Nordvest B

 

Nordvest B
Totalt areal	3437 km2
Gjennomsnittlig dybde	251 m
Type teknologi	Flytende
Minste avstand til fastland og øyer større enn 5 km2	88 kilometer
Forventet gjennomsnittlig brukstid for havvindproduksjon	3760 timer (43%)
Nettilknytningsteknologi	Likestrøm
Transmisjonsnettstasjon for tilknytning i eksempelprosjektet	Hofstad
Avstand til transmisjonsnettstasjon	150 km

 

Nordvest B egner seg for flytende havvind, med dybder som varierer fra 205 til 360 meter. De dypeste områdene finner vi helt vest og helt nord i området, mens det er grunnere sør for «knekken» i området.  

Området har en minsteavstand til fastland eller øy større enn rundt 5 km² på 88 km. På grunn av denne avstanden forutsetter NVE at det for deler av området kan være mulig å frakte strømmen til land med vekselstrømteknologi med flytende transformatorstasjon. Ellers vil det være behov for fordyrende likestrømteknologi. 

Havvind fra Nordvest B er aktuelt å koble til kraftnettet på Fosen. Dette er ikke et område som Statnett har anbefalt at bør prioriteres for tilkobling av havvind. 

Den dominerende vindretningen i utredningsområdet er fra sørvest. Det er lite variasjon i forventet energiutbytte i området, men de høyeste verdiene forventes i den vestlige delen av utredningsområdet, med avtagende energiutbytte mot øst. Den forventede brukstiden for et havvindanlegg i området er rundt 3760 timer i året. Dette estimatet inkluderer forventede tap til vake interaksjoner, forventet nedetid, transmisjon etc. 

De laveste energikostnadene finnes i den sørøstlige delen, der avstanden til land er kortest. 

Les mer om tekniske forhold i fagrapporten.

*Funksjonsområder er særlig viktige områder i artenes livssyklus, deriblant gyte- og hekkeområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, myte- og hårfellingsområde, overvintringsområde og leveområde.

Sjøfugl Sjøfugl på trekk er ikke inkludert her, men inngår i "trekkfugl" under. Sjøfugl dekker det som i fagutredningen er beskrevet som "sjøfugl og vannfugl".En komplett artsliste finnes i tabell 2.1.1.1 i fagutredningen.

Trøndelagskysten har store hekkebestander av sjøfugl. Både kystområdene nært land og havområdene utenfor er viktige overvintringsområder for en rekke arter. Nordvest B ligger imidlertid forholdsvis langt fra land, noe som reduserer sannsynligheten for konflikt mellom hekkende sjøfugl og havvind. 

Nordvest B ligger vest for verneområdene Sklinna og Vest-Vikna, og nord for Froan, men ingen sjøfuglkolonier ligger nærmere enn 100 km fra området. Ved en utbygging av havvind setter derfor fagutredningen konsekvensgraden for Nordvest B som funksjonsområde for hekkende sjøfugl til ubetydelig. Fagutredningen trekker likevel frem at sjøfugl som må krysse området på vei til eller fra Eggakanten kan bli utsatt for kollisjons- og barriereeffekter i hekketiden.  

I tillegg til å være funksjonsområde for hekkende sjøfugl, brukes også Nordvest B resten av året, samt i hekketiden av individer som av forskjellige årsaker ikke hekker. Fagutredningen viser at havvind kan gi middels konsekvens for svartbak gjennom hele året. For ytterligere ni arter vil havvindutbygging gi middels konsekvens i minst én sesong. Konsekvensene for sjøfugl er høyest om sommeren og høsten. 

I Nordvest B er samlet konsekvens for sjøfugl og vannfugler ved havvindutbygging vurdert til noe. 

Les mer om sjøfugl og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Trekkfugl

De fleste arter av trekkfugl har ikke mulighet til å lande på vannet, og flyr derfor langs kysten eller over land for å korte ned distansen de må fly over havet. Hovedandelen av trekkfugler som krysser åpent hav til eller fra Norge, vil derfor forlate eller ankomme kysten i sørlige deler av landet. Havområder i nordlige deler av landet bruker i liten grad av trekkfugl. 

