Vestavind D

 

Vestavind D
Totalt areal	724 km2
Gjennomsnittlig dybde	296 m
Type teknologi	Flytende
Minste avstand til fastland og øyer større enn 5 km2	20 kilometer
Forventet gjennomsnittlig brukstid for havvindproduksjon	3960 timer (45%)
Nettilknytningsteknologi	Direkte vekselstrøm
Transmisjonsnettstasjon for tilknytning i eksempelprosjektet	Øygarden (ny)
Avstand til transmisjonsnettstasjon	25 km

 

Vestavind D er et dypere område med dybder som varierer fra 265 til 325 meter, og anses derfor som egnet for flytende havvindinstallasjoner. De grunneste områdene ligger i den midtre delen av området. 

Området har en minsteavstand til fastland eller øy større enn rundt 5 km² på 20 km. På grunn av denne avstanden forutsetter NVE at det for hele området kan være mulig å frakte strømmen til land med vekselstrømteknologi og transformering på øy eller fastlandet. 

Havvind fra Vestavind D er aktuelt å koble til kraftnettet i Bergensområdet. Dette er et område som Statnett har anbefalt bør prioriteres for tilkobling av havvind. 

Den dominerende vindretningen i utredningsområdet er fra sør. Det er lite variasjon i forventet energiutbytte i området, men de høyeste verdiene forventes i den vestlige delen av utredningsområdet, med avtagende energiutbytte mot øst. Den forventede brukstiden for et havvindanlegg i området er rundt 3969 timer i året. Dette estimatet inkluderer forventede tap til vake interaksjoner, forventet nedetid, transmisjon etc. 

Det er ingen betydelig variasjon i de forventede energikostnadene innad i området. 

Les mer om tekniske forhold i fagrapporten.

*Funksjonsområder er særlig viktige områder i artenes livssyklus, deriblant gyte- og hekkeområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, myte- og hårfellingsområde, overvintringsområde og leveområde.

Sjøfugl Sjøfugl på trekk er ikke inkludert her, men inngår i "trekkfugl" under. Sjøfugl dekker det som i fagutredningen er beskrevet som "sjøfugl og vannfugl".En komplett artsliste finnes i tabell 2.1.1.1 i fagutredningen.

Vestlandskysten har store og viktige hekkebestander av sjøfugl. Både kystområdene nært land og havområdene utenfor er viktige overvintringsområder for en rekke arter. Vestavind D har forholdsvis kort avstand til land, noe som øker sannsynligheten for konflikt mellom sjøfugl og havvind.  

En del mindre sjøfuglkolonier ligger rundt 20 km fra Vestavind D. Fagutredningen setter derfor konsekvensgraden for Vestavind D som funksjonsområde for hekkende sjøfugl til noe, og middels i det nordøstlige hjørnet. I tillegg til å være funksjonsområde for hekkende sjøfugl, brukes Vestavind D resten av året, samt i hekketiden av individer som av forskjellige årsaker ikke hekker. Fagutredningen viser at havvind kan gi alvorlig konsekvens for gråmåke og ringgås i én sesong, mens det kan gi middels konsekvens resten av året for gråmåke (sårbar) og hele året for svartbak. For ytterligere 19 arter vil havvindutbygging gi middels konsekvens i minst én sesong. Konsekvensene for sjøfugl er høyest om høsten og sommeren.  

I Vestavind D er samlet konsekvens for sjøfugl og vannfugler ved havvindutbygging vurdert til middels. 

Les mer om sjøfugl og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Trekkfugl

Kysten er en viktig ledelinje for trekkfugler, og det foregår et betydelig trekk langs Norskekysten. De fleste arter av trekkfugl har ikke mulighet til å lande på vannet, og flyr derfor langs kysten eller over land for å korte ned distansen de må fly over havet. De fleste går ut over åpent hav helt sør i Norge, men en betydelig andel som skal vestover mot Storbritannia eller vestlige deler av Europa forlater kysten langs Vestlandet.  

