Nordvest A

 

Nordvest A
Totalt areal	11 307 km2
Gjennomsnittlig dybde	295 m
Type teknologi	Flytende
Minste avstand til fastland og øyer større enn 5 km2	53 kilometer
Forventet gjennomsnittlig brukstid for havvindproduksjon	3860 timer (44%)
Nettilknytningsteknologi	Likestrøm
Transmisjonsnettstasjon for tilknytning i eksempelprosjektet	Marka
Avstand til transmisjonsnettstasjon	160 km

 

Nordvest A er et dypere område med dybder som varierer fra 220 til 450 meter, og anses derfor som egnet for flytende havvindinstallasjoner. De grunneste områdene ligger i midten av området. 

Området har en minsteavstand til fastland eller øy større enn rundt 5 km² på 53 km. På grunn av denne avstanden forutsetter NVE at det for deler av området kan være mulig å frakte strømmen til land med vekselstrømteknologi og transformering på øy. Ellers vil det være behov for flytende transformatorstasjon, eller fordyrende likestrømteknologi. 

Havvind fra Nordvest A er aktuelt å koble til kraftnettet på Helgelandskysten. Dette er ikke et område som Statnett har anbefalt at bør prioriteres for tilkobling av havvind. 

Den dominerende vindretningen i utredningsområdet er fra sørvest. Det er lite variasjon i forventet energiutbytte i området, men de høyeste verdiene forventes i den nordvestlige delen av utredningsområdet, med avtagende energiutbytte mot sørøst. Den forventede brukstiden for et havvindanlegg i området er rundt 3860 timer i året. Dette estimatet inkluderer forventede tap til vake interaksjoner, forventet nedetid, transmisjon, etc. 

De laveste energikostnadene finnes i den østlige delen, der avstanden til land er kortest. 

Les mer om tekniske forhold i fagrapporten.

*Funksjonsområder er særlig viktige områder i artenes livssyklus, deriblant gyte- og hekkeområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, myte- og hårfellingsområde, overvintringsområde og leveområde.

Sjøfugl Sjøfugl på trekk er ikke inkludert her, men inngår i "trekkfugl" under. Sjøfugl dekker det som i fagutredningen er beskrevet som "sjøfugl og vannfugl".En komplett artsliste finnes i tabell 2.1.1.1 i fagutredningen.

Nordlandskysten har store hekkebestander av sjøfugl. Både kystområdene nært land og havområdene utenfor er viktige overvintringsområder for en rekke arter. Nordvest A ligger imidlertid forholdsvis langt fra land, noe som reduserer sannsynligheten for konflikt mellom hekkende sjøfugl og havvind. 

To viktige sjøfuglkolonier, Lovunden (55km) og Sklinna (69km), befinner seg mindre enn 100 km fra utredningsområdet. Lundekoloniene utenfor Røst ligger rundt 105 kilometer unna. Sjøfugler fra disse koloniene bruker deler av Nordvest A som beiteområde i hekketiden. Fagutredningen setter derfor konsekvensgraden som funksjonsområde for hekkende sjøfugl til middels til alvorlig i den østlige delen av utredningsområdet, mens resten av området har ubetydelig eller noe konsekvens.  

I tillegg til å være funksjonsområde for hekkende sjøfugl, brukes Nordvest A også resten av året, samt i hekketiden av individer som av forskjellige årsaker ikke hekker. Fagutredningen viser at havvind kan gi middels konsekvens for svartbak hele året. For ytterligere elleve arter vil havvindutbygging gi middels konsekvens i minst én sesong. Konsekvensene for sjøfugl er høyest om sommeren. 

I Nordvest A er samlet konsekvensgrad for sjøfugl og vannfugler ved havindutbygging vurdert til middels. 

Les mer om sjøfugl og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Trekkfugl

De fleste arter av trekkfugl har ikke mulighet til å lande på vannet, og flyr derfor langs kysten eller over land for å korte ned distansen de må fly over havet. Hovedandelen av trekkfugler som krysser åpent hav til eller fra Norge, vil derfor forlate eller ankomme kysten i sørlige deler av landet. Havområder i nordlige deler av landet brukes i liten grad av trekkfugl. 

