Utredning av Vestavind F

 

Vestavind F
Totalt areal	1989 km2
Type teknologi	Flytende
Minste avstand til kystlinja  fastland og alle øyer, holmer og skjær Fastland og alle øyer, holmer og skjær	7 kilometer
Minste avstand til fastland og større øyer  fastland og øyer større enn 25 km2	22 kilometer
Gjennomsnittlig dybde	265 meter
Gjennomsnittlig bølgehøyde	2,2 meter
Høyeste 50-årsbølge	13,0 meter
Gjennomsnittlig vindhastighet (150 moh.)	10,2 m/s

 

I den strategiske konsekvensutredningen i 2024 har Vestavind F blitt konsekvensutredet for areal- og kapasitetsutvidelse. Som figuren under viser har ett areal blitt utredet for kapasietsutvidelse, og ett areal blitt utredet for arealutvidelse.

Utredning av kapasitetsutvidelse innebærer å vurdere om havvindkapasiteten i Utsira Nord kan økes utover de 1500 MW som fremgår av åpningsvedtaket. Nullalternativet er altså etablering av 1500 MW havvind i området.

Nedenfor finner du en oppsummering av fagutredningene for Vestavind F.

Teknisk-økonomiske forhold

Vestavind F egner seg for flytende havvind, med dybder som varierer mellom 200 og 287 meter innenfor hele utredningsområdet. Bunnsedimentet er primært mykt, med noen områder med harde masser langs den østlige grensen.  

Vinden kommer hovedsakelig langs aksen nord-nordvest/sør-sørøst. Selv om det blåser relativt like mye i begge retninger langs denne aksen, er det sammenlagte energiutbyttet i vinden fra sør høyere, på grunn av høyere vindhastigheter. Fagutredningen forventer det høyeste energipotensialet i den sørvestlige delen av utredningsområdet, mens det avtar mot nordøst. Dette gjør at de laveste energikostnadene finnes i områder i de sørlige og sentrale delene av utredningsområdet.

Les mer i fagrapporten og i den generelle utredningen av kraftproduksjon og vindregime.

Energikostnad over levetiden

NVE har estimert energikostnaden over levetiden (LCOE) for et havvindanlegg i Vestavind F til 136 øre/kWh. Du kan lese mer om LCOE og metoden som er benyttet på denne siden.

Kraftsystemvirkninger

Vestavind F ligger utenfor Haugalandet i Rogaland og inkluderer det åpnede havvindområdet Utsira Nord hvor regjeringen i mars 2023 utlyste konkurranse for tildeling av arealer for totalt 1500 MW havvind. Haugalandet er et underskuddsområde med mye industri med jevnt høyt kraftbehov. Det er også store planer om økt industriforbruk som ikke kan tilknyttes uten en ny ledning og stasjon i transmisjonsnettet. Statnett skal derfor bygge en ny 420 kV ledning mellom Blåfalli og ny Gismarvik transmisjonsnettstasjon i Haugaland næringspark, som de fikk konsesjon av NVE for i 2023. Dagens transmisjonsnett sørvest på Haugalandet har god kapasitet til ny kraftproduksjon, og tilknytning av havvind er positivt for energibalansen i området og gir også reduserte overføringstap i transmisjonsnettet.

Statnett vurderer at det kan være plass til totalt cirka 2200 MW havvind i dagens transmisjonsnett. Det betyr at det kan tilknyttes 700 MW i tillegg til de 1500 MW som ble utlyst. Gitt andre tiltak som er under planlegging, kan kapasiteten på litt lengre sikt bli totalt 2700 MW. Dersom det skal knyttes til mer enn 1500 MW havvind fra Vestavind F, peker Statnett på at også tilknytning til Stavangerområdet kan være aktuelt for havvindanlegg som ligger i sørlige del av Vestavind F

Nettilknytning

Avstanden fra Vestavind F til land, som på det nærmeste er i underkant av 7 kilometer til Utsira øy og mellom 20 og 40 kilometer til fastland eller andre større øyer, tilsier at det kan være mulig å etablere nettilknytning med vekselstrømteknologi og uten stasjonsanlegg til havs. Selv om det kan være mulig å etablere havvindanlegg i Vestavind B uten stasjonsanlegg til havs, kan det være rasjonelt å etablere nettilknytningen med transformering til havs, blant annet for å redusere antall kabler til land.

