarbeides samlet sannsynlighet for hele området. Om tomtebredden(e) ikke er fastlagt, kan du benytte en enhetsbredde på 30 meter på tvers av skredretningen.

Hvilken usikkerhet er knyttet til årlig nominell sannsynlighet?

Årlig nominell sannsynlighet kan ikke beregnes matematisk. Ved fastsettelse av sannsynlighet skal det derfor, i tillegg til teoretiske beregninger, utøves et faglig skjønn. En slik individuell vurdering medfører selvfølgelig at det alltid vil være en naturlig usikkerhet knyttet til den fastsatte sannsynligheten, og ett mål med veilederen er derfor å redusere denne usikkerheten så mye som mulig. Veilederen kan likevel ikke eliminere usikkerheten helt, men hvis fareutredningen er utført i tråd med retningslinjene i den, regnes usikkerheten for å være på et akseptabelt nivå.

Hvis det allerede eksisterer en skredfareutredning i eller ved området, må du ta stilling til om det er behov for en ny utredning. Les mer om revisjon av skredfarevutredninger her. Om det viser seg å være behov for en ny utredning, må relevant informasjon og opplysninger fra den eksisterende utredningen hensyntas i den nye utredningen, og avvik fra den eksisterende utredningen må også forklares og dokumenteres.