Vestavind A

 

Vestavind A
Totalt areal	1884 km2
Gjennomsnittlig dybde	275 m
Type teknologi	Flytende
Minste avstand til fastland og øyer større enn 5 km2	46 kilometer
Forventet gjennomsnittlig brukstid for havvindproduksjon	4200 timer (48%)
Nettilknytningsteknologi	Direkte vekselstrøm
Transmisjonsnettstasjon for tilknytning i eksempelprosjektet	Grov (ny)
Avstand til transmisjonsnettstasjon	90 km

 

Vestavind A er et dypere område med dybder som varierer fra 160 til 360 meter, og anses derfor som egnet for flytende havvindinstallasjoner. De grunneste områdene ligger i den nordøstlige delen av området. 

Området har en minsteavstand til fastland eller øy større enn rundt 5 km² på 46 km. På grunn av denne avstanden forutsetter NVE at det for deler av området kan være mulig å frakte strømmen til land med vekselstrømteknologi og transformering på øy eller fastlandet. Ellers vil det være behov for transformering til havs ved flytende transformatorstasjon. 

Havvind fra Vestavind A er aktuelt å koble til kraftnettet i Sogn. Dette er ikke et område som Statnett har anbefalt at bør prioriteres for tilkobling av havvind. 

Den dominerende vindretningen i utredningsområdet er fra sør. Det er lite variasjon i forventet energiutbytte i området, men de høyeste verdiene forventes i den nordlige delen av utredningsområdet, med avtagende energiutbytte mot sør. Den forventede brukstiden for et havvindanlegg i området er rundt 4200 timer i året. Dette estimatet inkluderer forventede tap til vake interaksjoner, forventet nedetid, transmisjon etc. 

De laveste energikostnadene finnes i den øst-sørøstlige delen, der avstanden til land er kortest. 

Les mer om tekniske forhold i fagrapporten.

*Funksjonsområder er særlig viktige områder i artenes livssyklus, deriblant gyte- og hekkeområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, myte- og hårfellingsområde, overvintringsområde og leveområde.

Sjøfugl Sjøfugl på trekk er ikke inkludert her, men inngår i "trekkfugl" under. Sjøfugl dekker det som i fagutredningen er beskrevet som "sjøfugl og vannfugl".En komplett artsliste finnes i tabell 2.1.1.1 i fagutredningen.

Vestlandskysten har store og viktige hekkebestander av sjøfugl. Både kystområdene nært land og havområdene utenfor er viktige overvintringsområder for en rekke arter. Vestavind A har  forholdsvis kort avstand til land, noe som øker sannsynligheten for konflikt mellom sjøfugl og havvind. 

Vestavind A ligger sør for SVO Eggakanten Sør Særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet (NH5). , samtidig som det overlapper delvis med SVO Kystsonen Norskehavet sør Særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet (NH7). i øst. Videre ligger de tre viktige sjøfuglkoloniene Einevarden, Veststeinen og Runde nærmere enn 100 km fra utredningsområdet. Runde trekkes frem som Sør-Norges viktigste sjøfuglkoloni. Sjøfugler fra disse koloniene bruker deler av Vestavind A som beiteområde i hekketiden. Fagutredningen setter derfor konsekvensgraden som funksjonsområde for hekkende sjøfugl til middels til alvorlig, med høyeste konsekvens i nordøst som avtar mot sørvest. I tillegg til å være funksjonsområde for hekkende sjøfugl, brukes Vestavind A også resten av året, samt i hekketiden av individer som av forskjellige årsaker ikke hekker. Fagutredningen viser at havvind kan gi middels konsekvens for svartbak hele året. For ytterligere elleve arter vil havvindutbygging gi middels konsekvens i minst én sesong. Konsekvensen for sjøfugl er høyest om høsten.  

Havvindutbygging i Vestavind A er samlet vurdert å gi middels til alvorlig konsekvens for sjøfugl og vannfugler.  

