Utredning av Sørvest F

 

Sørvest F
Totalt areal	2702 km2
Type teknologi	Bunnfast
Minste avstand til kystlinja  fastland og alle øyer, holmer og skjær Fastland og alle øyer, holmer og skjær	152 kilometer
Minste avstand til fastland og større øyer  fastland og øyer større enn 25 km2	152 kilometer
Gjennomsnittlig dybde	60 meter
Gjennomsnittlig bølgehøyde	2,0 meter
Høyeste 50-årsbølge	11,9 meter
Gjennomsnittlig vindhastighet (150 moh.)	10,7 m/s

 

I den strategiske konsekvensutredningen i 2024 har Sørvest F blitt konsekvensutredet for areal- og kapasitetsutvidelse. Som figuren under viser har ett areal blitt utredet for kapasitetsutvidelse, og ett areal blitt utredet for arealutvidelse.

Utredning av kapasitetsutvidelse innebærer å vurdere om havvindkapasiteten i Sørlige Nordsjø II kan økes utover de 3000 MW som fremgår av åpningsvedtaket. Siden 1500 MW allerede er tildelt i fase 1, innebærer det å utrede om det kan bygges mer enn 1500 MW i resten av området. Nullalternativet er altså etablering av 3000 MW havvind i området.

Nedenfor finner du en oppsummering av fagutredningene for Sørvest F.

Teknisk-økonomiske forhold

Sørvest F er et relativt grunt område med dybder som varierer fra 50 til 70 meter, og anses derfor som egnet for bunnfaste vindturbiner. De grunneste områdene ligger i den sørøstlige delen av utredningsområdet (dette arealet utgjør Sørlige Nordsjø II fase 1 og er tildelt Ventyr). Det er også andre relativt grunne områder i den midtre, vestlige delen av utredningsområdet, samt i den nordlige spissen. Bunnsedimentet er generelt mykt, men det er noe usikkerhet rundt dybden på de myke sedimentene. Det finnes et mindre område med harde sedimenter langs den nordøstlige diagonalen. 

Det er ikke en tydelig dominant vindretning i utredningsområdet, men mesteparten av vinden kommer fra vest. Høyest energiutbytte forventes i den nordøstlige delen av utredningsområdet, med avtagende energiutbytte mot sørvest. De laveste energikostnadene finnes i den østlige delen, der høy vindenergi sammenfaller med grunne farvann, samt i det grunne området i den sentrale delen av utredningsområdet.

Les mer i fagrapporten og i den generelle utredningen av kraftproduksjon og vindregime.

Energikostnad over levetiden

NVE har estimert energikostnaden over levetiden (LCOE) for et havvindanlegg i Sørvest F til 105 øre/kWh. Du kan lese mer om LCOE og metoden som er benyttet på denne siden.

Kraftsystemvirkninger

Fra Sørvest F er den korteste veien til Fastlands-Norge inn mot Sørlandet. Et sterkt kraftnett, gode utvekslingsmuligheter over mellomlandforbindelsene og nærhet til regulerbar vannkraft gjør at Sørlandet kan være et godt egnet tilknytningssted i et kraftsystemperspektiv. Grenlandsområdet, og på sikt Stavangerområdet, kan også være gode tilknytningssteder for havvindanlegg i utredningsområdet. Dette skyldes blant annet at det er store planer om industrietableringer langs kysten av hele Sørlandet og i Grenlandsområdet, i tillegg til vekst i alminnelig strømforbruk rundt de største byene. Statnett planlegger videre å oppgradere transmisjonsnettet på Sør- og Østlandet, noe som på sikt vil gi gode tilknytningspunkt for havvind langs hele kysten fra Stavanger til Østfold.  Uavhengig av tilknytningspunkt vil havvind i Sørvest F også medføre behov for nye kraftledninger på land, da aktuelle tilknytningspunkter ligger litt inn i landet.

Forutsatt Statnetts forventninger til forbruksvekst og planlagte nettforsterkninger, er Statnetts foreløpige vurdering at det vil være kapasitet til tre tilknytningsledninger som hver kan levere 1400 MW   på Sør- og Østlandet. Dette inkluderer tilknytningsledning fra første fase av Sørlige Nordsjø II. I et kraftsystemperspektiv vil det være gunstig å spre tilknytningen av havvind på flere områder og å samlokalisere med nytt, stort strømforbruk. Dette er nærmere omtalt i Statnetts rapport Forbruk, havvind og nett på Sør- og Østlandet.