I fagutredningen er alle trekkfuglarter delt inn i 9 undergrupper. For de fleste av gruppene er det svært lite ringmerkingsdata tilgjengelig nord for 62°N. I Nordvest B ble gruppen andefugl beregnet til noe konsekvens. For resterende grupper ble konsekvens beregnet til ubetydelig. Samlet konsekvens ved en eventuell havvindutbygging ble i Nordvest B vurdert til noe for trekkfugl. 

Lite data gjør det utfordrende å beregne konsekvensgrad. Det er derfor usikkert om den lave konsekvensgraden skyldes fravær av fugletrekk eller manglende datagrunnlag. 

Les mer om trekkfugl og havvind i fagrapporten. 

Flaggermus og insekter

For flaggermus og insekter har ikke fagutredningen kunnet angi noen konsekvens. Det finnes flere flaggermus- og insektstarter som migrer, men det finnes ingen eller svært lite kunnskap om disse gruppenes tilstedeværelse i norske havområder. Kunnskap om trekkruter for flaggermus og insekter, og hvorvidt de ulike havvindområdene vil påvirke disse, er derfor ukjent. 

Les mer om flaggermus og insekter i fagrapporten. 

Sjøpattedyr

Nordvest B benyttes som beiteområde av vågehval og spekkhogger, og sannsynligvis også av kvitskjeving, kvitnos, nise og selartene havert (sårbar) og steinkobbe. Området har høy tetthet av spekkhogger. Spermhval, finnhval (begge sårbare*), knølhval og antakeligvis nebbhval kan også forekomme i utredningsområdet. Flere av hvalartene vandrer imidlertid over store områder, slik at influensområdet for havvind i Nordvest B kun utgjør en liten del av funksjonsområdene. Til sammenligning har havert og nise mindre funksjonsområder og kan forekomme i utredningsområde større deler av året. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Nordvest B kan gi noe negativ konsekvens for sjøpattedyr i alle faser, med unntak av nise og sel. For nise og sel er konsekvensene vurdert som ubetydelige i driftsfasen, fordi studier viser liten eller ingen unnvikelse hos disse artene fra havvindanlegg i drift.  Forventede negative konsekvenser for sjøpattedyr er primært knyttet til adferdsendringer og maskeringseffekter, som følge av støy fra havvindanlegg. Fysiske strukturer (fundament, fortøyninger og kabler) i vannet og økt skipstrafikk påvirker også sjøpattedyr. Konsekvensene er vist samlet i kart, under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Siden konsekvensene i stor grad er knyttet til støy, vil det å utføre støyende aktiviteter utenom betydningsfulle perioder for sjøpattedyr, være et viktig avbøtende tiltak. For at tiltaket skal være effektivt er det behov for mer detaljert kunnskap om hvilke perioder som er av størst betydning for sjøpattedyr i Nordvest B. I utbyggings- og driftsfasen vil valg av teknologi være et ytterligere tiltak for å redusere støy (beste tilgjengelige teknikker - BAT).  

Les mer om konsekvensene for sjøpattedyr i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Fisk

Nordvest B benyttes som beite- og vandringsområde for flere fiskearter, men det er få kjente gytefelt i området. Pelagisk fisk (makrell og norsk vårgytende sild) og torskefisken nordøstarktisk sei beiter i hele eller deler av utredningsområdet. Nordvest B er sannsynligvis også vandringsområde for flere rødlistede arter av bruskfisk og anadrom/katadrom fisk (laks, ål og havniøye). I tillegg har bunnfiskene vanlig uer (sterkt truet), snabeluer, breiflabb og kveite utbredelse i hele eller deler av utredningsområdet. Funksjonsområder for fisk er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Nordvest B kan gi noe negativ konsekvens for torskefisk i alle faser. Det er i hovedsak støy som vil gi størst virkninger for denne artsgruppen. Torskefiskene bruker lyd ved gyting og økte støynivåer kan dermed forstyrre gyteatferd. I tillegg har torskefisk svømmeblære, som gjør dem særlig sensitive for impulsiv støy. Når det gjelder pelagisk fisk og bunnfisk vil støy i planleggings-, utbyggings og avviklingsfasen gi noe negativ konsekvens. Det er særlig økt støy i viktige gyte- og beiteperioder som vil kunne påvirke pelagisk fisk, mens stedegenheten til bunnfiskene gjør disse sårbare lokalt. Det er vurdert at moderate nivåer av kontinuerlig støy i driftsfasen vil gi ubetydelige konsekvenser for disse artsgruppene. For anadrom/katadrom fisk og bruskfisk kan elektromagnetiske felt fra strømførende kabler potensielt gi atferdsforstyrrelser, og i verste fall påvirke vandringsmønstre. For disse artene er det derfor vurdert noe negativ konsekvens i driftsfasen, mens i de øvrige fasene er konsekvensen vurdert som ubetydelige. 

