Nordavind D

 

Nordavind D
Totalt areal	3642 km2
Gjennomsnittlig dybde	243 m
Type teknologi	Flytende
Minste avstand til fastland og øyer større enn 5 km2	89 kilometer
Forventet gjennomsnittlig brukstid for havvindproduksjon	3670 timer (42 %)
Nettilknytningsteknologi	Likestrøm
Transmisjonsnettstasjon for tilknytning i eksempelprosjektet	Hyggevatn
Avstand til transmisjonsnettstasjon	150 km

 

Nordavind D er et dypere område med dybder som varierer fra 190 til 300 meter, og anses derfor som egnet for flytende havvindinstallasjoner. De grunneste områdene ligger sør og sørøst i området. 

Området har en minsteavstand til fastland eller øy større enn rundt 5 km² på 89 km. På grunn av denne avstanden forutsetter NVE at det for deler av området kan være mulig å frakte strømmen til land med vekselstrømteknologi med flytende transformatorstasjon. Ellers vil det være behov for fordyrende likestrømteknologi. 

Havvind fra Nordavind D er aktuelt å koble til kraftnettet i Hammerfestområdet. Dette er ikke et område som Statnett har anbefalt at bør prioriteres for tilkobling av havvind. 

De dominerende vindretningene i utredningsområdet går lang vest-sørvest/øst-nordøst aksen, med størst energipotensiale fra vest-sørvest. Det er lite variasjon i forventet energiutbytte i området, men de høyeste verdiene forventes i den nordlige delen av utredningsområdet, med avtagende energiutbytte mot sørøst. Den forventede brukstiden for et havvindanlegg i området er rundt 3670 timer i året. Dette estimatet inkluderer forventede tap til vake interaksjoner, forventet nedetid, transmisjon etc. 

De laveste energikostnadene finnes i den sørlige delen, der avstanden til land er kortest. 

Les mer om tekniske forhold i fagrapporten.

*Funksjonsområder er særlig viktige områder i artenes livssyklus, deriblant gyte- og hekkeområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, myte- og hårfellingsområde, overvintringsområde og leveområde.

Sjøfugl Sjøfugl på trekk er ikke inkludert her, men inngår i "trekkfugl" under. Sjøfugl dekker det som i fagutredningen er beskrevet som "sjøfugl og vannfugl".En komplett artsliste finnes i tabell 2.1.1.1 i fagutredningen.

Det sørlige Barentshavet er et viktig område for sjøfugl, med store hekkebestander. Både kystområdene nært land og havområdene utenfor er viktige overvintringsområder for en rekke arter. Nordavind D ligger imidlertid forholdsvis langt fra land, noe som reduserer sannsynligheten for konflikt mellom hekkende sjøfugl og havvind.  

Nordavind D ligger i SVO Senja-Tromsøflaket Særlig verdifulle og sårbare områder i Barentshavet (BH5) , og en av de store sjøfuglkoloniene i Finnmark og Troms ligger rundt 100 km fra utredningsområdet. Helt sør i utredningsområdet setter derfor fagutredningen konsekvensgraden for av Nordavind D som funksjonsområde for hekkende sjøfugl til middels og alvorlig, mens størstedelen av området er vurdert til å få ubetydelig konsekvens. I tillegg til å være funksjonsområde for hekkende sjøfugl, brukes Nordavind D resten av året, samt i hekketiden av individer som av forskjellige årsaker ikke hekker. Fagutredningen viser at havvind kan gi middels konsekvens for polarlomvi (kritisk truet), lomvi (kritisk truet) og svartbak hele året. For ytterligere ni arter vil havvindutbygging gi middels konsekvens i minst én sesong. Konsekvensene for sjøfugl er høyest om sommeren og høsten. 

I Nordavind D er samlet konsekvens for sjøfugl og vannfugler ved havvindutbygging vurdert til noe til middels.    