Nettilknytning 

Det er over 150 km til land fra Sørvest F. Det innebærer at en nettilknytning trolig bør etableres med likestrømteknologi. Det er besluttet at første fase av Sørlige Nordsjø II skal tilknyttes til Fastlands-Norge som en radial. Dersom det bygges ut større volumer med havvind i Nordsjøen og resten av norske havområder kan det bli behov for å eksportere noe av denne kraftproduksjonen. Sørvest F ligger geografisk strategisk til for å vurdere hybride nettløsninger.

Energidepartementet har bedt Statnett starte en utredning av eventuelle hybride nettløsninger fra produksjon i Sørvest F. Departementet presiserer at nettløsning vil vurderes konkret for hvert enkelt havvindprosjekt. Tilknytning til petroleumsinstallasjoner eller samordnet nettilknytning med andre næringer kan også være aktuelt.

Kraftsystem og nett - Vurdering av relativ egnethet innenfor Sørvest F

Nettilknytning står for en betydelig del av kostnaden ved å bygge ut havvind, og kostnaden vil generelt sett øke med avstanden fra land og havdybde. Siden hele Sørvest F ligger i en avstand fra land som tilsier at nettilknytningen bør etableres med likestrømteknologi, vil forskjeller i avstand til tilknytningspunkt på land innenfor Sørvest F utgjøre relativt små endringer i den totale kostnaden for nettilknytning.  NVE vurderer videre at det heller ikke er andre faktorer som tilsier at enkelte deler av Sørvest F er vesentlig bedre egnet enn andre, av hensyn til nettilknytning og kraftsystem.

Les mer om havind, kraftsystem og nettanlegg i den generelle utredningen av teknologi, kraftsystem og kostnader.

*Funksjonsområder er særlig viktige områder i artenes livssyklus, deriblant gyte- og hekkeområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, myte- og hårfellingsområde, overvintringsområde og leveområde.

Sjøfugl Sjøfugl på trekk er ikke inkludert her, men inngår i ”trekkfugl” under. Sjøfugl dekker det som i fagutredningen er beskrevet som ”sjøfugl og vannfugl”, og en komplett artsliste finnes i tabell 2.1.1.1 i fagutredningen.

Sørvest F brukes ikke av hekkende sjøfugl, på grunn av stor avstand til land. Området brukes imidlertid resten av året, samt i hekketiden av individer som av forskjellige årsaker ikke hekker. Konsekvens for alle norske sjøfuglarter er vurdert gjennom året, fordelt på fire sesonger. Fagutredningen viser at havvind i Sørvest F kan gi middels konsekvens for lomvi (kritisk truet) og svartbak gjennom hele året, og for ytterligere åtte arter i minst én sesong. De resterende artene har noe til ubetydelig konsekvens hele året. Samlet sett er det på bakgrunn av dette vurdert i fagutredningen at for arter av sjøfugl og vannfugl medfører utbygging i området noe konsekvens.

Les mer om sjøfugl og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Trekkfugl

De fleste arter av trekkfugl har ikke mulighet til å lande på vannet, og flyr derfor langs kysten for å korte ned distansen de må fly over havet. Hovedandelen av trekkfugler som krysser åpent hav til eller fra Norge, vil derfor forlate eller ankomme kysten helt sør i landet. En betydelig andel har trekkruter i retning vestlige deler av Europa, blant annet til Nederland, Frankrike og Storbritannia. En kan dermed forvente at betydelige mengder trekkfugl flyr gjennom Sørvest F.

I fagutredningen er alle trekkfuglarter delt inn i 9 undergrupper. Havvindutbygging i Sørvest F er vurdert å gi svært alvorlig konsekvens for vadere og spurvefugler og alvorlig konsekvens for andefugler og andre arter. For resterende grupper ble konsekvensene vurdert til middels eller noe. Samlet ble konsekvensgraden for trekkfugl for havvind i Sørvest F derfor vurdert til alvorlig konsekvens ved utbygging i området.

Les mer om trekkfugl og havvind i fagrapporten. 

