Utredning av Vestavind B
Vestavind B |
|
| Totalt areal | 2985 km2 |
| Type teknologi | Flytende |
|
Minste avstand til kystlinja fastland og alle øyer, holmer og skjær Fastland og alle øyer, holmer og skjær |
30 kilometer |
| Minste avstand til fastland og større øyer fastland og øyer større enn 25 km2 |
37 kilometer |
| Gjennomsnittlig dybde | 350 meter |
| Gjennomsnittlig bølgehøyde | 2,5 meter |
| Høyeste 50-årsbølge | 14,1 meter |
| Gjennomsnittlig vindhastighet (150 moh.) | 10,3 m/s |
Hva har blitt utredet?
I den strategiske konsekvensutredningen i 2024 har arealet Vestavind B blitt konsekvensutredet. Vestavind B er et nytt område, og nullalternativet er derfor at det ikke etableres noe havvind i Vestavind B.
Nedenfor finner du en oppsummering av fagutredningene for Vestavind B.
Teknologi og kraftproduksjon
Teknisk-økonomiske forhold
Vestavind B egner seg for flytende havvind, med dybder som varierer fra 310 til 385 meter. De dypeste områdene finnes i nordvest, mens det er grunnere mot sør. Bunnsedimentet er generelt mykt over hele utredningsområdet.
De dominerende vindretningene går langs nord/sør-aksen, med høyest vindhastigheter og energipotensial i retningen sør mot nord. Vindressursene er best i den nordvestlige delen av utredningsområdet og avtar mot sørøst. Selv om fagutredningen forventer høyere energipotensial i den nordlige delen, gjør havdybdene i dette området det marginalt mindre attraktivt med tanke på energikostnader. De laveste energikostnadene forventer fagutredningen derfor at er i den sørlige delen av utredningsområdet.
Les mer i fagrapporten og i den generelle utredningen av kraftproduksjon og vindregime.
Energikostnad over levetiden
NVE har estimert energikostnaden over levetiden (LCOE) for et havvindanlegg i Vestavind B til 156 øre/kWh. Du kan lese mer om LCOE og metoden som er benyttet på denne siden.
Kraftsystem og nettilknytning
Kraftsystemvirkninger
Vestavind B ligger utenfor Vestland fylke og innløpet til Sognefjorden. De sydligste delene av området ligger relativt nært Øygarden og Lindås, som kan være gunstige områder for tilknytning av havvind. Forutsatt at tre pågående nettforsterkninger er gjennomført, er Statnetts foreløpige vurdering at det kan være mulig å tilknytte 1400 MW til nye Øygarden transformatorstasjon.
Nordlige deler av området ligger nærmere Kinn og Bremanger kommuner. Statnett har vurdert at Ålfoten (Bremanger) eller en mulig ny transmisjonsnettstasjon i Grov (Kinn), kan være mulige tilknytningssteder for et mindre volum havvind. Kapasitet i nettet i Kinn/Bremanger er imidlertid begrenset, noe som betyr at ved tilknytning hit kan havvinden måtte kobles til nettet med et vilkår om at den kobles ut ved feil eller vedlikehold i transmisjonsnettet i området.
Nærmere om kraftsystemvirkninger
Kapasitet i nettet i Øygarden
Øygarden er et område med høyt kraftforbruk. En stor andel av volumet av kjente planer for nytt forbruk i Vestland, inkludert elektrifisering av petroleum, er lokalisert her og ellers langs kysten i Bergensområdet. De mange planene om nytt større kraftforbruk gjør at Statnett planlegger å forsterke nettet inn mot Bergen og omland, og ut mot Øygarden. Statnett anslår at det kan være mulig å tilknytte 1400 MW havvind til nye Øygarden transformatorstasjon, forutsatt at følgende nettforsterkninger er gjennomført:
- Transmisjonsnettledningene Sogndal-Modalen-Kollsnes oppgraderes til å kunne driftes på 420 kV. Tiltaket inkluderer ny Øygarden transformatorstasjon. Deler av disse anleggene har fått konsesjon, mens andre deler er til behandling i NVE.