Det forventes også at havvindanlegg vil kunne ha noe positiv konsekvens for torskefisk og bunnfisk i driftsfasen, da turbinfundamentene kan koloniseres av fastsittende organismer og dermed skape nye habitat. Denne «kunstig rev»-effekten, hvor harde strukturer tiltrekker et mangfold av organismer, vil sannsynligvis forbedre oppvekstvilkårene for disse artsgruppene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne effekten, særlig for flytende havvind. Konsekvensene er vist samlet i kart med andre dyregrupper under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Avbøtende tiltak i Nordvest B vil være å unngå støyende aktivitet (planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen) i viktige perioder hvor fiskebestandene opptrer i høye konsentrasjoner (for eksempel ved migrering og beiting). 

Les mer om konsekvensene for fisk i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

 

Plankton

Nordvest B har periodevis middels produktivitet av planteplankton. For dyreplankton, som pelagiske krepsdyr (for eksempel Calanus spp.) og maneter, er kunnskapsnivået begrenset. Det antas at disse artsgruppene i stor grad følger produktiviteten til planteplankton, og har middels produktivitet periodevis innenfor hele utredningsområdet. Planktonkonsentrasjon i området er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Nordvest B kan gi noe negativ konsekvens for planteplankton og pelagiske krepsdyr i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen. Det er særlig endrede strømforhold som vil kunne påvirke plankton. For pelagiske krepsdyr vil i tillegg støy og kunstig lys kunne gi negative effekter. For maneter vil det være noe negativ konsekvens kun i driftsfasen, siden manetpopulasjonen vil kunne øke som følge av nytt habitat (kunstig rev-effekt). Konsekvensen er imidlertid knyttet til negative effekter på økosystemet og for menneskelige aktiviteter, snarere enn for manetpopulasjonen i seg selv. Konsekvensene for plankton er vist i kart under. 

Fagutredningen har ikke skissert avbøtende tiltak for påvirkning på plankton. Det mangler kunnskap om virkninger av kunstig lys og støy på de ulike planktongruppene, samt hvordan havvindanlegg bør utformes i ulike miljøer for å gi minst mulig endring i oseanografiske forhold (f.eks. havstrømmer, turbulens og lagdeling). Modelleringsstudier som kobler hav- og økosystemmodeller vil trolig kunne gi bedre forutsetninger for å fastsette avbøtende tiltak for plankton i fremtiden. Modellene kan belyse hvordan havvindanlegg best bør prosjekteres for å redusere påvirkning på strømningsmønsteret i og rundt anleggene. Slike modelleringsstudier pågår, og du kan lese mer om dette i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.

Les mer om konsekvensene for plankton i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Bunnsamfunn og naturtyper

Modellering av bunnsubstratet i Nordvest B viser at havbunnen består av finkornet sediment (slam/sand med grus), med et mindre areal av grus i den vestligste delen av utredningsområdet. Det er derfor forventet at området vil være dominert av bløtbunnssamfunn (vanlig bløtbunn). I den nordligste delen av utredningsområdet er ikke bunnsubstratet modellert, men fagutredningen vurderer det som sannsynlig at tilsvarende naturtyper forekommer også der. Det har blitt utført flere visuelle undersøkelser i regi av Mareano og petroleumsindustrien av havbunnen i og rundt Nordvest B. Disse undersøkelsene viser forekomst av sjøfjær, hard- og bløtbunnssvamper, samt korallhabitater (hardbunnskorallskog av sjøtre og rev av øyekorall).  

