Vestavind E

 

Vestavind E
Totalt areal	1475 km2
Gjennomsnittlig dybde	274 m
Type teknologi	Flytende
Minste avstand til fastland og øyer større enn 5 km2	50 kilometer
Forventet gjennomsnittlig brukstid for havvindproduksjon	4250 timer (49%)
Nettilknytningsteknologi	Vekselstrøm
Transmisjonsnettstasjon for tilknytning i eksempelprosjektet	Gismarvik (ny)
Avstand til transmisjonsnettstasjon	90 km

 

Vestavind E er et dypere område med dybder som varierer fra 255 til 290 meter, og anses derfor som egnet for flytende havvindinstallasjoner. De grunneste områdene ligger i den østlige delen av området. 

Området har en minsteavstand til fastland eller øy større enn rundt 5 km² på 50 km. På grunn av denne avstanden forutsetter NVE at det vil være behov for vekselstrømteknologi med flytende transformatorstasjon for å frakte strømmen til land. 

Havvind fra Vestavind E er aktuelt å koble til kraftnettet på Haugalandet. Dette er et område som Statnett har anbefalt at bør prioriteres for tilkobling av havvind. 

De dominerende vindretningene i utredningsområdet går lang nord-nordvest/sør-sørøst aksen, med størst energipotensiale fra sør-sørøst. Det er lite variasjon i forventet energiutbytte i området, men de høyeste verdiene forventes i den sørlige delen av utredningsområdet, med avtagende energiutbytte mot nord. Den forventede brukstiden for et havvindanlegg i området er rundt 4250 timer i året. Dette estimatet inkluderer forventede tap til vake interaksjoner, forventet nedetid, transmisjon etc. 

Det er ingen betydelig variasjon i de forventede energikostnadene innad i området. 

Les mer om tekniske forhold i fagrapporten.

*Funksjonsområder er særlig viktige områder i artenes livssyklus, deriblant gyte- og hekkeområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, myte- og hårfellingsområde, overvintringsområde og leveområde.

Sjøfugl Sjøfugl på trekk er ikke inkludert her, men inngår i "trekkfugl" under. Sjøfugl dekker det som i fagutredningen er beskrevet som "sjøfugl og vannfugl".En komplett artsliste finnes i tabell 2.1.1.1 i fagutredningen.

Vestlandskysten har store og viktige hekkebestander av sjøfugl. Både og kystområdene nært land og havområdene utenfor er viktige overvintringsområder for en rekke arter. Vestavind E har forholdsvis kort avstand til land, noe som øker sannsynligheten for konflikt mellom sjøfugl og havvind.  

Noen større sjøfuglkolonier ligger nærmere enn 100 km fra Vestavind E. Norges sørligste kolonier av lomvi (kritisk truet), lunde (sterkt truet) og krykkje (sterkt truet) trekkes spesielt frem i fagutrednigen. Sjøfugler fra disse koloniene bruker deler av utredningsområdet som beiteområde i hekketiden.  Fagutredningen setter derfor konsekvensgraden for Vestavind E som funksjonsområde for hekkende sjøfugl til noe. I tillegg til å være funksjonsområde for hekkende sjøfugl, brukes Vestavind E resten av året, samt i hekketiden av individer som av forskjellige årsaker ikke hekker. Fagutredningen viser at havvind kan gi middels konsekvens for lomvi (kritisk truet) og svartbak hele året. For ytterligere ti arter vil havvindutbygging gi middels i minst én sesong. Konsekvensen for sjøfugl er høyest om høsten.  

I Vestavind E er samlet konsekvens for sjøfugl og vannfugler ved havvindutbygging vurdert til middels.  

Les mer om sjøfugl og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Trekkfugl

Kysten er en viktig ledelinje for trekkfugler, og det foregår et betydelig trekk langs Norskekysten. De fleste arter av trekkfugl har ikke mulighet til å lande på vannet, og flyr derfor langs kysten eller over land for å korte ned distansen de må fly over havet. De fleste går ut over åpent hav helt sør i Norge, men en betydelig andel som skal vestover mot Storbritannia eller vestlige deler av Europa forlater kysten langs Vestlandet.  