 

Les mer om sjøfugl og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Trekkfugl

Kysten er en viktig ledelinje for trekkfugler, og det foregår et betydelig trekk langs Norskekysten. De fleste arter av trekkfugl har ikke mulighet til å lande på vannet, og flyr derfor langs kysten eller over land for å korte ned distansen de må fly over havet. De fleste går ut over åpent hav helt sør i Norge, men en betydelig andel som skal vestover mot Storbritannia eller vestlige deler av Europa forlater kysten langs Vestlandet.  

I fagutredningen er alle trekkfuglarter delt inn i 9 undergrupper. I Vestavind A er det vurdert alvorlig til svært alvorlig konsekvens for sjøfugl, noe til middels konsekvens for vadere, og noe eller ubetydelig konsekvens for resterende trekkfuglgrupper. I Vestavind A er samlet konsekvens for trekkfugl ved en eventuell havvindutbygging derfor vurdert til noe. 

For de fleste gruppene av trekkfugl er det begrenset med ringmerkingsdata tilgjengelig nordover i landet. Det er usikkert om dette skyldes fravær av fugletrekk eller manglende datagrunnlag, og om, og i hvor stor grad, dette vil påvirke konsekvensvurderingen. 

Les mer om trekkfugl og havvind i fagrapporten. 

Flaggermus og insekter

For flaggermus og insekter har ikke fagutredningen kunnet angi noe konsekvens, siden det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om gruppenes tilstedeværelse til havs. Det har blitt observert flaggermus på skip og installasjoner i Nordsjøen, og basert på observasjoner på land er det antatt at det foregår et trekk over Nordsjøen, men ingen studier eller undersøkelser har undersøkt dette trekket. Tilsvarende er det flere norske insektarter som migrerer, men det er nesten total mangel på data over insekter til havs i norske farvann.

Les mer om flaggermus og insekter i fagrapporten. 

Sjøpattedyr

Vestavind A benyttes som beiteområde av vågehval og spermhval (sårbar*), og sannsynligvis også av spekkhogger, kvitskjeving, kvitnos, nise, og selartene havert og steinkobbe. Knølhval (nær truet) og finnhval forekommer også i Vestavind A. Flere av hvalartene vandrer imidlertid over store områder, slik at influensområdet for havvind i Vestavind A kun utgjør en liten del av funksjonsområdene. Selartene og nise er mer stedbundne og oppholder seg trolig i utredningsområdet større deler av året.

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind A kan gi noe negativ konsekvens for sjøpattedyr i alle faser, med unntak av nise og sel. For nise og sel er konsekvensene vurdert som ubetydelige i driftsfasen, fordi studier viser liten eller ingen unnvikelse hos disse artene fra havvindanlegg i drift. Forventede negative konsekvenser for sjøpattedyr er primært knyttet til adferdsendringer og maskeringseffekter, . Fysiske strukturer (fundament, fortøyninger og kabler) i vannet og økt skipstrafikk påvirker også sjøpattedyr. Konsekvensene er vist samlet i kart, under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.

Siden konsekvensene i stor grad er knyttet til støy, vil det å utføre støyende aktiviteter utenom betydningsfulle perioder for sjøpattedyr, være et viktig avbøtende tiltak. For at tiltaket skal være effektivt er det behov for mer detaljert kunnskap om hvilke perioder som er av størst betydning for sjøpattedyr i Vestavind A. I utbyggings- og driftsfasen vil valg av teknologi være et ytterligere tiltak for å redusere støy (beste tilgjengelige teknikker - BAT).