- Kabelforsterkning mellom Lindås og Haugsvær transmisjonsnettstasjoner. Tiltaket er gitt konsesjon og er under bygging
- Kabelforsterkning mellom Kollsnes og Litle Sotra transmisjonsnettstasjoner. Tiltaket er gitt konsesjon og er under bygging
Statnett planlegger også en tredje transmisjonsnettforbindelse til Kollsnes, samt forsterkninger mellom Samnanger og Sauda. Ved realisering av disse tiltakene mener Statnett at et større volum (>1400 MW) trolig kan knyttes til i området. For å avklare dette, peker de på at økte volum havvind tilknyttet i Bergensregionen må vurderes sammen med økt kraftproduksjon langs resten av Vestlandskysten, samt forbruksutviklingen i området.
Dersom avstanden fra prosjektområdet er betydelig kortere til Lindås transformatorstasjon enn til Øygarden, vurderer Statnett at det kan være rasjonelt å knytte havvind til Lindås. Totalt volum havvind som kan tilknyttes Lindås oppgir Statnett at begrenses av lokal kapasitet mellom Lindås og Kollsnes, og påvirkes også av utvikling i kraftforbruk tilknyttet Lindås.
Kapasitet i nettet ved tilknytning Kinn/Bremanger
Tidligere Sogn og Fjordane fylke er en region som per i dag har overskudd av kraftproduksjon og begrenset kapasitet til å tilknytte ny produksjon. Det ligger dermed ikke like godt til rette for tilknytning av store volum havvind her som lengre sør. Det er imidlertid flere store planer om økt forbruk knyttet til eksisterende industri, ny industri og elektrifisering av petroleum. Ved høy forbruksvekst mener Statnett at Ålfoten transmisjonsnettstasjon i Bremanger kommune, eller nye Grov transmisjonsnettstasjon i Kinn kommune, omtalt i Statnetts områdeplan Sogn til Sunnmøre, kan være egnede tilknytningspunkt for havvind. Det er imidlertid kun én gjennomgående 420 kV-forbindelse i området, fra Ørskog til Sogndal, og det er også en god del uregulerbar småkraft i regionen. Dette er med på å begrense hvor mye havvind som kan knyttes til nettet uten at det utløser behov for større ledningstiltak i transmisjonsnettet. Statnett vurderer at 500-700 MW havvind kan håndteres uten større nettforsterkninger, gitt tilstrekkelig forbruksvekst eller at produksjonen tilknyttes med vilkår om å koble ut eller redusere produksjonen ved feil eller vedlikehold på transmisjonsnettet i området. Store volumer med havvind vil kunne møte begrensinger og gi utfordringer i kraftsystemet, og må sees i sammenheng med forbruksutviklingen og andre planer for kraftproduksjon i området.
Nettilknytning
Avstanden fra Vestavind B til land, som på det nærmeste er i underkant av 40 kilometer, tilsier at det kan være mulig å etablere nettilknytning med vekselstrømteknologi og uten stasjonsanlegg til havs. Tilknytning med likestrøm anses ikke som aktuelt på kort sikt, fordi likestrømteknologi for tilknytning av flytende havvind er en umoden teknologi.
Selv om det kan være mulig å etablere havvindanlegg i Vestavind B uten stasjonsanlegg til havs, kan det være rasjonelt å etablere nettilknytningen med transformering til havs, blant annet for å redusere antall kabler til land. For de delene av området som ligger mer enn om lag 60-70 kilometer fra aktuelle tilknytningspunkt, må det det trolig etableres transformering til høyere spenningsnivå til havs eller ved kysten.
Av de aktuelle tilknytningspunktene nye Øygarden, Lindås, nye Grov og Ålfoten transmisjonsnettstasjoner, er det trolig Ålfoten som vil innebære mest nettanlegg på land. Statnett vurderer Øygarden stasjon som godt tilrettelagt for å ta imot havvind. Nye Grov stasjon er bare skissert av Statnett og ikke under planlegging. Den kan derfor også planlegges for å tilrettelegge for havvind. Lindås og Ålfoten transformatorstasjoner er ikke tilrettelagt for tilknytning av havvind i dag.