I fagutredningen er alle trekkfuglarter delt inn i 9 undergrupper. Det er vurdert svært alvorlig konsekvens for sjøfugl og alvorlig konsekvens for vadere. For spurvefugl har konsekvensgraden blitt vurdert til middels til alvorlig, og andefugl til middels. For resterende grupper har fagutredningen vurdert at det vil være noe eller noe til middels konsekvens. I Vestavind E er samlet konsekvens for trekkfugl ved en eventuell havvindutbygging vurdert til middels. 

For de fleste gruppene av trekkfugl er det begrenset med ringmerkingsdata tilgjengelig nordover i landet. Det er usikkert om dette skyldes fravær av fugletrekk eller manglende datagrunnlag, og om, og i hvor stor grad, dette vil påvirke konsekvensvurderingen. 

Les mer om trekkfugl og havvind i fagrapporten.  

Flaggermus og insekter

For flaggermus og insekter har ikke fagutredningen kunnet angi noe konsekvens, siden det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om gruppenes tilstedeværelse til havs. Det har blitt observert flaggermus på skip og installasjoner i Nordsjøen, og basert på observasjoner på land er det antatt at det foregår et trekk over Nordsjøen, men ingen studier eller undersøkelser har undersøkt dette trekket. Tilsvarende er det flere norske insektarter som migrerer, men det er nesten total mangel på data over insekter til havs i norske farvann.

Les mer om flaggermus og insekter i fagrapporten.  

Sjøpattedyr

Vestavind E benyttes som beiteområde av vågehval, og sannsynligvis også av spekkhogger, kvitskjeving, kvitnos, nise og selartene havert (sårbar) og steinkobbe. Spermhval (sårbar*) og knølhval forekommer også periodevis i utredningsområdet. Flere av hvalartene vandrer imidlertid over store områder, slik at influensområdet for havvind i Vestavind E kun utgjør en liten del av funksjonsområdene. Til sammenligning har havert og nise mindre funksjonsområder og kan forekomme i utredningsområde større deler av året. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind E kan gi noe negativ konsekvens for sjøpattedyr i alle faser, med unntak av nise og sel. For nise og sel er konsekvensene vurdert som ubetydelige i driftsfasen, fordi studier viser liten eller ingen unnvikelse hos disse artene fra havvindanlegg i drift.  Forventede negative konsekvenser for sjøpattedyr er primært knyttet til adferdsendringer og maskeringseffekter, som følge av ulike typer støy gjennom livsløpet til havvindanlegget. Fysiske strukturer (fundament, fortøyninger og kabler) i vannet og økt skipstrafikk påvirker også sjøpattedyr. Konsekvensene er vist samlet i kart, under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Siden konsekvensene i stor grad er knyttet til støy, vil det å utføre støyende aktiviteter utenom betydningsfulle perioder for sjøpattedyr, være et viktig avbøtende tiltak. For at tiltaket skal være effektivt er det behov for mer detaljert kunnskap om hvilke perioder som er av størst betydning for sjøpattedyr i Vestavind E. I utbyggings- og driftsfasen vil valg av teknologi være et ytterligere tiltak for å redusere støy (beste tilgjengelige teknikker - BAT).  

Les mer om konsekvensene for sjøpattedyr i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Fisk

