Sønnavind A

 

Sønnavind A
Totalt areal	2900 km2
Gjennomsnittlig dybde	197 m
Type teknologi	Flytende
Minste avstand til fastland og øyer større enn 5 km2	33 kilometer
Forventet gjennomsnittlig brukstid for havvindproduksjon	4680 timer (54%)
Nettilknytningsteknologi	Direkte vekselstrøm
Transmisjonsnettstasjon for tilknytning i eksempelprosjektet	Kristiansand
Avstand til transmisjonsnettstasjon	70 km

 

Sønnavind A er et dypere område med dybder som varierer fra 70 til 380 meter, og anses derfor som egnet for flytende havvindinstallasjoner. De grunneste områdene ligger i den sørlige delen av området. 

Området har en minsteavstand til fastland eller øy større enn rundt 5 km² på 33 km. På grunn av denne avstanden forutsetter NVE at det for deler av området kan være mulig å frakte strømmen til land med vekselstrømteknologi og transformering på øy eller fastlandet. 

Havvind fra Sønnavind A er aktuelt å koble til kraftnettet i Agder. Dette er et område som Statnett har anbefalt at bør prioriteres for tilknytning av havvind. 

Den dominerende vindretningen i utredningsområdet er fra vest-nordvest. Det er lite variasjon i forventet energiutbytte i området, men de høyeste verdiene forventes i den vestlige delen av utredningsområdet, med avtagende energiutbytte mot øst. Den forventede brukstiden for et havvindanlegg i området er rundt 4680 timer i året. Dette estimatet inkluderer forventede tap til vake interaksjoner, forventet nedetid, transmisjon etc. 

De laveste energikostnadene finnes i den nordlige delen, der avstanden til land er kortest. 

Les mer om tekniske forhold i fagrapporten.

*Funksjonsområder er særlig viktige områder i artenes livssyklus, deriblant gyte- og hekkeområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, myte- og hårfellingsområde, overvintringsområde og leveområde.

Sjøfugl Sjøfugl på trekk er ikke inkludert her, men inngår i "trekkfugl" under. Sjøfugl dekker det som i fagutredningen er beskrevet som "sjøfugl og vannfugl".En komplett artsliste finnes i tabell 2.1.1.1 i fagutredningen.

Sørlandskysten har viktige hekkebestander av sjøfugl. Både kystområdene nært land og havområdene utenfor er viktige overvintringsområder for en rekke arter. Sønnavind A har forholdsvis kort avstand til land, noe som øker sannsynligheten for konflikt mellom sjøfugl og havvind. 

Sønnavind A overlapper delvis med SVO Norskerenna Særlig verdifulle og sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak (NS3). i nord, i tillegg til at en rekke sjøfuglkolonier ligger rundt 30-40 kilometer unna. Blant koloniene trekker fagutredningen fram Rauna som den viktigste.  Fagutredningen setter derfor konsekvensgraden for Sønnavind A som funksjonsområde for hekkende sjøfugl til noe i størstedelen av området, og til middels i området i nord nærmest land. I tillegg til å være funksjonsområde for hekkende sjøfugl, brukes Sønnavind A resten av året, samt i hekketiden av individer som av forskjellige årsaker ikke hekker. Fagutredningen viser at havvind kan gi middels konsekvens for svartbak gjennom hele året, og for ytterligere ti arter i minst én sesong. Konsekvensen for sjøfugl er høyest om sommeren og høsten.  

I Sønnavind A er samlet konsekvens for sjøfugl og vannfugler ved havvindutbygging vurdert til middels.  

Les mer om sjøfugl og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Trekkfugl

De fleste arter av trekkfugl har ikke mulighet til å lande på vannet, og flyr derfor langs kysten eller over land for å korte ned distansen de må fly over havet. For fugler som skal rett sørover fra eller nordover til Norge er kortest å krysse fra områdene rundt Lista og Lindesnes. Det er derfor en stor andel av norske trekkfugler som krysser havområdene sør for disse stedene. Eventuelle utbygginger i dette området vil potensielt ha store konsekvenser for disse fuglene.  

I fagutredningen er alle trekkfuglarter delt inn i 9 undergrupper. Med unntak av sjøfugl er alle fuglegruppene vurdert til svært alvorlig eller alvorlig til svært alvorlig konsekvens. Dette er den høyeste konsekvensen blant alle utredningsområdene. I Sønnavind A er derfor samlet konsekvens for trekkfugl ved en eventuell havvindutbygging vurdert til svært alvorlig. 

