Vestavind C

 

Vestavind C
Totalt areal	1040 km2
Gjennomsnittlig dybde	298 m
Type teknologi	Flytende
Minste avstand til fastland og øyer større enn 5 km2	41 kilometer
Forventet gjennomsnittlig brukstid for havvindproduksjon	4060 timer (46 %)
Nettilknytningsteknologi	Direkte vekselstrøm
Transmisjonsnettstasjon for tilknytning i eksempelprosjektet	Øygarden (ny)
Avstand til transmisjonsnettstasjon	50 km

 

 

Vestavind C er et dypere område med dybder som varierer fra 285 til 315 meter, og anses derfor som egnet for flytende havvindinstallasjoner. De grunneste områdene ligger i den sørlige halvdelen av området. 

Området har en minsteavstand til fastland eller øy større enn rundt 5 km² på 41 km. På grunn av denne avstanden forutsetter NVE at det for deler av området kan være mulig å frakte strømmen til land med vekselstrømteknologi og transformering på øy eller fastlandet. Ellers vil det være behov for transformering til havs ved flytende transformatorstasjon. 

Havvind fra Vestavind C er aktuelt å koble til kraftnettet i Bergensområdet. Dette er et område som Statnett har anbefalt at bør prioriteres for tilkobling av havvind. 

Den dominerende vindretningen i utredningsområdet er fra sør. Det er lite variasjon i forventet energiutbytte i området. Den forventede brukstiden for et havvindanlegg i området er rundt 4060 timer i året. Dette estimatet inkluderer forventede tap til vake interaksjoner, forventet nedetid, transmisjon etc. 

De laveste energikostnadene finnes i den østlige delen, der avstanden til land er kortest.

Les mer om tekniske forhold i fagrapporten.

*Funksjonsområder er særlig viktige områder i artenes livssyklus, deriblant gyte- og hekkeområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, myte- og hårfellingsområde, overvintringsområde og leveområde.

Sjøfugl Sjøfugl på trekk er ikke inkludert her, men inngår i "trekkfugl" under. Sjøfugl dekker det som i fagutredningen er beskrevet som "sjøfugl og vannfugl".En komplett artsliste finnes i tabell 2.1.1.1 i fagutredningen.

Vestlandskysten har store og viktige hekkebestander av sjøfugl. Både kystområdene nært land og havområdene utenfor er viktige overvintringsområder for en rekke arter. Vestavind C har forholdsvis kort avstand til land, noe som øker sannsynligheten for konflikt mellom sjøfugl og havvind.  

Vestavind C ligger utenfor Øygarden i Vestland fylke. Ingen større sjøfuglkolonier ligger innenfor 100 km fra utredningsområdet, men flere mindre kolonier ligger ca 50 km unna. Disse koloniene er dominert av måker og terner. Sjøfugler fra disse koloniene bruker deler av Vestavind C som beiteområde i hekketiden. Fagutredningen setter derfor konsekvensgraden for Vestavind C som funksjonsområde for hekkende sjøfugl til noe. I tillegg til å være funksjonsområde for hekkende sjøfugl, brukes Vestavind C brukes resten av året, samt i hekketiden av individer som av forskjellige årsaker ikke hekker. Fagutredningen viser at havvind kan gi middels konsekvens for gråmåke, svartbak og lomvi (kritisk truet) hele året. For ytterligere 12 arter vil havvindutbygging gi middels i minst én sesong. Konsekvensene for sjøfugl er høyest om høsten og sommeren.  

Havvindutbygging i Vestavind C er samlet vurdert å gi middels konsekvens for sjøfugl og vannfugler. 

Les mer om sjøfugl og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Trekkfugl

Kysten er en viktig ledelinje for trekkfugler, og det foregår et betydelig trekk langs Norskekysten. De fleste arter av trekkfugl har ikke mulighet til å lande på vannet, og flyr derfor langs kysten eller over land for å korte ned distansen de må fly over havet. De fleste går ut over åpent hav helt sør i Norge, men en betydelig andel som skal vestover mot Storbritannia eller vestlige deler av Europa forlater kysten langs Vestlandet.  