Les mer om konsekvensene for sjøpattedyr i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Fisk

Vestavind A benyttes som gyte-, beite- og vandringsområde av flere fiskearter. Pelagisk fisk (makrell og norsk vårgytende sild) og flere arter av torskefisk (blålange, brosme og lange) gyter i hele eller deler av området. I nordlig del av Vestavind A ligger deler av det eneste registrerte gyteområde til blålange (sterkt truet) langs norskekysten. Vestavind A er også beiteområde for vandrende fiskearter, som nordøstarktisk sei, norsk vårgytende sild, makrell, samt bruskfiskene brugde (sterkt truet) og håbrann (sårbar). Det er sannsynlig at området også brukes som vandringsområde av flere andre rødlistede arter av bruskfisk og anadrom/katadrom fisk (laks, ål og havniøye). I tillegg har ungfisk av kolmule og bunnfiskene vanlig uer (sterkt truet), breiflabb og kveite utbredelse i hele utredningsområdet. Vestavind A ligger i Den norske kyststrømmen og det forventes derfor at egg og fiskelarver fra nærliggende gytefelt vil kunne drive gjennom Vestavind A i vår- og sommerhalvåret. Funksjonsområder for fisk er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind A kan gi alvorlig negativ konsekvens for torskefisk nord i området (blålange) i utbygging- og avviklingsfase. I planleggings- og driftsfasen er konsekvensen for blålange vurdert til middels negativ. For torskefisk i resten av utredningsområdet er konsekvensen vurdert som noe negativ i alle faser. Det er i hovedsak støy som vil gi størst virkninger. Torskefiskene bruker lyd ved gyting og økte støynivåer kan dermed forstyrre gyteatferd. I tillegg har torskefisk svømmeblære, som gjør dem særlig sensitive for impulsiv støy. Når det gjelder pelagisk fisk og bunnfisk vil støy i planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen gi noe negativ konsekvens. Det er særlig økt støy i viktige gyte- og beiteperioder som vil kunne påvirke pelagisk fisk, mens stedegenheten til bunnfiskene gjør disse sårbare lokalt. Det er vurdert at moderate nivåer av kontinuerlig støy i driftsfasen vil gi ubetydelige konsekvenser for disse artsgruppene. For anadrom/katadrom fisk og bruskfisk kan elektromagnetiske felt fra strømførende kabler potensielt gi atferdsforstyrrelser, og i verste fall påvirke vandringsmønstre. For disse artene er det derfor vurdert noe negativ konsekvens i driftsfasen, mens i de øvrige fasene er konsekvensen vurdert som ubetydelige. 

Det forventes også at havvindanlegg vil kunne ha noe positiv konsekvens for torskefisk og bunnfisk i driftsfasen, da turbinfundamentene kan koloniseres av fastsittende organismer og dermed skape nye habitat. Denne «kunstig rev»-effekten, hvor harde strukturer tiltrekker et mangfold av organismer, vil sannsynligvis forbedre oppvekstvilkårene for disse artsgruppene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne effekten, særlig for flytende havvind. Konsekvensene for fisk er vist samlet i kart med andre dyregrupper under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Relevante avbøtende tiltak for Vestavind A vil være å plassere havvindanlegg utenom viktige gyteområder for blålange (nordlig del) og norsk vårgytende sild (nordøstlig del). Gyteområdet for norsk vårgytende sild er også overlappende med SVO Kystsonen Norskehavet sør Særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet (NH7). . I planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen kan påvirkning reduseres ved å unngå støyende aktivitet i viktige perioder hvor fiskebestandene opptrer i høye konsentrasjoner (for eksempel ved gyting, migrering og beiting). Basert på tilgjengelig kunnskap vil den minst sårbare perioden for fisk i Vestavind A være i september til januar. Særlig viktig er det å unngå gyteperioden til blålange (april - juni) på grunn av artenes rødlistestatus og lave bestandsnivå. 

Les mer om konsekvensene for fisk i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Plankton

Vestavind A har periodevis middels produktivitet av planteplankton. For dyreplankton, som pelagiske krepsdyr (for eksempel Calanus spp.) og maneter, er kunnskapsnivået begrenset. Det antas at disse artsgruppene i stor grad følger produktiviteten til planteplankton, og har middels produktivitet periodevis innenfor hele utredningsområdet. Planktonkonsentrasjon i området er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind A kan gi noe negativ konsekvens for planteplankton og pelagiske krepsdyr i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen. Det er særlig endrede strømforhold som vil kunne påvirke plankton. For pelagiske krepsdyr vil i tillegg støy og kunstig lys kunne gi negative effekter. For maneter vil det være noe negativ konsekvens kun i driftsfasen, siden manetpopulasjonen vil kunne øke som følge av nytt habitat (kunstig rev-effekt). Konsekvensen er imidlertid knyttet til negative effekter på økosystemet, snarere enn for manetpopulasjonen i seg selv. Konsekvensene for plankton er vist i kart under. 