I fagutredningen er alle trekkfuglarter delt inn i 9 undergrupper. For de fleste av gruppene er det svært lite ringmerkingsdata tilgjengelig nord for 62°N. I Nordvest A ble gruppen andefugl beregnet til ubetydelig til noe konsekvens. For resterende grupper ble konsekvens beregnet til ubetydelig. Samlet konsekvens ved en eventuell havvindutbygging ble i Nordvest A vurdert til ubetydelig til noe for trekkfugl.  

Lite data gjør det utfordrende å beregne konsekvensgrad. Det er derfor usikkert om den lave konsekvensgraden skyldes fravær av fugletrekk eller manglende datagrunnlag. 

Les mer om trekkfugl og havvind i fagrapporten.  

Flaggermus og insekter

For flaggermus og insekter har ikke fagutredningen kunnet angi noen konsekvens. Det finnes flere flaggermus- og insektstarter som migrer, men det finnes ingen eller svært lite kunnskap om disse gruppenes tilstedeværelse i norske havområder. Kunnskap om trekkruter for flaggermus og insekter, og hvorvidt de ulike havvindområdene vil påvirke disse, er derfor ukjent. 

Les mer om flaggermus og insekter i fagrapporten.

Sjøpattedyr

Nordvest A benyttes som beiteområde av vågehval og spekkhogger, og sannsynligvis også av kvitskjeving, kvitnos, nise og delvis knølhval. I tillegg forekommer spermhval og finnhval (begge sårbare*) i Nordvest A, og området har høy tetthet av spekkhogger. Utredningsområdet grenser til et utbredelsesområde for nebbhval og steinkobbe, og et vandringsområde for havert (sårbar).  Flere av hvalartene vandrer imidlertid over store områder, slik at influensområdet for havvind i Nordvest A kun utgjør en liten del av funksjonsområdene. Til sammenligning har havert og nise mindre funksjonsområder og kan forekomme i utredningsområde større deler av året. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Nordvest A kan gi noe negativ konsekvens for sjøpattedyr i alle faser, med unntak av nise og sel. For nise og sel er konsekvensene vurdert som ubetydelige i driftsfasen, fordi studier viser liten eller ingen unnvikelse hos disse artene fra havvindanlegg i drift.  Forventede negative konsekvenser for sjøpattedyr er primært knyttet til adferdsendringer og maskeringseffekter, som følge av støy fra havvindanlegg. Fysiske strukturer (fundament, fortøyninger og kabler) i vannet og økt skipstrafikk påvirker også sjøpattedyr. Konsekvensene er vist samlet i kart, under overskriften Plankton lenger ned på denne siden. 

Siden konsekvensene i stor grad er knyttet til støy, vil det å utføre støyende aktiviteter utenom betydningsfulle perioder for sjøpattedyr, være et viktig avbøtende tiltak. For at tiltaket skal være effektivt er det behov for mer detaljert kunnskap om hvilke perioder som er av størst betydning for sjøpattedyr i Nordvest A. I utbyggings- og driftsfasen vil valg av teknologi være et ytterligere tiltak for å redusere støy (beste tilgjengelige teknikker - BAT).  

Les mer om konsekvensene for sjøpattedyr i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Fisk

Nordvest A benyttes som beite- og vandringsområde av flere fiskearter, men det er få kjente gytefelt innenfor området. Pelagisk fisk (makrell og norsk vårgytende sild) og torskefisken nordøstarktisk sei beiter i hele eller deler av utredningsområdet. Østre del av Nordvest A brukes som vandrings- og oppvekstområde av norsk vårgytende sild, og det er sannsynlig at området også brukes som vandringsområde av flere rødlistede arter av bruskfisk og anadrom/katadrom fisk (laks, ål og havniøye). I tillegg overlapper en svært liten del av yngleområdet til bunnfiskarten vanlig uer (sterkt truet) med utredningsområdet i nordvestlig del. Funksjonsområder for fisk er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden.  

