Sørvest D

 

Sørvest D
Totalt areal	1215 km2
Gjennomsnittlig dybde	67 m
Type teknologi	Bunnfast
Minste avstand til fastland og øyer større enn 5 km2	219 kilometer
Forventet gjennomsnittlig brukstid for havvindproduksjon	4280 timer (49%)
Nettilknytningsteknologi	Likestrøm
Transmisjonsnettstasjon for tilknytning i eksempelprosjektet	Kristiansand
Avstand til transmisjonsnettstasjon	250 km

 

Sørvest D er et grunnere område med dybder som varierer fra 60 til 75 meter, og anses derfor som egnet for bunnfaste havvindinstallasjoner. De grunneste områdene ligger mot midten av området. 

Området har en minsteavstand til fastland eller øy større enn rundt 5 km² på 219 km. På grunn av denne avstanden forutsetter NVE at det vil være behov for fordyrende likestrømteknologi med flytende omformerstasjon for å frakte strømmen til land. 

Havvind fra Sørvest D er aktuelt å koble til kraftnettet i Sør-Rogaland eller Agder. Dette er et område som Statnett har anbefalt at bør prioriteres for tilknytning av havvind. 

Det er ikke en tydelig dominant vindretning i utredningsområdet, men mesteparten av vinden kommer fra vest. Det er ingen vesentlig variasjon i forventet energiutbytte i området. Den forventede brukstiden for et havvindanlegg i området er rundt 4280 timer i året. Dette estimatet inkluderer forventede tap til vake interaksjoner, forventet nedetid, transmisjon etc. 

Det er ingen betydelig variasjon i de forventede energikostnadene innad i området, foruten om noen mindre areal hvor dybden kan kreve fordyrende flytende installasjoner. 

Les mer om tekniske forhold i fagrapporten.

*Funksjonsområder er særlig viktige områder i artenes livssyklus, deriblant gyte- og hekkeområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, myte- og hårfellingsområde, overvintringsområde og leveområde.

Sjøfugl Sjøfugl på trekk er ikke inkludert her, men inngår i "trekkfugl" under. Sjøfugl dekker det som i fagutredningen er beskrevet som "sjøfugl og vannfugl".En komplett artsliste finnes i tabell 2.1.1.1 i fagutredningen.

Kysten langs Sør- og Vestlandet har viktige hekkebestander av sjøfugl. Både kystområdene nært land og havområdene utenfor er viktige overvintringsområder for en rekke arter. Sørvest D ligger imidlertid forholdsvis langt fra land, noe som reduserer sannsynligheten for konflikt mellom sjøfugl og havvind. 

Ingen sjøfuglkolonier ligger nærmere enn 100 km fra Sørvest D. Fagutredningen setter derfor konsekvensgraden for utredningsområdet som funksjonsområde for hekkende sjøfugl til ubetydelig. Sørvest D brukes imidlertid resten av året, samt i hekketiden av individer som av forskjellige årsaker ikke hekker. Fagutredningen viser at havvind kan gi middels konsekvens for lomvi (kritisk truet) gjennom hele året, og for ytterligere åtte arter i minst én sesong. Konsekvensen for sjøfugl er høyest om sommeren og høsten.  

I Sørvest D er samlet konsekvens for sjøfugl og vannfugler ved havvindutbygging vurdert til noe.  

Les mer om sjøfugl og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Trekkfugl

De fleste arter av trekkfugl har ikke mulighet til å lande på vannet, og flyr derfor langs kysten eller over land for å korte ned distansen de må fly over havet. Hovedandelen av trekkfugler som krysser åpent hav til eller fra Norge, vil derfor forlate eller ankomme kysten i sørlige deler av landet. En betydelig andel har trekkruter i retning vestlige deler av Europa, blant annet til Nederland, Frankrike og Storbritannia. En kan dermed forvente at betydelige mengder trekkfugl flyr igjennom Sørvest-områdene. 

I fagutredningen er alle trekkfuglarter delt inn i 9 undergrupper. I Sørvest D er det vurdert alvorlig konsekvens for vadere og spurvefugl, middels til alvorlig konsekvens for andefugl, middels eller noe konsekvens for resterende trekkfuglgrupper. Samlet konsekvens for trekkfugl ved en eventuell havvindutbygging er vurdert til middels til alvorlig. 