Den korte avstanden til land innebærer også at hybridforbindelse ikke er aktuelt. Hybridforbindelse krever likestrømteknologi og bygging av en omformerstasjon til havs og på land, noe som vil være veldig fordyrende ved kort avstand til land. Likestrømteknologi for tilknytning av flytende havvind er også en umoden teknologi

For de allerede utlyste områdene i Vestavind F, planlegger Statnett en samordnet nettilknytning. Hvis det på sikt utvikles mer enn 1500 MW havvind fra Utsira Nord/Vestavind F, må det økte volumet håndteres med andre tilknytningsløsninger enn den som nå planlegges. Hvilket tilknytningspunkt som da egner seg best, avhenger blant annet av i hvilken del av Vestavind F havvindanleggene ligger. I den videre utredningen av nettilknytning av mer havvind i Vestavind F, bør samordnet nettilknytning med både annen havvind og annen næring vurderes nærmere.

Kraftsystem og nett – vurdering av relativ egnethet innenfor Vestavind F

Nettilknytningen til land står for en betydelig del av kostnaden ved å bygge ut havvind, og kostnaden for nettilknytning vil generelt sett øke med avstanden fra land og havdybde. Utover dette er det ingen deler av Vestavind F området som er vesentlig bedre egnet enn andre, av hensyn til nettilknytning og kraftsystem.

Les mer om havind, kraftsystem og nettanlegg i fagrapporten og i den generelle utredningen av teknologi, kraftsystem og kostnader.

*Funksjonsområder er særlig viktige områder i artenes livssyklus, deriblant gyte- og hekkeområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, myte- og hårfellingsområde, overvintringsområde og leveområde.

Sjøfugl jøfugl på trekk er ikke inkludert her, men inngår i ”trekkfugl” under. Sjøfugl dekker det som i fagutredningen er beskrevet som ”sjøfugl og vannfugl”, og en komplett artsliste finnes i tabell 2.1.1.1 i fagutredningen.

Den korte avstanden til land gjør at sannsynligheten for konflikter mellom havvindanlegg og fugl øker, og en rekke viktige arter, både pelagiske og kystnære, berøres. Deler av Vestavind F ligger mindre enn 50 km fra flere lokalt viktige sjøfuglkolonier. I hekkeperioden er funksjonsområdene til sjøfugl sårbare for forstyrrelser, siden dette er områder hvor det vil være stor tetthet av fugl i hekkeperioden. Forstyrrelse vil også gå ut over de lokale bestandene. Fagutredningen har derfor vurdert at havvindutbygging i Vestavind F kan gi middels konsekvens for funksjonsområdet for hekkende sjøfugl.

I tillegg til å være funksjonsområde for hekkende sjøfugl, brukes Vestavind F også resten av året, samt i hekketiden av individer som av forskjellige årsaker ikke hekker. Konsekvens for alle sjøfuglarter er vurdert gjennom året, fordelt på fire sesonger. Fagutredningen vurderer at ringgås er den arten som havvind i Vestavind F har den høyeste konsekvensen for, med alvorlig konsekvens om sommeren og middels om høsten. Svartbak, gråmåke (sårbar) og lomvi (kritisk truet) har middels gjennom hele året og flere andre arter har middels konsekvens i minst én sesong. Samlet sett vurderer fagutredningen derfor at for arter av sjøfugl medfører utbygging av havvind i området middels konsekvens.

Les mer om sjøfugl og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Trekkfugl

Kysten er en viktig ledelinje for trekkfugler, og det foregår et betydelig trekk langs Norskekysten. De fleste artsgrupper har ikke mulighet til å lande på vannet, og flyr derfor langs kysten for å korte ned distansen de må fly over havet. De fleste går ut over åpent hav helt sør i Norge, men en betydelig andel som skal vestover mot Storbritannia eller vestlige deler av Europa forlater kysten langs Vestlandet. 

I fagutredningen er alle trekkfuglarter det inn i 9 undergrupper. Utredningen vurderer at havvind i Vestavind F kan gi svært alvorlig konsekvens for sjøfugl, mens vadere og spurvefugler vurderes som alvorlig konsekvens. De resterende gruppene har middels eller noe konsekvens. Dette gjør at samlet konsekvens for trekkfugl ved utbygging av havvind i Vestavind F er vurdert til alvorlig konsekvens.

Les mer om trekkfugl og havvind i fagrapporten. 

Flaggermus og insekter

For flaggermus og insekter har ikke fagutredningen kunnet angi noe konsekvens, siden det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om gruppenes tilstedeværelse til havs. Det har blitt observert flaggermus på skip og installasjoner i Nordsjøen, og basert på observasjoner på land er det antatt at det foregår et trekk over Nordsjøen, men ingen studier eller undersøkelser har undersøkt dette trekket. Tilsvarende er det flere norske insektarter som migrerer, men det er nesten total mangel på data over insekter til havs i norske farvann.