I fagutredningen er alle trekkfuglarter delt inn i 9 undergrupper. Det er vurdert svært alvorlig konsekvens for sjøfugl og gruppen “andre fuglearter”, og middels konsekvens for vadere og andefugl. For resterende grupper har fagutredningen vurdert at det vil være noe eller noe til middels konsekvens. I Vestavind D er samlet konsekvens for trekkfugl ved en eventuell havvindutbygging vurdert til middels. 

For de fleste gruppene av trekkfugl er det begrenset med ringmerkingsdata tilgjengelig nordover i landet. Det er usikkert om dette skyldes fravær av fugletrekk eller manglende datagrunnlag, og om, og i hvor stor grad, dette vil påvirke konsekvensvurderingen.  

Les mer om trekkfugl og havvind i fagrapporten.  

Flaggermus og insekter

For flaggermus og insekter har ikke fagutredningen kunnet angi noe konsekvens, siden det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om gruppenes tilstedeværelse til havs. Det har blitt observert flaggermus på skip og installasjoner i Nordsjøen, og basert på observasjoner på land er det antatt at det foregår et trekk over Nordsjøen, men ingen studier eller undersøkelser har undersøkt dette trekket. Tilsvarende er det flere norske insektarter som migrerer, men det er nesten total mangel på data over insekter til havs i norske farvann.

Les mer om flaggermus og insekter i fagrapporten. 

Sjøpattedyr

Vestavind D benyttes som beiteområde av vågehval, og sannsynligvis også av spekkhogger, kvitskjeving, kvitnos, nise, og selartene havert (sårbar) og steinkobbe. Knølhval og spermhval (sårbar*) forekommer også i utredningsområdet. Flere av hvalartene vandrer imidlertid over store områder, slik at influensområdet for havvind i Vestavind D kun utgjør en liten del av funksjonsområdene. Til sammenligning har havert og nise mindre funksjonsområder og kan forekomme i utredningsområde større deler av året. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind D kan gi noe negativ konsekvens for sjøpattedyr i alle faser, med unntak av nise og sel. For nise og sel er konsekvensene vurdert som ubetydelige i driftsfasen, fordi studier viser liten eller ingen unnvikelse hos disse artene fra havvindanlegg i drift.  Forventede negative konsekvenser for sjøpattedyr er primært knyttet til adferdsendringer og maskeringseffekter, som følge av ulike typer støy gjennom livsløpet til havvindanlegget. Fysiske strukturer (fundament, fortøyninger og kabler) i vannet og økt skipstrafikk påvirker også sjøpattedyr. Konsekvensene er vist samlet i kart, under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Siden konsekvensene i stor grad er knyttet til støy, vil det å utføre støyende aktiviteter utenom betydningsfulle perioder for sjøpattedyr, være et viktig avbøtende tiltak. For at tiltaket skal være effektivt er det behov for mer detaljert kunnskap om hvilke perioder som er av størst betydning for sjøpattedyr i Vestavind D. I utbyggings- og driftsfasen vil valg av teknologi være et ytterligere tiltak for å redusere støy (beste tilgjengelige teknikker - BAT).  

Les mer om konsekvensene for sjøpattedyr i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Fisk