Siden Sørvest D ligger i det sørvestlige hjørnet av norsk-økonomisk sone, vil utredningsområdet mest sannsynlig også bli krysset av fugler på trekk som ikke hekker i Norge. Dette kan for eksempel være fugler som krysser mellom Storbritannia og Danmark. Ettersom disse ikke er tatt med i betraktning, kan konsekvensen ifølge fagrapporten være underestimert.  

Les mer om trekkfugl og havvind i fagrapporten.

Flaggermus og insekter

For flaggermus og insekter har ikke fagutredningen kunnet angi noe konsekvens, siden det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om gruppenes tilstedeværelse til havs. Det har blitt observert flaggermus på skip og installasjoner i Nordsjøen, og basert på observasjoner på land er det antatt at det foregår et trekk over Nordsjøen, men ingen studier eller undersøkelser har undersøkt dette trekket. Tilsvarende er det flere norske insektarter som migrerer, men det er nesten total mangel på data over insekter til havs i norske farvann.

Les mer om flaggermus og insekter i fagrapporten. 

Sjøpattedyr

Sørvest D benyttes som beiteområde av vågehval og nise, og sannsynligvis også av spekkhogger, kvitskjeving og kvitnos, samt selarten havert (sårbar). Området har høy tetthet av nise, som også trolig benytter Sørvest D til reproduksjon. Hvalene, spesielt vågehval, vandrer imidlertid over store områder, slik at influensområdet for havvind i Sørvest D kun utgjør en liten del av funksjonsområdene. Til sammenligning har havert og nise mindre funksjonsområder og kan forekomme i utredningsområdet større deler av året. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Sørvest D kan gi noe negativ konsekvens for sjøpattedyr i alle faser, med unntak av nise og sel. For nise og sel er konsekvensene vurdert som ubetydelige i driftsfasen, fordi studier viser liten eller ingen unnvikelse hos disse artene fra havvindanlegg i drift. Forventede negative konsekvenser for sjøpattedyr er primært knyttet til adferdsendringer og maskeringseffekter, som følge av ulike typer støy gjennom livsløpet til havvindanlegget. Fysiske strukturer (fundament, fortøyninger og kabler) i vannet og økt skipstrafikk påvirker også sjøpattedyr. Konsekvensene er vist samlet i kart, under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Siden konsekvensene i stor grad er knyttet til støy, vil det å utføre støyende aktiviteter utenom betydningsfulle perioder for sjøpattedyr, være et viktig avbøtende tiltak. For at tiltaket skal være effektivt er det behov for mer detaljert kunnskap om hvilke perioder som er av størst betydning for sjøpattedyr i Sørvest D. I utbyggings- og driftsfasen vil valg av teknologi være et ytterligere tiltak for å redusere støy (beste tilgjengelige teknikker - BAT).  

Les mer om konsekvensene for sjøpattedyr i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Fisk

Sørvest D benyttes som gyte-, beite- og vandringsområde av flere fiskearter. Tobis, pelagisk fisk (makrell), bunnfisk (rødspette) og torskefisk (hvitting) gyter i hele eller deler av området. Sørvest D er også beiteområde for makrell og torskearten sei. Det er sannsynlig at området også brukes som vandringsområde av flere rødlistede arter av bruskfisk og anadrom/katadrom fisk (laks, ål og havniøye). I tillegg har bunnfiskene breiflabb og kveite utbredelse i hele utredningsområdet. Funksjonsområder for fisk er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Sørvest D kan gi noe negativ konsekvens for torskefisk i alle faser. Det er i hovedsak støy som vil gi størst virkninger. Torskefiskene bruker lyd ved gyting og økte støynivåer kan dermed forstyrre gyteatferd. I tillegg har torskefisk svømmeblære, som gjør dem særlig sensitive for impulsiv støy. For tobis er det vurdert middels negativ konsekvens i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen, som følge av støy og forstyrrelse av bunnhabitat. I planleggingsfasen er konsekvensen vurdert til noe negativ for tobis. Når det gjelder pelagisk fisk og bunnfisk vil støy i planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen gi noe negativ konsekvens. Det er særlig økt støy i viktige gyte- og beiteperioder som vil kunne påvirke makrell, mens stedegenheten til bunnfiskene gjør disse sårbare lokalt. Det er vurdert at moderate nivåer av kontinuerlig støy i driftsfasen vil gi ubetydelige konsekvenser for disse artsgruppene. For anadrom/katadrom fisk og bruskfisk kan elektromagnetiske felt fra strømførende kabler potensielt gi atferdsforstyrrelser, og i verste fall påvirke vandringsmønstre. For disse artene er det derfor vurdert noe negativ konsekvens i driftsfasen, mens i de øvrige fasene er konsekvensen vurdert som ubetydelige. 