Flaggermus og insekter

For flaggermus og insekter har ikke fagutredningen kunnet angi noe konsekvens, siden det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om gruppenes tilstedeværelse til havs. Det har blitt observert flaggermus på skip og installasjoner i Nordsjøen, og basert på observasjoner på land er det antatt at det foregår et trekk over Nordsjøen, men ingen studier eller undersøkelser har undersøkt dette trekket. Tilsvarende er det flere norske insektarter som migrerer, men det er nesten total mangel på data over insekter til havs i norske farvann.

Les mer om flaggermus og insekter i fagrapporten. 

Sjøpattedyr

Sørvest F benyttes som beiteområde for hvalartene vågehval og trolig kvitskjeving, kvitnos og nise, samt selartene havert og steinkobbe. I tillegg forekommer spekkhogger og spermhval i Sørvest F, men det ansees ikke som et funksjonsområde for disse artene. Flere av artene bruker imidlertid store områder, slik at influensområdet for havvind i Vestavind F kun utgjør en liten del av funksjonsområdene.

Fagutredningen vurderer at økt utbygging av havvind i Sørvest F kan gi noe negativ konsekvens for sjøpattedyr i planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen. Konsekvensene er vurdert å være like for kapasitets- og arealutvidelse.  Dette skyldes ytterligere støyende aktiviteter, sammenlignet med nullalternativet. Forventede konsekvenser er primært knyttet til adferdsendringer grunnet impulsiv støy fra hamring («pæling») av turbinfundamenter ned i grunnen. Fysiske strukturer (fundament, fortøyninger og kabler) i vannet og økt skipstrafikk påvirker også sjøpattedyr. I driftsfasen er konsekvensene vurdert som ubetydelig for alle arter av sjøpattedyr, da det er forventet at støy fra driftsfasen ikke vil påvirke sjøpattedyr mer enn nullalternativet. Konsekvensene er vist samlet i kart under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.

Siden konsekvensene i stor grad er knyttet til støy, vil det å utføre støyende aktiviteter utenom betydningsfulle perioder for sjøpattedyr i området, være et viktig avbøtende tiltak. For at tiltaket skal være effektivt er det behov for mer detaljert kunnskap om hvilke perioder som er av størst betydning for sjøpattedyr i Sørvest F. I utbyggings- og driftsfasen vil valg av teknologi være et ytterligere tiltak for å redusere støy (beste tilgjengelige teknikker). For bunnfast teknologi kan bruk av ramp-up/soft start, akustiske skremmeinnretninger og boblegardiner ved pæling i utbyggingsfasen bidra til å redusere negative effekter som hørselskader på hval og sel.

Les mer om sjøpattedyr og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Fisk

Sørvest F benyttes som gyte-, beite- og vandringsområde for flere fiskearter. Tobis, makrell, rødspette og flere arter av torskefisk (lange, brosme, nordsjøhyse og hvitting) gyter i hele eller i deler av utredningsområdet. Området brukes også til beiting av pelagisk fisk, som makrell og nordsjøsild. Det er sannsynlig at Sørvest F også er vandringsområde for flere rødlistede haiarter, samt laks og ål. I tillegg til rødspette, har bunnfiskene kveite og breiflabb utbredelse i Sørvest F. Gyteområder er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden.

Fagutredningen vurderer at økt havvindutbygging i Sørvest F vil ha middels negativ konsekvens for tobis i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen, og noe negativ konsekvens i planleggingsfasen. Siden tobis er en stedbunden art som periodisk lever nedgravd i sanden, forventes virkningene av havvind å være sammensatte. Det er forringelse av habitatkvalitet, grunnet introduksjon av harde strukturer og mulig endring i bunnsubstrat som følge av sedimentoppvirvling fra økt turbulens, som forventes å gi størst påvirkning.

I den sørlige delen av Sørvest F vurderes negativ konsekvens til middels for brosme, lange, nordsjøhyse og hvitting i utbyggingsfasen, da aktiviteter i denne fasen vil kunne påvirke gyteområder. I øvrige faser, samt for torskefisk (hvitting) i nordlig del av Sørvest F, er den negative konsekvensen vurdert til noe. Det er i hovedsak økt støy som vil gi virkninger for denne artsgruppen. Torskefiskene bruker lyd ved gyting og økte støynivåer kan dermed forstyrre gyteatferd. I tillegg har torskefisk svømmeblære, som gjør disse fiskene særlig sensitive for impulsiv støy. Når det gjelder pelagisk fisk og bunnfisk vil ytterligere støyende aktivitet i planleggings-, utbyggings og avviklingsfasen, gi noe negativ konsekvens. Det er særlig økt støy i viktige gyte- og beiteperioder som vil kunne påvirke pelagisk fisk, mens stedegenheten til bunnfiskene gjør disse sårbare lokalt. Det er vurdert at kontinuerlig, men mindre intensiv støy i driftsfasen, vil gi ubetydelige konsekvenser for disse to artsgruppene. Konsekvens for anadrom/katadrom fisk og bruskfisk er vurdert som ubetydelig i alle faser utenom i driftsfasen, hvor det vil være noe negativ konsekvens relatert til virkninger av elektromagnetiske felt fra kabler. Det er særlig endring i vandringsmønstre som vil kunne gi negative effekter for disse to artsgruppene.