Vestavind D benyttes som gyte-, beite- og vandringsområde av flere fiskearter. Pelagisk fisk (makrell) og torskefiskene (lange og brosme) gyter i hele eller deler av utredningsområdet. I tillegg brukes området til beiting av pelagisk fisk (makrell og norsk vårgytende sild) og ungfisk av kolmule. Det er også sannsynlig at Vestavind D er vandringsområde for flere rødlistede arter av bruskfisk og anadrom/katadrom fisk (laks, ål og havniøye). Bunnfiskene vanlig uer (sterkt truet), breiflabb og kveite har også utbredelse i hele Vestavind D. Funksjonsområder for fisk er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind D kan gi noe negativ konsekvens for torskefisk i alle faser. Det er i hovedsak støy som vil gi størst virkninger for denne artsgruppen. Torskefiskene bruker lyd ved gyting og økte støynivåer kan dermed forstyrre gyteatferd. I tillegg har torskefisk svømmeblære, som gjør dem særlig sensitive for impulsiv støy. Når det gjelder pelagisk fisk og bunnfisk vil støy i planleggings-, utbyggings og avviklingsfasen gi noe negativ konsekvens. Det er særlig økt støy i viktige gyte- og beiteperioder som vil kunne påvirke pelagisk fisk, mens stedegenheten til bunnfiskene gjør disse sårbare lokalt. Det er vurdert at moderate nivåer av kontinuerlig støy i driftsfasen vil gi ubetydelige konsekvenser for disse artsgruppene. For anadrom/katadrom fisk og bruskfisk kan elektromagnetiske felt fra strømførende kabler potensielt gi atferdsforstyrrelser, og i verste fall påvirke vandringsmønstre. For disse artene er det derfor vurdert noe negativ konsekvens i driftsfasen, mens i de øvrige fasene er konsekvensen vurdert som ubetydelige. 

Det forventes også at havvindanlegg vil kunne ha noe positiv konsekvens for torskefisk og bunnfisk i driftsfasen, da turbinfundamentene kan koloniseres av fastsittende organismer og dermed skape nye habitat. Denne «kunstig rev»-effekten, hvor harde strukturer tiltrekker et mangfold av organismer, vil sannsynligvis forbedre oppvekstvillkårene for disse artsgruppene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne effekten, særlig for flytende havvind. Konsekvensene er vist samlet i kart med andre dyregrupper under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Avbøtende tiltak i Vestavind D vil være å unngå støyende aktivitet (planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen) i viktige perioder hvor fiskebestandene opptrer i høye konsentrasjoner (for eksempel ved gyting, migrering og beiting). Basert på tilgjengelig kunnskap vil den minst sårbare perioden i Vestavind D være fra september til mars. 

Les mer om konsekvensene for fisk i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Plankton

Vestavind D har periodevis middels produktivitet av planteplankton. For dyreplankton, som pelagiske krepsdyr (for eksempel Calanus spp.) og maneter, er kunnskapsnivået begrenset. Det antas at disse artsgruppene i stor grad følger produktiviteten til planteplankton, og har middels produktivitet periodevis innenfor hele utredningsområdet. Planktonkonsentrasjon i området er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind D kan gi noe negativ konsekvens for planteplankton og pelagiske krepsdyr i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen. Det er særlig endrede strømforhold som vil kunne påvirke plankton. For pelagiske krepsdyr vil i tillegg støy og kunstig lys kunne gi negative effekter. For maneter vil det være noe negativ konsekvens kun i driftsfasen, siden manetpopulasjonen vil kunne øke som følge av nytt habitat (kunstig rev-effekt). Konsekvensen er imidlertid knyttet til negative effekter på økosystemet, snarere enn for manetpopulasjonen i seg selv. Konsekvensene for plankton er vist i kart under. 

Fagutredningen har ikke skissert avbøtende tiltak for påvirkning på plankton. Det mangler kunnskap om virkninger av kunstig lys og støy på de ulike planktongruppene, samt hvordan havvindanlegg bør utformes i ulike miljøer for å gi minst mulig endring i oseanografiske forhold (f.eks. havstrømmer, turbulens og lagdeling). Modelleringsstudier som kobler hav- og økosystemmodeller vil trolig kunne gi bedre forutsetninger for å fastsette avbøtende tiltak for plankton i fremtiden. Modellene kan belyse hvordan havvindanlegg best bør prosjekteres for å redusere påvirkning på strømningsmønsteret i og rundt anleggene. Slike modelleringsstudier pågår, og du kan lese mer om dette i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.