I den videre utredningen av nettilknytning av eventuelle havvindanlegg i Vestavind B, bør en samordnet nettilknytning med annen næring vurderes nærmere. Blant annet er det flere av petroleumsfeltene som ligger innenfor eller i nærheten av Vestavind B, som har eller er i ferd med å etablere kraftledning til land.
Nærmere om nettilknytning
Det kan være mulig å etablere nettilknytning uten stasjonsanlegg til havs
Det identifiserte området Vestavind B er på det nærmeste mellom 50 og 60 kilometer fra Øygarden, og avstanden til fastland/større øyer er på det nærmeste i underkant av 40 kilometer. Den relativt korte avstanden til landinnebærer at det kan være mulig å etablere nettilknytning med vekselstrømteknologi, og uten stasjonsanlegg til havs.
De nordre delene av området ligger på det nærmeste rundt 50 kilometer fra fastland/større øyer. Avstanden til ny Grov og Ålfoten transformatorstasjon er på det nærmeste henholdsvis rundt 75 og 90 kilometer i luftlinje. Dette innebærer at det kan være mulig å etablere nettilknytning med vekselstrømteknologi, men på grunn av relativt lang avstand til tilknytningspunkt må det trolig etableres transformering til høyere spenningsnivå til havs eller ved kysten.
Transformering til havs gir færre kabler og dermed mindre arealbeslag på havbunnen og ved ilandføring
Selv om det kan være mulig å etablere havvindanlegg i Vestavind B uten stasjonsanlegg Stasjonsanlegg omfatter både transformatorstasjon, omformerstasjon og rene koblingsanlegg til havs, kan det være rasjonelt å etablere nettilknytningen med transformering til havs som enten er flytende eller plassert på havbunnen. Dette avhenger blant annet av hvor mye kraft som skal overføres til land og hvilket spenningsnivå som leveres ut fra turbinene. Flytende og undervanns transformatorstasjoner er foreløpig en umoden teknologi som per i dag ikke er bygd med de dimensjoner det her er snakk om. En transformatorstasjon til havs vil være betraktelig dyrere enn en stasjon som etableres på land. En fordel med en slik løsning vil imidlertid være at det er behov for færre kabler for å transportere kraften til land, og dermed et mindre arealbeslag på havbunnen og ved ilandføringen. Det vil også medføre et mindre krafttap i transporten til land, da denne skjer ved høyere spenning.
Tilknytning til Ålfoten vil trolig gi størst behov for nettanlegg på land
De aktuelle tilknytningspunktene Nye Øygarden, Lindås, Nye Grov og Ålfoten transmisjonsnettstasjoner, vil i ulik grad utløse behov for nettoppgraderinger, og er i varierende grad tilrettelagt for tilknytning av havvind.
Av de aktuelle tilknytningspunktene, er det trolig Ålfoten som vil innebære størst omfang av nye nettanlegg på land fordi denne stasjonen ligger lengre inn i landet enn de andre. Videre er det mindre kapasitet til å tilknytte havvind i transmisjonsnettet nord for Sognefjorden, enn i Bergensregionen. Dermed er det større sjanse for at en tilknytning til Ålfoten eller Grov vil bidra til å utløse større oppgraderinger av transmisjonsnettet.
Statnett vurderer at nye Øygarden stasjon vil være godt tilrettelagt for å ta imot havvind, og det er blant annet satt av plass til dette i den planlagte stasjonen. Nye Grov stasjon kan også planlegges for å tilrettelegge for havvind, men denne stasjonen er kun omtalt som en mulighet i Statnetts områdeplaner og Statnett har ikke startet noe prosjekt for å planlegge og utvikle denne. Lindås og Ålfoten transformatorstasjoner er ikke tilrettelagt for tilknytning av havvind og må i så fall utvides.