Les mer om flaggermus og insekter i fagrapporten. 

Sjøpattedyr

Vestavind F benyttes som beiteområde for hvalartene vågehval, spekkhogger, kvitskjeving, kvitnos og nise. Selartene havert og steinkobbe har kaste- og hårfellingsområder om lag 30 kilometer fra området. Det er sannsynlig at også disse benytter Vestavind F som beiteområde. Flere av artene bruker imidlertid store områder, slik at influensområdet for havvind i Vestavind F kun utgjør en liten del av funksjonsområdene.

Fagutredningen vurderer at areal- og kapasitetsutvidelse i Vestavind F kan gi noe negativ konsekvens for sjøpattedyr i utbyggings- og avviklingsfasen. Dette skyldes ytterligere støyende aktiviteter, sammenlignet med nullalternativet. For økt areal forventes også ytterligere seismiske undersøkelser i planleggingsfasen (noe negativ konsekvens). Dette gjør at de samlede konsekvensene for sjøpattedyr er vurdert som større ved arealutvidelse enn ved kapasitetsutvidelse. Driftsfasen er vurdert å gi ubetydelig konsekvens uavhengig av om det er kapasitets- eller arealutvidelse. Dette skyldes at det i nullalternativet allerede er forventet adferdsendringer og maskeringseffekter fra ulike typer støy, som skipstrafikk og utplassering av fysiske strukturer og fundamenter. Konsekvensene er vist samlet i kart under overskriften Plankton lengre ned på denne siden.

Siden konsekvensene i stor grad er knyttet til støy, vil det å utføre støyende aktiviteter utenom betydningsfulle perioder for sjøpattedyr, være et viktig avbøtende tiltak. For at tiltaket skal være effektivt er det behov for mer detaljert kunnskap om hvilke perioder som er av størst betydning for sjøpattedyr i Vestavind F. I utbyggings- og driftsfasen vil valg av teknologi være et ytterligere tiltak for å redusere støy (beste tilgjengelige teknikker).  

Les mer om sjøpattedyr og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Fisk

Vestavind F benyttes som gyte-, beite- og vandringsområde for flere fiskearter. Makrell og torskefiskartene lange og brosme gyter i hele utredningsområdet. I tillegg brukes området til beiting av pelagisk fisk (makrell og nordsjøsild) og torskefisk (0-gruppe nordsjøsei og ungfisk av kolmule). Det er også sannsynlig at Vestavind F er vandringsområde for flere rødlistede haiarter, samt laks og ål. Bunnfiskene vanlig uer (sterkt truet), breiflabb og kveite har også utbredelse i hele Vestavind F. Gyte-, beite- og vandringsområdene for fiskeartene dekker hele utredningsområdet, og er derfor ikke vist i kartet over.

Fagutredningen vurderer at konsekvensene for fisk i Vestavind F er større ved arealutvidelse enn ved kapasitetsutvidelse. Det er vurdert at kapasitetsutvidelse vil ha ubetydelig konsekvens for fisk i alle faser, sammenlignet med nullalternativet. Når det gjelder arealutvidelse, er det vurdert noe negativ konsekvens for torskefisk i alle faser. Det er i hovedsak økt støy som vil gi størst virkninger for denne artsgruppen. Torskefiskene bruker lyd ved gyting og økte støynivåer kan dermed forstyrre gyteatferd. I tillegg har torskefisk svømmeblære, som gjør disse fiskene særlig sensitive for impulsiv støy.

Når det gjelder pelagisk fisk og bunnfisk vil ytterligere støyende aktivitet i planleggings-, utbyggings og avviklingsfasen gi noe negativ konsekvens. Det er særlig økt støy i viktige gyte- og beiteperioder som vil kunne påvirke pelagisk fisk, mens stedegenheten til bunnfiskene gjør disse sårbare lokalt. Det er vurdert at kontinuerlig, men mindre intensiv støy i driftsfasen, vil gi ubetydelige konsekvenser for disse to artsgruppene. Konsekvens for anadrom/katadrom fisk og bruskfisk er vurdert som ubetydelig i alle faser utenom i driftsfasen, hvor det vil være noe negativ konsekvens relatert til virkninger av elektromagnetiske felt fra kabler. Det er særlig endring i vandringsmønstre som vil kunne gi negative effekter for disse to artsgruppene. Konsekvensene er vist samlet i kart under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.