Fagutredningen har ikke skissert avbøtende tiltak for påvirkning på plankton. Det mangler kunnskap om virkninger av kunstig lys og støy på de ulike planktongruppene, samt hvordan havvindanlegg bør utformes i ulike miljøer for å gi minst mulig endring i oseanografiske forhold (f.eks. havstrømmer, turbulens og lagdeling). Modelleringsstudier som kobler hav- og økosystemmodeller vil trolig kunne gi bedre forutsetninger for å fastsette avbøtende tiltak for plankton i fremtiden. Modellene kan belyse hvordan havvindanlegg best bør prosjekteres for å redusere påvirkning på strømningsmønsteret i og rundt anleggene. Slike modelleringsstudier pågår, og du kan lese mer om dette i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.

Les mer om konsekvensene for plankton i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Bunnsamfunn og naturtyper

Modellering av bunnsubstratet i Vestavind A viser at bunnen består av finkornet sediment (slam og sandholdig slam med grus) i sørlig del, mens substratet i nordøstlig del er grovere og består av grus. Bløtbunnssamfunn (vanlig bløtbunn) forventes derfor å være den dominerende naturtypen sør i Vestavind A. Av kommersielt høstede arter har taskekrabbe utbredelse øst i utredningsområdet. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind A kan gi noe negativ konsekvens for vanlig bløtbunn og taskekrabbe i utbyggingsfasen. Det er særlig tap av habitat og oppvirvling av sediment, forbundet med forankringen av flytende installasjoner, som forventes å påvirke disse gruppene. I øvrige faser er konsekvensene av havvind vurdert til ubetydelig for begge grupper. Konsekvensene for bunnsamfunn og naturtyper er vist i kart under. 

Det har ikke vært gjennomført visuelle eller geotekniske undersøkelser av havbunnen i Vestavind A. Dersom det gjennomføres detaljert havbunnskartlegging i planleggingsfasen, kan inngrep i eventuelle områder med høyt artsmangfold, høy sjeldenhet og/eller høy habitatkompleksitet unngås. Dette vil vesentlig redusere virkningene av havvind i Vestavind A for bunnsamfunn og naturtyper, da påvirkningen forventes å være lokal og knyttet til området der ankere og ankerkjettinger plasseres. Videre vil bruk av teknologi som reduserer forstyrrelser av havbunnen være viktig. Dette kan være bruk av sugeankre i stedet for plogankre, utplassering av færre ankre (benytte ankerdeling) eller henge opp fortøyningsliner (kjettinger og kabler) i vannsøylen for å redusere slakk og kontakt med havbunnen.  

Les mer om konsekvensene for bunnsamfunn og sårbare naturtyper i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Det er registrert fiskeriaktivitet i store deler av Vestavind A. I perioden 2018 til 2022 er det fisket totalt 726 tonn fisk, med en estimert fangstverdi på 8,1 millioner kroner. Til sammenligning var samlet fangstverdi i hele den norske økonomiske sonen i samme periode 89 milliarder kroner. Nesten halvparten av fiske i Vestavind A er etter sei, mens resten er etter makrell og andre arter. All fiskeriaktivitet i området er norsk.

Selv om det er fiskeriaktivitet i store deler av området, finnes det også arealer der det ikke er registrert noe fangstaktivitet. Dette gjør at konsekvensgraden for fiskeri hovedsakelig er satt til ubetydelig, med noen få delområder med noe og middels konsekvens.