Det foregår i dag et moderat fiske i området, hovedsakelig med bunntrål etter tobis. Dersom fiske forhindres av havvindanlegg, kan dette gi en positiv virkning på lokale fiskebestander og bunndyr. Det forventes også at havvindanlegg vil kunne ha noe positiv konsekvens for torskefisk og bunnfisk i driftsfasen, da turbinfundamentene kan koloniseres av fastsittende organismer og dermed skape nye habitat. Denne «kunstig rev»-effekten, hvor harde strukturer tiltrekker et mangfold av organismer, vil sannsynligvis forbedre oppvekstvilkårene for disse artsgruppene. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til virkningene på andre fiskegrupper. Konsekvensene for fisk er vist samlet i kart med andre dyregrupper under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Sørvest D grenser til og overlapper noe med et delområde som inngår i SVO Tobisfelt Særlig verdifulle og sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak (NS2). . Siden bunnforholdene i hele området kan være egnet habitat for tobis er det sannsynlig at gytingen også foregår innenfor Sørvest D. Fagutredningen anbefaler at bunnsubstratet kartlegges for å unngå plassering av turbiner og kabeltraseer i egnet habitat for tobis (grov sand). I planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen kan påvirkning reduseres ved å unngå støyende aktivitet i viktige perioder hvor fiskebestandene opptrer i høye konsentrasjoner (for eksempel ved gyting, migrering og beiting). Basert på tilgjengelig kunnskap vil den minst sårbare perioden for fisk i Sørvest D være i august til november. Særlig viktig er det å unngå gyteperioden for tobis (desember – februar) på grunn av artens lave bestandsnivå. 

Les mer om konsekvensene for fisk i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Plankton

Sørvest D har relativt lav produktivitet av planteplankton. For dyreplankton, som pelagiske krepsdyr (for eksempel Calanus spp.) og maneter, er kunnskapsnivået begrenset. Det antas at disse artsgruppene i stor grad følger produktiviteten til planteplankton, og har middels produktivitet periodevis innenfor hele utredningsområdet. Planktonkonsentrasjon i området er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Sørvest D kan gi noe negativ konsekvens for planteplankton og pelagiske krepsdyr i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen. Det er særlig endrede strømforhold som vil kunne påvirke plankton. For pelagiske krepsdyr vil i tillegg støy og kunstig lys kunne gi negative effekter. For maneter vil det være noe negativ konsekvens kun i driftsfasen, siden manetpopulasjonen vil kunne øke som følge av nytt habitat (kunstig rev-effekt). Konsekvensen er imidlertid knyttet til negative effekter på økosystemet, snarere enn for manetpopulasjonen i seg selv. Konsekvensene for plankton er vist i kart under. 

Fagutredningen har ikke skissert avbøtende tiltak for påvirkning på plankton. Det mangler kunnskap om virkninger av kunstig lys og støy på de ulike planktongruppene, samt hvordan havvindanlegg bør utformes i ulike miljøer for å gi minst mulig endring i oseanografiske forhold (f.eks. havstrømmer, turbulens og lagdeling). Modelleringsstudier som kobler hav- og økosystemmodeller vil trolig kunne gi bedre forutsetninger for å fastsette avbøtende tiltak for plankton i fremtiden. Modellene kan belyse hvordan havvindanlegg best bør prosjekteres for å redusere påvirkning på strømningsmønsteret i og rundt anleggene. Slike modelleringsstudier pågår, og du kan lese mer om dette i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.

Les mer om konsekvensene for plankton i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Bunnsamfunn og naturtyper

Modellering av bunnsubstratet i Sørvest D viser at den vestligste delen er dominert av sand, mens den østlige delen delvis er dekket av slam. Det er observert sjøfjær og gravende megafauna i forbindelse med visuelle undersøkelser i nærliggende områder. Det forventes derfor at områdene med slamholdig sediment i øst utgjør viktige habitat for sjøfjær og gravende megafauna, og for bløtbunnsamfunn (vanlig bløtbunn). Av kommersielt høstede arter har taskekrabbe utbredelse i hele utredningsområdet. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Sørvest D kan gi noe negativ konsekvens for vanlig bløtbunn og sjøfjærbunn i utbyggings- og driftsfasen. Det er særlig tap av habitat og oppvirvling av sediment, som forventes å påvirke disse gruppene. I øvrige faser er konsekvensene av havvind vurdert til ubetydelig for begge grupper. Det er forventet at etablering av havvindanlegg i Sørvest D vil gi ubetydelig konsekvens for taskekrabbe i alle faser. Dette begrunnes med at arten er bevegelig, og forekommer spredt over større områder og i relativt lave tettheter. Konsekvensene for bunnsamfunn og naturtyper er vist i kart under. 