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Nordvest A kan gi noe negativ konsekvens for torskefisk i alle faser. Det er i hovedsak støy som vil gi størst virkninger. Torskefiskene bruker lyd ved gyting og økte støynivåer kan dermed forstyrre gyteatferd. I tillegg har torskefisk svømmeblære, som gjør dem særlig sensitive for impulsiv støy. Når det gjelder pelagisk fisk og bunnfisk vil støy i planleggings-, utbyggings og avviklingsfasen gi noe negativ konsekvens. Det er særlig økt støy i viktige gyte- og beiteperioder som vil kunne påvirke pelagisk fisk, mens stedegenheten til bunnfiskene gjør disse sårbare lokalt. Det er vurdert at moderate nivåer av kontinuerlig støy i driftsfasen vil gi ubetydelige konsekvenser for disse artsgruppene. For anadrom/katadrom fisk og bruskfisk kan elektromagnetiske felt fra strømførende kabler potensielt gi atferdsforstyrrelser, og i verste fall påvirke vandringsmønstre. For disse artene er det derfor vurdert noe negativ konsekvens i driftsfasen, mens i de øvrige fasene er konsekvensen vurdert som ubetydelige. 

Det forventes også at havvindanlegg vil kunne ha noe positiv konsekvens for torskefisk og bunnfisk i driftsfasen, da turbinfundamentene kan koloniseres av fastsittende organismer og dermed skape nye habitat. Denne «kunstig rev»-effekten, hvor harde strukturer tiltrekker et mangfold av organismer, vil sannsynligvis forbedre oppvekstvillkårene for disse artsgruppene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne effekten, særlig for flytende havvind. Konsekvensene er vist samlet i kart med andre dyregrupper under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Avbøtende tiltak i Nordvest A vil være å unngå støyende aktivitet (planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen) i viktige perioder hvor fiskebestandene opptrer i høye konsentrasjoner (for eksempel ved gyting, migrering og beiting). Basert på tilgjengelig kunnskap om yngleperioden for vanlig uer, vil den minst sårbare perioden i Nordvest A være fra juni til mars. 

Les mer om konsekvensene for fisk i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

 

Plankton

Nordvest A har periodevis middels produktivitet av planteplankton. For dyreplankton, som pelagiske krepsdyr (for eksempel Calanus spp.) og maneter, er kunnskapsnivået begrenset. Det antas at disse artsgruppene i stor grad følger produktiviteten til planteplankton, og har middels produktivitet periodevis innenfor hele utredningsområdet. Planktonkonsentrasjon i området er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Nordvest A kan gi noe negativ konsekvens for planteplankton og pelagiske krepsdyr i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen. Det er særlig endrede strømforhold som vil kunne påvirke plankton. For pelagiske krepsdyr vil i tillegg støy og kunstig lys kunne gi negative effekter. For maneter vil det være noe negativ konsekvens kun i driftsfasen, siden manetpopulasjonen vil kunne øke som følge av nytt habitat (kunstig rev-effekt). Konsekvensen er imidlertid knyttet til negative effekter på økosystemet og for menneskelige aktiviteter, snarere enn for manetpopulasjonen i seg selv. Konsekvensene for plankton er vist i kart under. 

Fagutredningen har ikke skissert avbøtende tiltak for påvirkning på plankton. Det mangler kunnskap om virkninger av kunstig lys og støy på de ulike planktongruppene, samt hvordan havvindanlegg bør utformes i ulike miljøer for å gi minst mulig endring i oseanografiske forhold (f.eks. havstrømmer, turbulens og lagdeling). Modelleringsstudier som kobler hav- og økosystemmodeller vil trolig kunne gi bedre forutsetninger for å fastsette avbøtende tiltak for plankton i fremtiden. Modellene kan belyse hvordan havvindanlegg best bør prosjekteres for å redusere påvirkning på strømningsmønsteret i og rundt anleggene. Slike modelleringsstudier pågår, og du kan lese mer om dette i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.