Vestavind E benyttes som gyte-, beite- og vandringsområde av flere fiskearter. Pelagisk fisk (makrell) og flere arter av torskefisk (brosme, lange og nordsjøsei) gyter i hele eller deler av utredningsområdet. Vestavind E er også beiteområde for makrell og vandringsområde for flere rødlistede arter av bruskfisk og anadrom/katadrom fisk (laks, ål og havniøye). I tillegg har ungfisk av kolmule og bunnfiskene vanlig uer (sterkt truet), breiflabb og kveite utbredelse i hele Vestavind E. Utredningsområdet ligger i Den norske kyststrømmen, og det forventes derfor at egg og fiskelarver fra nærliggende gytefelt i sørvest (nordsjøtorsk, nordsjøsei, nordsjøhyse, hvitting og lysing) vil kunne drive gjennom Vestavind E i vår- og sommerhalvåret. Funksjonsområder for fisk er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind E kan gi middels negativ konsekvens for torskefisk sørvest i området (nordsjøsei) i utbygging- og avviklingsfase. I planleggings- og driftsfasen er konsekvensen lavere for nordsjøsei og vurdert til noe negativ. Konsekvens for torskefisk i resten av utredningsområdet er vurdert som noe negativ i alle faser, og det er i hovedsak støy som vil gi størst virkninger for denne artsgruppen. Torskefiskene bruker lyd ved gyting og økte støynivåer kan dermed forstyrre gyteatferd. I tillegg har torskefisk svømmeblære, som gjør dem særlig sensitive for impulsiv støy. Når det gjelder pelagisk fisk og bunnfisk vil støy i planleggings-, utbyggings og avviklingsfasen gi noe negativ konsekvens. Det er særlig økt støy i viktige gyte- og beiteperioder som vil kunne påvirke pelagisk fisk, mens stedegenheten til bunnfiskene gjør disse sårbare lokalt. Det er vurdert at moderate nivåer av kontinuerlig støy i driftsfasen vil gi ubetydelige konsekvenser for disse artsgruppene. For anadrom/katadrom fisk og bruskfisk kan elektromagnetiske felt fra strømførende kabler potensielt gi atferdsforstyrrelser, og i verste fall påvirke vandringsmønstre. For disse artene er det derfor vurdert noe negativ konsekvens i driftsfasen, mens i de øvrige fasene er konsekvensen vurdert som ubetydelige. 

Det forventes også at havvindanlegg vil kunne ha noe positiv konsekvens for torskefisk og bunnfisk i driftsfasen, da turbinfundamentene kan koloniseres av fastsittende organismer og dermed skape nye habitat. Denne «kunstig rev»-effekten, hvor harde strukturer tiltrekker et mangfold av organismer, vil sannsynligvis forbedre oppvekstvillkårene for disse artsgruppene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne effekten, særlig for flytende havvind. Konsekvensene er vist samlet i kart med andre dyregrupper under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Relevante avbøtende tiltak for Vestavind E vil være å plassere havvindanlegg utenom viktige gyteområder for nordsjøsei (sørvestlig del). I planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen kan påvirkning reduseres ved å unngå støyende aktivitet i viktige perioder hvor fiskebestandene opptrer i høye konsentrasjoner (for eksempel ved gyting, migrering og beiting). Basert på tilgjengelig kunnskap vil den minst sårbare perioden for fisk i Vestavind E være i september til desember. 

Les mer om konsekvensene for fisk i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Plankton

Vestavind E har periodevis middels produktivitet av planteplankton. For dyreplankton, som pelagiske krepsdyr (for eksempel Calanus spp.) og maneter, er kunnskapsnivået begrenset. Det antas at disse artsgruppene i stor grad følger produktiviteten til planteplankton, og har middels produktivitet periodevis innenfor hele utredningsområdet. Planktonkonsentrasjon i området er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind E kan gi noe negativ konsekvens for planteplankton og pelagiske krepsdyr i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen. Det er særlig endrede strømforhold som vil kunne påvirke plankton. For pelagiske krepsdyr vil i tillegg støy og kunstig lys kunne gi negative effekter. For maneter vil det være noe negativ konsekvens kun i driftsfasen, siden manetpopulasjonen vil kunne øke som følge av nytt habitat (kunstig rev-effekt). Konsekvensen er imidlertid knyttet til negative effekter på økosystemet, snarere enn for manetpopulasjonen i seg selv. Konsekvensene for plankton er vist i kart under. 