Les mer om konsekvensene for plankton i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Bunnsamfunn og naturtyper

Modellering av bunnsubstratet i Vestavind D viser at bunnen består av finkornet sediment (slam og sandholdig slam med grus). Det er derfor forventet at området vil være dominert av bløtbunnssamfunn (vanlig bløtbunn). Det mangler offentlig tilgjengelige data om naturtyper innenfor utredningsområdet, men i nærliggende områder er det observert sjøfjær og gravende megafauna og svamphabitater. Fagrapporten vurderer det derfor som sannsynlig at disse naturtypene også forekommer i Vestavind D. Utredningsområdet overlapper delvis med utbredelsesområdet for de kommersielt høstede artene, sjøkreps, hummer og dypvannsreke. Det forventes likevel liten forekomst av hummer i Vestavind D, ettersom arten vanligvis foretrekker langt grunnere habitater (vanndybde mindre enn 40 m).  

Fagutredningen vurderer at etablering av havvind i Vestavind D vil ha noe negativ konsekvens for vanlig bløtbunn, sjøfjær- og svamphabitater, samt sjøkreps i utbyggingsfasen. Det er særlig tap av habitat og oppvirvling av sedimenter som er forventet å påvirke disse gruppene. For sjøkreps kan tap av habitat føre til økt dødelighet, da sjøkreps (særlig hunner med rogn) oppholder seg i huler i sedimentet. I øvrige faser er konsekvensene av havvind vurdert som ubetydelig for disse gruppene. For dypvannsreke og hummer er konsekvensen vurdert som ubetydelig i alle faser. Konsekvensene for bunnsamfunn og naturtyper er vist i kart under.  

Virkningene for bunnsamfunn og naturtyper forventes å være lokale og knyttet til området der ankere og ankerkjettinger plasseres. Gjennom kartlegging av havbunnen i planleggingsfasen, kan de negative virkningene reduseres betydelig. Det er da vesentlig å unngå inngrep i områder med høyt artsmangfold, høy sjeldenhet og/eller høy habitatkompleksitet. Videre vil bruk av teknologi som reduserer forstyrrelser av havbunnen være viktig. Dette kan være bruk av sugeankre i stedet for plogankre, utplassering av færre ankre (benytte ankerdeling) eller henge opp fortøyningsliner (kjettinger og kabler) i vannsøylen for å redusere slakk og kontakt med havbunnen.  

Les mer om konsekvensene for bunnsamfunn og sårbare naturtyper i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Det er registrert fiskeriaktivitet i litt over halvparten av Vestavind D, hvorav all aktivitet er norsk. I perioden 2018 til 2022 er fangstmengden estimert til 12 tonn, der fangstverdien er på rundt 100 000 kroner. Til sammenligning var samlet fangstverdi i hele den norske økonomiske sonen i samme periode 89 milliarder kroner. Tallene viser en generelt lav fangst med en generelt lav verdi i Vestavind D.

Konsekvensgraden i området varierer mellom ubetydelig og ingen konsekvens. Det trekkes fram i fagutredningen at det er knyttet noe usikkerhet til konsekvensene. Dette skyldes at det ifølge Fiskeridirektoratet kan være noe kystnært fiske i området som ikke er inkludert i de tilgjengelige datasettene.

Les mer om fiskeri og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Ingen av de tre områdene som er konsekvensvurdert for havbruk til havs, overlapper med de identifiserte Vestavind-områdene for havvind. I rapporten er det derfor ikke satt noen konsekvensgrad for havbruk til havs ved en eventuell utbygging av havvind i disse områdene.

Les mer om havbruk til havs og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Petroleum

I Vestavind D er det lite petroleumsaktivitet, men det er flere olje- og gassrørledninger som går gjennom området til Sture- og Kollsnesterminalene på fastlandet. I tillegg passerer Johan Sverdrup oljerør og Åsgard transportrør gjennom området.  

Vestavind D ligger delvis innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. . Den nordvestlige delen som ligger innenfor TFO-areal er gitt konsekvensgraden noe, mens konsekvensgraden i sørøst er vurdert som ingen.   