Ved både kapasitet- og arealutvidelse forventes i tillegg en «kunstig rev»-effekt i driftsfasen. For bunnfisk og torskefisk kan dette gi noe positiv konsekvens, som følge av forbedrede oppvekstvillkår for disse to artsgruppene. Årsaken er at introduserte harde strukturer kan gi nye habitat. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne effekten, særlig for flytende havvind.

Avbøtende tiltak i Vestavind F vil være å unngå støyende aktivitet (planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen) i viktige perioder hvor fiskebestandene opptrer i høye konsentrasjoner (for eksempel ved gyting, migrering og beiting). Basert på tilgjengelig kunnskap vil den minst sårbare perioden i Vestavind F være fra september til mars.

Les mer om fisk og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Plankton

Vestavind F har periodevis middels produktivitet av planteplankton. For dyreplankton, som pelagiske krepsedyr (for eksempel Calanus spp.) og maneter, er kunnskapsnivået begrenset. Det antas at disse artsgruppene i stor grad følger produktiviteten til planteplankton, og har middels produktivitet periodevis innenfor hele utredningsområdet. Planktonkonsentrasjon i området er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden

Fagutredningen vurderer at en arealutvidelse vil ha noe konsekvens for planteplankton og pelagiske krepsdyr i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen, sammenlignet med nullalternativet. Det er særlig endrede strømforhold som vil kunne påvirke plankton, mens for pelagiske krepsdyr vil i tillegg støy og kunstig lys kunne gi effekter. For maneter vil det være noe negativ konsekvens kun i driftsfasen, siden manetpopulasjonen vil kunne øke som følge av nytt habitat (kunstig rev-effekt). Konsekvensen er imidlertid knyttet til negative effekter på økosystemet og for menneskelige aktiviteter, snarere enn for manetpopulasjonen i seg selv. Når det gjelder kapasitetsutvidelse i området Utsira Nord er konsekvensene for plankton vurdert å være ubetydelige, sammenlignet med nullalternativet. Dette skyldes at strømnings- og lysforhold allerede påvirkes gjennom utbyggingen av Utsira Nord. Konsekvensene for plankton er vist i kart under.

Fagutredningen har ikke skissert avbøtende tiltak for påvirkning på plankton. Det mangler kunnskap om virkninger av kunstig lys og støy på de ulike artsgruppene, samt hvordan havvindanlegg bør utformes i ulike miljøer for å gi minst mulig endring i oseanografiske forhold (f.eks. havstrømmer, turbulens og lagdeling). Modelleringsstudier som kobler hav- og økosystemmodeller, vil trolig kunne gi bedre forutsetninger for å fastsette avbøtende tiltak for plankton i fremtiden. Modellene kan belyse hvordan havvindanlegg best bør prosjekteres for å redusere påvirkning på strømningsmønsteret i og rundt anleggene. Slike modelleringsstudier pågår, og du kan lese mer om dette under pågående kunnskapsinnhenting.

Les mer om plankton og fysiske endringer av miljøet i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Bunnsamfunn og naturtyper

Bunnsubstratet i Vestavind F består i hovedsak av finkornet sediment (slam). Det er derfor forventet at området vil være dominert av bløtbunnssamfunn (vanlig bløtbunn). Det finnes imidlertid arealer i øst og nordøst hvor substratet er grovere (sand, blokk og noe fjell). Mareano har nylig kartlagt store deler av utredningsområdet (2022-2024), og foreløpige data viser tilstedeværelse av sårbare naturtyper dannet av sjøfjær og svamp (bløt- eller hardbunnssvamper). Av kommersielt høstede arter finnes dypvannsreker og sjøkreps i hele Vestavind F, mens det er hummer i den østlige delen av utredningsområdet.

Fagutredningen vurderer at økt utbygging av havvind i Vestavind F kan gi noe negativ konsekvens for vanlig bløtbunn, sjøfjær- og svamphabitat, samt sjøkreps. Konsekvensene er vurdert å være like for kapasitets- og arealutvidelse. Det er særlig tap av habitat og oppvirvling av sedimenter i utbyggingsfasen som er forventet å påvirke disse gruppene. For sjøkreps kan tap av habitat føre til økt dødelighet, da sjøkreps (særlig hunner som ruger på egg) oppholder seg i huler i sedimentet. I øvrige faser er konsekvensene av mer havvind vurdert til ubetydelig for alle grupper. For hummer og dypvannsreke er konsekvensen vurdert som ubetydelig også i utbyggingsfasen. Årsaken er at disse artene er mobile og blir lite påvirket av sedimentforstyrrelse og oppvirvling. Konsekvensene for bunnsamfunn og naturtyper er vist i kart under.