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Nordvest B kan gi middels negativ konsekvens for korallhabitater, og noe negativ konsekvens for vanlig bløtbunn, sjøfjær- og svamphabitat. Det er særlig tap av habitat og oppvirvling av sedimenter i utbyggingsfasen som er forventet å påvirke disse gruppene. Korallene har lang restitusjonstid og forventes derfor å være mer sårbare enn andre grupper for de negative virkningene på havbunnen. I øvrige faser er konsekvensene av havvind vurdert til ubetydelig for alle grupper. Konsekvensene for bunnsamfunn og naturtyper er vist i kart under.  

Virkningene for bunnsamfunn og naturtyper forventes å være lokale og knyttet til området der ankere og ankerkjettinger plasseres. Gjennom kartlegging av resten av havbunnen i Nordvest B i planleggingsfasen, kan de negative virkningene reduseres betydelig. Det er da vesentlig å unngå inngrep i områder med høyt artsmangfold, høy sjeldenhet og/eller høy habitatkompleksitet. Videre vil bruk av teknologi som reduserer forstyrrelser av havbunnen være viktig. Dette kan være bruk av sugeankre i stedet for plogankre, utplassering av færre ankre (benytte ankerdeling) eller henge opp fortøyningsliner (kjettinger og kabler) i vannsøylen for å redusere slakk og kontakt med havbunnen.  

Les mer om konsekvensene for bunnsamfunn og sårbare naturtyper i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Det er registrert fiskeriaktivitet i store deler av Nordvest B, men det er også delområder der det ikke er registrert noe aktivitet. Fiskeriaktiviteten som er registrert er i all hovedsak norsk. I perioden 2018 til 2022 er det registrert en fangstmengde på 779 tonn fisk, med en estimert fangstverdi på mellom 4,9 og 9,2 millioner kroner. Til sammenligning var samlet fangstverdi i hele den norske økonomiske sonen i samme periode 89 milliarder kroner. Fiske i Nordvest B er hovedsakelig etter sei. 

Konsekvensgraden for Nordvest B er samlet sett vurdert til å være ubetydelig. Kun små delområder har fått noe og middels konsekvens. For de delområdene der konsekvensgraden ikke er ubetydelig, kan et avbøtende tiltak være å unngå anleggsarbeid i perioden juli til oktober, da fiskeriaktiviteten er høyest.  

Les mer om fiskeri og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Nordvest B overlapper med et tilrådd område Tilrådd område: Område som Fiskeridirektoratet i 2019 tilrådet at skulle tas med videre i en konsekvensutredning. , Frøyabanken nord, som i 2019 ble identifisert som egnet for havbruk til havs. Etter anbefaling fra Fiskeridirektoratet ble 3 av 11 identifiserte og tilrådde områder i 2024 konsekvensvurdert for havbruk til havs, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Frøyabanken nord er ett av disse områdene. Gode temperaturer for velferden og tilveksten til laksen, til tross for noe sterkere strømforhold, gjør at Nordvest B ligger i et område som anses som egnet for havbruk til havs.  

For å vurdere konsekvensene for havbruk i de arealene som overlapper med Nordvest B, har fagrapporten benyttet seg av en scenarioanalyse med fire ulike scenarioer. I de ulike scenarioene varierer sikkerhetsavstanden mellom klyngene I følge rapporten består én klynge av 3 anlegg, der anleggene har en avstand på 1000 meter mellom seg. Hvert anlegg er estimert å produsere 15 - 20 000 tonn i året. Produksjon per klynge er da estimert til å være rundt 50 000 tonn. . De ulike sikkerhetsavstandene og scenarioene er:

	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4
Sikkerhetsavstand mellom klyngene	20 km	30 km	30 km	50 km
Sikkerhetsavstand til land	0 km	0 km	70 km	0 km

 

Dersom det bygges ut havvind i arealene der Nordvest B og Frøyabanken nord overlapper, er det vurdert at konsekvensgraden vil bli alvorlig og svært alvorlig. Konsekvensene skyldes hovedsakelig at rapporten antar at det ikke kan etableres havvind- og havbruksanlegg i det samme arealet.  