Lagring av CO₂

Store deler av Vestavind D overlapper med letetillatelsen EXL 002. Dette området er tildelt Equinor, som vurderer muligheter for lagring av CO2. EXL 002 er en viktig del av CO₂ Highway-prosjektet, som innebærer transport av store mengder CO₂ fra Europa til norsk sokkel. Konsekvensgraden for den nordlige delen av Vestavind D er derfor satt til svært alvorlig.  

Den sørlige delen overlapper ikke med letetillatelsen, og konsekvensgraden er satt til noe. 

Les mer om petroleum og lagring av CO₂ i fagrapport del 1, fagrapport del 2, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Vestavind D er et område med mye skipstrafikk sammenlignet med øvrige utredningsområder. Det passerer omtrent 3900 skip gjennom området hvert år. Mye av skipstrafikken går i nord/sør-retning mellom Stavanger og Trondheim. Trafikken som passerer i øst/vest-retning er i hovedsak knyttet til fiske og servicefartøy til og fra petroleumsfeltene utenfor Vestavind D. Frakt av varer utgjør også en betydelig andel av skipsfarten i området. Deler av Vestavind D ligger innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen og er dermed innenfor virkeområdet til havne- og farvannsloven. Vestavind D ligger på innsiden av trafikkseparasjonssystemet (TSS), og en eventuell utbygging vil dermed påvirke kystnær trafikk.

Havvindutbygging i Vestavind D vil medføre behov for omlegging av skipstrafikken. Kystverket har analysert trafikken i området og beregnet økt seilingsdistanse som følge av utbygging. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved omlegging av skipstrafikk er beregnet til 80,4 millioner kroner over en periode på 30 år. Det første året etter utbygging er kostnaden beregnet til 6,2 millioner kroner. Økte tids- og distanseavhengige kostnader, samt kostnader knyttet til økning i lokale og globale utslipp, er medregnet.

Sameksistens mellom havvindanlegg og skipsfart i Vestavind D vurderes å være mulig uten etablering av seilingskorridor gjennom området. Skipstrafikken i nord/sør-retning kan flyttes til TSS på øst- eller vestsiden av området uten stor endring i utseilt distanse. Trafikken til og fra Bergensområdet vil få noe økning i utseilt distanse, men vil kunne seile på nord- eller sørsiden av Vestavind D.

Skipstrafikken i Vestavind D vurderes å være regionalt viktig. Store deler av utredningsområdet er gitt konsekvensgrad noe. Videre anbefales en buffersone parallelt med TSS på vestsiden samt en buffer mot øst for å ivareta sjøsikkerheten. Disse er gitt konsekvensgraden svært alvorlig. Buffersone i øst er knyttet til forskyvning av trafikken mot kysten. Konsekvensgraden gjelder aktivitet på overflaten, og området innenfor buffersonen er derfor tilgjengelig for forankringssystemer som går dypere enn 25 meter. 

Les mer om skipsfart og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Vestavind D ligger svært kystnært, med minste avstand til kystlinja på ca. 19 km. Ved en ulykkeshendelse i et havvindanlegg innenfor området er det mellom 71 og 99 prosent sannsynlighet for at oljen vil drive til kysten. Den korteste drivtiden til kysten varierer mellom 0,8 og 0,9 dager.

Sannsynligheten for en kollisjonshendelse med utslipp av drivstoff eller råolje i Vestavind D er vurdert som svært lav, med en beregnet returperiode på 12938 år for drivstoff og 106235 år for råolje.

Figuren under viser estimert spredningsområde for drivstoff (mørk lilla) og råolje (lys lilla), gitt at henholdsvis et fartøy eller et tankskip kolliderer med en vindturbin/substasjon i området. Identifiserte naturverdier vises også.

