Begrepsliste

Begrepsliste for veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng - Kartlegging av skredfare i reguleringsplan og byggesak

Merk at listen kun er ment som en forklaring på begrep brukt i denne veilederen. Det er ikke en definisjonsliste eller ordliste. Samme begrep brukt andre steder enn i denne veilederen kan ha en annen betydning.

Begrep	Forklaring
Aktsomhetskart skred	Oversiktskartlegging som viser områder hvor skred potensielt kan forekomme. Kartene er en del steder for grove til å fange opp alle løsneområder, og kan følgelig ikke vise alle fareområder.
Aktuell skredprosess	Om forholdene ligger til rette for at en skredprosess kan forekomme er det en aktuell skredprosess. Er det for eksempel bratt nok til at steinsprang kan forekomme, vil steinsprang være en aktuell prosess i området.
Dimensjonerende skredtype	Skredtypen(e) som antas å gå lengst i et gitt område. Det kan være en eller flere dimensjonerende skredtyper i samme skredbane.
Faresonekart	Faresonekart er definert i veiledningen til Byggteknisk forskrift (TEK17). Faresonekart for skred i bratt terreng har et høyere detaljeringsnivå enn aktsomhetskart og angir faresoner etter gjentaksintervallene i byggteknisk forskrift.
Faresonekartlegging	Kartlegging av skredfare hvor deler av sluttproduktet skal være faresonekart
Forslag til vernskog	Skog som i denne kartleggingen er avdekket å ha betydning for sikkerheten mot skred. Forslag til vernskog kan ha mindre utstrekning enn Skog med betydning for skredfareutredningen.
GIS	GIS er en forkortelse for geografisk informasjonssystem. Dette er en samlebetegnelse på programvare for innsamling, organisering, lagring, analyse og presentasjon av geografisk stedfestet informasjon. En GIS-programvare har grensesnitt der stedfestet informasjon kan presenteres grafisk i form av kart.
Kartleggingsområde/ utredningsområde	Området hvor den reelle skredfaren skal avklares. Dette kan for eksempel være en eller flere tomter, et område avgrenset av en reguleringsplan eller annet område gitt av oppdragsgiver.
“Området generelt”	Området med tilnærmet samme topografiske, geologiske og klimatologiske forhold som i det kartlagte området, typisk en omkrets av 5-100 km fra kartleggingsområdet. Hva som er et relevant “område” å se etter tidligere hendelser i, må vurderes og kommenteres av fagkyndig. Merk at motsatt dalside kan ha andre forhold i løsmasser og klima enn kartleggingsområdet, til tross for at det kan ligge relativt nært
Påvirkningsområde	Området som kan generere skred inn mot kartleggingsområdet/utredningsområdet.
Scenario	En tenkt skredhendelse med en gitt årlig nominell sannsynlighet (for eksempel 1/100, 1/1000 eller 1/5000)
Sidemannskontroll	Dette er en obligatorisk del av hver skredfareutredning og er en intern sluttkontroll av leveransen før oversendelse til oppdragsgiver. Sidemann må være en fagkyndig person som skal kontrollere at skredfareutredningen er utført i henhold til denne veilederen, og at resultater/konklusjoner er noe utførende foretak kan stå inne for. Sidemannen behøver ikke å ha deltatt på befaringen.
Skog med betydning for skredfareutredningen	Dersom skog har betydning for utstrekningen av faresonene, bør denne kartfestes. Husk at faresonene er bare gyldige dersom skogen fortsatt står som på kartleggingstidspunktet.
Skredfareutredning	En detaljert skredfareutredning skal avdekke reell skredfare i kartleggingsområdet og dokumentere om sikkerhetskravet i Byggteknisk forskrift (TEK17) er oppfylt, gjerne i form av et faresonekart. Skredfarevurdering blir ofte brukt som synonym til skredfareutredning
Uavhengig kvalitetssikring	Kvalitetssikring av leveransen for å se om den følger metodikken i veilederen. Kontrollen utføres av et annet foretak enn det som har utført skredfareutredningen.
Utløpsområde	I denne veilederen blir utløpsområde definert som avsetningsområdet for et skred.
Vernskog	Ordet er et formelt begrep. Skogbruksmyndighetene kan benytte vernskogbestemmelsen i skogbrukslovens § 12 som et verktøy til å regulere og ha kontroll med skogbruksaktiviteten i et område der det er spesielt viktig å sikre at skogen opprettholder vernefunksjonen
Årlig nominell sannsynlighet	Reell skredfare for reguleringsplan og byggesak angis gjennom en årlig nominell sannsynlighet for en skredhendelse, etter kriterier definert i TEK17 §7-3. Den årlige nominelle sannsynligheten angis i brøkdeler av en enhet, for eksempel 1/100. Det omvendte tallet 100/1 kalles for et gjentaksintervall. Et skred med en årlig nominell sannsynlighet 1/100 har altså et gjentaksintervall på 100 år. Sannsynligheten sier ingenting om når slike skredhendelser vil forekomme. Det vil si at det for eksempel er mulig å observere to eller flere snøskred med en årlig nominell sannsynlighet 1/100 med kort tids mellomrom.

Se annen terminologi for naturfare: http://publikasjoner.nve.no/rapport/2015/rapport2015_90.pdf