Samordnet nettilknytning med annen næring bør vurderes nærmere
I den videre utredningen av nettilknytning av eventuelle havvindanlegg i Vestavind B, bør en samordnet nettilknytning med annen næring vurderes nærmere. Eksempelvis bør det undersøkes om det er mulig, og rasjonelt å tilknytte noen av havvindturbinene til eksisterende kraftledninger til land. Et annet eksempel er å vurdere om eventuell transformatorstasjon til havs, eller på land, som bygges for havvindanlegg i Vestavind B, bør tilrettelegges for å tilknytte annen næring. Hvilke installasjoner/næringer som bør tas med i en videre vurdering av nettilknytningsløsning, avhenger blant annet av hvor i Vestavind B det etableres havvindanlegg.
Det er flere av petroleumsfeltene som ligger innenfor eller i nærheten av Vestavind B, som har eller er i ferd med å etablere kraftledning til land (Oseberg, Troll og Gjøa). Hvor mye havvind som eventuelt kunne vært tilknyttet vil blant annet avhenge av plass og vektbegrensninger på innretningene, spenningsnivå fra vindturbinene og kapasiteten i eksisterende/besluttet kraftledningen til land. Disse faktorene tilsier at det eventuelt hadde vært et mindre havvindanlegg det hadde vært snakk om.
NVE er også kjent med at Tampen-området, som ligger vest for Vestavind B, vurderer å etablere en kraftforbindelse til land. I tillegg er det tilbudt areal og tildelt lisenser for lagring av CO2 i tilgrensende områder sør og øst for Vestavind B, som kan innebære et framtidig kraftbehov. Hver enkelt av disse mulige behovene for kraft fra land vil være betraktelig mindre enn et fullskala havvindanlegg.
Les mer om samordnet nettilknytning med annen næring.
Tilknytning med likestrøm anses ikke som aktuelt for en 2025-utlysning
Deler av Vestavind B ligger i en slik avstand til aktuelle tilknytningspunkter (over 100 km), at det kunne vært naturlig å vurdere tilknytning med likestrømteknologi. Likestrømteknologi for tilknytning av flytende havvind er imidlertid umoden teknologi, og vil være svært fordyrende. NVE vurder derfor at dette ikke vil være aktuelt for prosjektområder for flytende havvind som er aktuelle for utlysning i 2025. Siden en hybridforbindelse krever likestrømteknologi, er dette en lite aktuell tilknytningsløsning for et prosjektområde i Vestavind B.
Kraftsystem og nett – vurdering av relativ egnethet innenfor Vestavind B
Per i dag er det etter NVEs vurdering betraktelig bedre i et kraftsystemperspektiv å tilknytte havvind til nettet sør for Sognefjorden og Bergensområdet, enn til nord for Sognefjorden. Dette mener NVE vil stå seg i et tidsperspektiv fram mot rundt 2035, som er tidsperspektivet for når havvindområder som utlyses i 2025 kan bli tilknyttet nettet.
Nettilknytningsløsning står for en betydelig del av kostnaden ved å bygge ut havvind, og kostnaden for nettilknytning vil generelt sett øke med avstanden fra land og havdybde. Ved økende avstand fra land vil kostnaden for mange 66 kV/132 kV-kabler passere kostnaden med færre kabler med høyere spenningsnivå, og tilhørende transformering til havs. Hvor stor avstanden fra land må være før transformering til høyere spenning blir kostnadseffektivt, er avhengig av blant annet havdybde og bunnforhold, overføringskapasitet, behov for reaktiv kompensering, tap og driftskostnader. Multiconsult/Meventus har i fagrapporten kraftproduksjon og vindregime lagt til grunn at det benyttes direkte vekselstrømoverføring uten transformatorstasjon til havs for avstander fra land på opptil 60 km.
De delene av Vestavind B som ligger vesentlig lenger unna enn 60 km fra foretrukket tilknytningsområde i Bergensregionen, vil etter NVEs vurdering være vesentlig dårligere egnet enn områder som ligger nærmere, av hensyn til nettilknytning og kraftsystem.