Selv om Sønnavind A har mest ringmerkingsdata tilgjengelig, på grunn av sin nærhet til Lista trekkfuglstasjon, ønsker fagutredningen å bemerke at dataene ikke dekker alle arter. Det er forskjeller i hvor mye ringmerkingsdata som er tilgjengelig for de ulike artsgruppene, noe som kan ha påvirket resultatene for de enkelte fuglegruppene. 

Les mer om trekkfugl og havvind i fagrapporten.  

Flaggermus og insekter

For flaggermus og insekter har ikke fagutredningen kunnet angi noe konsekvens, siden det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om gruppenes tilstedeværelse til havs. Det har blitt observert flaggermus på skip og installasjoner i Nordsjøen, og basert på observasjoner på land er det antatt at det foregår et trekk over Nordsjøen, men ingen studier eller undersøkelser har undersøkt dette trekket. Tilsvarende er det flere norske insektarter som migrerer, men det er nesten total mangel på data over insekter til havs i norske farvann.

Les mer om flaggermus og insekter i fagrapporten. 

Sjøpattedyr

Sønnavind A benyttes som beiteområde av vågehval og nise, og sannsynligvis også av spekkhogger, kvitskjeving og kvitnos, samt selarten havert (sårbar). Området har høy tetthet av nise, som også trolig benytter Sønnavind A til reproduksjon. Hvalene, spesielt vågehval, vandrer imidlertid over store områder, slik at influensområdet for havvind i Sønnavind A kun utgjør en liten del av funksjonsområdene. Til sammenligning har havert og nise mindre funksjonsområder og kan forekomme i utredningsområdet større deler av året. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Sønnavind A kan gi noe negativ konsekvens for sjøpattedyr i alle faser, med unntak av nise og sel. For nise og sel er konsekvensene vurdert som ubetydelige i driftsfasen, fordi studier viser liten eller ingen unnvikelse hos disse artene fra havvindanlegg i drift. Forventede negative konsekvenser for sjøpattedyr er primært knyttet til adferdsendringer og maskeringseffekter, som følge av ulike typer støy gjennom livsløpet til havvindanlegget. Fysiske strukturer (fundament, fortøyninger og kabler) i vannet og økt skipstrafikk påvirker også sjøpattedyr. Konsekvensene er vist samlet i kart, under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Siden konsekvensene i stor grad er knyttet til støy, vil det å utføre støyende aktiviteter utenom betydningsfulle perioder for sjøpattedyr, være et viktig avbøtende tiltak. For at tiltaket skal være effektivt er det behov for mer detaljert kunnskap om hvilke perioder som er av størst betydning for sjøpattedyr i Sønnavind A. I utbyggings- og driftsfasen vil valg av teknologi være et ytterligere tiltak for å redusere støy (beste tilgjengelige teknikker - BAT).  

Les mer om konsekvensene for sjøpattedyr i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Fisk

Sønnavind A benyttes som gyte-, beite- og vandringsområde av flere fiskearter. Pelagisk fisk (makrell), bunnfisk (rødspette) og flere arter av torskefisk (nordsjøtorsk, lange, brosme, lysing, nordsjøhyse, hvitting) gyter i hele eller deler av området. Sørlige del av utredningsområdet består av sandbunn, som potensielt kan være habitat for tobis. Sønnavind A er også beiteområde for makrell og oppvekstområde for torskearten kolmule. Det er sannsynlig at området også brukes som vandringsområde av flere rødlistede arter av bruskfisk og anadrom/katadrom fisk (laks, ål og havniøye). I tillegg har bunnfiskene vanlig uer (sterkt truet), breiflabb og kveite utbredelse i hele eller deler av utredningsområdet. Funksjonsområder for fisk er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Sønnavind A kan gi middels negativ konsekvens for torskefisk i den sørlige halvdelen av området i alle faser. For torskefisk i den nordlige halvdelen er konsekvensen vurdert som noe negativ i alle faser. Det er i hovedsak støy som vil gi størst virkninger. Torskefiskene bruker lyd ved gyting og økte støynivåer kan dermed forstyrre gyteatferd. I tillegg har torskefisk svømmeblære, som gjør dem særlig sensitive for impulsiv støy. For tobis i den sørlige halvdelen er det vurdert noe negativ konsekvens alle fasene, som følge av støy og forstyrrelse av bunnhabitat. I planleggingsfasen er konsekvensen vurdert til ubetydelig for tobis. Når det gjelder pelagisk fisk og bunnfisk vil støy i planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen gi noe negativ konsekvens. Det er særlig økt støy i viktige gyte- og beiteperioder som vil kunne påvirke pelagisk fisk, mens stedegenheten til bunnfiskene gjør disse sårbare lokalt. Det er vurdert at moderate nivåer av kontinuerlig støy i driftsfasen vil gi ubetydelige konsekvenser for disse artsgruppene. For anadrom/katadrom fisk og bruskfisk kan elektromagnetiske felt fra strømførende kabler potensielt gi atferdsforstyrrelser, og i verste fall påvirke vandringsmønstre. For disse artene er det derfor vurdert noe negativ konsekvens i driftsfasen, mens i de øvrige fasene er konsekvensen vurdert som ubetydelige. 

