Fase 1: Bestille en skredfareutredning

Du må alltid angi området eller objektet som skal utredes, med gårdsnummer og bruksnummer eller adresse, samt områdeavgrensing i kart.

Figur 1: Eksempel på områdeavgrensing i kart.

Det er i følge TEK17 § 7-3, 2. ledd, tre sikkerhetsklasser (S1, S2 og S3) for skredfareutredning. Fastsetting av sikkerhetsklasse avhenger av tiltaket som planlegges, altså hva som skal bygges, anlegges eller omdisponeres. Det er kommunen sitt ansvar å fastsette hvilken sikkerhetsklasse det planlagte tiltaket faller under. Om det ikke er planlagt et konkret tiltak, må skredfareutredningen omfatte alle tre sikkerhetsklassene (i form av et faresonekart). 

For byggverk som har viktige nasjonale funksjoner i beredskaps- og krisesituasjoner gjelder et strengere regelverk fordi det ikke aksepteres at byggverket kan bli skadet eller satt ut av funksjon ved en skredhendelse. I TEK17 § 7-3, 1. ledd står: “Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område.”

Denne veilederen stiller krav om at det skal gjøres en uavhengig kvalitetssikring av skredfareutredinger som svarer ut sikkerhetskravet for tiltak i sikkerhetsklasse S3 og over. Slik kvalitetssikring må du bestille som separat oppdrag.  

Har du spørsmål rundt sikkerhetsklasser og sikkerhetskrav, kan du lese veilederen til TEK17, § 7-3. Sikkerhet mot skred, eventuelt ta kontakt med din kommune.

Skog har stor betydning for skredfaren i et område. Når skredfaren i et område utredes, tas det derfor spesielt hensyn til dagens tilstand av skogen i området. Om skogen blir pekt på som viktig for sikkerheten for utbyggingsområdet/bygningen, skal kommunen innføre begrensninger på hvilken type hogst som kan tillates (for eksempel forbud mot flatehogst). Dersom du som bestiller ikke ønsker/har mulighet til å begrense framtidig hogst i skogen, bør du bestille en skredfareutredning hvor effekten av skogen blir sett bort fra.

Som bestiller må du også ta stilling til om det i tillegg til faresoner samlet for alle skredtyper i henhold til kravene i TEK17 og veilederen også leveres faresoner for de enkelte skredtyper separat.

NVE anbefaler at dette gjøres for alle skredfareutredninger med en viss utstrekning, slik som reguleringsplaner eller andre større sammenhengende områder. Denne ekstra informasjonen vil være særlig nyttig ved beredskapssituasjoner eller i arbeid med sikringstiltak.

Dette skal i så fall gjøres for dagens situasjon, dvs. med dagens skog, og skal det leveres 1/100, 1/1000 og 1/5000 faresoner for fire klasser:

• Steinsprang og steinskred (bruk GIS-malen og sosi-kode «110 steinskred uspesifisert»)
• Snøskred (sosi-kode «130 snøskred»)
• Jordskred og flomskred (sosi-kode «140 løsmasseskred uspesifisert»)
• Sørpeskred (sosi-kode «133 sørpeskred»)

Du må i bestillingen oppgi om du ønsker en GIS-leveranse og eventuelt spesifisere hvilke kartlag du ønsker dette for. Dette er i hovedsak aktuelt i forbindelse med reguleringsplaner og andre større oppdrag der det er nødvendig å presentere faresoner, dimensjonerende skredtype og skog med betydning for faresoner i en kartløsning. For byggesaker er det normalt ikke behov for en GIS-leveranse.

En GIS-leveranse kan inneholde følgende:

• Faresoner (polygoner)
• Dimensjonerende skredtype (punkt)
• Kartleggingsområdet (polygon), hvis kunden ikke har dette fra før
• Registreringer tilhørende registreringskartet
• Polygon for skog med betydning for skredfareutredningen

• Evt. også dette hvis kunden ønsker:

  • Påvirkningsområdet (polygon)
  • Utvalgte resultater fra modellering av utløp

Hvis du kjenner til tidligere skredfareutredninger som dekker hele eller deler av området du ønsker å kartlegge, må du oppgi dette. Kjente skredhendelser i området, eller i nærheten til det, bør også oppgis da dette har stor betydning for skredfareutredningen.

Ta alltid kontakt med kommunen og spør (eksplisitt) om det finnes tilgjengelige skredfareutredninger i området, eller i nærheten, som kan være av betydning for dette oppdraget.