Les mer om havind, kraftsystem og nettanlegg i fagrapporten og i den generelle utredningen av teknologi, kraftsystem og kostnader.
Naturmangfold
Kunnskapsmangler for naturmangfold
Kunnskapsmangelen for naturmangfold er stor, både med tanke på utbredelse av arter og funksjonsområder*, men også når det gjelder artenes sårbarhet og virkninger av havvind. For de fleste artsgrupper som er inkludert i utredningen av naturmangfold er usikkerheten i vurderingene derfor middels til høy.
Det pågår kunnskapsinnhenting for naturmangfold i områdene Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F. Kunnskapsinnhentingen utføres i regi av SEAPOP og SEATRACK, Mareano-programmet og Havforskningsinstituttet. Det er imidlertid ikke alle temaer innenfor naturmangfold som er omfattet, for eksempel inngår verken trekkfugl eller flaggermus i den pågående kunnskapsinnhentingen. For mer informasjon om pågående kunnskapsinnhenting kan du lese her.
Kunnskapsmangler for naturmangfold har vært tungtveiende i NVEs vurderinger.
*Funksjonsområder er særlig viktige områder i artenes livssyklus, deriblant gyte- og hekkeområde, oppvekstområde, larvedriftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, myte- og hårfellingsområde, overvintringsområde og leveområde.
Sjøfugl Sjøfugl på trekk er ikke inkludert her, men inngår i ”trekkfugl” under. Sjøfugl dekker det som i fagutredningen er beskrevet som ”sjøfugl og vannfugl”, og en komplett artsliste finnes i tabell 2.1.1.1 i fagutredningen.
Den korte avstanden til land gjør at sannsynligheten for konflikter mellom havvindanlegg og fugl øker, og flere viktige arter berøres. Deler av Vestavind B ligger mindre enn 50 kilometer fra flere lokalt viktige sjøfuglkolonier. Samtidig ligger flere større kolonier innenfor 100 kilometer fra området. I hekkeperioden er funksjonsområdene til hekkende sjøfugl spesielt sårbare for forstyrrelser, både fordi det vil være stor tetthet av sjøfugl i disse områdene, men også fordi forstyrrelser vil gå ut over de lokale bestandene. Fagutredningen har derfor vurdert at havvindutbygging i Vestavind B kan gi middels konsekvens for hekkende sjøfugl, med avtagende konsekvensgrad når avstanden til nærmeste sjøfuglkoloni øker.
I tillegg til å være et funksjonsområde for hekkende sjøfugl, brukes Vestavind B også resten av året, samt i hekketiden av individer som av forskjellige årsaker ikke hekker. Fagutredningen vurderer at svartbak og gråmåke (sårbar) er de sjøfuglartene som kan bli mest negativt påvirket av havvind i Vestavind B, med middels konsekvens gjennom hele året. Flere andre arter har middels konsekvens i minst én sesong. Samlet sett vurderer fagutredningen derfor at utbygging av havvind medfører middels konsekvens for sjøfugl.
Les mer om sjøfugl og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.
Trekkfugl
Kysten er en viktig ledelinje for trekkfugler, og det foregår et betydelig trekk langs Norskekysten. De fleste artsgrupper har ikke mulighet til å lande på vannet, og flyr derfor langs kysten for å korte ned distansen de må fly over havet. De fleste går ut over åpent hav helt sør i Norge, men en betydelig andel som skal vestover mot Storbritannia eller vestlige deler av Europa, forlater kysten langs Vestlandet.
I fagutredningen er alle trekkfuglarter delt inn i 9 undergrupper. Utredningen vurderer at havvind i Vestavind B kan gi noe eller ubetydelig konsekvens for de fleste gruppene. Unntaket er sjøfugl og vadere, der konsekvensen vurderes som henholdsvis svært alvorlig og middels. Dette gjør at samlet konsekvensgrad for trekkfugl ved utbygging av havvind i Vestavind B er vurdert til middels konsekvens.
Les mer om trekkfugl og havvind i fagrapporten.