Les mer om sjøfugl og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Trekkfugl

De fleste arter av trekkfugl har ikke mulighet til å lande på vannet, og flyr derfor langs kysten eller over land for å korte ned distansen de må fly over havet. Hovedandelen av trekkfugler som krysser åpent hav til eller fra Norge overvintrer sør for Norge, og vil derfor forlate eller ankomme kysten i sørlige deler av landet. Det er imidlertid også en del fugler som hekker på Svalbard som flyr mellom Nord-Norge og Svalbard. Det finnes svært lite ringmerkingsdata for dette trekket, og det er ukjent i hvor stor grad trekkfugler flyr igjennom utredningsområdet. 

Mangelen på informasjon om trekkruter, flyvehøyde og kollisjonsrater gjør det vanskelig å fastslå hvilke konsekvenser et havvindanlegg i Nordavind D vil ha på bestandsnivå for de ulike artene. Konsekvensgraden er derfor satt til ukjent, ettersom det finnes for lite ringmerkingsdata som kan inngå i en konsekvensanalyse. Konsekvensene er likevel antatt å være lavere enn i utredningsområder lengre sør, hvor trekkrutene er mer trafikkerte.  

Les mer om trekkfugl og havvind i fagrapporten. 

Flaggermus og insekter

For flaggermus og insekter har ikke fagutredningen kunnet angi noen konsekvens. Det finnes flere flaggermus- og insektstarter som migrer, men det finnes ingen eller svært lite kunnskap om disse gruppenes tilstedeværelse i norske havområder. Kunnskap om trekkruter for flaggermus og insekter, og hvorvidt de ulike havvindområdene vil påvirke disse, er derfor ukjent. 

Les mer om flaggermus og insekter i fagrapporten. 

Sjøpattedyr

Nordavind D benyttes som beiteområde av vågehval, knølhval og spekkhogger, og sannsynligvis også av spermhval (sårbar*), kvitskjeving, kvitnos, nise, samt selartene havert (sårbar) og steinkobbe. I tillegg forkommer finnhval (sårbar*) i Nordavind D og området har høy tetthet av spekkhogger. Flere av hvalartene vandrer imidlertid over store områder, slik at influensområdet for havvind i Nordavind D kun utgjør en liten del av funksjonsområdene. Til sammenligning har selartene og nise mindre funksjonsområder og kan forekomme i utredningsområde større deler av året. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Nordavind D kan gi noe negativ konsekvens for sjøpattedyr i alle faser, med unntak av nise og sel. For nise og sel er konsekvensene vurdert som ubetydelige i driftsfasen, fordi studier viser liten eller ingen unnvikelse hos disse artene fra havvindanlegg i drift. Forventede negative konsekvenser for sjøpattedyr er primært knyttet til adferdsendringer og maskeringseffekter, som følge av ulike typer støy gjennom livsløpet til havvindanlegget. Fysiske strukturer (fundament, fortøyninger og kabler) i vannet og økt skipstrafikk påvirker også sjøpattedyr. Konsekvensene er vist samlet i kart, under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.  

Siden konsekvensene i stor grad er knyttet til støy, vil det å utføre støyende aktiviteter utenom betydningsfulle perioder for sjøpattedyr, være et viktig avbøtende tiltak. For at tiltaket skal være effektivt er det behov for mer detaljert kunnskap om hvilke perioder som er av størst betydning for sjøpattedyr i Nordavind D. I utbyggings- og driftsfasen vil valg av teknologi være et ytterligere tiltak for å redusere støy (beste tilgjengelige teknikker - BAT).