 

Det har ikke vært gjennomført visuelle eller geotekniske undersøkelser av havbunnen i Sørvest D. Dersom det gjennomføres detaljert visuell havbunnskartlegging i planleggingsfasen, kan inngrep i eventuelle områder med høyt artsmangfold, høy sjeldenhet og/eller høy habitatkompleksitet unngås. Dette vil kunne redusere virkningene av havvind i Sørvest D, da påvirkningen forventes å være lokal og knyttet til området der turbinfundamentene plasseres.  

Les mer om konsekvensene for bunnsamfunn og sårbare naturtyper i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Det er registrert fiskeriaktivitet i hele Sørvest D. I området fiskes det blant annet etter tobis og sild, men den største andelen av fangsten består av arter rapporten ikke har informasjon om. Nesten all fiskeriaktivitet er utenlandsk fiske. Norske fartøy står likevel for en tredjedel av fangstmengden, noe som indikerer at aktiviteten til disse fartøyene har en høyere konsentrasjon. I perioden 2018 til 2022 er det registrert en fangstmengde på 2800 tonn, med en estimert fangstverdi på 13,8 millioner kroner. Til sammenligning var samlet fangstverdi i hele den norske økonomiske sonen i samme periode 89 milliarder kroner. 

Konsekvensgraden for Sørvest D varierer fra ubetydelig til alvorlig. Litt under halvparten av området er vurdert til å få middels konsekvens, og en noe mindre andel vil få konsekvensgraden noe. Tre prosent av Sørvest D vil ha ubetydelig konsekvens, mens konsekvensgraden er satt til alvorlig i et enda mindre delområde helt nord i Sørvest D. Avbøtende tiltak, som å unngå anleggsarbeid i periodene med mest fangstaktivitet, kan være aktuelt. Dette krever imidlertid mer data om fiske i området. 

Les mer om fiskeri og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Ingen av de tre områdene som er konsekvensvurdert for havbruk til havs, overlapper med de identifiserte Sørvest-områdene for havvind. I rapporten er det derfor ikke satt noen konsekvensgrad for havbruk til havs ved en eventuell utbygging av havvind i disse områdene. 

Les mer om havbruk til havs og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.   

Petroleum

Sørvest D ligger øst for feltene Valhall og Ekofisk. Det er tidligere boret flere letebrønner i og omkring området. Det er påvist funn av olje, men det antas at disse ikke vil bli utbygd med mindre det gjøres flere funn i området.  

Sannsynligheten for funn av olje- eller gassforekomster vurderes som stor for den sentrale delen av utredningsområdet. Det er nylig tatt borebeslutninger for flere av utvinningstillatelsene i området, og det pågår kartlegging med formål om å beslutte boring av letebrønner. Konsekvensgraden sentralt i området er derfor satt til alvorlig. 

I vest og nordøst vurderes sannsynligheten for funn som mindre, og konsekvensgraden er satt til henholdsvis noe og ubetydelig. 

Det er nylig gjort funn rett nord for utredningsområdet. I tillegg pågår det arbeid med å kartlegge naturlig gassutsiving på havbunnen og grunne gassforekomster. Dette kan på sikt kan føre til økt interesse for utforskning i Sørlige Nordsjøen. 

Lagring av CO₂

 

Den østlige delen av Sørvest D er del av et helhetlig «system» av geologiske formasjoner med potensial for lagring av CO₂, som går videre nordover. Det foreligger CO₂-tillatelser for arealer lenger nord, og det er interesse fra næringen for lagring også innenfor Sørvest D. Den østlige delen av utredningsområdet med størst potensial for CO₂-lagring er gitt middels konsekvensgrad, mens konsekvensgraden i resten av området er satt til noe. 

I dansk økonomisk sone, rett sør for utredningsområdet, pågår det arbeid med flere CO₂-lagringsprosjekter, blant annet Greensand og Bifrost.  