Virkningene for bunnsamfunn og naturtyper forventes å være lokale og knyttet til område der ankere og ankerkjettinger plasseres. Gjennom visuell kartlegging av havbunnen i planleggingsfasen, kan de negative virkningene reduseres betydelig. Det er da vesentlig å unngå inngrep i områder med høyt artsmangfold, høy sjeldenhet og høy habitatkompleksitet. Videre vil bruk av teknologi som reduserer forstyrrelser av havbunnen være viktig. Dette kan være bruk av sugeankre i stedet for plogankre, utplassering av færre ankre (benytte ankerdeling) eller henge opp fortøyningsliner (kjettinger og kabler) i vannsøylen for å redusere slakk og kontakt med havbunnen.

Les mer om bunnsamfunn og naturtyper i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Skipstrafikken i Vestavind F er kompleks og variert, med mange ulike fartøysegmenter. Tørrbulk, stykkgods og containerskip står sammen med våt bulk for om lag 70 prosent av trafikken i området, mens offshore- og serviceskip står for 18 prosent. Videre grenser vestlig del av Vestavind F til buffersonen som følger de høyt trafikkerte trafikkseparasjonssystemene "TSS Off Utsira" til "TSS Off Sotra"  TSS er rutetiltak og seilingsregler i norsk økonomisk sone .

Vurderingene for Vestavind F baserer seg på den allerede planlagte utbyggingen i Utsira Nord. Havvindutbygging i Vestavind F vil medføre behov for omlegging av skipstrafikken. Kystverket har analysert trafikken i området og beregnet økt seilingsdistanse som følge av utbygging. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved omlegging av skipstrafikk er beregnet til 209 millioner kroner  målt i kroneverdi for 2024 over en periode over 30 år. For det første året etter utbygging er kostnaden beregnet til 12,5 millioner kroner. Økte tids- og distanseavhengige kostnader, samt kostnader knyttet til økning i lokale og globale utslipp, er medregnet.

Det er foreslått seilingskorridorer for skipstrafikken for å sikre effektivitet og konkurranseevne. De planlagte buffersonene mellom prosjektområdene kan benyttes som seilingskorridorer. Videre anbefales buffersoner på begge sider av utredningsområdet, for å opprettholde sikkerheten for skipsfarten i de svært trafikkerte områdene i vest og mot Utsira. De planlagte og foreslåtte buffersonene er gitt konsekvensgraden svært alvorlig, og det gjelder aktivitet på overflaten. Områdene innenfor buffersonene er derfor tilgjengelig for forankringssystemer som går dypere enn 25 meter.

Dersom det etableres korridorer for skipstrafikk som foreslått, vil skipstrafikken i store deler av Vestavind F ikke være i konflikt med havvindutbygging. Utbygging av havvind i sørlige del av Vestavind F vil likevel være til større ulempe for skipsfarten enn utbygging i områdene lengre nord. Det skyldes høyere trafikkintensitet i sørlige del av Vestavind F.

Det er usikkerhet knyttet til fiskerelatert skipstrafikk i området, og spesielt fiskefartøy uten AIS-sender.

Les mer om skipsfart og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Værradar

I den nordlige delen av Vestavind F vil vindturbiner av referansetypen (22 MW) delvis blokkere radarsignalene fra Bømlo værradar, noe som vil føre til redusert datakvalitet sørvest for havvindanlegget. Konsekvensgraden ved blokkering av radarsignaler er vurdert til svært alvorlig. I resten av utredningsområdet vil utbygging av havvind føre til forstyrrelser av radarsignalet, som vil påvirke både 90-minutters nåvarsling i enkelte områder og fjernTREND-varsler for Bergen lufthavn, Flesland, og Stavanger lufthavn, Sola. Konsekvensgraden for forstyrrelser er vurdert til alvorlig. Merk at konsekvensgradene er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Vestavind F.

En ny værradar er foreslått som et avbøtende tiltak for å kompensere for blokkeringer av radarsignalet. En værradar koster i dag omkring 35 millioner NOK, med utgifter til radartårn og infrastruktur som strøm og aggregat. Driftsutgiftene i dag er omkring 80,000NOK årlig. I tillegg er innføring av flere observasjoner i Vestavind F foreslått som et avbøtende tiltak, og det vil være nødvendig å utvikle programvare for å utnytte de nye observasjonene. 

