Innledning

Målet for arbeidet med sikkerhet ved vassdagsanlegg i Norge er at det ikke skal skje brudd på dammer eller vannveier som kan medføre skader på mennesker, miljø, eiendom, kraftproduksjon, infrastruktur eller andre viktige samfunnsfunksjoner.

Ifølge EDs merknader til bestemmelsen vil formålsbestemmelsen være styrende for hvilke forventninger myndighetene kan stille til anleggseiere og den er retningsgivende for de skjønnsmessige avgjørelser som myndighetene treffer.

Sikkerheten til anleggene ivaretas gjennom krav til faglige kvalifikasjoner, konstruktiv sikkerhet, overvåking, drift og vedlikehold, revurdering og beredskap.

Kapittel Overvåking omtaler formålet med og kravene til overvåking og gir veiledning til utarbeiding og innhold i plan for overvåking.

Kapittel Interntilsyn utdyper bestemmelsene om interntilsyn, og bør legges til grunn ved utarbeiding av plan for overvåking og ved gjennomføring av interntilsyn.

Kapittel Instrumentering og målinger utdyper bestemmelsene om instrumentering og kapitlet bør benyttes ved utarbeidelse av delen om instrumentering og målinger i plan for overvåking og for gjennomføring av målinger.

Historikk

Vassdragsvesenets kontrollavdeling, senere kalt Vassdragstilsynet og Damtilsynet i NVE, ble opprettet i 1909. Allerede fra samme år fikk ervervs- og reguleringstillatelser vilkår om at anlegg og tilhørende dammer skulle bygges på en solid måte. Utførelse og senere vedlikehold og drift ble underlagt offentlig tilsyn. Vilkåret ble på slutten av 1920-tallet utvidet med at anleggene til enhver tid skulle holdes i full driftsmessig stand.

«Forskrifter for dammer», gjeldende fra 1.1.1981, innførte krav til overvåking under drift og program for tilsyn, drift og vedlikehold. Programmet skulle godkjennes av daværende Vassdragsdirektoratet, som hadde hjemmel til å stille faglige kompetansekrav til personer som skulle være ansvarlig for tilsyn, drift og vedlikehold.

I hovedrapporten fra «Prosjekt damsikkerhet» (1992) er inspeksjonsrutiner og instrumentering grundig omtalt under hovedkapitlet «Damsikkerhet i driftsfasen». Prosjektrapport «Internkontroll av vassdragsanlegg» (1991-1993) omtaler program for tilsyn og drift og kvalifikasjonskrav til tilsynspersonell avhengig av konsekvensklasse.

I medhold av Forskrifter for dammer ble det i 1996 fastsatt:

• Retningslinje nr. 3 «Tilsynsprogram for anlegg i vassdrag». Retningslinjen beskrev driftstilsyn, periodisk tilsyn og hovedtilsyn, med krav til utførende, hyppighet (hvert tredje hovedtilsyn utføres som revurdering), omfang og rapportering til NVE.
• Retningslinje nr. 9 «Instrumentering og overvåking av dammer». Retningslinjen gjaldt primært driftsfasen og stilte krav til instrumentering og instrumenteringsplan og omtalte presentasjon av måledata. Det ble gitt detaljerte anbefalinger om instrumentering og målinger for forskjellige damtyper avhengig av fundamentering.

Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg (2000) inneholdt bestemmelser om overvåking, instrumentering og tilsyn. Bestemmelsene ble utdypet i Retningslinje for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg (2002) og Retningslinjer for overvåking og instrumentering av vassdragsanlegg (Utgave 2-2005). Ifølge forskriften kunne NVE be om fremleggelse av tilsynsprogram og tilsynsrapporter.