Les mer om konsekvensene for plankton i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Bunnsamfunn og naturtyper

Visuell kartlegging og modellering av bunnforholdene er kun blitt utført i begrensede deler av Nordvest A. I disse delene består bunnsubstratet av slam og sandholdig slam med grus, eller grovt, blandet sediment. Det forventes derfor at bløtbunnssamfunn (vanlig bløtbunn) vil være den dominerende naturtypen i Nordvest A. Visuelle data har bekreftet forekomst av korallhabitater (hardbunnskorallskog av sjøtre og rev av øyekorall) og svamphabitater (bløtbunns- og hardbunnsvamp), i tillegg til sjøfjær og gravende megafauna. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvind i Nordvest A kan gi middels negativ konsekvens for korallhabitater, og noe negativ konsekvens for vanlig bløtbunn, sjøfjær- og svamphabitat i utbyggingsfasen. Det er særlig tap av habitat og oppvirvling av sedimenter som er forventet å påvirke disse gruppene. Korallene har lang restitusjonstid og forventes derfor å være mer sårbare enn andre grupper for de negative virkningene på havbunnen. I øvrige faser er konsekvensene av havvind vurdert til ubetydelig for alle grupper. Konsekvensene for bunnsamfunn og naturtyper er vist i kart under.  

 

Virkningene for bunnsamfunn og naturtyper forventes å være lokale og knyttet til området der ankere og ankerkjettinger plasseres. Gjennom kartlegging av resten av havbunnen i Nordvest A i planleggingsfasen, kan de negative virkningene reduseres betydelig. Det er da vesentlig å unngå inngrep i områder med høyt artsmangfold, høy sjeldenhet og/eller høy habitatkompleksitet. Videre vil bruk av teknologi som reduserer forstyrrelser av havbunnen være viktig. Dette kan være bruk av sugeankre i stedet for plogankre, utplassering av færre ankre (benytte ankerdeling) eller henge opp fortøyningsliner (kjettinger og kabler) i vannsøylen for å redusere slakk og kontakt med havbunnen.  

Les mer om konsekvensene for bunnsamfunn og sårbare naturtyper i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Det er registrert fiskeriaktivitet i store deler av Nordvest A, og spesielt i nordøstlige deler av området. I perioden 2018-2022 er det fisket 7500 tonn fisk, til en estimert fangstverdi på rundt 97 millioner kroner. Til sammenligning var samlet fangstverdi i hele den norske økonomiske sonen i samme periode 89 milliarder kroner. Aktiviteten i Nordvest A er primært sildefiske, samt noe fiske etter sei og øvrige arter. Det er i all hovedsak norske fartøy som opererer i Nordvest A. 

Konsekvensgraden for området er samlet sett vurdert til å være ubetydelig. Det er imidlertid noen arealer i nordøst der havvind vurderes å ha noe og middels konsekvens. Området brukes nesten utelukkende av store, havgående fartøy over 28 meter, og det er ikke identifisert avbøtende tiltak som vil ha vesentlig effekt.  

Les mer om fiskeri og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Nordvest A overlapper med to tilrådde områder Tilrådd område: Område som Fiskeridirektoratet i 2019 tilrådet at skulle tas med videre i en konsekvensutredning. , Trænabanken og Sklinnabanken, som i 2019 ble identifisert som egnet for havbruk til havs. Etter anbefaling fra Fiskeridirektoratet ble 3 av 11 identifiserte og tilrådde områder i 2024 konsekvensvurdert for havbruk til havs, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Trænabanken er ett av de tre konsekvensvurderte områdene, og nesten 60 prosent av dette området overlapper med Nordvest A. Gode temperaturer og strømforhold for tilveksten til laksen, i tillegg til at området pekes ut som attraktivt av aktører i oppdrettsnæringen, gjør at Nordvest A ligger i et egnet område for havbruk. 

For å vurdere konsekvensene for havbruk til havs i arealene som overlapper med Nordvest A, har fagrapporten lagt til grunn en scenarioanalyse med fire ulike scenarioer. I de ulike scenarioene varierer sikkerhetsavstanden mellom klyngene I følge rapporten består én klynge av 3 anlegg, der anleggene har en avstand på 1000 meter mellom seg. Hvert anlegg er estimert å produsere 15 000 - 20 000 tonn i året. Produksjon per klynge er da estimert til å være rundt 50 000 tonn. . De ulike sikkerhetsavstandene og scenarioene er:  