Det foregår i dag utstrakt fiske med bunntrål i området. Dersom fiske forhindres av havvindanlegg, kan dette gi en positiv virkning på lokale fiskebestander og bunndyr. Det forventes også at havvindanlegg vil kunne ha betydelig positiv konsekvens for torskefisk og noe positiv konsekvens for bunnfisk i driftsfasen, da turbinfundamentene kan koloniseres av fastsittende organismer og dermed skape nye habitat. Denne «kunstig rev»-effekten, hvor harde strukturer tiltrekker et mangfold av organismer, vil sannsynligvis forbedre oppvekstvilkårene for disse artsgruppene. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til virkningene på andre fiskegrupper. Konsekvensene for fisk er vist samlet i kart med andre dyregrupper under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Sønnavind A ligger i nærhet til to delområder som inngår i SVO Tobisfelt . Siden bunnforholdene i sørlig halvdel av området kan være egnet habitat for tobis (grov sand), er det sannsynlig at gyting også kan foregå innenfor Sønnavind A. Fagutredningen anbefaler at bunnsubstratet kartlegges for å unngå plassering av turbiner og kabeltraseer i egnet habitat for tobis (grov sand). I planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen kan påvirkning reduseres ved å unngå støyende aktivitet i viktige perioder hvor fiskebestandene opptrer i høye konsentrasjoner (for eksempel ved gyting, migrering og beiting). Siden et stort antall fiskearter gyter innenfor Sønnavind A, er det kun i november og desember det ikke foregår gyting i området. Særlig viktig er det å unngå gyteperioden for nordsjøtorsk (januar – mai) på grunn av artenes lave bestandsnivå. 

Les mer om konsekvensene for fisk i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Plankton

Det er identifisert to delområder for plankton i Sønnavind A. Store deler av utredningsområdet vurderes til å ha middels produktivitet av planteplankton, pelagiske krepsdyr og maneter, mens et mindre areal i nord overlapper med SVO Norskerenna Særlig verdifulle og sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak (NS3). som blir karakterisert som et høyproduktivt område for plante- og dyreplankton. Området i nord vurderes som unikt på grunn av overvintrende bestander av raudåte og en stor andel mesopelagiske dyreplanktonarter (f.eks. pelagiske reker, geleplankton, krill og store hoppekreps) som ellers ikke er vanlige i de grunne områdene i Nordsjøen. Planktonkonsentrasjon i området er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i den nordlige delen av Sønnavind A kan gi middels negativ konsekvens for planteplankton og pelagiske krepsdyr i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen. I øvrige deler av Sønnavind A er konsekvensen vurdert til noe for disse to gruppene. Det er særlig endrede strømforhold som vil kunne påvirke plankton. For pelagiske krepsdyr vil i tillegg støy og kunstig lys kunne gi negative effekter. For maneter vil det være noe negativ konsekvens kun i driftsfasen, siden manetpopulasjonen vil kunne øke som følge av nytt habitat (kunstig rev-effekt). Konsekvensen er imidlertid knyttet til negative effekter på økosystemet, snarere enn for manetpopulasjonen i seg selv. I øvrige faser er konsekvensen vurdert som ubetydelig for maneter. Konsekvensene for plankton er vist i kart under. 