For de delområdene der konsekvensgraden ikke er ubetydelig, kan et avbøtende tiltak være å unngå anleggsarbeid fra april til september, som er månedene med høyest fangstaktivitet. Videre trekkes det fram i fagutredningen at det er knyttet noe usikkerhet til konsekvensene. Dette skyldes at det ifølge Fiskeridirektoratet kan være noe kystnært fiske i området som ikke er inkludert i de tilgjengelige datasettene.

Les mer om fiskeri og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Ingen av de tre områdene som er konsekvensvurdert for havbruk til havs, overlapper med de identifiserte Vestavind-områdene for havvind. I rapporten er det derfor ikke satt noen konsekvensgrad for havbruk til havs ved en eventuell utbygging av havvind i disse områdene.

Les mer om havbruk til havs og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Petroleum

Det er kartlagte letemodeller i hele Vestavind A. I den sørlige delen av området er det i tillegg flere kartlagte prospekter og prospektmuligheter. Det er gjort noen mindre funn, men produksjon fra disse vurderes som lite sannsynlig. Videre er det flere utvinningstillatelser, hvor det pågår leting etter petroleum. Den sørlige delen av utredningsområdet er derfor gitt konsekvensgraden middels.  

I den nordlige delen av området finnes det i dag kun én utvinningstillatelse. Et lite areal i nordvest er derfor gitt konsekvensgraden noe, mens mesteparten av det nordlige utredningsområdet er gitt konsekvensgraden ubetydelig.  

Det store gassfunnet 35/2-1 (Peon) er lokalisert vest for Vestavind A. Dersom funnet blir realisert, kan det medføre økt interesse for leting i området. 

Lagring av CO₂

Det er få kartlagte akviferer Geologisk formasjon med potensial for lagring av CO2 i Vestavind A. I sør finnes det en større akvifer, og denne delen av området er derfor gitt konsekvensgrad noe. I resten av utredningsområdet er konsekvensgraden vurdert som ubetydelig.  

Les mer om petroleum og lagring av CO₂ i fagrapport del 1, fagrapport del 2, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Vestavind A er et område med noe skipstrafikk sammenlignet med øvrige utredningsområder. Det passerer omtrent 1200 skip gjennom området hvert år, og store deler av trafikken går til Florø eller Trøndelag. Skipstrafikken er i hovedsak knyttet til fiske, service til og fra petroleumsfeltene utenfor Vestavind A og frakt av varer. Vestavind A ligger utenfor trafikkseparasjonssystemet (TSS), og en eventuell utbygging vil derfor ikke påvirke kystnær trafikk.

Havvindutbygging i Vestavind A vil medføre behov for omlegging av skipstrafikken. Kystverket har analysert trafikken i området og beregnet økt seilingsdistanse som følge av utbygging. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved omlegging av skipstrafikk er beregnet til 52,7 millioner kroner over en periode på 30 år. Det første året etter utbygging er kostnaden beregnet til 5,5 millioner kroner. Økte tids- og distanseavhengige kostnader, samt kostnader knyttet til økning i lokale og globale utslipp, er medregnet.

Skipstrafikken i Vestavind A vurderes å være regionalt viktig. Store deler av utredningsområdet er gitt konsekvensgrad noe. Videre anbefales en buffersone parallelt med TSS for å ivareta sjøsikkerheten, og den foreslåtte buffersonen er gitt konsekvensgraden svært alvorlig. Denne konsekvensgraden gjelder aktivitet på overflaten, og området innenfor buffersonen er derfor tilgjengelig for forankringssystemer som går dypere enn 25 meter.

Sameksistens mellom havvindanlegg og skipsfart i Vestavind A er mulig, gitt at det etableres en seilingskorridor gjennom området for å sikre fremkommelighet i øst/vest-retning.

Les mer om skipsfart og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Vestavind A ligger kystnært, med minste avstand til kystlinja på ca. 42 km. Ved en ulykkeshendelse i et havvindanlegg innenfor området er det mellom 8 og 75 prosent sannsynlighet for at oljen vil drive til kysten. Den korteste drivtiden til kysten varierer mellom 3,4 og 6,8 dager.