Les mer om konsekvensene for sjøpattedyr i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Fisk

Nordavind D benyttes som beite-, oppveksts- og vandringsområde av flere fiskearter, men det er få kjente gytefelt innenfor området. Torskefiskene nordøstarktisk torsk og sei beiter i hele eller deler av utredningsområdet. Pelagisk fisk (lodde) og nordøstarktisk torsk foretar gytevandring gjennom Nordavind D, som også er et viktig vandrings- og oppvekstområde for den pelagiske arten norsk vårgytende sild. Sør for Nordavind D sprer Kyststrømmen seg i to grener rundt Tromsøflaket, noe som skaper forlenget oppholdstid av vannmassene og dermed økt retensjon av plankton, fiskeegg og -larver. Hele Nordavind D overlapper med SVO Senja-Tromsøflaket Særlig verdifulle og sårbare områder i Barentshavet (BH5) , som er en viktig transportvei for plankton, fiskeegg og -larver på vei østover og nordover mot Barentshavet. Fiskelarver av sild, lodde, uer, torsk, hyse og sei driver med strømmen i de øverste 50 meterne av vannsøylen i løpet av vår og tidlig sommer. Det er sannsynlig at området også brukes som vandringsområde av flere rødlistede arter av bruskfisk og anadrom/katadrom fisk (laks, ål og havniøye). I tillegg har flere arter av torskefisk (hyse, kolmule, brosme, blålange, lange, lyr og øyepål) og bunnfisk (vanlig uer, snabeluer, kveite og blåkveite) utbredelse i hele eller deler av utredningsområdet. Funksjonsområder for fisk er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Nordavind D kan gi middels negativ konsekvens for torskefisk, pelagisk fisk og bunnfisk i alle faser. Det er særlig endringer i oseanografiske forhold og økt støy som er forventet å påvirke disse artsgruppene. Endringer i sirkulasjon, laginndeling og turbulens nedstrøms havvindanlegget vil potensielt kunne påvirke driftsmønstre til fiskeegg og -larver slik at de kan ende opp i områder med mindre egnede oppvekstsvilkår. I tillegg vil økt støy i viktige gytevandring- og beiteperioder kunne påvirke pelagisk fisk og torskefisk, mens stedegenheten til bunnfiskene gjør disse særlig sårbare for støyende aktivitet lokalt. For anadrom/katadrom fisk og bruskfisk kan elektromagnetiske felt fra strømførende kabler potensielt gi atferdsforstyrrelser, og i verste fall påvirke vandringsmønstre. For disse artene er det derfor vurdert noe negativ konsekvens i driftsfasen, mens i de øvrige fasene er konsekvensen vurdert som ubetydelige.  

Det forventes også at havvindanlegg vil kunne ha noe positiv konsekvens for torskefisk og bunnfisk i driftsfasen, da turbinfundamentene kan koloniseres av fastsittende organismer og dermed skape nye habitat. Denne «kunstig rev»-effekten, hvor harde strukturer tiltrekker et mangfold av organismer, vil sannsynligvis forbedre oppvekstvillkårene for disse artsgruppene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne effekten for flytende havvind, samt for virkninger på andre fiskegrupper. Konsekvensene er vist samlet i kart med andre dyregrupper under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.   

Avbøtende tiltak i Nordavind D vil være å unngå støyende aktivitet (planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen) i viktige perioder hvor fiskebestandene opptrer i høye konsentrasjoner (for eksempel ved gytevandring, migrering og beiting). Basert på tilgjengelig kunnskap om gytetidspunkt og egg- og larvedrift vil den minst sårbare perioden i Nordavind D være fra mai til desember.  

Les mer om konsekvensene for fisk i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Plankton