Ved en hendelse vil det være størst konsekvenser for sjøfugl (konsekvensgrad middels) og strand (konsekvensgrad noe). Et utslipp i området vil kunne påvirke pelagiske og kystbundne fuglearter, som lunde som hekker på Runde, eller havsule og svartand. Ser man på alle naturverdier samlet er konsekvensgraden for området vurdert som noe.

Miljørisikoen, som er kombinasjon av konsekvens ved en ulykkeshendelse og sannsynligheten for at hendelsen skjer, er vurdert som lav for Vestavind D. Det er utslipp av drivstoff som gir høyest miljørisiko, da det er størst sannsynlighet for at det inntreffer hendelser der eksterne fartøy kolliderer med innretninger i havvindanlegget. 

Les mer om risiko for uønskede hendelser og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

 

Den strategiske konsekvensutredningen for forurensning og avfall inneholder ikke vurderinger som er spesifikke for de ulike utredningsområdene.

Les mer om forurensning og avfall i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Vestavind D ligger på det nærmeste ca. 20 km vest for Sotra og Øygarden, og ca. 45 km vest for Bergen.  

Influensområdet til Vestavind D er delt inn i fire delområder for landskap, der det ytre øylandskapet på Fedje er gitt den høyeste verdien (svært stor). Ellers er hele det ytre kystlandskapet, som strekker seg fra Øygarden og ned til Austevoll, gitt stor verdi. Delområdet «kystnært heiområde» er også gitt stor verdi, mens det indre kystlandskapet er vurdert til å ha middels verdi.  

Utbygging av havvindanlegg vil kun ha visuelle fjernvirkninger for alle delområdene. Konsekvensgraden er vurdert til noe negativ for tre av delområdene, mens den for Fedje med omkringliggende holmer og skjær er vurdert til betydelig negativ. Sistnevnte område utgjør en mindre del av influensområdet til Vestavind D, så samlet sett gis konsekvensgraden noe negativ for landskap.  

Influensområdet er delt inn i to delområder for friluftsliv, henholdsvis landbasert og sjøbasert. Det landbaserte friluftslivet omfatter store deler av influensområdets areal, med flere statlig sikrede friluftsområder av stor verdi. Samlet sett gis delområdet svært stor verdi. Sjøbasert kystnært friluftsliv er vurdert til stor verdi.

For det landbaserte friluftslivet er det vurdert at en utbygging av havvindanlegg vil ha konsekvensgraden betydelig negativ, mens det for sjøbasert kystnært friluftsliv vil ha konsekvensgraden noe negativ. Siden delområdet med betydelig negativ konsekvens omfatter store deler av influensområdets areal, gis konsekvensgraden middels negativ samlet sett for friluftsliv.  

Avbøtende tiltak vil være å plassere et havvindanlegg med økt avstand til land. For temaet landskap er konsekvensene høyest ved utbygging i den nordlige delen av utredningsområdet, mens for tema friluftsliv er konsekvensene høyest ved utbygging i de østlige delene av utredningsområdet.  

Les mer om visuelle virkninger, landskap og friluftsliv i fagrapporten  og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Kulturmiljøet Lindhardt (KM104) ligger ved utredningsområdets yttergrense i vest. Kulturmiljøet har middels verdi. Innenfor influensområdet er det videre registrert fire kulturmiljøer: Øygarden og Fedje (KM7), Byfjellene i Bergen (KM17), Fitjarøyene (KM18) og Austevoll (KM19). KM7 og KM17 er begge vurdert til svært stor verdi, mens og KM19 er vurdert til stor verdi.

Når det gjelder påvirkning antas kulturmiljøet i sjø, KM104, å ikke bli påvirket av utbygging siden det ligger i ytterkanten av utredningsområdet. Påvirkningen på kulturmiljøene på land og langs kysten er vurdert å gå fra ubetydelig (KM17), til noe forringet (KM18 og KM19) og forringet (KM7).

KM7 preges av et åpent og langstrakt landskap, som har lite skjerming mot visuelle virkninger. En utbygging vil derfor være synlig fra flere steder i dette kulturmiljøet. Flere fredete kulturminner vil bli visuelt påvirket, og den samlede påvirkningen vurderes til forringet. Konsekvensgraden for KM7 er vurdert til alvorlig negativ.