I fagutredningen er alle trekkfuglarter delt inn i 9 undergrupper. I Vestavind C er det er vurdert svært alvorlig konsekvens for sjøfugl, middels til alvorlig konsekvens for gruppen “andre fuglearter”, og middels konsekvens for vadere og andefugl. For resterende grupper som er vurdert i fagutredningen, er konsekvensgraden vurdert til noe. I Vestavind C er samlet konsekvens for trekkfugl ved en eventuell havvindutbygging vurdert til middels.  

For de fleste gruppene av trekkfugl er det begrenset med ringmerkingsdata tilgjengelig nordover i landet. Det er usikkert om dette skyldes fravær av fugletrekk eller manglende datagrunnlag, og om, og i hvor stor grad, dette vil påvirke konsekvensvurderingen.   

Les mer om trekkfugl og havvind i fagrapporten.  

Flaggermus og insekter

For flaggermus og insekter har ikke fagutredningen kunnet angi noe konsekvens, siden det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om gruppenes tilstedeværelse til havs. Det har blitt observert flaggermus på skip og installasjoner i Nordsjøen, og basert på observasjoner på land er det antatt at det foregår et trekk over Nordsjøen, men ingen studier eller undersøkelser har undersøkt dette trekket. Tilsvarende er det flere norske insektarter som migrerer, men det er nesten total mangel på data over insekter til havs i norske farvann.

Les mer om flaggermus og insekter i fagrapporten. 

Sjøpattedyr

Vestavind C benyttes som beiteområde av vågehval, og sannsynligvis også av spekkhogger, kvitskjeving, kvitnos, nise, og selartene, havert (sårbar) og steinkobbe. Knølhval og spermhval (sårbar*) forekommer også i utredningsområdet. Flere av hvalartene vandrer imidlertid over store områder, slik at influensområdet for havvind i Vestavind C kun utgjør en liten del av funksjonsområdene. Til sammenligning har havert og nise mindre funksjonsområder og kan forekomme i utredningsområde større deler av året. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind C kan gi noe negativ konsekvens for sjøpattedyr i alle faser, med unntak av nise og sel. For nise og sel er konsekvensene vurdert som ubetydelige i driftsfasen, fordi studier viser liten eller ingen unnvikelse hos disse artene fra havvindanlegg i drift.  Forventede negative konsekvenser for sjøpattedyr er primært knyttet til adferdsendringer og maskeringseffekter, som følge av ulike typer støy gjennom livsløpet til havvindanlegget. Fysiske strukturer (fundament, fortøyninger og kabler) i vannet og økt skipstrafikk påvirker også sjøpattedyr. Konsekvensene er vist samlet i kart, under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Siden konsekvensene i stor grad er knyttet til støy, vil det å utføre støyende aktiviteter utenom betydningsfulle perioder for sjøpattedyr, være et viktig avbøtende tiltak. For at tiltaket skal være effektivt er det behov for mer detaljert kunnskap om hvilke perioder som er av størst betydning for sjøpattedyr i Vestavind C. I utbyggings- og driftsfasen vil valg av teknologi være et ytterligere tiltak for å redusere støy (beste tilgjengelige teknikker - BAT).  

Les mer om konsekvensene for sjøpattedyr i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Fisk

Vestavind C benyttes som gyte-, beite- og vandringsområde av flere fiskearter. Pelagisk fisk (makrell) og flere arter av torskefisk (lange, brosme og nordsjøsei) gyter i hele eller deler av utredningsområdet. I tillegg brukes området til beiting av torskefisken, kolmule (ungfisk), og av pelagisk fisk (makrell og norsk vårgytende sild). Det er også sannsynlig at Vestavind C er vandringsområde for flere rødlistede arter av bruskfisk og anadrom/katadrom fisk (laks, ål og havniøye). Bunnfiskene vanlig uer (sterkt truet), breiflabb og kveite har også utbredelse i hele Vestavind C. Utredningsområdet ligger i Den norske kyststrømmen og det forventes derfor at egg og fiskelarver fra nærliggende gytefelt i sørvest (nordsjøtorsk, nordsjøsei, nordsjøhyse, hvitting og lysing) vil kunne drive gjennom Vestavind C i vår- og sommerhalvåret. Funksjonsområder for fisk er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind C kan gi noe negativ konsekvens for torskefisk i alle faser. Det er i hovedsak støy som vil gi størst virkninger for denne artsgruppen. Torskefiskene bruker lyd ved gyting og økte støynivåer kan dermed forstyrre gyteatferd. I tillegg har torskefisk svømmeblære, som gjør dem særlig sensitive for impulsiv støy. Når det gjelder pelagisk fisk og bunnfisk vil støy i planleggings-, utbyggings og avviklingsfasen gi noe negativ konsekvens. Det er særlig økt støy i viktige gyte- og beiteperioder som vil kunne påvirke pelagisk fisk, mens stedegenheten til bunnfiskene gjør disse sårbare lokalt. Det er vurdert at moderate nivåer av kontinuerlig støy i driftsfasen vil gi ubetydelige konsekvenser for disse artsgruppene. For anadrom/katadrom fisk og bruskfisk kan elektromagnetiske felt fra strømførende kabler potensielt gi atferdsforstyrrelser, og i verste fall påvirke vandringsmønstre. For disse artene er det derfor vurdert noe negativ konsekvens i driftsfasen, mens i de øvrige fasene er konsekvensen vurdert som ubetydelige. 

