Deformasjonsmålinger

Deformasjoner måles for å kontrollere at det ikke foregår indre skadeprosesser eller unormale bevegelser i dam eller fundament. Deformasjoner måles normalt på overflaten, men det bør også vurderes måling av indre deformasjoner, som for eksempel kan foretas med inklinometer, ekstensiometer og pendel/omvendt pendel. Måling bør skje i forbindelse med hovedtilsyn.

Deformasjoner på overflaten måles normalt med bruk av faste bolter og med fastmerker som referansepunkter. Fastmerkene må være plassert på stabil grunn og utenfor dammens påvirkningssone. Det kan benyttes geodetiske målemetoder eller andre dokumenterte målemetoder, som for eksempel laserskanning, sonar, radar eller satellittmålinger med InSAR, se vedlegg 5.

Innmåling av fastmerker og måling av deformasjoner relateres til i standardiserte referansesystemer, se kapittel Krav til instrumentering.

Deformasjoner måles vanligvis i mm, og sammenstilles med målinger av vannstand og temperatur der dette kan påvirke måleresultatene. For å synliggjøre trender og skadeutvikling over tid, bør resultatene presenteres grafisk sammen med andre måleparametere som kan påvirke målingene.

Fyllingsdammer

Fyllingsdammer i konsekvensklasse 2 - 4 skal ha instrumentering for måling av deformasjoner.

Fyllingsdammer vil «sette seg» over tid, spesielt de første årene etter bygging. Det er spesielt viktig å overvåke at krav til fribord overholdes over tid. Større deformasjoner kan skyldes uegnede materialer, dårlig utførelse/komprimering eller grunnforhold/topografi i fundamentet. Fyllingsdammer kan for øvrig få deformasjoner pga. bølge- og iserosjon og nedbør/flom (se vedlegg 1).

Minimumsomfang av bolter for måling med geodetisk metode, er gitt i vedlegg 5. Normalt vil det være tilstrekkelig med kontrollmåling av kjernebolter, kronebolter og skråningsbolter ved hvert hovedtilsyn, fortrinnsvis i forkant av tilsynet. De første årene bør målingene skje oftere.

Måleresultatene presenteres grafisk som funksjon av tid.

Betongdammer

Betongdammer i konsekvensklasse 3 og 4 skal instrumenteres for måling av deformasjoner. Måling av deformasjoner bør vurderes også for dammer i konsekvensklasse 2.  

Betongdammer kan være utsatt for deformasjoner eller forskyvninger på grunn av laster fra vanntrykk og poretrykk, istrykk, alkaliereaksjoner eller jordskjelv. Dammer på løsmasser eller berg med utpregede svakhetssoner vil i tillegg kunne være utsatt for deformasjoner i fundamentet.

Minimumsomfang av bolter for måling med geodetisk metode, bør være 3 kronebolter på mindre dammer. For dammer lengre er 50 m, bør avstand mellom boltene ikke overstige 25 m. Damdeler som kan bevege seg i forhold til hverandre bør utstyres med minst en bolt.

Deformasjonene i spesielt hvelvdammer, vil variere med temperatur og vannstand. Målinger av deformasjoner for denne damtypen må derfor suppleres med temperatur- og vannstandsmålinger, slik at det kan skilles mellom naturlige elastiske deformasjoner og eventuelle plastiske deformasjoner som følge av overbelastning eller indre skademekanismer.

For hvelvdammer må det vurderes om overvåking av deformasjoner også skal omfatte vederlag og fundament. Det samme gjelder for betongdammer fundamentert på løsmasser eller berg med utpregede svakhetssoner. Ved fare for utglidninger i vederlag eller fundament, må det instrumenteres for kontinuerlig deformasjonsmåling med varsling ved overskridelse av grenseverdier for beredskap.

Ved alkaliereaksjoner er det særlig viktig å overvåke deformasjonene i områder nær flom- og tappeluker, slik at den ansvarlige kan iverksette tiltak i god tid før deformasjonene blir så store at det er risiko for fastkiling.

Normalt vil det være tilstrekkelig å måle deformasjonene i forbindelse med hovedtilsyn. Dersom det imidlertid oppdages skader i kritiske konstruksjonsdeler, må det vurderes å øke hyppigheten.

Kontinuerlig måling/avlesning av deformasjoner anbefales ved overskridelse av normale verdier, spesielt er dette viktig for hvelvdammer.

Murdammer

Murdammer i konsekvensklasse 3 og 4 skal instrumenteres for måling av deformasjoner. Måling av deformasjoner anbefales for dammer i konsekvensklasse 2, spesielt for murdammer som har likhetstrekk med fyllingsdammer.

Murdammer kan være utsatt for deformasjoner eller forskyvninger på grunn av laster fra vanntrykk og poretrykk, istrykk eller jordskjelv. Dammer på løsmasser eller berg med utpregede svakhetssoner vil i tillegg kunne være utsatt for deformasjoner i fundamentet.

Murdammer varierer svært mye i konstruksjon og statisk virkemåte, fra dammer som betraktes som gravitasjonsdammer i betong til dammer som har flere likhetstrekk med fyllingsdammer, jf. retningslinjer for murdammer. Murdammers konstruksjon har betydning for hvordan deformasjoner påvirker stabilitet og sikkerhet og for behovet for instrumentering for deformasjonsmåling.

Murdammer konstruert slik at de kan betraktes som gravitasjonsdammer, kan instrumenteres for deformasjonsmålinger tilsvarende som betongdammer. Murdammer som har likhetstrekk med fyllingsdammer bør vurderes instrumentert tilsvarende som fyllingsdammer. For murdammer med annen oppbygging må omfang og hyppighet av deformasjonsmålingene tilpasses den enkelte dam.

Murdammer uten betongplate på vannsiden vil typisk kunne ha lokale deformasjoner ved utglidning av enkeltsteiner og bør vurderes instrumentert dersom utglidninger er observert.