Fagutredningen har ikke skissert avbøtende tiltak for påvirkning på plankton. Det mangler kunnskap om virkninger av kunstig lys og støy på de ulike planktongruppene, samt hvordan havvindanlegg bør utformes i ulike miljøer for å gi minst mulig endring i oseanografiske forhold (f.eks. havstrømmer, turbulens og lagdeling). Modelleringsstudier som kobler hav- og økosystemmodeller vil trolig kunne gi bedre forutsetninger for å fastsette avbøtende tiltak for plankton i fremtiden. Modellene kan belyse hvordan havvindanlegg best bør prosjekteres for å redusere påvirkning på strømningsmønsteret i og rundt anleggene. Slike modelleringsstudier pågår, og du kan lese mer om dette i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.

Les mer om konsekvensene for plankton i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Bunnsamfunn og naturtyper

Modellering av bunnsubstratet i Sønnavind A viser at bunnen i den nordlige delen består i hovedsak av slam, mens den sørlige delen består av sand, med flekkvis innslag av grovere sediment. Det forventes derfor forekomst av bløtbunnssamfunn (vanlig bløtbunn) i nordlig del av utredningsområdet. Det er registrert høye tettheter av sjøfjær og gravende megafauna sør for Sønnavind A, derfor vurderer fagutredningen det som sannsynlig at sjøfjærbunn vil forkomme innenfor hele utredningsområdet. Av kommersielt høstede arter har dypvannsreke, sjøkreps og hummer utbredelse i nordlig del av Sønnavind A, mens taskekrabbe har utbredelse i sørlig del.  

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Sønnavind A kan gi noe negativ konsekvens for vanlig bløtbunn, sjøfjærbunn og sjøkreps i utbyggings- og driftsfasen. Det er særlig tap av habitat og oppvirvling av sediment, som forventes å påvirke disse gruppene. I øvrige faser er konsekvensene av havvind vurdert til ubetydelig for disse gruppene. For dypvannsreker, taskekrabbe og hummer er konsekvensen av å etablere havvind i området vurdert til ubetydelig i alle faser. Konsekvensene for bunnsamfunn og naturtyper er vist i kart under. 

Det har ikke vært gjennomført visuelle eller geotekniske undersøkelser av havbunnen i Sønnavind A. Dersom det gjennomføres detaljert havbunnskartlegging i planleggingsfasen, kan inngrep i eventuelle områder med høyt artsmangfold, høy sjeldenhet og/eller høy habitatkompleksitet unngås. Dette vil kunne redusere virkningene av havvind i Sønnavind A, da påvirkningen forventes å være lokal og knyttet til området der turbinfundamentene plasseres.  

Les mer om konsekvensene for bunnsamfunn og sårbare naturtyper i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Det er registrert fiskeriaktivitet i hele Sønnavind A. Aktiviteten fordeler seg jevnt mellom norske og utenlandske fartøy, og fangsten er i all hovedsak sild, sei og reke. I perioden 2018 til 2022 er det registrert en fangstmengde på 23 000 tonn, med en estimert fangstverdi på 311 millioner kroner. Til sammenligning var samlet fangstverdi i hele den norske økonomiske sonen i samme periode 89 milliarder kroner. 

Konsekvensgraden for Sønnavind A varierer fra ubetydelig til alvorlig. I mesteparten av området vil havvind medføre middels eller alvorlig konsekvens for fiskeriene, mens en mindre andel av området vil ha noe eller ubetydelig konsekvens. Et avbøtende tiltak vil være å unngå å etablere havvind i de delområdene hvor det er ventet havvind vil ha alvorlig konsekvens. 

Les mer om fiskeri og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Ingen av de tre områdene som er konsekvensvurdert for havbruk til havs, overlapper med det identifiserte Sønnavind A-området for havvind. I rapporten er det derfor ikke satt noen konsekvensgrad for havbruk til havs ved en eventuell utbygging av havvind i disse områdene.   

Les mer om havbruk til havs og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Petroleum

Sønnavind A ligger i hovedsak øst, og utenfor, areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. Det er ikke boret letebrønner i området, og det er heller ikke kartlagt prospekter. Konsekvensgraden er som følge av dette satt til ingen. 