Det forventes også at havvindanlegg vil kunne ha noe positiv konsekvens for torskefisk og bunnfisk i driftsfasen, da turbinfundamentene kan koloniseres av fastsittende organismer og dermed skape nye habitat. Denne «kunstig rev»-effekten, hvor harde strukturer tiltrekker et mangfold av organismer, vil sannsynligvis forbedre oppvekstvillkårene for disse artsgruppene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne effekten, særlig for flytende havvind. Konsekvensene er vist samlet i kart med andre dyregrupper under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Avbøtende tiltak i Vestavind C vil være å unngå støyende aktivitet (planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen) i viktige perioder hvor fiskebestandene opptrer i høye konsentrasjoner (for eksempel ved gyting, migrering og beiting). Basert på tilgjengelig kunnskap vil den minst sårbare perioden i Vestavind C være fra september til desember.  

Les mer om konsekvensene for fisk i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Plankton

Vestavind C har periodevis middels produktivitet av planteplankton. For dyreplankton, som pelagiske krepsdyr (for eksempel Calanus spp.) og maneter, er kunnskapsnivået begrenset. Det antas at disse artsgruppene i stor grad følger produktiviteten til planteplankton, og har middels produktivitet periodevis innenfor hele utredningsområdet. Planktonkonsentrasjon i området er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind C kan gi noe negativ konsekvens for planteplankton og pelagiske krepsdyr i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen. Det er særlig endrede strømforhold som vil kunne påvirke plankton. For pelagiske krepsdyr vil i tillegg støy og kunstig lys kunne gi negative effekter. For maneter vil det være noe negativ konsekvens kun i driftsfasen, siden manetpopulasjonen vil kunne øke som følge av nytt habitat (kunstig rev-effekt). Konsekvensen er imidlertid knyttet til negative effekter på økosystemet, snarere enn for manetpopulasjonen i seg selv. Konsekvensene for plankton er vist i kart under. 

Fagutredningen har ikke skissert avbøtende tiltak for påvirkning på plankton. Det mangler kunnskap om virkninger av kunstig lys og støy på de ulike planktongruppene, samt hvordan havvindanlegg bør utformes i ulike miljøer for å gi minst mulig endring i oseanografiske forhold (f.eks. havstrømmer, turbulens og lagdeling). Modelleringsstudier som kobler hav- og økosystemmodeller vil trolig kunne gi bedre forutsetninger for å fastsette avbøtende tiltak for plankton i fremtiden. Modellene kan belyse hvordan havvindanlegg best bør prosjekteres for å redusere påvirkning på strømningsmønsteret i og rundt anleggene. Slike modelleringsstudier pågår, og du kan lese mer om dette i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.

Les mer om konsekvensene for plankton i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Bunnsamfunn og naturtyper