	Scenario 1	Scenario 2	Scenario 3	Scenario 4
Sikkerhetsavstand mellom klyngene	20 km	30 km	30 km	50 km
Sikkerhetsavstand til land	0 km	0 km	70 km	0 km

 

Dersom det bygges ut havvind i hele Nordvest A, vil store deler av det overlappende arealet mellom Trænabanken og Nordvest A få konsekvensgradene alvorlig og svært alvorlig. Konsekvensene skyldes hovedsakelig at rapporten antar at det ikke kan etableres havvind- og havbruksanlegg i det samme arealet. Konsekvensene for Sklinnabanken er ikke vurdert, da dette området ikke inngår i Nærings- og fiskeridepartementet sin overordnede konsekvensvurdering. 

Ved en eventuell havvindutbygging vil det være behov for arealmessige avbøtende tiltak. Dette innebærer å planlegge for at havbruk skal etableres, og å avsette tilstrekkelige arealer til det. Ved slik planlegging og koordinering mellom næringene, kan havvind i tre av fire scenarier plasseres i overlappområdet uten å medføre negative konsekvenser for havbruk til havs. I scenario 1, med den minste sikkerhetsavstanden, vil det være vanskelig å gjennomføre avbøtende tiltak som tilrettelegger for både havvind og havbruk til havs. Scenario 3, med 30 km mellom hver klynge og sikkerhetsavstand på 70 km til nærmeste kystnære havbruksanlegg, trekkes fram som det beste alternativet for sameksistens mellom de to næringene. Et annet avbøtende tiltak kan være å gi havbruksnæringen fortrinnsrett på arealene lengst vest, av smittehensyn, mens arealene nærmest kysten avsettes til havvind.

Les mer om havbruk til havs og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Petroleum

Det er utvinningstillatelser i store deler av Nordvest A. Rett vest for området ligger Norne-feltet, som utvinnes ved bruk av flytende produksjons- og lagerskip (FPSO). Feltet har flere tilknyttede undervannsfelt. Ett av disse er Urd, som ligger helt i ytterkant av Nordvest A. I den sørvestlige delen av utredningsområdet er det i tillegg flere funn, prospekter og prospektmuligheter, og det er tildelt utvinningstillatelser som strekker seg inn i området. Konsekvensgraden i sørvest er derfor vurdert til alvorlig. 

I de nordvestlige og nordøstlige delene av utredningsområdet er det flere kartlagte prospekter og prospektmuligheter. Det foreligger utvinningstillatelser med forventede borebeslutninger i 2025 og 2026. I nordvest og nordøst er konsekvensgraden derfor satt til middels.  

I de sentrale og sørøstlige delene av utredningsområdet er det flere prospektmuligheter, og det er tildelt utvinningstillatelser i deler av områdene. Konsekvensgraden er vurdert til noe.  

I sør er det ingen kartlagte prospekter eller utvinningstillatelser, og konsekvensgraden er satt til ubetydelig. 

Lagring av CO₂

Nordvest A overlapper med to kartlagte geologiske formasjoner med potensial for lagring av CO₂ i Norskehavet. I den sørøstlige delen av Nordvest A er begge disse geologiske formasjonene til stede, og konsekvensgraden er vurdert til middels. I midtre del er kun den ene geologiske formasjonen kartlagt, og området er gitt konsekvensgraden noe. 

De geologiske formasjonene finnes ikke i den nordvestlige delen av utredningsområdet, men her finnes det både reservoarbergarter og takbergarter som kan holde CO₂. Området i nordvest, samt en flik av utredningsområdet lengst nordøst, har derfor fått konsekvensgraden ubetydelig. 

Les mer om petroleum og lagring av CO₂ i fagrapport del 1, fagrapport del 2, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Nordvest A er et område med noe skipstrafikk sammenlignet med øvrige utredningsområder. Det passerer omtrent 1900 skip gjennom området hvert år. Trafikken domineres av gjennomgangstrafikk bestående av godsskip i nord/sør-retning til og fra Tromsø, Bodø, Sandnessjøen og Åsvær, samt noe passasjertrafikk. Videre går mye trafikk til og fra oljefeltene Åsta Hansteen og Norne, som befinner seg nord- og sørvest for området. Det er også noe fiskerirelatert aktivitet i sentral og nordlig del av Nordvest A, hovedsakelig konsentrert rundt gyteområdene i nærheten. Nordvest A ligger på innsiden av «TSS Off Træna» og «TSS Off Røst 2», og berører derfor kystnær trafikk.