For KM17 vil en havvindutbygging i Vestavind D være på så lang avstand at påvirkningen er vurdert til ubetydelig, noe som gir konsekvensgraden noe negativ. For KM18 vil flere av kulturminnene ligge visuelt skjermet, mens det derimot vil være mulig å se turbiner fra Slåtterøy fyrstasjon. Påvirkningen er samlet sett vurdert til noe forringet og konsekvensgraden blir dermed noe negativ. For KM19 vil flere av de viktige kulturminnene ligge visuelt skjermet, mens opplevelsen av den intakte og viktige kystlyngheia i større grad vil bli påvirket. Samlet sett vil KM19 bli noe forringet, og konsekvensgraden er vurdert til noe negativ.

Avbøtende tiltak vil være å etablere havvindanlegg lenger unna de definerte kulturmiljøene på land. For eksempel vil etablering av havvind nord i utredningsområdet gi god avbøtende effekt for KM19, mens det for KM7 vil ha effekt om etableringen skjer lenger vest i utredningsområdet. 

Potensialet for skipsfunn i Vestavind D er vurdert som stort. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av havvindutbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene.

Les mer om kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Marinens- og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets fly og helikoptre, vil ha tilstedeværelse i området. I sør grenser Vestavind D til Forsvarets skytefelt Marstein nordvest. Det er likevel ikke nødvendig å etablere en buffersone eller ta andre særskilte hensyn ved eventuell etablering av vindturbiner.

Konsekvensgraden er satt til ubetydelig for hele Vestavind D.

Les mer om forsvarsinteresser og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Havnetilgjengeligheten for Vestavind D er vurdert som god, og gitt karakter A på en skala fra A til E, der A indikerer best tilgjengelighet. I Kystverkets fagutredning er det identifisert 28 aktuelle havner for flytende havvindinstallasjoner, og den gjennomsnittlige seilingstiden fra Vestavind D til disse er estimert til 2,6 døgn. 22 av havnene er innenfor den laveste seilingstidkategorien for flytende havvind, med seilingstider under 3,1 døgn.

Les mer om havner og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Værradar

I den sørlige delen av Vestavind D vil vindturbiner av referansetypen (22 MW) delvis blokkere radarsignalene fra Bømlo værradar, noe som vil føre til redusert datakvalitet nordvest for havvindanlegget. Konsekvensgraden ved blokkering av radarsignaler er satt til svært alvorlig. I resten av utredningsområdet vil utbygging av havvind føre til forstyrrelser av radarsignalet, som vil påvirke både 90-minutters nåvarsling i enkelte områder og fjernTREND-varsler for Bergen lufthavn, Flesland. Konsekvensgraden for forstyrrelser er satt til alvorlig. Merk at konsekvensgradene er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Vestavind D.  

Som et avbøtende tiltak er det foreslått å innføre flere observasjoner i Vestavind D, med tilhørende utvikling av programvare for å utnytte disse dataene. Det er også anbefalt å installere en tilleggsradar nord for Vestavind D som avbøtende tiltak. En slik tilleggsværradar kan påvirkes av havvindutbygging i utredningsområdene Vestavind A, B og C. Plassering av radaren må derfor sees i sammenheng med utbygging i disse områdene.  

Havstrømsradar (HF-radar)

Havvindutbygging i Vestavind D vil kunne forstyrre datadekning over store områder for HF-radarene på Kråkenes, Slåtterøy og Fedje. Konsekvensgraden er derfor satt til alvorlig. Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Vestavind D. 