Nordavind D har periodevis høy produktivitet av planteplankton. For dyreplankton, som pelagiske krepsdyr (for eksempel Calanus spp.) og maneter, er kunnskapsnivået begrenset. Det antas at pelagiske krepsdyr i stor grad følger produktiviteten til planteplankton, og har høy produktivitet periodevis innenfor hele utredningsområdet. For maneter antas produktiviteten å være middels i perioder, men kunnskapsmangelen er stor for denne gruppen. Planktonkonsentrasjon i området er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Nordavind D kan gi middels negativ konsekvens for planteplankton og pelagiske krepsdyr i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen. Det er særlig endrede strømforhold som vil kunne påvirke plankton. For pelagiske krepsdyr vil i tillegg støy og kunstig lys kunne gi negative effekter. For maneter vil det være noe negativ konsekvens kun i driftsfasen, siden manetpopulasjonen vil kunne øke som følge av nytt habitat (kunstig rev-effekt). Konsekvensen er imidlertid knyttet til negative effekter på økosystemet, snarere enn for manetpopulasjonen i seg selv. Konsekvensene for plankton er vist i kart under. 

Fagutredningen har ikke skissert avbøtende tiltak for påvirkning på plankton. Det mangler kunnskap om virkninger av kunstig lys og støy på de ulike planktongruppene, samt hvordan havvindanlegg bør utformes i ulike miljøer for å gi minst mulig endring i oseanografiske forhold (f.eks. havstrømmer, turbulens og lagdeling). Modelleringsstudier som kobler hav- og økosystemmodeller vil trolig kunne gi bedre forutsetninger for å fastsette avbøtende tiltak for plankton i fremtiden. Modellene kan belyse hvordan havvindanlegg best bør prosjekteres for å redusere påvirkning på strømningsmønsteret i og rundt anleggene. Slike modelleringsstudier pågår, og du kan lese mer om dette i del 1 av den strategiske konsekvensutredningen.  

Les mer om konsekvensene for plankton i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Bunnsamfunn og naturtyper

Modellering av bunnsubstratet i Nordavind D viser at bunnen består av finkornet sediment (slam og sand) i store deler av utredningsområdet, men med et par flekker av grus i nordlig og midtre del. Det forventes forekomst av bløtbunnssamfunn (vanlig bløtbunn) og sjøfjær og gravende megafauna i de delene av utredningsområdet dominert av finkornet sediment. Visuelle data fra nærliggende områder med liknende bunnsubstrat har bekreftet forekomst av svamphabitater (bløtbunns- og hardbunnsvamp), og det forventes derfor at svamphabitater kan forekomme i hele Nordavind D. 

Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Nordavind D kan gi noe negativ konsekvens for vanlig bløtbunn, sjøfjær- og svamphabitat i utbyggingsfasen. Det er særlig tap av habitat som forventes å påvirke disse gruppene. I øvrige faser er konsekvensene av havvind vurdert til ubetydelig for alle tre gruppene. Konsekvensene for bunnsamfunn og naturtyper er vist i kart under. 

Det har ikke vært gjennomført visuelle eller geotekniske undersøkelser av havbunnen i Nordavind D. Dersom det gjennomføres detaljert havbunnskartlegging i planleggingsfasen, kan inngrep i eventuelle områder med høyt artsmangfold, høy sjeldenhet og/eller høy habitatkompleksitet unngås. Dette vil kunne redusere virkningene av havvind i Nordavind D, da påvirkningen forventes å være lokal og knyttet til området der ankere og ankerkjettinger plasseres. Videre vil bruk av teknologi som reduserer forstyrrelser av havbunnen være viktig. Dette kan være bruk av sugeankre i stedet for plogankre, utplassering av færre ankre (benytte ankerdeling) eller henge opp fortøyningsliner (kjettinger og kabler) i vannsøylen for å redusere slakk og kontakt med havbunnen.  

Les mer om konsekvensene for bunnsamfunn og sårbare naturtyper i fagrapport del 2. For mer informasjon om virkninger på naturmangfold, se fagrapport del 1 og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Det er registrert fiskeriaktivitet i store deler av Nordavind D. Fisket i området er hovedsakelig på sild, i tillegg til noen mindre mengder skrei. Utenlandsk fiske utgjør en stor andel (88 prosent) av den registrerte fangstaktiviteten, men utenlandsk fiske står kun for omtrent halvparten av den totale fangstmengden. I perioden 2018 til 2022 er det registrert en fangstmengde på totalt 9430 tonn, til en estimert fangstverdi på 62,5 millioner kroner. Til sammenligning var samlet fangstverdi i hele den norske økonomiske sonen i samme periode 89 milliarder kroner.  