Havvindutbygging i Nordvest A vil medføre behov for omlegging av skipstrafikken. Kystverket har analysert trafikken i området og kommet frem til at seilingsdistansen øker betydelig som følge av utbygging. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved omlegging av skipstrafikk er beregnet til 830,2 millioner kroner over en periode på 30 år. Kostnaden er høyere enn det som er beregnet for andre områder, noe som skyldes områdets store areal og dermed lengre omseilingsruter. Det første året etter utbygging er kostnaden beregnet til 39,5 millioner kroner.  Økte tids- og distanseavhengige kostnader, samt kostnader knyttet til økning i lokale og globale utslipp, er medregnet.

Skipstrafikken i Nordvest A vurderes å være regionalt viktig. Hele utredningsområdet er gitt konsekvensgrad middels.

Sameksistens mellom havvindanlegg og skipsfart i Nordvest A er mulig, forutsatt at det etableres korridorer som sikrer gode ruter for skipstrafikken.

Les mer om skipsfart og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Nordvest A ligger kystnært, med minste avstand til kystlinja på 37 km. Ved en ulykkeshendelse i et havvindanlegg innenfor området er det mellom 10 og 58 prosent sannsynlighet for at oljen vil drive til kysten. Den korteste drivtiden til kysten varierer mellom 5,6 og 22,9 dager.  

Sannsynligheten for en kollisjonshendelse med utslipp av drivstoff eller råolje i Nordvest A er vurdert som lav, med en beregnet returperiode på 1500 år for drivstoff og 67290 år for råolje. 

Figuren under viser estimert spredningsområde for drivstoff (mørk lilla) og råolje (lys lilla), gitt at henholdsvis et fartøy eller et tankskip kolliderer med en vindturbin/substasjon i området. Identifiserte naturverdier vises også.

Ved en hendelse vil det være størst konsekvenser for sjøfugl, og konsekvensgraden er vurdert som noe. Ved et utslipp i området vil fuglearter som lunde og krykkje på Røst være blant de mest utsatte. Ser man på alle naturverdier samlet er konsekvensgraden for området vurdert som ubetydelig. Utslipp øst i området har en noe høyere konsekvens enn utslipp vest i området.

Miljørisikoen, som er kombinasjon av konsekvens ved en ulykkeshendelse og sannsynligheten for at hendelsen skjer, er vurdert som lav for Nordvest A. Det er utslipp av drivstoff som gir høyest miljørisiko, da det er størst sannsynlighet for at det inntreffer hendelser der eksterne fartøy kolliderer med innretninger i havvindanlegget.  

Les mer om risiko for uønskede hendelser og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

 

Den strategiske konsekvensutredningen for forurensning og avfall inneholder ikke vurderinger som er spesifikke for de ulike utredningsområdene.

Les mer om forurensning og avfall i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Nordvest A ligger over 50 km fra fastland og større øyer. Siden vindturbiner har begrenset synlighet på en avstand over 30 km, er virkninger for definerte landskaps- og friluftslivsområder ikke utredet nærmere. 

Synlighetsanalysene viser at det er svært begrenset teoretisk mulighet til å se vindturbiner fra høyereliggende kystnære punkter. Sett fra land har ikke Nordvest A visuell overlapp med andre utredningsområder. Visuell påvirkning på verdensarvområdet Vega kan du lese om under temaet kulturminner og kulturmiljø.

Siden de visuelle virkningene er svært begrenset i utstrekning, er påvirkningen vurdert til ubetydelig endret og konsekvensgraden vurdert til ubetydelig.

Les mer om visuelle virkninger, landskap og friluftsliv i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Det er ikke registrert kulturminner i sjø i utredningsområdet Nordvest A.

Innenfor influensområdet er det registrert ett kulturmiljø med svært stor verdi: Vega (KM11). Kulturmiljøet har svært stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. Avstanden fra KM11 til Nordvest A er 42 km på det nærmeste.