Modellering av bunnsubstratet i Vestavind C viser at havbunnen består av finkornet sediment (slam). Det er derfor forventet at området vil være dominert av bløtbunnssamfunn (vanlig bløtbunn). Det mangler offentlig tilgjengelige data om naturtyper innenfor utredningsområdet, men i det tilgrensede utredningsområdet, Vestavind B, er det observert sjøfjær og gravende megafauna, bløtbunnssvamp og bløtbunnskorallskog. Fagrapporten vurderer det derfor som sannsynlig at disse naturtypene også forekommer i Vestavind C. Av kommersielt høstede arter finnes sjøkreps i et mindre område i sørlig del. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvind i Vestavind C kan gi middels negativ konsekvens for korallhabitater, og noe negativ konsekvens for vanlig bløtbunn, sjøfjær- og svamphabitat, samt sjøkreps i utbyggingsfasen. Det er særlig tap av habitat og oppvirvling av sedimenter som er forventet å påvirke disse gruppene. For sjøkreps kan tap av habitat føre til økt dødelighet, da sjøkreps (særlig hunner med rogn) oppholder seg i huler i sedimentet. I øvrige faser er konsekvensene av havvind vurdert til ubetydelig for alle grupper. Konsekvensene for bunnsamfunn og naturtyper er vist i kart under.  

Virkningene for bunnsamfunn og naturtyper forventes å være lokale og knyttet til området der ankere og ankerkjettinger plasseres. Gjennom kartlegging av havbunnen i planleggingsfasen, kan de negative virkningene reduseres betydelig. Det er da vesentlig å unngå inngrep i områder med høyt artsmangfold, høy sjeldenhet og/eller høy habitatkompleksitet. Videre vil bruk av teknologi som reduserer forstyrrelser av havbunnen være viktig. Dette kan være bruk av sugeankre i stedet for plogankre, utplassering av færre ankre (benytte ankerdeling) eller henge opp fortøyningsliner (kjettinger og kabler) i vannsøylen for å redusere slakk og kontakt med havbunnen.  

Les mer om konsekvensene for bunnsamfunn og sårbare naturtyper i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Det er registrert fiskeriaktivitet i omtrent hele Vestavind C. I perioden 2018 til 2022 er det registrert en fangstmengde på totalt 521 tonn, med en estimert fangstverdi på mellom 2,6 og 7,6 millioner kroner. Til sammenligning var samlet fangstverdi i hele den norske økonomiske sonen i samme periode 89 milliarder kroner. Det fiskes blant annet etter torskefisken kolmule i området, og fiskeaktiviteten er jevnt fordelt mellom norsk og utenlandske fartøy.

Konsekvensgraden for fiskeri i Vestavind C er satt til noe og middels, med en liten andel som har konsekvensgraden ubetydelig. Et mulig avbøtende tiltak for området vil være å unngå anleggsarbeid fra januar til mars, som er månedene med høyest fangstaktivitet. Videre trekkes det fram i fagutredningen at det er knyttet noe usikkerhet til konsekvensene. Dette skyldes at det ifølge Fiskeridirektoratet kan være noe kystnært fiske i området som ikke er inkludert i de tilgjengelige datasettene.

Les mer om fiskeri og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Ingen av de tre områdene som er konsekvensvurdert for havbruk til havs, overlapper med de identifiserte Vestavind-områdene for havvind. I rapporten er det derfor ikke satt noen konsekvensgrad for havbruk til havs ved en eventuell utbygging av havvind i disse områdene.

Petroleum

Den nordlige delen av Vestavind C overlapper med Troll-feltet, som er det mest produktive på norsk sokkel, med 32 prosent av produksjonen i 2023. I dette området ligger Troll A-plattformen og tilhørende infrastruktur, samt flere rørledninger og kabler. Feltet inneholder om lag 40 prosent av de samlede gassreservene på norsk sokkel, og det forventes aktivitet i området i mange år fremover. Det er mulig at det i fremtiden vil være behov for økte utvinningstiltak som ikke er planlagt i dag. På grunn av dette har den nordlige delen av utredningsområdet fått konsekvensgraden svært alvorlig. 

Den sørlige delen av Vestavind C har få kartlagte prospekter og ingen utvinningstillatelser for petroleum. Dette området er gitt konsekvensgraden ubetydelig. 

Lagring av CO₂

Nord i Vestavind C ligger Trollfeltet. Som følge av petroleumsaktiveten vurderes området som uegnet for CO₂-lagring de neste årene, men det kan likevel bli aktuelt i fremtiden når feltet er ferdig produsert. Den nordlige delen av utredningsområdet er derfor gitt konsekvensgraden middels.  

Sør for Trollfeltet overlapper Vestavind C med EL001, Norges første tildelte tillatelse for lagring av CO₂. Her er det bygd ut infrastruktur for lagring av CO2, med oppstart av CO₂-injeksjon i 2025. To av de største akviferene Geologisk formasjon med potensial for lagring av CO2 i Nordsjøen strekker seg inn i området. Konsekvensgraden i dette området vurderes som svært alvorlig. 

