Bransjeseminar 03.12.2020
Odd Are Jensen, Yngve Midtun, Odd Arne Mikkelsen og Jaran Wasrud presenterte dei ulike delane av rettleiaren.
Opptak av desse presentasjonane ligg her.
Del 1 Om prosjektet og generell del
Del 2 Snøskred og sørpeskred
Del 3 Steinsprang og steinskred
Del 4 Flomskred og jordskred
Spørsmål og svar frå seminaret
Tegneteknisk kommentar til GIS-mal: Opplever problemer med symbolisering av registreringskart ved bruk av ferdige lyr filer og geodatabase-mal som er gitt på nettsida. Har vært i kontakt med Geodata ang. dette, og de får heller ikke til det. Tilbakemelding fra de er at det kan være problemet løses om man får tilsendt en Style-fil istedenfor Font fil fra NGU. Eventuelt at de ulike lagene blir gitt som egne .lyr file
Vi skal undersøke dette.
Gjeld uavhengig kvalitetssikring av rapport uansett så lenge ein har vurdert faresone med sannsyn >1/5000, eller berre om det er planlagd tiltak i tryggleiksklasse S3?
Ja, slik kvalitetssikring må gjøre både for vurderinger direkte knyttet til planlagte tiltak i S3 og for utredninger av faresone 1/5000. Dette sikrer at korrigeringer gjøres av den utførende konsulenten uavhengig av om tiltaket blir ført opp nå eller om en del år.
Flytskjemaet som i hver skredfarevurdering viser om befaring er påkrevd eller ei, bør være godt kjent for alle og brukes av alle. Det skjemaet er en «nyhet» som har betydning både for kvaliteten av utredningene og for "fair" konkurranse i markedet.
Ja, absolutt.
Har dere gjort en vurdering av de økonomiske konsekvensene for utbygger ved innføring av veilederen? La gå timeprisen, men hvor mange timer estimerer dere en vanlig standard evaluering for en enkel hyttetomt med la oss si vurdering av steinsprang og snøskred?
Vi regner med at noen vurderinger blir noe dyrere, og det vil i hovedsak gjelde de vurderingene som i dag blir ansett for å være litt for “enkle” og ikke tilstrekkelig dokumentert og etterprøvbare. Vi håper særlig steg 1 for hver av skredtypene vil bidra til at det skal være mulig å svare ut enkelt og greit skredtyper som en mener ikke er aktuelle i enkelte oppdrag.
Det jobbes også med mer presise aktsomhetskart som forhåpentligvis vil redusere antallet utredninger.
Ang. uavhengig kvalitetssikring ifm. faresonekartlegging 1/5000. Er det ikkje mulig å vente med den til byggesøknad for S3 tiltak?
Nei, det er lagt opp til å gjøre denne kvalitetssikringen på faresonenivået. Kvalitetssikringen skal følge skredfarevurderingen.
Kan utbygger/kunde bestille uavhengig kvalitetssikring av skredfareutredning som er gjort for bygninger i S2? Spesielt dersom de ikke er enig med rapportens konklusjon, men mangler faglig kunnskap for å stille kritiske spørsmål til konsulent.
Ja, absolutt. Selv om veilederen ikke stiller krav om slik uavhengig kvalitetssikring på S2 nivå, så vil en slik gjennomgang hos et annet firma være en god vei å gå for å avdekke ev. feil og mangler eller å få belyst faglige uoverensstemmelser ved en rapport.
Kommuner står fritt til å kreve en uavhengig kvalitetssikring også for lavere sikkerhetsklasser og er oppfordret til dette om de er usikker på kvaliteten på utredningen.
I hvilken grad er kommunene gjort kjent med disse nye kravene? Er de gitt et slags ansvar for underkjenning av det som utføres i avvik med krav?
NVE har sendt ut brev til alle landets kommuner, stilet til plan- og byggesaksavdelingene. I tillegg vil vi nå mange saksbehandlere gjennom vårt løpende arealplanarbeid. Kommunenes ansvar er ikke endret, men det bør nå være tydeligere krav til hva som er godt nok.
Er det krav til kva eit eigen- og sidemannskontrollskjema skal innehalda?
Det er lagt opp til at dette følger firmaenes eget eksisterende opplegg for intern kvalitetssikring/sidemannskontroll. Veilederen har ikke noe eget skjema for dette.