Sannsynligheten for en kollisjonshendelse med utslipp av drivstoff eller råolje i Vestavind A er vurdert som lav, med en beregnet returperiode på 6765 år for drivstoff og 97482 år for råolje.

Figuren under viser estimert spredningsområde for drivstoff (mørk lilla) og råolje (lys lilla), gitt at henholdsvis et fartøy eller et tankskip kolliderer med en vindturbin/substasjon i området. Identifiserte naturverdier vises også.

Ved en hendelse vil det være størst konsekvenser for sjøfugl, og konsekvensgraden er vurdert som middels. Et utslipp i området vil kunne påvirke pelagiske og kystbundne fuglearter, som lunde og krykkje som hekker på Runde, eller ærfugl. Ser man på alle naturverdier samlet er konsekvensgraden for området vurdert som noe.

Miljørisikoen, som er kombinasjon av konsekvens ved en ulykkeshendelse og sannsynligheten for at hendelsen skjer, er vurdert som lav for Vestavind A. Det er utslipp av drivstoff som gir høyest miljørisiko, da det er størst sannsynlighet for at det inntreffer hendelser der eksterne fartøy kolliderer med innretninger i havvindanlegget. 

Les mer om risiko for uønskede hendelser og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

 

Den strategiske konsekvensutredningen for forurensning og avfall inneholder ikke vurderinger som er spesifikke for de ulike utredningsområdene.

Les mer om forurensning og avfall i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Vestavind A ligger på det nærmeste 47 km fra fastland og større øyer. Siden vindturbiner har begrenset synlighet på en avstand over 30 km, er virkninger for definerte landskaps- og friluftslivsområder ikke utredet nærmere.

Synlighetsanalysene viser at det kan være mulig å se vindturbiner fra utvalgte punkter langs kysten, og det er en begrenset teoretisk synlighet fra høyereliggende kystnære punkt. Videre har Vestavind A noe visuell overlapp med Vestavind B sett fra landområder i sørøst.  

De visuelle virkningene er svært begrenset i utstrekning og vindturbinene sees på langt hold. Påvirkningen er derfor vurdert til ubetydelig endret og konsekvensgraden er vurdert til ubetydelig. 

Les mer om visuelle virkninger, landskap og friluftsliv i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Det er ikke registrert kulturminner i sjø i utredningsområdet Vestavind A.

Innenfor influensområdet er det registrert fire kulturmiljø med svært stor verdi: Den ytre skipsleia med fjelløyene (KM9), Vingen (KM14), Selja (KM15) og Stadlandet (KM16). Kulturmiljøene har både svært stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Avstanden fra kulturmiljøene til Vestavind A varierer, hvor KM9 ligger nærmest utredningsområdet med en avstand på ca. 40 km. KM9 strekker seg også nedover mot Vestavind B, se nærmere omtale av kulturminner og kulturmiljø i Vestavind B. 

En utbygging i utredningsområdet vil være synlig fra noen av de høyere toppene i kulturmiljøene. Påvirkningen er vurdert til ubetydelig for KM15, og noe forringet for de øvrige kulturmiljøene. Det er den store avstanden fra kulturmiljøene til utredningsområdet som er årsaken til at selv områder med svært stor verdi får lav påvirkningsgrad. Konsekvensgraden for kulturmiljøene KM9, KM15 og KM16 er vurdert til middels, og noe negativ for KM14.

Ved gjennomføring av avbøtende tiltak kan konsekvensgraden reduseres til ubetydelig for alle kulturmiljøene på land. Avbøtende tiltak vil være å etablere havvindanlegg i utredningsområdets nordvestlige del. Fotorealistiske visualiseringer for influensområdet viser at påvirkningen kan reduseres til ubetydelig ved å flytte vindturbinene 80 km unna. 

Potensialet for skipsfunn i Vestavind A er vurdert som middels. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av havvindutbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene. 