Les mer om petroleum og lagring av CO₂ i fagrapport del 1, fagrapport del 2, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Sørvest D er et område med noe skipstrafikk sammenlignet med øvrige utredningsområder. Det passerer omtrent 1700 skip gjennom området hvert år. Trafikken domineres av godsskip, og det passerer en del trafikk i øst/vest-retning mellom Østersjøen og Skottland. Videre passerer noe offshore- og servicefartøy gjennom området. Store deler av gjennomgangstrafikken i Sørvest-områdene passerer i en korridor i nord/sør-retning på østsiden av Sørvest D. Sørvest D ligger utenfor trafikkseparasjonssystemet (TSS), og en eventuell utbygging i området vil derfor ikke påvirke kystnær skipstrafikk.

Havvindutbygging i Sørvest D vil medføre behov for omlegging av skipstrafikken. Kystverket har analysert trafikken i området og beregnet økt seilingsdistanse som følge av utbygging. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved omlegging av skipstrafikk er beregnet til 8,9 millioner kroner over en periode på 30 år. Det første året etter utbygging er kostnaden beregnet til 1 millioner kroner. Økte tids- og distanseavhengige kostnader, samt kostnader knyttet til økning i lokale og globale utslipp, er medregnet.

Skipstrafikken i Sørvest D vurderes å være regionalt viktig. Store deler av Sørvest D er gitt konsekvensgrad noe. Videre anbefales en buffersone for å sikre fremkommelighet for trafikken som passerer i korridor sør-øst for Sørvest D. Buffersonen mellom Sørvest D og Sørvest F er tilpasset trafikkmønster inn/ut av norsk økonomisk sone og dansk havplan. Den foreslåtte buffersonen er gitt konsekvensgraden alvorlig. Konsekvensgraden gjelder aktivitet på overflaten, og området innenfor buffersonen er derfor tilgjengelig for forankringssystemer som går dypere enn 25 meter.

Sameksistens mellom havvindanlegg og skipsfart i Sørvest D vurderes å være mulig uten etablering av seilingskorridor gjennom området.

Les mer om skipsfart og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Sørvest D har en avstand til kysten på 221 km. Ved en ulykkeshendelse i et havvindanlegg innenfor området er det mellom 1 og 15 prosent sannsynlighet for at oljen vil drive til kysten. Den korteste drivtiden til kysten varierer mellom 13 og mer enn 21 dager.  

Sannsynligheten for en kollisjonshendelse med utslipp av drivstoff eller råolje i Sørvest D er vurdert som lav, med en beregnet returperiode på 8 825 år for drivstoff og 52 248 år for råolje. 

Figuren under viser estimert spredningsområde for drivstoff (mørk lilla) og råolje (lys lilla), gitt at henholdsvis et fartøy eller et tankskip kolliderer med en vindturbin/substasjon i området. Identifiserte naturverdier vises også

Ved en hendelse vil det være størst konsekvenser for fisk, og i hovedsak tobis, som har fått konsekvensgraden noe. Ser man på alle naturverdier samlet er konsekvensgraden for området vurdert som noe.  

Miljørisikoen, som er kombinasjon av konsekvens ved en ulykkeshendelse og sannsynligheten for at hendelsen skjer, er vurdert som lav for Sørvest D. Det er utslipp av drivstoff som gir høyest miljørisiko, da det er størst sannsynlighet for at det inntreffer hendelser der eksterne fartøy kolliderer med innretninger i havvindanlegget.  

Les mer om risiko for uønskede hendelser og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Den strategiske konsekvensutredningen for forurensning og avfall inneholder ikke vurderinger som er spesifikke for de ulike utredningsområdene.

Les mer om forurensning og avfall i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Sørvest D ligger mer enn 50 km fra fastland og større øyer, og utredningsprogrammet stiller derfor ikke krav om utredning av visuelle virkninger og virkninger for landskap og friluftsliv.  

Les mer om visuelle virkninger, landskap og friluftsliv i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Siden avstanden fra utredningsområdet til land er over 220 km, er kulturmiljø på land utenfor influensområdet.

Det er registrert tre kulturmiljø i sjø innenfor utredningsområdet Sørvest D, som. KM106 «Camilla» var et tørrlastskip som ble senket i 1917, KM107 «Romulus» var et norskregistrert tørrlastskip som ble senket av en ubåt i 1915, mens KM108 «Mars» var en norskregistrert lekter som ble senket av en ubåt i 1916. Alle kulturmiljøene vil bli sterkt forringet/ødelagt av en eventuell utbygging. Konsekvensgraden er derfor vurdert til middels negativ.

Potensialet for funn av marine kulturminner i Sørvest D er vurdert som stort. Siden området ligger på relativt grunt vann, er det potensial for funn etter steinalderen. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljø kan påvirkes av utbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene.