Ved både kapasitet- og arealutvidelse forventes i tillegg en «kunstig rev»-effekt i driftsfasen. For bunnfisk og torskefisk kan dette gi noe positiv konsekvens, som følge av forbedrede oppvekstvilkår for disse to artsgruppene. Årsaken er at introduserte harde strukturer kan gi nye habitat.

Det som skiller konsekvensvurderingene av henholdsvis kapasitets- og arealutvidelse i Sørvest F, er konsekvensen for torskefisk i driftsfasen. Ved kapasitetsutvidelse vil konsekvensen være noe negativ for brosme, lange, nordsjøhyse og hvitting i sørlig del av Sørvest F, mens ved arealutvidelse vil konsekvensen være noe negativ for hvitting i nordlig del. Konsekvensene er vist samlet i kart under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.

Avbøtende tiltak i Sørvest F vil være å utføre detaljert kartlegging av bunnsubstrat i området for å unngå utbygging i egnet habitat for tobis (grov sand). I tillegg vil det være viktig å kartlegge utbredelsen av gytefeltet til tobis (SVO, NS2 Særlig verdifulle og sårbare områder i Nordsjøen og Skagerrak, tobisfelt. ) i den nordøstlige delen av utredningsområdet, slik at gytefeltet best mulig kan skjermes fra utbygging. Det vil også være vesentlig å unngå støyende aktivitet i viktige perioder hvor fiskebestandene opptrer i høye konsentrasjoner (for eksempel ved gyting, migrering og beiting). Det vil være særlig viktig å unngå gyteperioder for tobis (desember - februar), samt for brosme og lange (april - juni).

Les mer om fisk og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Plankton

Planteplankton er til stede i Sørvest F hele året, men produktiviteten er relativt lav. For dyreplankton, som pelagiske krepsedyr (for eksempel Calanus spp.) og maneter, er kunnskapsnivået begrenset. Det antas at disse artsgruppene i stor grad følger produktiviteten til planteplankton, og har middels produktivitet periodevis innenfor hele utredningsområdet. Planktonkonsentrasjon i området er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden.

Fagutredningen vurderer at økt utbygging av havvind i Sørvest F kan gi noe negativ konsekvens for plankton, sammenlignet med nullalternativet. Konsekvensene er vurdert å være like for kapasitets- og arealutvidelse. For planteplankton og pelagiske krepsdyr er konsekvensen noe i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen. Det er særlig endrede strømforhold som vil kunne påvirke plankton, mens for pelagiske krepsdyr vil i tillegg støy og kunstig lys kunne gi effekter. For maneter vil det være noe negativ konsekvens kun i driftsfasen, siden manetpopulasjonen vil kunne øke som følge av nytt habitat (kunstig rev-effekt). Konsekvensen er imidlertid knyttet til negative effekter på økosystemet og for menneskelige aktiviteter, snarere enn for manetpopulasjonen i seg selv. Konsekvensene for plankton er vist i kart under.

Fagutredningen har ikke skissert avbøtende tiltak for påvirkning på plankton. Det mangler kunnskap om virkninger av kunstig lys og støy på de ulike artsgruppene, samt hvordan havvindanlegg bør utformes i ulike miljøer for å gi minst mulig endring i oseanografiske forhold. Modelleringsstudier som kobler hav-og økosystemmodeller, vil trolig kunne gi bedre forutsetninger for å fastsette avbøtende tiltak for plankton i fremtiden. Modellene kan belyse hvordan havvindanlegg best bør prosjekteres for å redusere påvirkning på strømningsmønsteret i og rundt anleggene. Slike modelleringsstudier pågår, og du kan lese mer om dette under pågående kunnskapsinnhenting. 