Det pågår ellers arbeid med å kartlegge naturlig gassutsiving på havbunnen og grunne gassforekomster, som på sikt kan føre til økt interesse for utforskning i Sørlige Nordsjøen.  

Lagring av CO₂

Sønnavind A ligger i et område der det er kartlagt geologiske formasjoner med potensial for lagring av CO₂, men det er så langt ikke vist interesse fra næringen. Nærheten til kysten av både Norge og Danmark kan føre til at det kan bli interesse på sikt. Konsekvensgraden er satt til noe. 

Les mer om petroleum og lagring av CO₂ i fagrapport del 1, fagrapport del 2, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Sønnavind A er et område med mye skipstrafikk sammenlignet med øvrige utredningsområder. Det passerer omtrent 3000 skip gjennom området hvert år. Området domineres av godsskip, og skipstrafikken brer seg fra Oslo, Trondheim, Danmark og Tyskland. Mye av skipstrafikken i området består av gjennomfartstrafikk som ikke går til eller fra en havn i Norge. Videre består en betydelig andel av aktiviteten av fartøy som fisker innenfor området. Sønnavind A ligger utenfor trafikkseparasjonssystemet (TSS), og en eventuell utbygging i området vil derfor ikke påvirke kystnær skipstrafikk.

Havvindutbygging i Sønnavind A vil medføre behov for omlegging av skipstrafikken. Kystverket har analysert trafikken i området og beregnet økt seilingsdistanse som følge av utbygging. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved omlegging av skipstrafikk er beregnet til 34,7 millioner kroner over en periode på 30 år. Det første året etter utbygging er kostnaden beregnet til 3 millioner kroner. Økte tids- og distanseavhengige kostnader, samt kostnader knyttet til økning i lokale og globale utslipp, er medregnet.

Sameksistens mellom havvindanlegg og skipsfart i Sønnavind A kan være mulig, gitt at det etableres korridorer gjennom området. Trafikk i øst/vest-retning kan legges rundt Sønnavind A uten at det vil medføre stor økning i utseilt distanse. Derimot vil det være behov for korridorer i nord/sør-retning, for å sikre tilstrekkelig fremkommelighet for skipstrafikken som kommer fra Tyskland og videre sørover, og for skipstrafikken fra Thyboron og Hanstholm i Danmark. Dersom det ikke etableres korridorer, viser Kystverkets analyse at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved omlegging av skipstrafikken øker fra 34,7 til 445,4 millioner kroner.

Skipstrafikken i Sønnavind A vurderes å være nasjonalt viktig, og havvindutbygging i området vil dermed påvirke skipstrafikken i hele Sør-Norge. Store deler av Sønnavind A er gitt konsekvensgraden alvorlig, mens seilingskorridorene og buffersone til TSS i nordlig del av området er gitt konsekvensgraden svært alvorlig. Konsekvensgraden i buffersonen gjelder aktivitet på overflaten, og området innenfor buffersonen er derfor tilgjengelig for forankringssystemer som går dypere enn 25 meter.

Les mer om skipsfart og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Sønnavind A ligger svært kystnært, med en avstand til kysten på 34 km. Ved en ulykkeshendelse i et havvindanlegg innenfor området er det mellom 68 og 100 prosent sannsynlighet for at oljen vil drive til kysten. Den korteste drivtiden til kysten varierer mellom 1,5 og 1,9 dager.  

Sannsynligheten for en kollisjonshendelse med utslipp av drivstoff eller råolje i Sønnavind A er vurdert som lav, med en beregnet returperiode på 3 863 år for drivstoff og 43 104 år for råolje. 

Figuren under viser estimert spredningsområde for drivstoff (mørk lilla) og råolje (lys lilla), gitt at henholdsvis et fartøy eller et tankskip kolliderer med en vindturbin/substasjon i området. Identifiserte naturverdier vises også.

Ved en hendelse vil det være størst konsekvenser for strand, der konsekvensgraden er vurdert som alvorlig. For sjøfugl er konsekvensgraden vurdert som noe. Ser man på alle naturverdier samlet er konsekvensgraden for området vurdert som noe.  

Miljørisikoen, som er kombinasjon av konsekvens ved en ulykkeshendelse og sannsynligheten for at hendelsen skjer, er vurdert som lav for Sønnavind A. Det er utslipp av drivstoff som gir høyest miljørisiko, da det er størst sannsynlighet for at det inntreffer hendelser der eksterne fartøy kolliderer med innretninger i havvindanlegget.  

