5) Eksempler på deformasjonsmålinger

Deformasjonsmåling på fyllingsdam med geodetisk målemetode

Plassering av målingspunkter må være fastsatt av fagansvarlig i plan for instrumentering, i forhold til for eksempel anleggets deformasjonsanalyse, konsekvensklasse, type konstruksjon, alder og svakheter i konstruksjonen. Plan for instrumentering skal også angi hyppighet av målinger.

Den tradisjonelle måten å gjennomføre målinger av deformasjon og setninger ved fyllingsdammer på er å måle bevegelser i bolter som er boret fast i steiner i damkroppen. Boltene er delt inn i 3 grupper som gir ulik informasjon ved innmåling:

• Kronebolter for overvåking av setninger og forskyvninger langs kanten av damkronen. Kroneboltene bør normalt plasseres med maksimum 25 m avstand. Boltene koordinatbestemmes i horisontal- og vertikalplanet.
• Kjernebolter for overvåking av setninger i topp tetning. Boltene bør normalt monteres med maksimum 50 m avstand.
• Skråningsbolter for overvåking av setninger og forskyvninger i skråningen. Skråningsboltene i oppstrøms og nedstrøms skråning bør normalt monteres med maksimum 50 m avstand i lengderetningen og 5-10 m avstand vertikalt. Boltene koordinatbestemmes i horisontal- og vertikalplanet. For noen dammer må innmålingshyppighet av boltene i oppstrøms skråning tilpasses forholdene som is/snø og vannstanden i magasinet (tørrlagt vannside).

Vedlegg 5 - Figur 5-1 Prinsippskisse av bolter på fyllingsdammer H<15 m, vist i plan og snitt

Deformasjonsmåling på fyllingsdam med radarmålinger fra satellitt

Kartlegging av stabilitet av damanlegg kan tas over store geografiske områder. Oppløsningen bestemmer størrelsen på deformasjoner som avdekkes. Det er en systematisk oversiktskartlegging med prosesserte og analyserte In-SAR kart. Tidsserier er tilpasset deformasjonskontroll og tilstandsanalyser.

Vedlegg 5 - Figur 5‑2 Figuren viser deformasjoner på ca. 7500 målepunkt på dam Akersvatnet, registrert ved bruk av 24 målinger med radarsatellitt. Deformasjonene illustreres med en fargeskala. Nøyaktighet på målingene er på mm-nivå.

Vedlegg 5 - Figur 5‑3 Grafen viser en tidsserieutvikling for kun et målepunkt i snøfrie perioder i 2013-2014. Deformasjonsutviklingen kan fremskaffes for hvert målepunkt.