Les mer om plankton og fysiske endringer av miljøet i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Bunnsamfunn og naturtyper

Bunnsubstratet i Sørvest F består i hovedsak av sand i nordlig del og slamholdig sand i sørlig del. Det er derfor forventet at området i sør vil være dominert av bløtbunnssamfunn (vanlig bløtbunn). Et mindre areal i østlig del har grovere sediment, der også grus, stein og blokk utgjør substratet. Mareano har nylig kartlagt store deler av utredningsområdet (2022-2024), og foreløpige data viser noe tilstedeværelse av sårbar naturtype dannet av sjøfjær. De kommersielt høstede artene sjøkreps og taskekrabbe har utbredelse i området. Gruppene har ulike preferanser til bunnsubstrat, hvor alle, med unntak av taskekrabbe, foretrekker finkornede sedimenter (slam).

Fagutredningen vurderer at en kapasitetsutvidelse innenfor Sørvest F kan gi noe negativ konsekvens for vanlig bløtbunn, sjøfjærhabitat og sjøkreps. For arealutvidelse er konsekvensene for de samme gruppene vurdert som ubetydelige. Årsaken er at bunnsubstratet i den nordlige delen av Sørvest F, som er utredet for arealutvidelse, verken er egnet substrat for sjøfjær eller vanlig bløtbunnssamfunn. Videre har ikke sjøkreps kjent utbredelse i nordlig del. Når det gjelder taskekrabbe er konsekvensen vurdert som ubetydelig for både kapasitet- og arealutvidelse, ettersom den har utbredelse i hele området, er mobil og benytter et bredt spekter av sedimenttyper som habitat.

Ved økt kapasitet er det utbyggings- og driftsfasen som forventes å ha høyest konsekvens, mens virkningene i øvrige faser er vurdert til ubetydelige. Det er særlig tap av habitat og oppvirvling av sedimenter som er forventet å påvirke vanlig bløtbunn, sjøfjærhabitat og sjøkreps. Sammenlignet med flytende havvind, hvor virkningene forventes å være lokale og knyttet til ankere og ankerkjettinger, vil bunnfast havvind påvirke et noe større areal. Konsekvenser i driftsfasen er knyttet til risiko for erosjon nært turbinfundamentene, som vil gi virkninger på bløtbunnsamfunn og sjøfjær. Konsekvensene for bunnsamfunn og naturtyper er vist i kart under.

Gjennom visuell kartlegging av havbunnen i planleggingsfasen, kan de negative virkningene på bunnsamfunn og naturtyper reduseres betydelig. Det er da vesentlig å unngå inngrep i områder med høyt artsmangfold, høy sjeldenhet og høy habitatkompleksitet. Videre vil bruk av teknologi som reduserer forstyrrelser av havbunnen være viktige. Dette kan være bruk av sugeankre i stedet for plogankre, utplassering av færre ankre (benytte ankerdeling) eller henge opp fortøyningsliner (kjettinger og kabler) i vannsøylen for å redusere slakk og kontakt med havbunnen.

Les mer om bunnsamfunn og naturtyper i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

I perioden 2011 til 2023 er det registrert fiskeriaktivitet i stort sett hele området, der aktivitetene består av både utenlandsk og norsk fiske. Den norske fangsten i området domineres av tobis, med rundt 300 tonn i perioden, og den utenlandske fangsten domineres av rødspette. Selv om det er fiskeaktivitet i stort sett hele området, er mengden og verdien av fangsten likevel begrenset. Fangstmengden er over en femårsperiode (2018–2022) estimert til 3600 tonn, til en estimert fangstverdi mellom 15 og 70 millioner kroner. Til sammenligning var fangsten i hele den norske økonomiske sonen i samme tidsperiode 8 570 000 tonn.  

Samlet sett vil havvindutbygging i området ha noe eller middels konsekvens for fiskeriene. Den fangstaktiviteten som utføres i dag vil bli fortrengt dersom det bygges ut havvind i Sørvest F, men det er likevel variasjoner innad i området. Havvind er ventet å medføre størst konsekvens lengst nord og i sørvestlige deler av området. Her er det områder der konsekvensgraden er alvorlig, og et avbøtende tiltak vil være å unngå en havvindutbygging i disse områdene. I en eventuell utbyggingsperiode er et aktuelt avbøtende tiltak å gjennomføre utbyggingen utenfor tobisfisket, som normalt kun er åpent i perioden april til juni.  