Les mer om risiko for uønskede hendelser og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Den strategiske konsekvensutredningen for forurensning og avfall inneholder ikke vurderinger som er spesifikke for de ulike utredningsområdene.

Les mer om forurensning og avfall i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Sønnavind A ligger på det nærmeste 34 km fra fastland og større øyer. Siden vindturbiners synlighet er begrenset når avstanden er over 30 km, er virkninger for definerte landskaps- og friluftslivsområder ikke utredet nærmere.

Synlighetsanalysene viser at det er begrensede muligheter til å se vindturbiner fra spredte høyereliggende topper et godt stykke innover i landet. Sett fra land har Sønnavind A ingen visuell overlapp med øvrige utredningsområder.

De visuelle virkningene er begrenset i utstrekning og vindturbinene sees på langt hold. Påvirkningen er derfor vurdert til ubetydelig endret og konsekvensgraden er vurdert til ubetydelig negativ.

 

Les mer om visuelle virkninger, landskap og friluftsliv i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Innenfor influensområdet er det registrert ett kulturmiljø med svært stor verdi: Sørlandskysten (KM1). Kulturmiljøet har svært stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Avstanden fra KM1 til Sønnavind A er 34 km på det nærmeste.

En utbygging i utredningsområdet vil være synlig i horisontlinjen både sett fra flere av fyrene langs kysten og sett fra høyereliggende topper i terrenget. Vindturbinene vil forstyrre viktige siktlinjer fra flere steder i kulturmiljøet. Vegetasjon, øyer og holmer vil imidlertid dempe inntrykket av en eventuell utbygging, slik at den ikke vil virke dominerende. Samlet sett vurderes påvirkningen til noe forringet, og konsekvensgraden for KM1 er vurdert til middels negativ.

Ved gjennomføring av avbøtende tiltak kan konsekvensgraden reduseres til ubetydelig. Avbøtende tiltak vil være å etablere havvindanlegg i utredningsområdets sørvestlige del. Fotorealistiske visualiseringer for influensområdet viser at påvirkningen kan reduseres til ubetydelig ved å flytte vindturbinene 60 km unna. 

Det er registrert tre kulturmiljø i sjø innenfor utredningsområdet Sønnavind A. KM114 «Wansbeck» er vraket av et seilskip fra 1868, som ble senket under 1. verdenskrig. Skipet var av norsk opprinnelse, og er fredet etter kulturminneloven § 14. KM114 er vurdert å ha middels verdi. KM119 «Uddeholm» og KM120 «Argentina» var begge svenskregistrerte tørrlastskip som sank i 1942 på grunn av minelegging av norskekysten. Kulturmiljøene er krigsminner og er vurdert til middels verdi. Alle de tre kulturmiljøene vil bli sterkt forringet/ødelagt av en eventuell utbygging, og konsekvensgraden er vurdert til middels negativ.

Potensialet for skipsfunn i Sønnavind A er vurdert som stort. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av havvindutbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene. 

Les mer om kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Marinens- og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets fly og helikoptre vil ha tilstedeværelse i området. Vindturbiner i hele Sønnavind A vil være synlig fra en av Forsvarets radarer. Påvirkningen er vurdert å være på et akseptabelt nivå for Forsvaret, og det er ikke nødvendig med videre avbøtende tiltak.  

I nordvest grenser området til Forsvarets skytefelt. Det er ikke nødvendig å etablere en buffersone eller ta andre særskilte hensyn ved en eventuell etablering av vindturbiner. Deler av Sønnavind A har imidlertid tidligere vært benyttet som skytefelt, og det vil derfor være nødvendig med havbunnsundersøkelser for å avdekke eventuelle udetonerte eksplosiver. 

Konsekvensgraden er satt til noe for hele området, på grunn av påvirkning på radar. 

Les mer om forsvarsinteresser og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Havnetilgjengeligheten for Sønnavind A er gitt karakteren B på en skala fra A til E, der A indikerer best tilgjengelighet. I Kystverkets fagutredning er det identifisert 12 aktuelle havner for bunnfaste havvindinstallasjoner, og den gjennomsnittlige seilingstiden fra Sønnavind A til disse er estimert til 1,9 døgn. Tre av havnene er innenfor den laveste seilingstidkategorien for bunnfast havvind, med seilingstider under 0,6 døgn. 