Ved en eventuell havvindutbygging vil det være behov for arealmessige avbøtende tiltak. Dette innebærer å planlegge for at havbruk skal etableres i Frøyabanken nord, og å avsette tilstrekkelige arealer til dette. Ved slik planlegging og koordinering mellom næringene, kan havvind plasseres i overlappområdet uten å medføre negative konsekvenser for havbruk til havs. I scenario 1, med den minste sikkerhetsavstanden, vil det være vanskelig å gjennomføre avbøtende tiltak som tilrettelegger for både havvind og havbruk til havs.   

Les mer om havbruk til havs og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Petroleum

Nordvest B ligger tett på områder med mye petroleumsaktivitet og infrastruktur. Nord og vest for utredningsområdet ligger Haltenbanken. Sør for utredningsområdet ligger feltene Njord og Draugen, med tilknyttede undervannsfelt som Bauge, Hyme og Hasselmus. Tre gassrørledninger krysser fra nord til sør gjennom området: Åsgård Transport System i vest, Polarled i midten og Haltenpipe i øst.  

Det er størst konflikt med petroleumsinteresser i en tverrgående akse (øst-vest) rett sør for Haltenbanken. I den østlige delen er konsekvensgraden vurdert til svært alvorlig som følge av betydelig petroleumsaktivitet knyttet til feltene Mikkel og Halten Øst. I vest er konsekvensgraden satt til alvorlig på grunn av Linnorm, det største gassfunnet på norsk sokkel som ikke er utbygd ennå. I midten og nordvest av denne aksen er konsekvensgraden vurdert til middels, mens resten er satt til noe eller ubetydelig, avhengig av utvinningstillatelser og sannsynligheten for å finne olje- og gassforekomster. 

Lengst øst av utredningsområdet har minst konflikt med petroleumsinteresser. I mesteparten av området er konsekvensgraden vurdert til ubetydelig, foruten et område lengst nord som er satt til middels.  

Lagring av CO₂

Nordvest B overlapper med to kartlagte geologiske formasjoner med potensial for CO₂-lagring i Norskehavet. Siden begge formasjoner er til stede nord-nordvest i utredningsområdet, er konsekvensgraden satt til middels. Videre er konsekvensgraden satt til noe for den delen av utredningsområdet som ligger lengre sør og øst, siden det kun er én slik geologisk formasjon i dette området.  

I sørvest er det ingen kartlagte geologiske formasjoner med potensial for lagring av CO₂, men det finnes reservoar- og takbergarter, samt depleterte felt felt der petroleumsreservene er tømt ,  som kan bli aktuelle på sikt. Konsekvensgraden i sørvest er vurdert til ubetydelig. 

Les mer om petroleum og lagring av CO₂ i fagrapport del 1, fagrapport del 2, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Nordvest B er et område med noe skipstrafikk sammenlignet med øvrige utredningsområder. Det passerer omtrent 1200 skip gjennom området hvert år. Trafikken består både av godstransport i nord/sør-retning til og fra Kristiansund og Trøndelag, og offshore- og servicefartøy til og fra oljefeltene nord og sørøst for området. Nordvest B ligger på innsiden av «TSS Off Træna» og «TSS Off Halten», og berører derfor kystnær trafikk.

Havvindutbygging i Nordvest B vil medføre behov for omlegging av skipstrafikken. Kystverket har analysert trafikken i området og beregnet økt seilingsdistanse som følge av utbygging. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved omlegging av skipstrafikk er beregnet til 259,9 millioner kroner over en periode på 30 år. Det første året etter utbygging er kostnaden beregnet til 13,9 millioner kroner. Økte tids- og distanseavhengige kostnader, samt kostnader knyttet til økning i lokale og globale utslipp, er medregnet

Skipstrafikken i Nordvest B vurderes å være lokalt viktig. Utbygging av havvind i Nordvest B antas å ha ubetydelig konsekvens for skipstrafikken i området, med unntak av i den foreslåtte korridoren, som er gitt konsekvensgrad noe. Konsekvensene for skipstrafikken er knyttet både til økt utseilt distanse og fortetting av petroleumsrelatert trafikk i foreslått korridor. Utbygging av havvind kan også føre til noe fortetting av trafikk mot fastlandet.