Les mer om fiskeri og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Skipstrafikken i og rundt området Sørvest F består i dag hovedsakelig av tørr bulk, stykkgods, containerskip og våt bulk.

Det er allerede vedtatt at området Sørlige Nordsjø II skal bygges ut. Ytterligere utbygging i Sørvest F, utover Sørlige Nordsjø II, er ifølge Kystverkets analyser vurdert å ikke gi store konsekvenser for skipstrafikken. Skipstrafikk til/fra Storbritannia og østover krysser gjennom dette arealet i dag, men det vurderes likevel at utbygging i dette området ikke vil medføre økt seilingsdistanse og dermed heller ikke økte kostnader for skipstrafikk eller miljø.

Justering av det nordvestlige hjørnet av området til Sørlige Nordsjø II vurderes å ha en positiv effekt for skipsfarten, og vil spesielt påvirke trafikk som skal til eller fra større havner i Europa.

Eventuell utbygging i de andre Sørvest-områdene kan påvirke vurderingene som er gjort for Sørvest F. Utbygging i alle områdene må sees i sammenheng, og den samlede belastningen for skipsfarten må vurderes. En slik samlet vurdering vil inngå i del 2 av den strategiske konsekvensutredningen, som omfatter vurderinger for de resterende 17 utredningsområdene.

Les mer om skipsfart og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Værradar

Utbygging av havvind i utredningsområdet Sørvest F vil kunne medføre forstyrrelser i data fra Hægebostad værradar, men forstyrrelsene forventes imidlertid å inntreffe sjelden. Konsekvensgraden er derfor satt til ubetydelig.

Havstrømsradar (HF-radar)

Havvindutbygging vil kunne føre til at det fremtidige radarnettverket mister dekning over store områder. Selv om Sørvest F ligger utenfor dekningsområdet til dagens HF-radarer drevet av Meteorologisk institutt (MET), er området innenfor dekningsområdet til fremtidige HF-radarer på sørvestkysten av Norge og vestkysten av Danmark. Konsekvensgraden er derfor satt til alvorlig. Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Sørvest F.

Flere tiltak er identifisert for å redusere konsekvensene, blant annet økning av «sweep rate» på radaren. Det betyr at radaren skanner raskere for å begrense forstyrrelsen fra turbinene på målingene. I tillegg kan forstyrrelsene fra turbinene «markeres», noe som innebærer å bruke informasjon om turbinenes rotasjonshastighet til å fjerne feil data fra radaren. Etablering av strømningsmålere i havvindanleggene er eksempel på et annet mulig tiltak. En kombinasjon av disse tiltakene anbefales for å minimere de negative virkningene.

Les mer om radar og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Petroleum

Utenom PL 1136, som krysser inn i området i øst, er det i dag ingen aktive utvinningstillatelser i Sørvest F. Området ligger imidlertid innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO), som er områder på norsk sokkel hvor det tilbys lete- og utvinningslisenser. Videre er det kartlagt flere letemodeller og prospekter innenfor området, og det er observert naturlige lekkasjer av olje og gass. Det kan derfor ikke utelukkes at det er petroleumsakkumulasjoner av kommersiell verdi i området. 

Konsekvensen for petroleumsvirksomhet ved å etablere havvind i dette området settes til noe.

Lagring av CO₂

Sørvest F ligger rett sør for et område som allerede er utlyst for CO₂-lagring. Videre er det identifisert lagringskomplekser som kan være aktuelle for CO₂-lagring innenfor arealet nord for Sørlige Nordsjø II. Denne delen av Sørvest F gis derfor middels konsekvens. 

Les mer om petroleum og lagring av CO₂ i fagrapporten, i kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Sørvest F ligger langt fra kysten. Ved en ulykkeshendelse i havvindanlegget er det mellom 5 og 56 prosent sannsynlighet for at olje vil drive til kysten. Korteste drivtid til kysten varierer mellom 6 og 21 dager. 

Figuren under illustrerer spredningsområdet og influensområdet, på sjøoverflaten, for et utslipp av henholdsvis drivstoff (mørk lilla) og et utslipp av råolje (lys lilla) som følge av en kollisjonshendelse. Identifiserte naturverdier innenfor spredningsområdene vises også. 