I sør er det stort potensial for CO₂-lagring i form av akvifer og lagringskompleks. Dette arealet inngår i et område som ble utlyst, men ikke tildelt, i konsesjonsrunden for lagring av CO₂ i 2024. Denne delen av utredningsområdet er gitt konsekvensgraden alvorlig. 

Les mer om petroleum og lagring av CO₂ i fagrapport del 1, fagrapport del 2, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Vestavind C er et område med noe skipstrafikk sammenlignet med øvrige utredningsområder. Det passerer omtrent 1500 skip gjennom området hvert år. Skipstrafikken består i hovedsak av offshore- og servicefartøy som går mellom Mongstad eller Stavanger og oljefeltene som ligger utenfor Vestavind C. Lasteskip preger også trafikkbildet. Vestavind C ligger like utenfor rutetiltaket «TSS Off Sotra», og en eventuell utbygging vil derfor ikke påvirke kystnær trafikk.

Havvindutbygging i Vestavind C vil medføre behov for omlegging av skipstrafikken. Kystverket har analysert trafikken i området og beregnet økt seilingsdistanse som følge av utbygging. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved omlegging av skipstrafikk er beregnet til 17,1 millioner kroner over en periode på 30 år. Det første året etter utbygging er kostnaden beregnet til 1,7 millioner kroner. Økte tids- og distanseavhengige kostnader, samt kostnader knyttet til økning i lokale og globale utslipp, er medregnet.

Skipstrafikken i Vestavind C vurderes å være regionalt viktig. Konsekvensene for skipstrafikken er knyttet både til økt utseilt distanse og fortetting av petroleumsrelatert trafikk til og fra oljefeltene i nærheten. Utbygging av havvind kan også føre til noe fortetting av trafikk som må flyttes helt ut av området.

Store deler av utredningsområdet er gitt konsekvensgrad noe. Videre anbefales en buffersone parallelt med TSS for å ivareta sjøsikkerheten, og den foreslåtte buffersonen er gitt konsekvensgraden svært alvorlig. Denne konsekvensgraden gjelder aktivitet på overflaten, og området innenfor buffersonen er derfor tilgjengelig for forankringssystemer som går dypere enn 25 meter.

Sameksistens mellom havvindanlegg og skipsfart i Vestavind C er mulig, gitt at det etableres en seilingskorridor gjennom området for å legge til rette for skipstrafikk til og fra Bergensområdet. 

Les mer om skipsfart og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Vestavind C ligger kystnært, med minste avstand til kystlinja på ca. 41 km. Ved en ulykkeshendelse i et havvindanlegg innenfor området er det mellom 35 og 91 prosent sannsynlighet for at oljen vil drive til kysten. Den korteste drivtiden til kysten varierer mellom 1,8 og 2,2 dager.

Sannsynligheten for en kollisjonshendelse med utslipp av drivstoff eller råolje i Vestavind C er vurdert som svært lav, med en beregnet returperiode på 39118 år for drivstoff og 241700 år for råolje.

Figuren under viser estimert spredningsområde for drivstoff (mørk lilla) og råolje (lys lilla), gitt at henholdsvis et fartøy eller et tankskip kolliderer med en vindturbin/substasjon i området. Identifiserte naturverdier vises også.

Ved en hendelse vil det være størst konsekvenser for sjøfugl, og konsekvensgraden er vurdert som noe. Et utslipp i området vil kunne påvirke pelagiske og kystbundne fuglearter, som lunde som hekker på Runde, eller havsule og svartand. Ser man på alle naturverdier samlet er konsekvensgraden for området vurdert som ubetydelig.

Miljørisikoen, som er kombinasjon av konsekvens ved en ulykkeshendelse og sannsynligheten for at hendelsen skjer, er vurdert som lav for Vestavind C. Det er utslipp av drivstoff som gir høyest miljørisiko, da det er størst sannsynlighet for at det inntreffer hendelser der eksterne fartøy kolliderer med innretninger i havvindanlegget. 

Les mer om risiko for uønskede hendelser og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Den strategiske konsekvensutredningen for forurensning og avfall inneholder ikke vurderinger som er spesifikke for de ulike utredningsområdene.