En utbygging i utredningsområdet vil være synlig i horisontlinjen sett fra Ravnfloget på Vega. Ravnfloget ligger 290 meter over havet og ca. 64 km fra utredningsområdet. Selv om viktige elementer i kulturmiljøet har kortere avstand til utredningsområdet, som for eksempel fiskeværet Skjærvær ytterst i havgapet, så begrenses synligheten av lavere plassering i terrenget. Samlet sett vurderes påvirkningen til noe forringet, og det er den store avstanden fra kulturmiljøet til utredningsområdet som gir lav påvirkningsgrad. Konsekvensgraden for kulturmiljøet KM11 er vurdert til middels negativ.

Ved gjennomføring av avbøtende tiltak kan konsekvensgraden reduseres til ubetydelig. Avbøtende tiltak vil være å etablere havvindanlegg i utredningsområdets vestlige del. Fotorealistiske visualiseringer for influensområdet viser at påvirkningen kan reduseres til ubetydelig ved å flytte vindturbinene 80 km unna. 

Potensialet for skipsfunn i Nordvest A er vurdert til noe. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av havvindutbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene. 

Les mer om kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Marinens- og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets fly og helikoptre vil ha tilstedeværelse i området. Vindturbiner i den østlige delen av Nordvest A vil være synlig fra en av Forsvarets radarer. Påvirkningen er vurdert å være på et akseptabelt nivå for Forsvaret, og det er ikke nødvendig med videre avbøtende tiltak.  

I sør grenser Nordvest A til skytefeltet Halten II. Det er ikke nødvendig å etablere en buffersone eller ta andre særskilte hensyn ved en eventuell etablering av vindturbiner. Forsvaret mener imidlertid at det må settes av areal innenfor Nordvest A slik at det kan etableres en sammenbindingskorridor mellom Halten II og skytefeltet Skomvær I, for å dekke framtidige arealbehov knyttet til langtrekkende våpen og autonome systemer.  

Konsekvensgraden for arealet som er aktuelt for etablering av sammenbindingskorridor er satt til alvorlig, og konsekvensgraden er satt til noe for arealene der havvind påvirker radar. Øvrige delområder har konsekvensgraden ubetydelig. 

Havnetilgjengeligheten for Nordvest A er gitt karakteren C på en skala fra A til E, der A indikerer best tilgjengelighet. I Kystverkets fagutredning er det identifisert 28 aktuelle havner for flytende havvindinstallasjoner, og den gjennomsnittlige seilingstiden fra Nordvest A til disse er estimert til 5,4 døgn. Fem av havnene er innenfor den laveste seilingstidkategorien for flytende havvind, med seilingstider under 3,1 døgn.

Les mer om havner og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Værradar

I den nordlige delen av Nordvest A vil vindturbiner av referansetypen (22 MW) forstyrre radarsignalene fra Røst værradar. Her er konsekvensgraden satt til alvorlig. Havvindutbygging i det sørøstlige hjørnet vil trolig ofte føre til forstyrrelser av radarsignalene fra Sømna værradar. Her er konsekvensgraden satt til middels.

I resten av området er konsekvensgraden satt til ubetydelig. Ved en utbygging av havvind i hele området vil Vega, Dønna og deler av Sandnessjøen ikke lenger få tilgang til 90-minutters nåvarsling.

Som et avbøtende tiltak er det foreslått å innføre flere observasjoner i Nordvest A, med tilhørende utvikling av programvare for å utnytte disse dataene.

Havstrømsradar (HF-radar)

Nordvest A ligger utenfor dekningsområdet til dagens HF-radarer drevet av Meteorologisk institutt (MET), men innenfor dekningsområdet til fremtidige HF-radarer langs kysten av Nordland. Konsekvensgraden er derfor satt til alvorlig.  Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Nordvest A.

Et avbøtende tiltak er økning av «sweep rate» på radaren. Det betyr at radaren skanner raskere for å begrense forstyrrelsen fra turbinene på målingene. I tillegg kan forstyrrelsene fra turbinene «markeres», noe som innebærer å bruke informasjon om turbinenes rotasjonshastighet til å fjerne feil data fra radaren. Etablering av strømningsmålere i havvindanleggene er eksempel på et annet mulig tiltak. En kombinasjon av disse tiltakene anbefales for å minimere de negative effektene.