Sameksistens mellom havvindanlegg og skipsfart i Nordvest B er mulig, gitt at det etableres en seilingskorridor gjennom området for å avlaste petroleumsrelatert trafikk til og fra Kristiansund og Trondheimsregionen. Korridoren vil også krysse utredningsområdet Nordvest C, og Kystverket mener derfor det er nødvendig å se behovet for korridor i disse to områdene i sammenheng. 

Les mer om skipsfart og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Korteste avstand fra Nordvest B til kystlinja er ca. 77 km. Ved en ulykkeshendelse i et havvindanlegg innenfor området er det mellom 3 og 49 prosent sannsynlighet for at oljen vil drive til kysten. Den korteste drivtiden til kysten varierer mellom 5,9 og 21 dager.

Sannsynligheten for en kollisjonshendelse med utslipp av drivstoff eller råolje i Nordvest B er vurdert som lav, med en beregnet returperiode på 7602 år for drivstoff og 106393 år for råolje. 

Figuren under viser estimert spredningsområde for drivstoff (mørk lilla) og råolje (lys lilla), gitt at henholdsvis et fartøy eller et tankskip kolliderer med en vindturbin/substasjon i området. Identifiserte naturverdier vises også.

Ved en hendelse vil det være størst konsekvenser for sjøfugl, og konsekvensgraden er vurdert som noe. Ved et utslipp i området kan en rekke pelagiske og kystbundne sjøfuglarter bli påvirket. Blant disse er det lunde som hekker på Runde og ærfugl som har høyeste konsekvensgrad. Ser man på alle naturverdier samlet er konsekvensgraden for området vurdert som ubetydelig.

Miljørisikoen, som er kombinasjon av konsekvens ved en ulykkeshendelse og sannsynligheten for at hendelsen skjer, er vurdert som lav for Nordvest B. Det er utslipp av drivstoff som gir høyest miljørisiko, da det er størst sannsynlighet for at det inntreffer hendelser der eksterne fartøy kolliderer med innretninger i havvindanlegget.  

Les mer om risiko for uønskede hendelser og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

 

Den strategiske konsekvensutredningen for forurensning og avfall inneholder ikke vurderinger som er spesifikke for de ulike utredningsområdene.

Les mer om forurensning og avfall i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Nordvest B ligger mer enn 50 km fra fastland og større øyer, og utredningsprogrammet stiller derfor ikke krav om utredning av visuelle virkninger og virkninger for landskap og friluftsliv.

Les mer om visuelle virkninger, landskap og friluftsliv i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Siden avstanden fra kystlinja til utredningsområdet er rundt 77 km, anses kulturmiljøer på land å ikke bli visuelt påvirket. Kulturmiljøer på land ligger dermed utenfor influensområdet.

Det er ikke registrert kulturminner i sjø i utredningsområdet Nordvest B. Potensialet for skipsfunn er vurdert til noe. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av havvindutbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene. 

Les mer om kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Marinens- og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets fly og helikoptre vil ha tilstedeværelse i området. I øst grenser området til skytefeltet Halten I. Det er ikke nødvendig å etablere en buffersone eller ta andre særskilte hensyn ved en eventuell etablering av vindturbiner. 

Konsekvensgraden er satt til ubetydelig for hele Nordvest B. 

Les mer om forsvarsinteresser og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Havnetilgjengeligheten for Nordvest B er gitt karakteren B på en skala fra A til E, der A indikerer best tilgjengelighet. I Kystverkets fagutredning er det identifisert 28 aktuelle havner for flytende havvindinstallasjoner, og den gjennomsnittlige seilingstiden fra Nordvest C til disse er estimert til 4,5 døgn. Seks av havnene er innenfor den laveste seilingstidkategorien for flytende havvind, med seilingstider under 3,1 døgn.

Les mer om havner og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Værradar

Utbygging av havvind i utredningsområdet Nordvest B kan medføre forstyrrelser i data fra Rissa og Sømna værradar, men eventuelle forstyrrelser forventes å inntreffe sjelden. Konsekvensgraden er derfor satt til ubetydelig.