Les mer om kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Marinens- og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets fly og helikoptre vil ha tilstedeværelse i området. Vindturbiner i Vestavind A vil være synlig fra en av Forsvarets radarer. Påvirkningen er vurdert å være på et akseptabelt nivå for Forsvaret, og det er ikke nødvendig med videre avbøtende tiltak. Deler av utredningsområdet er tidligere benyttet som skytefelt, END209. Før havvindetablering i disse arealene er det nødvendig med havbunnsundersøkelser for å avdekke eventuelle udetonerte eksplosiver.

Konsekvensgraden er satt til noe for hele området, på grunn av påvirkningen på radar.

Les mer om forsvarsinteresser og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Havnetilgjengeligheten for Vestavind A er vurdert som god, og gitt karakter A på en skala fra A til E, der A indikerer best tilgjengelighet. I Kystverkets fagutredning er det identifisert 28 aktuelle havner for flytende havvindinstallasjoner, og den gjennomsnittlige seilingstiden fra Vestavind A til disse er estimert til 3,2 døgn. 20 av havnene er innenfor den laveste seilingstidkategorien for flytende havvind, med seilingstider under 3,1 døgn.  

Les mer om havner og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Værradar

Havvindutbygging i Vestavind A med vindturbiner av referansetypen (22MW) kan føre til forstyrrelser av radarsignalene fra Stad værradar. Vindturbiner i den sørligste delen av området kan også forstyrre signalene fra Bømlo værradar. En konsekvens av havvind i Vestavind A kan derfor være at Florø og Måløy ikke lenger får tilgang til 90-minutters nåvarsling. Konsekvensgraden er satt til middels. Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Vestavind A.  

Som et avbøtende tiltak er det foreslått å innføre flere observasjoner i Vestavind A, med tilhørende utvikling av programvare for å utnytte disse dataene. 

Havstrømsradar (HF-radar)

Havvindutbygging i Vestavind A kan føre til at HF-radarene på Alnes, Kråkenes, Slåtterøy og Fedje mister datadekning over store områder. Konsekvensgraden er derfor satt til alvorlig. Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Vestavind A. 

Et avbøtende tiltak er å installere en ny HF-radar nordøst for HF-radaren på Alnes. Denne vil kunne kompensere for bortfall av radardata nord for Vestavind A. Et annet tiltak er økning av «sweep rate» på radaren. Det betyr at radaren skanner raskere for å begrense forstyrrelsen fra turbinene på målingene. I tillegg kan forstyrrelsene fra turbinene «markeres», noe som innebærer å bruke informasjon om turbinenes rotasjonshastighet til å fjerne feil data fra radaren. Etablering av strømningsmålere i havvindanleggene er eksempel på et annet mulig tiltak. En kombinasjon av disse tiltakene anbefales for å minimere de negative effektene. 

Les mer om radar og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Eventuell havvindutbygging i Vestavind A forventes ikke å ha negative konsekvenser for helikoptertrafikk eller annen luftfartsaktivitet. 

Les mer om luftfart og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023, i utredningen av generelle virkninger for luftfart og utredningen av generelle virkninger for radar. 

Utbygging av havvindanlegg vil gi stor aktivitet og ringvirkninger i områdene hvor det etableres utbyggingshavn, med behov for en lang rekke underleveranser til aktiviteten som tar plass ved havnene.​ Det er vanskelig å forutsi hvilke havner som vil bli benyttet, og derfor ikke mulig å spesifisere nøyaktig hvor de økonomiske ringvirkningene vil komme.  

For Vestavind A trekkes det fram som sannsynlig at en utbyggingshavn vil ligge i Vestland, og gi positive ringvirkninger i dette fylket. Næringslivet i Vestland har et stort innslag av leverandører til petroleumsnæringen. Utbygging av havvind i Vestavind A vil kunne erstatte arbeidsplasser som kan forsvinne som følge av fallende petroleumsinvesteringer.  

Havvindetablering i Vestavind A vurderes å ikke påvirke konkurranseevnen til reiselivsnæringen på land. Det er i hovedsak visuelle virkninger som antas å kunne ha en negativ påvirkning på reiselivsnæringen.  

Les mer om næringsliv og reiseliv i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.