Les mer om forurensning og avfall i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Vestavind C ligger ca. 50 km fra fastland og større øyer, og ca. 42 km fra noen mindre øyer. Siden vindturbiners synlighet er begrenset når avstanden er over 30 km, er virkninger for definerte landskaps- og friluftslivsområder ikke utredet nærmere.

Synlighetsanalysene viser at det kan være mulig å se vindturbiner fra utvalgte punkter langs kysten. Sett fra land har Vestavind C ingen visuell overlapp med øvrige utredningsområder, men sett fra øygruppa Ytre Sula overlapper området med Vestavind B. Ved Fedje vil det være visuell overlapp med både Vestavind B og Vestavind D.

De visuelle virkningene er svært begrenset i utstrekning og vindturbinene sees på langt hold. Påvirkningen er derfor vurdert til ubetydelig endret og konsekvensgraden er vurdert til ubetydelig.

Les mer om visuelle virkninger, landskap og friluftsliv i fagrapporten  og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Det er ikke registrert kulturminner i sjø i utredningsområdet Vestavind C.

Innenfor influensområdet er det registrert ett kulturmiljø med stor verdi: Øygarden og Fedje (KM7). Kulturmiljøet ligger på det nærmeste ca. 40 km fra utredningsområdet.

Store deler av det langstrakte kulturmiljøet KM7 er vurdert å bli noe forringet ved utbygging av havvind i Vestavind C. Konsekvensgraden er vurdert til middels negativ. Det er imidlertid utbygging av havvind i Vestavind D som vil påvirke kulturmiljøet i størst grad, siden avstanden mellom Vestavind D og KM7 er kortere (ca. 20 km). Se nærmere omtale av kulturminner og kulturmiljø i Vestavind D.

Ved gjennomføring av avbøtende tiltak kan konsekvensgraden reduseres til ubetydelig. Avbøtende tiltak vil være å etablere havvindanlegg i utredningsområdets nordvestlige del, som vil gi en avstand på mer enn 60 km til kulturmiljøet. Det antas at et anlegg med færre turbiner i nord-sør-retning (horisontlinjen) også kan ha noe avbøtende effekt.

Potensialet for skipsfunn i Vestavind C er vurdert som stort. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljø kan påvirkes av havvindutbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene. 

Les mer om kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Marinens- og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets fly og helikoptre, vil ha tilstedeværelse i området. Deler av området er tidligere benyttet som skytefelt, END206 NORD. Før havvindetablering i disse arealene er det nødvendig med havbunnsundersøkelser for å avdekke eventuelle udetonerte eksplosiver.

Konsekvensgraden er satt til ubetydelig for hele Vestavind C.

Les mer om forsvarsinteresser og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Havnetilgjengeligheten for Vestavind C er vurdert som god, og gitt karakter A på en skala fra A til E, der A indikerer best tilgjengelighet. I Kystverkets fagutredning er det identifisert 28 aktuelle havner for flytende havvindinstallasjoner, og den gjennomsnittlige seilingstiden fra Vestavind C til disse er estimert til 2,7 døgn. 22 av havnene er innenfor den laveste seilingstidkategorien for flytende havvind, med seilingstider under 3,1 døgn.

Les mer om havner og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Værradar

Utbygging av havvind i Vestavind C med vindturbiner av referansetypen (22 MW) vil føre til forstyrrelser i radarsignalene fra Bømlo værradar.  Dette kan føre til at steder som Bergen, Bergen lufthavn, Flesland, Sotra og Askøy ikke lenger får tilgang til 90-minutters nåvarsling, og vil i tillegg påvirke muligheten til å utstede fjernTREND-varsel for Bergen lufthavn, Flesland. Konsekvensgraden er satt til alvorlig. Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Vestavind C.  

Som et avbøtende tiltak er det foreslått å innføre flere observasjoner i Vestavind C, med tilhørende utvikling av programvare for å utnytte disse dataene. 

Havstrømsradar (HF-radar)

Havvindutbygging i Vestavind C vil kunne forstyrre datadekning over store områder for HF-radarene på Kråkenes, Slåtterøy og Fedje. Konsekvensgraden er derfor satt til alvorlig. Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Vestavind C. 