Den samlede konsekvensgraden for naturverdier dersom en hendelse skulle inntreffe i området er satt til ubetydelig. Det er kun utslipp av større mengder oljeprodukt eller råolje som medfører oljekonsentrasjoner over grenseverdien for gyteprodukter.  

Sannsynligheten for en ulykkeshendelse med utslipp av drivstoff eller olje i Sørvest F er vurdert som lav, med en beregnet returperiode på 2426 år. 

Miljørisikoen, som er kombinasjon av konsekvens ved en ulykkeshendelse og sannsynligheten for at hendelsen skjer, er vurdert som lav for Sørvest F.  Det er utslipp av drivstoff som gir høyest miljørisiko, da det er størst sannsynlighet for at det inntreffer hendelser der interne fartøy kolliderer med innretninger i havvindanlegget. 

Les mer om risiko for uønskede hendelser og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Eventuell havvindutbygging i Sørvest F forventes ikke å ha negative konsekvenser for helikoptertrafikk eller annen luftfartsaktivitet.

Les mer om luftfart og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.

Den strategiske konsekvensutredningen for forurensning og avfall inneholder ikke vurderinger som er spesifikke for de ulike utredningsområdene.

Les mer om forurensning og avfall i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Sørvest F ligger mer enn 50 km fra fastland og større øyer, og utredningsprogrammet stiller derfor ikke krav om utredning av visuelle virkninger og virkninger for landskap og friluftsliv. 

Les mer om visuelle virkninger, landskap og friluftsliv i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Det er registrert fem kulturmiljøer i sjø i Sørvest F, som alle ligger innenfor det allerede åpnede området Sørlige Nordsjø II. Kulturmiljøene var ikke kjent da det ble gjennomført en strategisk konsekvensutredning i 2012.

Ett av områdene (KM 102) er skipsvraket til HMS Queen Mary fra 1912, som ble senket i slaget ved Jylland under 1. verdenskrig. Kulturmiljøet er vurdert til å ha stor verdi, siden det er et viktig krigsminne av historisk betydning. Det er også regnet som en skipsgrav. Nullalternativet i den strategiske konsekvensutredningen er utbygging i Sørlige Norsjø II, og konsekvensgraden er vurdert til middels ved en utbygging. De fire øvrige kulturmiljøene er vurdert til middels verdi, og konsekvensgraden er også satt til middels.  

Sørvest F er vurdert til å ha et stort potensial for funn av marine kulturminner. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av utbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene. Det samme gjelder for de registrerte kulturmiljøene i Sørlige Nordsjø II.  

Når det gjelder kulturmiljø på land, er disse utenfor influensområdet siden avstanden til land er over 150 km. 

Les mer om kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Marinens- og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets fly og helikoptre vil ha tilstedeværelse i området. Videre vil ikke området berøre øvrige av Forsvarets interesser. Konsekvensgraden settes til ubetydelig for hele området. 

Les mer om forsvarsinteresser og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Sørvest F ligger langt fra land og havnetilgjengeligheten er derfor vurdert som lav. I Kystverkets fagutredning er det identifisert 12 aktuelle havner for bunnfaste havvindinstallasjoner, og den gjennomsnittlige seilingstiden fra Sørvest F til disse er estimert til 2,4 døgn. Sørvest F har tre havner innenfor den nest laveste seilingstidkategorien for bunnfast havvind, med seilingstider under 1,8 døgn.  

Les mer om havner og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Området ligger inntil delelinjen mellom Danmark og Norge. På norsk side er det vurdert som lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.

Les mer om elektronisk kommunikasjon og havvind i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Utbygging av havvindanlegg vil gi stor aktivitet og ringvirkninger i områdene hvor det etableres utbyggingshavn, med behov for en lang rekke underleveranser til aktiviteten som tar plass ved havnene.​ Det er vanskelig å forutsi hvilke havner som vil bli benyttet, og derfor ikke mulig å spesifisere nøyaktig hvor de økonomiske ringvirkningene vil komme. For Sørvest F trekkes det fram som sannsynlig at en havn vil ligge i Agder eller Rogaland, og den positive effekten på næringslivet vil i hovedsak være i denne regionen. 

Når det gjelder reiseliv, er konsekvensgraden ved havvindetablering i Sørvest F satt til ubetydelig. Det er i hovedsak visuelle virkninger som antas å kunne ha en negativ påvirkning på reiselivsnæringen. 

Les mer om næringsliv og reiseliv i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.