Fagutredningen har ikke skissert avbøtende tiltak for påvirkning på plankton. Det mangler kunnskap om virkninger av kunstig lys og støy på de ulike planktongruppene, samt hvordan havvindanlegg bør utformes i ulike miljøer for å gi minst mulig endring i oseanografiske forhold (f.eks. havstrømmer, turbulens og lagdeling). Modelleringsstudier som kobler hav- og økosystemmodeller vil trolig kunne gi bedre forutsetninger for å fastsette avbøtende tiltak for plankton i fremtiden. Modellene kan belyse hvordan havvindanlegg best bør prosjekteres for å redusere påvirkning på strømningsmønsteret i og rundt anleggene. Slike modelleringsstudier pågår, og du kan lese mer om dette i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.

Les mer om konsekvensene for plankton i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Bunnsamfunn og naturtyper

Modellering av bunnsubstratet i Vestavind E viser at bunnen består av finkornet sediment (slam). Det er derfor forventet at området vil være dominert av bløtbunnssamfunn (vanlig bløtbunn). Det er observert sjøfjær og gravende megafauna i forbindelse med visuelle undersøkelser av et begrenset areal i nord. Sjøfjærbunn og (bløtbunns-)svamphabitater er også observert i det nærliggende utredningsområdet Vestavind F og fagrapporten vurderer det som sannsynlig at begge disse naturtypene kan forekomme i de delene av Vestavind E som ikke er visuelt kartlagt. Av kommersielt høstede arter finnes sjøkreps og dypvannsreke i hele utredningsområdet. 

 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvind i Vestavind E vil ha noe negativ konsekvens for vanlig bløtbunn, sjøfjær- og svamphabitat, samt sjøkreps i utbyggingsfasen. Det er særlig tap av habitat og oppvirvling av sedimenter som er forventet å påvirke disse gruppene. For sjøkreps kan tap av habitat føre til økt dødelighet, da sjøkreps (særlig hunner med rogn) oppholder seg i huler i sedimentet. I øvrige faser er konsekvensene av havvind vurdert som ubetydelig for disse gruppene. For dypvannsreke er konsekvensen vurdert som ubetydelig i alle faser. Konsekvensene for bunnsamfunn og naturtyper er vist i kart under.  

Virkningene for bunnsamfunn og naturtyper forventes å være lokale og knyttet til området der ankere og ankerkjettinger plasseres. Gjennom kartlegging av havbunnen i hele Vestavind E i planleggingsfasen, kan de negative virkningene reduseres betydelig. Det er da vesentlig å unngå inngrep i områder med høyt artsmangfold, høy sjeldenhet og/eller høy habitatkompleksitet. Videre vil bruk av teknologi som reduserer forstyrrelser av havbunnen være viktig. Dette kan være bruk av sugeankre i stedet for plogankre, utplassering av færre ankre (benytte ankerdeling) eller henge opp fortøyningsliner (kjettinger og kabler) i vannsøylen for å redusere slakk og kontakt med havbunnen.  

Les mer om konsekvensene for bunnsamfunn og sårbare naturtyper i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Det foregår fiskeriaktivitet i hele Vestavind E, hvorav all aktivitet er norsk. I perioden 2018 til 2022 er det registrert en fangstmengde på 2165 tonn fisk, til en estimert fangstverdi på 7,7 millioner kroner. Til sammenligning var samlet fangstverdi i hele den norske økonomiske sonen i samme periode 89 milliarder kroner. Det fiskes hovedsakelig kolmule (torskefamilien) i området. 

En liten andel av Vestavind E har blitt vurdert til å ha middels konsekvens, en tredjedel har ubetydelig konsekvens, og omtrent halvparten av området har fått konsekvensgraden noe. Et mulig avbøtende tiltak er å ikke gjennomføre anleggsarbeid fra oktober til desember, som er månedene med høyest fangstaktivitet.

Les mer om fiskeri og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Ingen av de tre områdene som er konsekvensvurdert for havbruk til havs, overlapper med de identifiserte Vestavind-områdene for havvind. I rapporten er det derfor ikke satt noen konsekvensgrad for havbruk til havs ved en eventuell utbygging av havvind i disse områdene.