Havstrømsradar (HF-radar)

Havvindutbygging vil kunne føre til at HF-radarene på Kråkenes, Fedje og Slåtterøy mister datadekning over store områder. Konsekvensgraden er derfor satt til alvorlig. Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Vestavind F. Det er imidlertid bevilget midler til installasjon av to nye HF-radarer på Sør-Vestlandet, som vil forbedre dekningen vest for Vestavind F. Dette vil dermed fungere som et avbøtende tiltak.

Andre avbøtende tiltak er også identifisert, blant annet økning av «sweep rate» på radaren. Det betyr at radaren skanner raskere for å begrense forstyrrelsen fra turbinene på målingene. I tillegg kan forstyrrelsene fra turbinene «markeres», noe som innebærer å bruke informasjon om turbinenes rotasjonshastighet til å fjerne feil data fra radaren. Etablering av strømningsmålere i havvindanleggene er eksempel på et annet mulig tiltak. En kombinasjon av disse tiltakene anbefales for å minimere de negative effektene.

Les mer om radar og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

To ruter for helikoptertrafikk mellom Stavanger Lufthavn og offshore-installasjoner passerer gjennom Vestavind F. Den ene ruten er svært lite brukt, og den andre ruten har omtrent 2000 flygninger årlig (per 2024). 

Etablering av havvind i Vestavind F kan føre til lengre ruter for helikoptertrafikken. Av sikkerhetshensyn er det ikke ønskelig å fly over områder med turbiner. Dette skyldes at enkelte meteorologiske forhold kan føre til ising på fartøyene. Feil på isingsutstyr eller andre tekniske feil kan føre til at helikoptrene må fly lavere eller lande øyeblikkelig, og helikoptertrafikken vil derfor måtte fly rundt vindkraftverkene. Lengre ruter fører til økt drivstoffbehov, som medfører økte utslipp og lavere kapasitet til passasjerer og annen last per flygning. I verste fall vil flygninger ikke kunne gjennomføres.

Havvind i Vestavind F kan videre medføre virkinger for værradarer, som er viktig og sikkerhetskritisk informasjon for luftfarten. Dette kan du lese mer om under overskriften «Radar» over.

Det er ikke identifisert betydelige konsekvenser for annen luftfartaktivitet enn helikopterflyging. Figuren over viser middels konsekvens for helikoptertrafikk i de mest brukte områdene for gjennomflyging, men det forventes ikke at utbygging i Vestavind F vil ha stor betydning for helikoptertrafikken. Vestavind F ligger nærme land, og deler av området er derfor i kontrollert luftrom (Karmøy kontrollsone). Det er ikke forventet å ha negativ effekt.  

Les mer om luftfart og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023, i utredningen av generelle virkninger for luftfart og i utredningen av generelle virkninger for radar.

Minste avstand fra Vestavind F til fastland og større øyer er ca. 22 km. Influensområdet til Vestavind F er delt i fire delområder for landskap, der det ytre kystlandskapet og kystnære heiområdet sør på Karmøy er gitt den høyeste verdien (svært stor). Ellers er hele det ytre øylandskapet, som strekker seg fra Bømlo ned til Karmøy, gitt stor verdi.  

Utbygging av havvindanlegg vil medføre visuelle virkninger for delområdene. Konsekvensen er imidlertid begrenset siden det allerede er åpnet for havvindutbygging i området Utsira Nord (havvind i Utsira Nord utgjør nullalternativet for utredningen). Samlet sett gis konsekvensgraden noe for landskap. 

Influensområdet er også delt i fire delområder for friluftsliv. Størst verdi har landbasert friluftsliv i sør (svært stor), men også Utsira (landbasert friluftsliv) og det sjøbaserte kystnære friluftslivet er gitt stor verdi. Tre av delområdene er gitt ubetydelig konsekvens ved en utbygging, mens det siste er gitt noe konsekvens. Delområdet med noe konsekvens omfatter nesten halvparten av influensområdets areal, og er et forholdsvis tett befolket område (Karmøy– Haugesund). Dette blir derfor styrende for den samlede konsekvensgraden som er vurdert til noe. 

Avbøtende tiltak vil være å plassere et havvindandlegg med økt avstand til land. 