Konsekvensgraden for Nordavind D varierer fra ingen til middels. 77 prosent av området vil ha noe og middels konsekvens, mens øvrige arealer har fått konsekvensgradene ingen eller ubetydelig. Ved en eventuell utbygging av havvind kan et avbøtende tiltak være å unngå anleggsarbeid i perioden oktober til desember, da fiskeriaktiviteten er høyest. 

Les mer om fiskeri og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Nordavind D overlapper med ett tilrådd område Tilrådd område: Område som Fiskeridirektoratet i 2019 tilrådet at skulle tas med videre i en konsekvensutredning. som i 2019 ble identifisert som egnet for havbruk til havs, Tromsøflaket. Etter anbefaling fra Fiskeridirektoratet ble 3 av de 11 identifiserte og tilrådde områdene i 2024 konsekvensvurdert for havbruk til havs, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Tromsøflaket er ikke ett av disse tre områdene.  Den lave vanntemperaturen, i tillegg til lavere interesse for området blant aktører i oppdrettsnæringen, gjør at området er vurdert å være mindre aktuelt for havbruk til havs sammenlignet med andre havbruksområder. 

Ettersom Tromsøflaket ikke er inkludert i Nærings- og fiskeridepartementet sin konsekvensutredning, og derfor mindre aktuelt for havbruk til havs, har ikke fagutredningen utarbeidet et konsekvenskart. De har likevel overordnet vurdert konsekvensene til å være noe, på grunn av beslaglegging av arealer som i teorien kan brukes til havbruk til havs. Konsekvensen for havbruk til havs av å bygge ut havvind i Nordavind D er derfor vurdert å være liten sammenlignet med andre havbruksområder. Ved en eventuell utbygging vil et avbøtende tiltak være geografisk og arealmessig koordinering mellom næringene.  

Les mer om havbruk til havs og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Petroleum

Generelt er Barentshavet mindre utforsket enn de andre havområdene. Dermed er det større usikkerhet knyttet til eventuelle forekomster av olje og gass her enn på resten av norsk sokkel.  

Nordavind D ligger i sin helhet innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO). Dette er områder som kan søkes på hvert år av aktører i petroleumsnæringen. Det er ikke gjort funn, men det er letemodeller som dekker området og det foreligger utvinningstillatelser i deler av området. 

Nord og sør i utredningsområdet er det identifisert prospekter og prospektmuligheter, og det er flere utvinningstillatelser i sør med planlagte borebeslutninger innen 2027. Rett øst for Nordavind D ligger gassfeltet Snøhvit. 

Sannsynligheten for funn av olje- eller gassforekomster vurderes som størst for den nordlige og sørlige delen av utredningsområdet, og konsekvensgraden er satt til noe. For resten av Nordavind D er konsekvensgraden satt til ubetydelig, hovedsakelig grunnet manglende seismisk datadekning og dermed utforsking. 

Lagring av CO₂

Nordavind D ligger i den delen av Barentshavet som er best kartlagt når det gjelder CO₂-lagring. Konsekvensgraden for utredningsområdet er vurdert til ubetydelig, med unntak av det sørøstlige hjørnet, der det er kartlagt akviferer (geologiske formasjoner) med CO₂-lagringspotensial. Her er konsekvensgraden satt til noe. 

Les mer om petroleum og lagring av CO₂ i fagrapport del 1, fagrapport del 2, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Nordavind D er et område med lite skipstrafikk sammenlignet med øvrige utredningsområder. Det passerer omtrent 450 skip gjennom området hvert år. Store deler av trafikken er fartøy på vei mellom Tromsø og Svalbard, samt fiskefartøy som fisker rundt eller sørvest for Bjørnøya. Det er også noe trafikk knyttet til petroleumsaktivitet i nærheten. Nordavind D ligger utenfor trafikkseparasjonssystemet (TSS), og en eventuell utbygging i området vil derfor ikke påvirke kystnær skipstrafikk.