Les mer om radar og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon og havvind i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Nordvest A berøres av helikoptertrafikk som går mellom fastlandet og petroleumsinstallasjoner vest for området (se også omtale av Petroleum  over). To helikopterruter fra Brønnøysund lufthavn, med til sammen 564 årlige flyvninger, passerer Nordvest A. Norne er det nærmeste feltet til Nordvest A, og innflygingssonen strekker seg inn i det sørvestlige hjørnet av utredningsområdet. 

Etablering av havvind i Nordvest A kan føre til lengre ruter for helikoptertrafikken. Av sikkerhetshensyn er det ikke ønskelig å fly over havvindturbiner. Dette skyldes at enkelte meteorologiske forhold kan føre til ising på fartøyene. Feil på isingsutstyr eller andre tekniske feil kan føre til at helikoptrene må fly lavere eller lande øyeblikkelig, noe som ikke er mulig hvis helikopteret befinner seg over et havvindanlegg. Helikoptertrafikken vil derfor måtte fly rundt anleggene. Lengre ruter fører til økt drivstoffbehov, som igjen medfører økte utslipp og lavere kapasitet til passasjerer og annen last per flygning. I verste fall vil flygninger ikke kunne gjennomføres. 

Videre vil havvind gi store utfordringer knyttet til innflyging til plattformer i nærheten. Ved dårlig sikt gjennomføres innflyging ved hjelp av instrumenter. Det fremgår av fagutredningen at dersom havvindturbiner plasseres nærmere enn ca. 13 kilometer fra plattformene, vil havvindanlegget kunne forhindre innflyging til plattformene under enkelte værforhold. 

Havvindetablering i innflygingssonene ved eksisterende installasjon er gitt konsekvensgraden alvorlig og middels, avhengig av hvor mye sonene er i bruk. Videre vil havvindanlegg i resten av Nordavind A gi noe negative konsekvenser i områder som har mye gjennomgangstrafikk. Det er i fagutredningen ikke identifisert betydelige konsekvenser for annen luftfartsaktivitet enn helikopterflyging. 

Ved en eventuell utbygging i Nordavind A anbefaler fagutredningen at utforming av havvindanlegg bør vurderes nøye mot behovene til helikoptertrafikken i området.  For å unngå store ulemper knyttet til lengre ruter er korridorer et aktuelt avbøtende tiltak.   

Les mer om luftfart og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023, i utredningen av generelle virkninger for luftfart og utredningen av generelle virkninger for radar. 

Utbygging av havvindanlegg vil gi stor aktivitet og ringvirkninger i områdene hvor det etableres utbyggingshavn, med behov for en lang rekke underleveranser til aktiviteten som tar plass ved havnene.​ Det er vanskelig å forutsi hvilke havner som vil bli benyttet, og derfor ikke mulig å spesifisere nøyaktig hvor de økonomiske ringvirkningene vil komme.   

For Nordvest A trekkes det fram som sannsynlig at en utbyggingshavn vil ligge et sted i Møre og Romsdal, Trøndelag eller Nordland, og gi positive ringvirkninger her. Utbygging av havvind i Nordvest A kan bidra til å bremse eller snu eventuell negativ regional sysselsettingsutvikling i disse fylkene. Næringslivet i Møre og Romsdal har et stort innslag av leverandører til petroleumsnæringen. Utbygging i Nordvest A vil kunne erstatte arbeidsplasser som kan forsvinne som følge av fallende petroleumsinvesteringer.  

Reiselivsnæringen anses som middels verdifull for den nærliggende bo- og arbeidsmarkedsregionen Træna, Vega og Herøy, og havvindetablering i Nordvest A vil kunne føre til at konkurranseevnen til reiselivsnæringen på land blir noe forringet. Det er i hovedsak visuelle virkninger som antas å kunne ha en negativ påvirkning på reiselivsnæringen, og lokalt reiseliv antas å kunne bli mest påvirket der utbygging av havvind skjer nærme land.   

Les mer om næringsliv og reiseliv i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.