Les mer om havner og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Værradar

Utbygging av havvind i Sønnavind A vil føre til forstyrrelser i radarsignalene fra Sindal værradar i Danmark og Hægebostad værradar i Agder. En konsekvens av dette kan være at steder som Kristiansand, Mandal og Arendal ikke lenger får tilgang til 90-minutters nåvarsling. Konsekvensgraden er satt til alvorlig i den delen av området der en havvindetablering vil føre til hyppige forstyrrelser i værradardata fra Sindal værradar. I resten av området er konsekvensgraden satt til middels. Det vil også her være forstyrrelser i værradardata, men forstyrrelsene vil ikke være konstante slik fagutredningen forventer for den østligste delen. Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at hele Sønnavind A bygges ut.  

Som et avbøtende tiltak er det foreslått å innføre flere observasjoner i Sønnavind A, med tilhørende utvikling av programvare for å utnytte disse dataene. 

Havstrømsradar (HF-radar)

Sønnavind A ligger utenfor dekningsområdet til dagens HF-radarer drevet av Meteorologisk institutt (MET). Energidepartementet bevilget i 2024 midler til installasjon av to nye HF-radarer på Sørvestlandet som avbøtende tiltak ved en havvindutbygging i Vestavind F. Utbygging av havvind i Sønnavind A vil kunne forstyrre radarsignalet fra disse nye HF-radarene, samt HF-radarer på vestkysten av Danmark. Plasseringen bør derfor vurderes på nytt dersom det skal etableres havvind i både Vestavind F og Sønnavind A. Konsekvensgraden er derfor satt til alvorlig.  Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Sønnavind A. 

Et avbøtende tiltak er økning av «sweep rate» på radaren. Det betyr at radaren skanner raskere for å begrense forstyrrelsen fra turbinene på målingene. I tillegg kan forstyrrelsene fra turbinene «markeres», noe som innebærer å bruke informasjon om turbinenes rotasjonshastighet til å fjerne feil data fra radaren. Etablering av strømningsmålere i havvindanleggene er eksempel på et annet mulig tiltak. En kombinasjon av disse tiltakene anbefales for å minimere de negative virkningene. 

Les mer om radar og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Området ligger inntil delelinjen mellom Danmark og Norge. Det er ikke gjort en vurdering av om havvindutbygging vil påvirke elektronisk kommunikasjon i Danmark. På norsk side er det vurdert som lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon og havvind i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Eventuell havvindutbygging i Sønnavind A forventes ikke å ha negative konsekvenser for helikoptertrafikk eller annen luftfartsaktivitet. 

Les mer om luftfart og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023, i utredningen av generelle virkninger for luftfart og utredningen av generelle virkninger for radar. 

Utbygging av havvindanlegg vil gi stor aktivitet og ringvirkninger i områdene hvor det etableres utbyggingshavn, med behov for en lang rekke underleveranser til aktiviteten som tar plass ved havnene.​ Det er vanskelig å forutsi hvilke havner som vil bli benyttet, og derfor ikke mulig å spesifisere nøyaktig hvor de økonomiske ringvirkningene vil komme.  

For Sønnavind A trekkes det fram som sannsynlig at en utbyggingshavn vil ligge et sted i Agder og Rogaland, og gi positive ringvirkninger her. Havvindutbygging kan bidra til å bremse eller snu eventuell negativ regional sysselsettingsutvikling i disse fylkene. Næringslivet i Agder og Rogaland har et stort innslag av leverandører til petroleumsnæringen. Utbygging av havvind i Sønnavind A vil kunne erstatte arbeidsplasser som kan forsvinne som følge av fallende petroleumsinvesteringer. 

Reiselivsnæringen anses som middels verdifull for den nærliggende bo- og arbeidsmarkedsregionen Kristiansand, og havvindetablering i Sønnavind A vil kunne føre til at konkurranseevnen til reiselivsnæringen på land blir noe forringet. Det er i hovedsak visuelle virkninger som antas å kunne ha en negativ påvirkning på reiselivsnæringen, og lokalt reiseliv antas å kunne bli mest påvirket der utbygging av havvind skjer nærme land.  

Les mer om næringsliv og reiseliv i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.