Les mer om kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Marinens- og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets fly og helikoptre vil ha tilstedeværelse i området. Øvrige forsvarsinteresser blir ikke berørt. 

Konsekvensgraden settes til ubetydelig for hele området. 

Les mer om forsvarsinteresser og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Havnetilgjengeligheten for Sørvest D er gitt karakteren E på en skala fra A til E, der A indikerer best tilgjengelighet. I Kystverkets fagutredning er det identifisert 12 aktuelle havner for bunnfaste havvindinstallasjoner, og den gjennomsnittlige seilingstiden fra Sørvest D til disse er estimert til 2,8 døgn. Sørvest D har ingen havner i de to laveste seilingstidkategoriene for bunnfast havvind, som dekker seilingstider opptil 1,8 døgn, men har fire i den tredje laveste kategorien, med seilingstider mellom 1,8 og 2,4 døgn.

Les mer om havner og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Værradar

Sørvest D ligger utenfor dekningsområder til dagens værradarer, og havvindutbygging i dette området har derfor ingen konsekvenser for værradar. 

Havstrømsradar (HF-radar)

Sørvest D ligger utenfor dekningsområdet til dagens HF-radarer, drevet av Meteorologisk institutt (MET), og de fremtidige HF-radarene planlagt for sørvestkysten av Norge. Havvindutbygging i dette området har derfor ingen konsekvenser for HF-radarer. 

Les mer om radar og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon og havvind i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Sørvest D berøres av én rute for helikoptertrafikk som går mellom fastlandet og petroleumsinstallasjon sør for området (se også omtale av Petroleum  over). Helikopterruten går fra Stavanger lufthavn til installasjoner tilknyttet Ekofisk-feltet, og har omtrent 2 200 årlige flyvninger. 

Etablering av havvind i Sørvest D kan føre til lengre ruter for helikoptertrafikken. Av sikkerhetshensyn er det ikke ønskelig å fly over havvindturbiner. Dette skyldes at enkelte meteorologiske forhold kan føre til ising på fartøyene. Feil på isingsutstyr eller andre tekniske feil kan føre til at helikoptrene må fly lavere eller lande øyeblikkelig, noe som ikke er mulig hvis helikopteret befinner seg over et havvindanlegg. Helikoptertrafikken vil derfor måtte fly rundt anleggene. Lengre ruter fører til økt drivstoffbehov, som igjen medfører økte utslipp og lavere kapasitet til passasjerer og annen last per flygning. I verste fall vil flygninger ikke kunne gjennomføres. 

Havvindanlegg i de delene av Sørvest D som har mye gjennomgangstrafikk vurderes å gi noe negative konsekvenser, mens utbygging i resten av området antas å ikke ha betydning for luftfart. Det er i fagutredningen ikke identifisert betydelige konsekvenser for annen luftfartsaktivitet enn helikopterflyging. 

Ved en eventuell utbygging i Sørvest D anbefaler fagutredningen at utforming av havvindanlegg bør vurderes nøye mot behovene til helikoptertrafikken i området.  For å unngå store ulemper knyttet til lengre ruter er korridorer et aktuelt avbøtende tiltak.   

Les mer om luftfart og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023, i utredningen av generelle virkninger for luftfart og utredningen av generelle virkninger for radar. 

Utbygging av havvindanlegg vil gi stor aktivitet og ringvirkninger i områdene hvor det etableres utbyggingshavn, med behov for en lang rekke underleveranser til aktiviteten som tar plass ved havnene.​ Det er vanskelig å forutsi hvilke havner som vil bli benyttet, og derfor ikke mulig å spesifisere nøyaktig hvor de økonomiske ringvirkningene vil komme.  

For Sørvest D trekkes det fram som sannsynlig at en utbyggingshavn vil ligge et sted i Agder og Rogaland, og gi positive ringvirkninger her. Havvindutbygging kan bidra til å bremse eller snu eventuell negativ regional sysselsettingsutvikling i disse fylkene. Næringslivet i Agder og Rogaland har et stort innslag av leverandører til petroleumsnæringen. Utbygging av havvind i Sørvest D vil kunne erstatte arbeidsplasser som kan forsvinne som følge av fallende petroleumsinvesteringer. 

Havvindetablering i Sørvest D vurderes å ikke påvirke konkurranseevnen til reiselivsnæringen på land. Det er i hovedsak visuelle virkninger som antas å kunne ha en negativ påvirkning på reiselivsnæringen.  

Les mer om næringsliv og reiseliv i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.