Et avbøtende tiltak kan være å installere en ny HF-radar øst for Vestavind D. Denne vil kunne kompensere for bortfall av radardata nord og sør for Vestavind D. Et annet tiltak er økning av «sweep rate» på radaren. Det betyr at radaren skanner raskere for å begrense forstyrrelsen fra turbinene på målingene. I tillegg kan forstyrrelsene fra turbinene «markeres», noe som innebærer å bruke informasjon om turbinenes rotasjonshastighet til å fjerne feil data fra radaren. Etablering av strømningsmålere i havvindanleggene er eksempel på et annet mulig tiltak. En kombinasjon av disse tiltakene anbefales for å minimere de negative effektene. 

Les mer om radar og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Det er lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon og havvind i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Vestavind D er preget av helikoptertrafikk som går mellom fastlandet og petroleumsinstallasjoner utenfor området (se også omtale av Petroleum  over). Tre helikopterruter fra Bergen lufthavn, med til sammen 5 200 årlige flyvninger, passerer Vestavind D på vei til og fra installasjoner på sokkelen.  

Etablering av havvind i Vestavind D kan føre til lengre ruter for helikoptertrafikken. Av sikkerhetshensyn er det ikke ønskelig å fly over havvind turbiner. Dette skyldes at enkelte meteorologiske forhold kan føre til ising på fartøyene. Feil på isingsutstyr eller andre tekniske feil kan føre til at helikoptrene må fly lavere eller lande øyeblikkelig, noe som ikke er mulig hvis helikopteret befinner seg over et havvindanlegg. Helikoptertrafikken vil derfor måtte fly rundt anleggene. Lengre ruter fører til økt drivstoffbehov, som igjen medfører økte utslipp og lavere kapasitet til passasjerer og annen last per flygning. I verste fall vil flygninger ikke kunne gjennomføres. 

Havvind i Vestavind D kan videre medføre virkinger for værradarer, som er viktig og sikkerhetskritisk informasjon for luftfarten. Dette kan du lese mer om under overskriften «Radar» over. 

Utbygging av havvind er i fagutredningen vurdert å gi middels konsekvensgrad i hele Vestavind D. I tillegg til de tre høyt trafikkerte helikopterrutene som krysser Vestavind D, skyldes dette at området ligger nært Bergen lufthavn Flesland og delvis innenfor kontrollert luftrom. Det antas at det vil være krevende å opprette korridorer som i tilstrekkelig grad hensyntar luftfarten i området. Det er i fagutredningen ikke identifisert betydelige konsekvenser for annen luftfartsaktivitet enn helikopterflyging. 

Ved en eventuell utbygging i Vestavind D anbefaler fagutredningen at utforming av havvindanlegg bør vurderes nøye mot behovene til helikoptertrafikken i området.   

Les mer om luftfart og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023, i utredningen av generelle virkninger for luftfart og utredningen av generelle virkninger for radar. 

Utbygging av havvindanlegg vil gi stor aktivitet og ringvirkninger i områdene hvor det etableres utbyggingshavn, med behov for en lang rekke underleveranser til aktiviteten som tar plass ved havnene.​ Det er vanskelig å forutsi hvilke havner som vil bli benyttet, og derfor ikke mulig å spesifisere nøyaktig hvor de økonomiske ringvirkningene vil komme. 

For Vestavind D trekkes det fram som sannsynlig at en utbyggingshavn vil ligge i Vestland, og gi positive ringvirkninger i dette fylket. Næringslivet i Vestland har et stort innslag av leverandører til petroleumsnæringen. Utbygging av havvind i Vestavind D vil kunne erstatte arbeidsplasser som kan forsvinne som følge av fallende petroleumsinvesteringer.  

Reiselivsnæringen anses som viktig for den nærliggende bo- og arbeidsmarkedsregionen Bergen, og havvindetablering i Vestavind D vil kunne føre til at konkurranseevnen til reiselivsnæringen på land blir noe forringet. Det er i hovedsak visuelle virkninger som antas å kunne ha en negativ påvirkning på reiselivsnæringen, og lokalt reiseliv antas å kunne bli mest påvirket der utbygging av havvind skjer nærme land.  

Les mer om næringsliv og reiseliv i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.