Skredvurderinger gjøres ofte før en byggesak. Hvordan blir forholdet når det kommer til byggesak? Skal det underlegges samme krav og saksbehandling i SAK10? Dette håndteres ganske forskjellig.
Denne veilederen knyttes direkte til TEK17 og paragraf 7.3 og er laget for å svare ut kravene her på en god måte. Kravene i SAK til gjelder uavhengig av dette.
Hvordan har man kommet frem til 0,2 m snødybde?
Skal komme tilbake til det, vi må dykke litt ned i materiet for å kunne gi et godt svar.
Er det forskjell på krav til modellering for S3 snøskred og steinsprang
Ja. Hovedforskjellen er at en oftest kan forvente å finne tydelige avsetninger etter steinsprang, mens det samme ikke er tilfellet for snøskred. I områder hvor en må forvente at avsetningers etter steinsprang er fjernet (bebygde områder, dyrka mark etc.), må en i større grad bruke modellresultater for vurdering av utløp.
Med tanke på bruk av rettleieren i undervisning, hadde en engelsk versjon vært supert - regner med at det ikke er planlagt?
Vi har pr. nå ingen planer om det, ettersom dette er en veileder primært utviklet for bruk i norsk forvaltning. Vi ser det imidlertid som bare positivt med bruk i undervisning også.
Hvorfor er det ikke innført uavhengig kvalitetskontroll også for S2 tiltak? Noen reguleringsplaner for S2-bebyggelse vil ha store konsekvenser.
Vi har landet på overgangen mellom S2 og S3 som naturlig i denne omgang, men vi har startet en dialog med DIBK om bedre differensiering av klasse S2. Kommunen kan selv kreve uavhengig kvalitetssikring ut over det som står i veilederen og for store utbygginger i S2-klasse vil dette være aktuelt.
Spørsmål som er kommet inn etter seminaret
Vi har flere aktive prosjekter som inngår skredfarevurderinger som var påbegynt før veilederen ble publisert. Er det slik at veilederen har tilbakevirkende kraft på igangsettende prosjekter? For eksempel jobber jeg med en skredfarevurdering for S3 bygg. Prosjektet ble oppstartet før veilederen kom på plass. Er det i dette tilfelle krav om kvalitetskontroll for S3 byggene? Det blir i så fall veldig uheldig for kundene våre. Vi har gitt tilbud basert krav fra tidlige veileder.
Veilederen har ikke tilbakevirkende kraft. Kommuner kan uansett kreve uavhengig kvalitetssikring av en rapport, men kravet som følger veilederen vil ikke ha tilbakevirkende kraft. NVE vil i fremtiden anbefale at kommuner bruker uavhengig kvalitetssikring for å sikre seg at kvaliteten på utredninger utført før innføringen av veilederen har god kvalitet.
Lurer også på om vi MÅ følge kravene for GIS-malene (registeringskart, faresonekart)? Eller om dette er valgfritt? Var ikke tydelig på møtet.
GIS-malene må ikke følges i private oppdrag, men vil bli krevd fulgt i NVE sine kartleggingsprosjekter. Faresoner er et DOK-datasett og dersom disse skal være en del av dette datasettet må malene følges for den digitale leveransen. Flere andre kartlag har egne SOSI-koder som bør følges. Les mer under:
Vi anbefaler derfor at malene blir fulgt.
Et spørsmål som dukket opp når det gjelder rapport-malen: det står under vedlegg at man skal ha uavhengig kvalitetssikring som vedlegg. Dette gjelder vel i utgangspunkt de oppdrag som gjelder vurdering av S3. Men at det står som vedlegg i selve opprinnelige utredningen betyr vel at man skal ta det inn i etterkant av at uavhengig firma har kvalitetssikret rapporten. Dvs. etter at konsulent som skrev opprinnelig vurdering er ferdig. Blir det da alltid behov for revisjon av rapporten for å legge ved UA KS som vedlegg? Uansett om det kom noen punkter i UA KS som gjør at opprinnelig rapport må revideres?
Den uavhengige UA KS må følge rapporten, og at dersom det er behov for revisjon av deler av rapporten, så gjør man det. Dersom det kun er kommentarer fra UA KS som ikke krever endring av rapporten, så er det helt ok om dette svares ut med et vedlegg eller lignende. Dette må da også følge rapporten på lik linje med UA KS.