Et avbøtende tiltak er å installere en ny HF-radar nordøst for HF-radaren på Alnes. Denne vil kunne kompensere for bortfall av radardata nord for Vestavind C. Et annet tiltak er økning av «sweep rate» på radaren. Det betyr at radaren skanner raskere for å begrense forstyrrelsen fra turbinene på målingene. I tillegg kan forstyrrelsene fra turbinene «markeres», noe som innebærer å bruke informasjon om turbinenes rotasjonshastighet til å fjerne feil data fra radaren. Etablering av strømningsmålere i havvindanleggene er eksempel på et annet mulig tiltak. En kombinasjon av disse tiltakene anbefales for å minimere de negative effektene. 

Les mer om radar og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon og havvind i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Vestavind C er preget av helikoptertrafikk som går mellom fastlandet og petroleumsinstallasjoner i området (se også omtale av Petroleum  over). Gassplattformen Troll A ligger helt nord i Vestavind C, og det finnes en rekke installasjoner vest for området. Tre helikopterruter fra Bergen lufthavn, med til sammen 5 200 årlige flyvninger, passerer Vestavind C på vei til og fra installasjoner i eller utenfor utredningsområdet.  

Etablering av havvind i Vestavind C kan føre til lengre ruter for helikoptertrafikken. Av sikkerhetshensyn er det ikke ønskelig å fly over havvindturbiner. Dette skyldes at enkelte meteorologiske forhold kan føre til ising på fartøyene. Feil på isingsutstyr eller andre tekniske feil kan føre til at helikoptrene må fly lavere eller lande øyeblikkelig, noe som ikke er mulig hvis helikopteret befinner seg over et havvindanlegg. Helikoptertrafikken vil derfor måtte fly rundt anleggene. Lengre ruter fører til økt drivstoffbehov, som igjen medfører økte utslipp og lavere kapasitet til passasjerer og annen last per flygning. I verste fall vil flygninger ikke kunne gjennomføres. 

Videre vil havvind i Vestavind C gi store utfordringer knyttet til innflyging til plattformer i nærheten. Ved dårlig sikt gjennomføres innflyging ved hjelp av instrumenter. Det fremgår av fagutredningen at dersom havvindturbiner plasseres nærmere enn ca. 13 kilometer fra plattformene, vil havvindanlegget kunne forhindre innflyging til plattformene under enkelte værforhold. 

Havvind i Vestavind C kan videre medføre virkinger for værradarer, som er viktig og sikkerhetskritisk informasjon for luftfarten. Dette kan du lese mer om under overskriften «Radar» over.    

Innflygingssonene ved eksisterende petroleumsinstallasjoner er gitt konsekvensgradene svært alvorlig og alvorlig, avhengig av hvor mye de er i bruk. Videre har områder med middels og noe negativ konsekvens for helikoptertrafikk sammenheng med mengden gjennomgangstrafikk. Det er i fagutredningen ikke identifisert betydelige konsekvenser for annen luftfartsaktivitet enn helikopterflyging. 

Ved en eventuell utbygging i Vestavind C anbefaler fagutredningen at utforming av havvindanlegg bør vurderes nøye mot behovene til helikoptertrafikken i området.   

Les mer om luftfart og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023, i utredningen av generelle virkninger for luftfart og utredningen av generelle virkninger for radar. 

Utbygging av havvindanlegg vil gi stor aktivitet og ringvirkninger i områdene hvor det etableres utbyggingshavn, med behov for en lang rekke underleveranser til aktiviteten som tar plass ved havnene.​ Det er vanskelig å forutsi hvilke havner som vil bli benyttet, og derfor ikke mulig å spesifisere nøyaktig hvor de økonomiske ringvirkningene vil komme. 

For Vestavind C trekkes det fram som sannsynlig at en utbyggingshavn vil ligge i Vestland, og gi positive ringvirkninger i dette fylket. Næringslivet i Vestland har et stort innslag av leverandører til petroleumsnæringen. Utbygging av havvind i Vestavind C vil kunne erstatte arbeidsplasser som kan forsvinne som følge av fallende petroleumsinvesteringer. 

Havvindetablering i Vestavind C vurderes å ikke påvirke konkurranseevnen til reiselivsnæringen på land. Det er i hovedsak visuelle virkninger som antas å kunne ha en negativ påvirkning på reiselivsnæringen.  

Les mer om næringsliv og reiseliv i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.