Les mer om havbruk til havs og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Petroleum

Det er letemodeller i hele Vestavind E, men generelt vurderes prospektiviteten, altså sannsynligheten for å finne olje eller gass, som lav. I den sørlige delen er det gjort et mindre gassfunn, og sannsynligheten for funn anses som noe høyere i denne delen av området. Derfor er konsekvensgraden i sørøst satt til noe, mens den i den nordlige delen av utredningsområdet er vurdert som ubetydelig. 

To gassrørledninger går gjennom området: Johan Sverdrup gassrør og Statpipe. 

Lagring av CO₂

Det er ikke tildelt areal for lagring av CO₂ i Vestavind E, men både i nordlig og sørlig del av området finnes det enkelte akviferer Geologisk formasjon med potensial for lagring av CO2 som strekker inn i utredningsområdet. Disse områdene er derfor gitt konsekvensgraden noe, mens konsekvensgraden for den resterende delen av Vestavind E er vurdert som ubetydelig. 

Les mer om petroleum og lagring av CO₂ i fagrapport del 1, fagrapport del 2, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Vestavind E er et område med mye skipstrafikk sammenlignet med øvrige utredningsområder. Det passerer omtrent 3400 skip gjennom området hvert år. Skipstrafikken består i hovedsak av trafikk til og fra petroleumsvirksomhet vest og nordvest for området. Videre passerer mange lasteskip og fiskefartøy gjennom området på vei til og fra kontinentet og Færøyene/Island. Vestavind E ligger like utenfor trafikkseparasjonssystemet «TSS Off Utsira», og en eventuell utbygging vil derfor ikke påvirke kystnær trafikk.

Havvindutbygging i Vestavind E vil medføre behov for omlegging av skipstrafikken. Kystverket har analysert trafikken i området og beregnet økt seilingsdistanse som følge av utbygging. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved omlegging av skipstrafikk er beregnet til 83,4 millioner kroner over en periode på 30 år. Det første året etter utbygging er kostnaden beregnet til 9,7 millioner kroner. Økte tids- og distanseavhengige kostnader, samt kostnader knyttet til økning i lokale og globale utslipp, er medregnet.

Skipstrafikken i Vestavind E vurderes å være regionalt viktig. Konsekvensene for skipstrafikken er knyttet både til økt utseilt distanse og fortetting av petroleumsrelatert trafikk til og fra oljefeltene i nærheten. Utbygging av havvind kan også føre til noe fortetting av trafikk som må flyttes helt ut av området.

Store deler av utredningsområdet er gitt konsekvensgrad noe, mens seilingskorridorene er gitt konsekvensgrad middels. Videre anbefales en buffersone parallelt med TSS for å ivareta sjøsikkerheten, og den foreslåtte buffersonen er gitt konsekvensgraden svært alvorlig. Denne konsekvensgraden gjelder aktivitet på overflaten, og området innenfor buffersonen er derfor tilgjengelig for forankringssystemer som går dypere enn 25 meter.

Sameksistens mellom havvindanlegg og skipsfart i Vestavind E er mulig, gitt at det etableres to seilingskorridorer gjennom området av hensyn til petroleumsrelatert trafikk og internasjonal godstrafikk. 

Les mer om skipsfart og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Vestavind E ligger kystnært, med minste avstand til kystlinja på ca. 51 km. Ved en ulykkeshendelse i et havvindanlegg innenfor området er det mellom 59 og 96 prosent sannsynlighet for at oljen vil drive til kysten. Den korteste drivtiden til kysten varierer mellom 2 og 2,5 dager.

Sannsynligheten for en kollisjonshendelse med utslipp av drivstoff eller råolje i Vestavind E er vurdert som lav, med en beregnet returperiode på 6208 år for drivstoff og 46051 år for råolje.

Figuren under viser estimert spredningsområde for drivstoff (mørk lilla) og råolje (lys lilla), gitt at henholdsvis et fartøy eller et tankskip kolliderer med en vindturbin/substasjon i området. Identifiserte naturverdier vises også.