Havvindutbygging i Nordavind D vil medføre behov for omlegging av skipstrafikken. Kystverket har analysert trafikken i området og beregnet økt seilingsdistanse som følge av utbygging. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved omlegging av skipstrafikk er beregnet til 90,9 millioner kroner over en periode på 30 år. Det første året etter utbygging er kostnaden beregnet til 5,8 millioner kroner. Økte tids- og distanseavhengige kostnader, samt kostnader knyttet til økning i lokale og globale utslipp, er medregnet.

Skipstrafikken i Nordavind D vurderes å være lokalt viktig. Utbygging av havvind i Nordavind D antas å ha ubetydelig konsekvens for skipstrafikken i området. Videre anbefales en buffersone for å sikre fremkommelighet for trafikken som passerer i TSS sør for Nordavind D. Den foreslåtte buffersonen er gitt konsekvensgraden svært alvorlig. Denne konsekvensgraden gjelder aktivitet på overflaten, og området innenfor buffersonen er derfor tilgjengelig for forankringssystemer som går dypere enn 25 meter.

Sameksistens mellom havvindanlegg og skipsfart i området vurderes å være mulig uten etablering av seilingskorridor gjennom området.

Les mer om skipsfart og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Nordavind D har en avstand til kysten på 88 km. Ved en ulykkeshendelse i et havvindanlegg innenfor området er det mellom 2 og 41 prosent sannsynlighet for at oljen vil drive til kysten. Den korteste drivtiden til kysten varierer mellom 8,1 og mer enn 21 dager.  

Sannsynligheten for en kollisjonshendelse med utslipp av drivstoff eller råolje i Nordavind D er vurdert som lav, med en beregnet returperiode på 7 787 år for drivstoff og 56 754 år for råolje. 

Figuren under viser estimert spredningsområde for drivstoff (mørk lilla) og råolje (lys lilla), gitt at henholdsvis et fartøy eller et tankskip kolliderer med en vindturbin/substasjon i området. Identifiserte naturverdier vises også.

Ved en hendelse vil det være størst konsekvenser for sjøfugl, som har fått konsekvensgraden alvorlig. Flere regionale pelagiske bestander og nasjonale bestander av kystbunden sjøfugl vil kunne bli påvirket, men det er lunde på Anda og lomvi på Hjelmsøya som vil være mest utsatt. Ser man på alle naturverdier samlet er konsekvensgraden for området vurdert som noe.   

Miljørisikoen, som er kombinasjon av konsekvens ved en ulykkeshendelse og sannsynligheten for at hendelsen skjer, er vurdert som lav for Nordavind D. Det er utslipp av drivstoff som gir høyest miljørisiko, da det er størst sannsynlighet for at det inntreffer hendelser der eksterne fartøy kolliderer med innretninger i havvindanlegget.  

Les mer om risiko for uønskede hendelser og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Den strategiske konsekvensutredningen for forurensning og avfall inneholder ikke vurderinger som er spesifikke for de ulike utredningsområdene.

Les mer om forurensning og avfall i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Nordavind D ligger mer enn 50 km fra fastland og større øyer, og utredningsprogrammet stiller derfor ikke krav om utredning av visuelle virkninger og virkninger for landskap og friluftsliv. 

Les mer om visuelle virkninger, landskap og friluftsliv i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Siden avstanden fra kystlinja til utredningsområdet er over 80 km, anses kulturmiljøer på land å ikke bli visuelt påvirket. Kulturmiljøer på land ligger dermed utenfor influensområdet.