Les mer om visuelle virkninger, landskap og friluftsliv i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Petroleum

Det er ikke identifisert noen interessekonflikter mellom petroleumsvirksomhet og havvind i Vestavind F. Vestavind F ligger ikke innenfor areal som er tilgjengelig for «Tildeling i forhåndsdefinerte områder» (TFO), som er områder på norsk sokkel hvor det tilbys lete- og utvinningslisenser. Det forventes heller ikke økt interesse for petroleum innenfor Vestavind F.  

Konsekvensgraden for petroleumsinteresser settes derfor til ubetydelig.  

Lagring av CO₂

Det foreligger lite seismisk data for Vestavind F, som kan brukes til å identifisere mulige lagringskomplekser for CO₂. Den informasjonen vi har i dag tilsier at CO2-lagring kan være aktuelt i den vestlige delen av området, som følge av geologiske formasjoner i undergrunnen (akvifer). Dette delområdet gis derfor middels konsekvens. For resten av Vestavind F er interessekonflikten mellom utbygging av havvind og CO₂-lagring vurdert som lav, og konsekvensen er satt til ubetydelig. 

Les mer om petroleum og lagring av CO₂ i fagrapporten, i kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

Marinens- og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets fly og helikoptre vil ha tilstedeværelse i området. Vindturbiner i hele utredningsområdet vil påvirke en av Forsvarets radarer. Vindturbinenes påvirkning på radar er vurdert til å være på et akseptabelt nivå, og det er ikke nødvendig med videre avbøtende tiltak.   

I nord grenser Vestavind F til Forsvarets skytefelt Marstein sørvest og sørøst, og i sør til faresonen Klepp. Det er likevel ikke nødvendig å etablere en buffersone eller ta andre særskilte hensyn ved eventuell etablering av vindturbiner i de delene av utredningsområdet som grenser opp til disse områdene. Faresonen Klepp benyttes av Forsvaret, ved NATO FORACS, for å gjennomføre flygninger med slep for kalibrering av sensorer for NATO sine marinefartøy. NATO FORACS benytter også et område sør-vest av Karmøy for test av slepesonarer. I den sammenheng plasseres det ut transdusere på sjøbunnen, der kablene føres i land på Karmøy. Slik testing er sensitiv for støy, og vil kunne påvirkes av støy fra vindturbiner i den sørøstlige delen av utredningsområdet. Det er samtidig usikkerhet knyttet til graden av påvirkning. 

Videre er det et skytefelt, END253 Utsira, helt nord i Vestavind F som har status som “under avvikling". Før eventuell etablering av vindturbiner her vil det være nødvendig med havbunnsundersøkelser for å avdekke eventuelle udetonerte eksplosiver. Forsvaret bruker fremdeles området, og det er derfor nødvendig med tidlig dialog og god planlegging av prosjektområder for å oppnå sameksistens mellom Forsvarets interesser og en eventuell havvindutbygging her.

Konsekvensgraden settes til noe for hele området, på grunn av vindturbinene sin synlighet fra radar samt undervannsstøy i den sørøstlige delen av havvindområdet. 

Les mer om forsvarsinteresser og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger. 

I Vestavind F er det registrert lite fiskeriaktivitet sammenlignet med andre utredningsområder. I perioden 2011 til 2023 er det registrert fiskeriaktivitet i om lag en femtedel av området, og det er svært lite aktivitet etter 2016. Aktivitetene som likevel finnes er nesten utelukkende norsk fiske, der det i all hovedsak er sild det fiskes etter. Siden det i store deler av området ikke er registrert fiskeriaktivitet, er det heller ikke grunnlag for å anta at havvindutbygging i Vestavind F vil medføre store negative konsekvenser for fiskeriene. I den grad beslaglegging av areal vil ha en konsekvens for fiskeriene, vil det gjelde helt sør og helt øst i området. Et avbøtende tiltak kan være å unngå de områdene hvor det er registrert aktivitet. 

Les mer om fiskeri og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Det er registrert ett kulturmiljø i sjø innenfor Vestavind F (KM 103), som er vurdert til å få middels negativ konsekvens ved en utbygging. Kulturmiljøet ligger innenfor det allerede åpnede området Utsira Nord, og var ikke kjent da det ble gjennomført en strategisk konsekvensutredning i 2012.  

Innenfor influensområdet langs kysten er det identifisert åtte kulturmiljøer som er vurdert til å ha stor og svært stor verdi. Siden nullalternativet i den strategiske konsekvensutredningen er utbygging i Utsira Nord, er konsekvensgraden for de fleste kulturmiljøene vurdert til ubetydelig. For «KM 2 Kvitsøy» og «KM 6 Bømlo» er konsekvensen vurdert til noe, men med avbøtende tiltak kan konsekvensgraden reduseres til ubetydelig for alle kulturmiljøene. Avbøtende tiltak vil være å øke avstanden fra havvindanlegget til kulturmiljøene. 