Ved en hendelse vil det være størst konsekvenser for sjøfugl (konsekvensgrad middels), og strand (konsekvensgrad noe). Et utslipp i området vil kunne påvirke pelagiske og kystbundne fuglearter, og konsekvensen er vurdert som høyest for lunde som hekker på Runde, havsule og svartand. Ser man på alle naturverdier samlet er konsekvensgraden for området vurdert som noe.

Miljørisikoen, som er kombinasjon av konsekvens ved en ulykkeshendelse og sannsynligheten for at hendelsen skjer, er vurdert som lav for Vestavind E. Det er utslipp av drivstoff som gir høyest miljørisiko, da det er størst sannsynlighet for at det inntreffer hendelser der eksterne fartøy kolliderer med innretninger i havvindanlegget. 

Les mer om risiko for uønskede hendelser og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

 

Den strategiske konsekvensutredningen for forurensning og avfall inneholder ikke vurderinger som er spesifikke for de ulike utredningsområdene.

Les mer om forurensning og avfall i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Vestavind E ligger mer enn 50 km fra fastland og større øyer, og utredningsprogrammet stiller derfor ikke krav om utredning av visuelle virkninger og virkninger for landskap og friluftsliv.  

Les mer om visuelle virkninger, landskap og friluftsliv i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Det er ikke registrert kulturminner i sjø i utredningsområdet Vestavind E.

Innenfor influensområdet er det registrert ett kulturmiljø med svært stor verdi: Utsira (KM3). Avstanden mellom kulturmiljøet og utredningsområdet er i overkant av 50 km. Siden avstanden er såpass stor er det vurdert at kulturmiljøet ikke vil bli påvirket av en utbygging, og virkninger for kulturmiljøet er ikke utredet nærmere.

Potensialet for skipsfunn i Vestavind E er vurdert som stort. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Det er identifisert ett vrak i området, men det er ikke knyttet informasjon til dette som gjør at det er regnet som et kulturmiljø. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av havvindutbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene. 

Les mer om kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Marinens- og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets fly og helikoptre, vil ha tilstedeværelse i området. Vindturbiner i Vestavind E vil være synlig fra en av Forsvarets radarer. Påvirkningen er vurdert å være på et akseptabelt nivå for Forsvaret, og det er ikke nødvendig med videre avbøtende tiltak. Deler av området er også tidligere benyttet som skytefelt, END209. Før havvindetablering i disse arealene er det nødvendig med havbunnsundersøkelser for å avdekke eventuelle udetonerte eksplosiver.

Konsekvensgraden er satt til noe for hele området, på grunn av påvirkningen på radar.

Les mer om forsvarsinteresser og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Havnetilgjengeligheten for Vestavind E er vurdert som god, og gitt karakter A på en skala fra A til E, der A indikerer best tilgjengelighet. I Kystverkets fagutredning er det identifisert 28 aktuelle havner for flytende havvindinstallasjoner, og den gjennomsnittlige seilingstiden fra Vestavind E til disse er estimert til 2,9 døgn. 21 av havnene er innenfor den laveste seilingstidkategorien for flytende havvind, med seilingstider under 3,1 døgn.

Les mer om havner og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Værradar

Utbygging av havvind i Vestavind E vil forstyrre radarsignalene fra Bømlo værradar. Forstyrrelsene kan føre til at værradaren i nordvestlig retning ikke kan registrere værsystemer som ligger inntil to timer fra Bergen lufthavn, Flesland og Stavanger lufthavn, Sola. Dette vil påvirke muligheten til å utstede fjernTREND for begge flyplassene. En konsekvens av havvind i Vestavind E vil også være at Karmøy og sørlige deler av Bømlo ikke lenger får tilgang til 90-minutters nåvarsling. Konsekvensgraden er satt til alvorlig. Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Vestavind E. 

Som et avbøtende tiltak er det foreslått å innføre flere observasjoner i Vestavind E, med tilhørende utvikling av programvare for å utnytte disse dataene. 

Havstrømsradar (HF-radar)

Havvindutbygging i Vestavind E vil kunne forstyrre datadekning over store områder for HF-radarene på Slåtterøy og Fedje. Konsekvensgraden er derfor satt til alvorlig. Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Vestavind E. 