Det er ikke registrert kulturminner i sjø i utredningsområdet Nordavind D. Potensialet for skipsfunn er vurdert til noe. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av havvindutbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene. 

Les mer om kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Marinens- og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets fly og helikoptre, vil ha tilstedeværelse i området. Vindturbiner i den sørøstlige delen av Nordavind D vil være synlig fra en av Forsvarets radarer. Påvirkningen er vurdert å være på et akseptabelt nivå for Forsvaret, og det er ikke nødvendig med videre avbøtende tiltak.  

Konsekvensgraden er satt til noe for arealene der havvind påvirker radar. Øvrige delområder har fått konsekvensgraden ubetydelig.  

Les mer om forsvarsinteresser og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Havnetilgjengeligheten for Nordavind D er gitt karakteren D på en skala fra A til E, der A indikerer best tilgjengelighet. I Kystverkets fagutredning er det identifisert 28 aktuelle havner for flytende havvindinstallasjoner, og den gjennomsnittlige seilingstiden fra Nordavind D til disse er estimert til 9,9 døgn. 2 av havnene er innenfor den laveste seilingstidkategorien for flytende havvind, med seilingstider under 3,1 døgn. 

Les mer om havner og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Værradar

Utbygging av havvind i utredningsområdet Nordavind D kan medføre forstyrrelser i data fra Hasvik værradar, men eventuelle forstyrrelser forventes å inntreffe sjelden. Dersom forstyrrelser oppstår, kan de gjøre det utfordrende å overvåke polare lavtrykk innenfor Nordavind D. Konsekvensgraden er satt til ubetydelig.

Havstrømsradar (HF-radar)

Havvindutbygging i det sørøstlige hjørnet av Nordavind D kan føre til at HF-radaren på Fruholmen mister datadekning over store områder. Konsekvensgraden er derfor satt til alvorlig. Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Nordavind D.

Et avbøtende tiltak er å installere to nye HF-radarer, en vest og en øst for Nordavind D. Disse radarene vil kunne kompensere for bortfall av radardata ved havvindutbygging i Nordavind D. Et annet tiltak er økning av «sweep rate» på radaren. Det betyr at radaren skanner raskere for å begrense forstyrrelsen fra turbinene på målingene. I tillegg kan forstyrrelsene fra turbinene «markeres», noe som innebærer å bruke informasjon om turbinenes rotasjonshastighet til å fjerne feil data fra radaren. Etablering av strømningsmålere i havvindanleggene er eksempel på et annet mulig tiltak. En kombinasjon av disse tiltakene anbefales for å minimere de negative effektene.

Les mer om radar og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Det er lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon og havvind i kunnskapsgrunnlaget fra 2023

Eventuell havvindutbygging i Nordavind D forventes ikke å ha negative konsekvenser for helikoptertrafikk eller annen luftfartsaktivitet. 

Les mer om luftfart og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023, i utredningen av generelle virkninger for luftfart og utredningen av generelle virkninger for radar. 

Utbygging av havvindanlegg vil gi stor aktivitet og ringvirkninger i områdene hvor det etableres utbyggingshavn, med behov for en lang rekke underleveranser til aktiviteten som tar plass ved havnene.​ Det er vanskelig å forutsi hvilke havner som vil bli benyttet, og derfor ikke mulig å spesifisere nøyaktig hvor de økonomiske ringvirkningene vil komme.  

For Nordavind D trekkes det fram som sannsynlig at en utbyggingshavn vil ligge et sted i Troms og Finnmark, og gi positive ringvirkninger her. Utbygging av havvind kan bidra til å bremse eller snu eventuell negativ regional sysselsettingsutvikling i disse fylkene.

Havvindetablering i Nordavind D vurderes å ikke påvirke konkurranseevnen til reiselivsnæringen på land. Det er i hovedsak visuelle virkninger som antas å kunne ha en negativ påvirkning på reiselivsnæringen.  

Les mer om næringsliv og reiseliv i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.