Havstrømsradar (HF-radar)

Nordvest B ligger utenfor dekningsområdet til dagens HF-radarer drevet av Meteorologisk institutt (MET), men innenfor dekningsområdet til fremtidige HF-radarer langs kysten av Nordland. Konsekvensgraden er derfor satt til alvorlig.  Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Nordvest B.

Et avbøtende tiltak er økning av «sweep rate» på radaren. Det betyr at radaren skanner raskere for å begrense forstyrrelsen fra turbinene på målingene. I tillegg kan forstyrrelsene fra turbinene «markeres», noe som innebærer å bruke informasjon om turbinenes rotasjonshastighet til å fjerne feil data fra radaren. Etablering av strømningsmålere i havvindanleggene er eksempel på et annet mulig tiltak. En kombinasjon av disse tiltakene anbefales for å minimere de negative effektene.

Les mer om radar og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon og havvind i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Nordvest B er preget av helikoptertrafikk som går mellom fastlandet og petroleumsinstallasjoner i området (se også omtale av Petroleum  over). Nord og vest for Nordvest B ligger installasjoner tilknyttet Åsgard- og Heidrun-feltene. To helikopterruter fra Kristiansund lufthavn, med til sammen 2 002 årlige flyvninger, passerer Nordvest B på vei til og fra installasjonene utenfor utredningsområdet.  

Etablering av havvind i Nordvest B kan føre til lengre ruter for helikoptertrafikken. Av sikkerhetshensyn er det ikke ønskelig å fly over havvindturbiner. Dette skyldes at enkelte meteorologiske forhold kan føre til ising på fartøyene. Feil på isingsutstyr eller andre tekniske feil kan føre til at helikoptrene må fly lavere eller lande øyeblikkelig, noe som ikke er mulig hvis helikopteret befinner seg over et havvindanlegg. Helikoptertrafikken vil derfor måtte fly rundt anleggene. Lengre ruter fører til økt drivstoffbehov, som igjen medfører økte utslipp og lavere kapasitet til passasjerer og annen last per flygning. I verste fall vil flygninger ikke kunne gjennomføres. 

Utbygging av havvind vurderes å gi noe negative konsekvenser i områder i Nordvest B som har mye gjennomgangstrafikk. Det er i fagutredningen ikke identifisert betydelige konsekvenser for annen luftfartsaktivitet enn helikopterflyging. 

Ved en eventuell utbygging i Nordavind B anbefaler fagutredningen av utforming av havvindanlegg bør vurderes nøye mot behovene til helikoptertrafikken i området.  For å unngå store ulemper knyttet til lengre ruter er korridorer et aktuelt avbøtende tiltak.   

Les mer om luftfart og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023, i utredningen av generelle virkninger for luftfart og utredningen av generelle virkninger for radar. 

Utbygging av havvindanlegg vil gi stor aktivitet og ringvirkninger i områdene hvor det etableres utbyggingshavn, med behov for en lang rekke underleveranser til aktiviteten som tar plass ved havnene.​ Det er vanskelig å forutsi hvilke havner som vil bli benyttet, og derfor ikke mulig å spesifisere nøyaktig hvor de økonomiske ringvirkningene vil komme.  

For Nordvest B trekkes det fram som sannsynlig at en utbyggingshavn vil ligge et sted i Møre og Romsdal, Trøndelag eller Nordland, og gi positive ringvirkninger her. Utbygging av havvind i Nordvest B kan bidra til å bremse eller snu eventuell negativ regional sysselsettingsutvikling i disse fylkene. Næringslivet i Møre og Romsdal har et stort innslag av leverandører til petroleumsnæringen. Utbygging i Nordvest B vil kunne erstatte arbeidsplasser som kan forsvinne som følge av fallende petroleumsinvesteringer.  

Havvindetablering i Nordvest B vurderes å ikke påvirke konkurranseevnen til reiselivsnæringen på land. Det er i hovedsak visuelle virkninger som antas å kunne ha en negativ påvirkning på reiselivsnæringen.   

Les mer om næringsliv og reiseliv i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.