Et avbøtende tiltak kan være å installere en ny HF-radar mellom Fedje og Kråkenes. Denne vil kunne kompensere for bortfall av radardata nord for Vestavind E. Et annet tiltak er økning av «sweep rate» på radaren. Det betyr at radaren skanner raskere for å begrense forstyrrelsen fra turbinene på målingene. I tillegg kan forstyrrelsene fra turbinene «markeres», noe som innebærer å bruke informasjon om turbinenes rotasjonshastighet til å fjerne feil data fra radaren. Etablering av strømningsmålere i havvindanleggene er eksempel på et annet mulig tiltak. En kombinasjon av disse tiltakene anbefales for å minimere de negative effektene. 

Les mer om radar og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Det er lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon og havvind i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Vestavind E er preget av helikoptertrafikk som går mellom fastlandet og petroleumsinstallasjoner utenfor området (se også omtale av Petroleum  over). Fire helikopterruter fra Stavanger lufthavn, med til sammen 6 500 årlige flyvninger, passerer Vestavind E på vei til og fra installasjoner på sokkelen.  

Etablering av havvind i Vestavind E kan føre til lengre ruter for helikoptertrafikken. Av sikkerhetshensyn er det ikke ønskelig å fly over havvindturbiner. Dette skyldes at enkelte meteorologiske forhold kan føre til ising på fartøyene. Feil på isingsutstyr eller andre tekniske feil kan føre til at helikoptrene må fly lavere eller lande øyeblikkelig, noe som ikke er mulig hvis helikopteret befinner seg over et havvindanlegg. Helikoptertrafikken vil derfor måtte fly rundt anleggene. Lengre ruter fører til økt drivstoffbehov, som igjen medfører økte utslipp og lavere kapasitet til passasjerer og annen last per flygning. I verste fall vil flygninger ikke kunne gjennomføres. 

Havvind i Vestavind E kan videre medføre virkinger for værradarer, som er viktig og sikkerhetskritisk informasjon for luftfarten. Dette kan du lese mer om under overskriften «Radar» over.    

Havvindanlegg i de delene av Vestavind E som har mye gjennomgangstrafikk er vurdert å gi noe negative konsekvenser, mens utbygging i resten av området antas å ikke ha betydning for luftfart. Det er i fagutredningen ikke identifisert betydelige konsekvenser for annen luftfartsaktivitet enn helikopterflyging. 

Ved en eventuell utbygging i Vestavind E anbefaler fagutredningen at utforming av havvindanlegg bør vurderes nøye mot behovene til helikoptertrafikken i området. For å unngå store ulemper knyttet til lengre ruter er korridorer et aktuelt avbøtende tiltak.   

Les mer om luftfart og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023, i utredningen av generelle virkninger for luftfart og utredningen av generelle virkninger for radar. 

Utbygging av havvindanlegg vil gi stor aktivitet og ringvirkninger i områdene hvor det etableres utbyggingshavn, med behov for en lang rekke underleveranser til aktiviteten som tar plass ved havnene.​ Det er vanskelig å forutsi hvilke havner som vil bli benyttet, og derfor ikke mulig å spesifisere nøyaktig hvor de økonomiske ringvirkningene vil komme. 

For Vestavind E trekkes det fram som sannsynlig at en utbyggingshavn vil ligge i Agder og Rogaland, og gi positive ringvirkninger i dette fylket. Men det kan også tenkes at utbyggingshavnen vil ligge i Vestland. Næringslivet i Vestland har et stort innslag av leverandører til petroleumsnæringen. Utbygging av havvind i Vestavind E vil kunne erstatte arbeidsplasser som kan forsvinne som følge av fallende petroleumsinvesteringer. 

Havvindetablering i Vestavind E vurderes å ikke påvirke konkurranseevnen til reiselivsnæringen på land. Det er i hovedsak visuelle virkninger som antas å kunne ha en negativ påvirkning på reiselivsnæringen.  

Les mer om næringsliv og reiseliv i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.