Vestavind F er vurdert til å ha et stort potensial for funn av marine kulturminner. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av utbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene. Det samme gjelder for det registrerte kulturmiljøet i Utsira Nord.  

Les mer om kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023. 

Vestavind F ligger svært kystnært, kun 7 km utenfor Utsira øy og 22 km unna fastlandet og andre større øyer. Ved en ulykkeshendelse i et havvindanlegg innenfor området er det mellom 87 og 99 prosent sannsynlighet for at sølt olje vil drive til kysten. Den korteste drivtiden til kysten varierer mellom 0,7 og 1,4 dager. 

Figuren under illustrerer spredningsområdet og influensområdet, på sjøoverflaten, for et utslipp av henholdsvis drivstoff (mørk lilla) og et utslipp av råolje (lys lilla) som følge av en kollisjonshendelse. Identifiserte naturverdier innenfor spredningsområdene vises også. 

Ved en hendelse vil det være størst konsekvenser for strand og sjøfugl, og minst konsekvenser for fisk og sjøpattedyr. Konsekvensgraden for området er vurdert som noe når man ser på alle naturverdier samlet.  

Sannsynligheten for en ulykkeshendelse med utslipp av drivstoff eller olje i Vestavind F er vurdert som lav, med en beregnet returperiode på 1933 år. 

Miljørisikoen, som er kombinasjon av konsekvens ved en ulykkeshendelse og sannsynligheten for at hendelsen skjer, er vurdert som lav for Vestavind F. Det er utslipp av drivstoff som gir høyest miljørisiko, da det er størst sannsynlighet for at det inntreffer hendelser der eksterne fartøy kolliderer med innretninger i havvindanlegget.  

Les mer om risiko for uønskede hendelser og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Den strategiske konsekvensutredningen for forurensning og avfall inneholder ikke vurderinger som er spesifikke for de ulike utredningsområdene.

Les mer om forurensning og avfall i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger. 

Havnetilgjengeligheten for Vestavind F er vurdert som god. I Kystverkets fagutredning er det identifisert 28 aktuelle havner for flytende havvindinstallasjoner, og den gjennomsnittlige seilingstiden fra Vestavind F til disse er estimert til 2,7 døgn. 21 av havnene er innenfor den laveste seilingstidkategorien for flytende havvind, med seilingstider under 3,1 døgn. 

Les mer om havner og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.

Det er lite sannsynlig at havvind i området vil gi vesentlige virkninger for radiolinjer. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon. 

Les mer om elektronisk kommunikasjon og havvind i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.

Utbygging av havvindanlegg vil gi stor aktivitet og ringvirkninger i områdene hvor det etableres utbyggingshavn, med behov for en lang rekke underleveranser til aktiviteten som tar plass ved havnene.​ Det er vanskelig å forutsi hvilke havner som vil bli benyttet, og derfor ikke mulig å spesifisere nøyaktig hvor de økonomiske ringvirkningene vil komme. For Vestavind F trekkes det fram som mest aktuelt med havn i Vestland, Agder eller Rogaland.  

Når det gjelder reiseliv, er konsekvensgraden ved havvindetablering i Vestavind F satt til noe negativ. Det er i hovedsak visuelle virkninger som antas å kunne ha en negativ påvirkning på reiselivsnæringen. 

Les mer om næringsliv og reiseliv i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.

Vestavind F overlapper med ett område som er identifisert som egnet for havbruk til havs. Fiskeridirektoratet anbefalte i 2022 offentlig overordnet konsekvensutredning av tre identifiserte områder, og det ble i 2024 gjennomført en slik utredning av disse. Området som overlapper med Vestavind F er ikke ett av disse tre.

Området er nå vurdert til å være mindre attraktivt for havbruk, fordi det har mindre gunstige naturgitte forhold og større risiko for smitte til og fra kystnært havbruk sammenlignet med andre identifiserte områder. Endringer i vanntemperatur og produksjonsteknologi kan samtidig føre til at dette endrer seg i fremtiden. Utbygging av havvind i Vestavind F vil kunne medføre noen konsekvenser for havbruk til havs, ettersom et havvindanlegg vil beslaglegge areal som havbruksnæringen potensielt kunne benyttet seg av. 

Les mer om havbruk til havs og havvind i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.