Flaggermus og insekter
For flaggermus og insekter har ikke fagutredningen kunnet angi noe konsekvens, siden det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om gruppenes tilstedeværelse til havs. Det har blitt observert flaggermus på skip og installasjoner i Nordsjøen, og basert på observasjoner på land er det antatt at det foregår et trekk over Nordsjøen, men ingen studier eller undersøkelser har undersøkt dette trekket. Tilsvarende er det flere norske insektarter som migrerer, men det er nesten total mangel på data over insekter til havs i norske farvann.
Les mer om flaggermus og insekter i fagrapporten.
Sjøpattedyr
Vestavind B benyttes som beiteområde for vågehval og tannhvalene spermhval, spekkhogger, kvitskjeving, kvitnos og nise. Knølhval og selartene havert og steinkobbe har også utbredelse i utredningsområdet. Flere av artene bruker imidlertid store områder, slik at influensområdet for havvind i Vestavind B kun utgjør en liten del av funksjonsområdene.
Fagutredningen vurderer at havvind i Vestavind B kan gi noe negativ konsekvens for sjøpattedyr i alle faser, med unntak av nise og sel. For nise og sel er konsekvensene vurdert som ubetydelige i driftsfasen, fordi studier viser liten eller ingen unnvikelse hos nise og sel fra havvindanlegg i drift. Forventede negative konsekvenser er primært knyttet til adferdsendringer og maskeringseffekter, som følge av støy fra havvindanlegg. Fysiske strukturer (fundament, fortøyninger og kabler) i vannet og økt skipstrafikk påvirker også sjøpattedyr. Konsekvensene er vist samlet i kart under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.
Siden konsekvensene i stor grad er knyttet til støy, vil det å utføre støyende aktiviteter utenom betydningsfulle perioder for sjøpattedyr, være et viktig avbøtende tiltak. For at tiltaket skal være effektivt er det behov for mer detaljert kunnskap om hvilke perioder som er av størst betydning for sjøpattedyr i Vestavind B. I utbyggings- og driftsfasen vil valg av teknologi være et ytterligere tiltak for å redusere støy (beste tilgjengelige teknikker).
Les mer om sjøpattedyr og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.
Fisk
Vestavind B benyttes som gyte-, beite- og vandringsområde for flere fiskearter. Makrell og flere arter av torskefisk (blålange, øyepål, sei, brosme og lange) gyter i hele eller deler av utredningsområdet. I nordvestlig del av Vestavind B finnes deler av det eneste registrerte gyteområde til blålange (sterkt truet) langs norskekysten. Gyteområdet er imidlertid klassifisert som usikkert, grunnet svakt datagrunnlag. Vestavind B er også beiteområde for pelagisk fisk (norsk vårgytende sild og makrell) og sannsynligvis vandringsområde for flere rødlistede haiarter, samt laks og ål. I tillegg har bunnfiskene vanlig uer (sterkt truet), breiflabb og kveite utbredelse i hele utredningsområdet. Området har netto vanntransport mot nord, og det forventes derfor også at egg og fiskelarver fra nærliggende gytefelt (for torsk, sei, hyse, hvitting og lysing) vil kunne drive gjennom Vestavind B i vår- og sommerhalvåret. Gyteområder er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden.
Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind B kan gi middels negativ konsekvens for torskefisk nordvest i området (blålange) i alle faser. Konsekvens for torskefisk i resten av utredningsområdet (sei, øyepål, lange og brosme) er vurdert som noe negativ i alle faser, og det er i hovedsak støy som vil gi størst virkninger for denne artsgruppen. Torskefiskene bruker lyd ved gyting og økte støynivåer kan dermed forstyrre gyteatferd. I tillegg har torskefisk svømmeblære, som gjør dem særlig sensitive for impulsiv støy. Når det gjelder pelagisk fisk og bunnfisk vil støy i planleggings-, utbyggings og avviklingsfasen gi noe negativ konsekvens. Det er særlig økt støy i viktige gyte- og beiteperioder som vil kunne påvirke pelagisk fisk, mens stedegenheten til bunnfiskene gjør disse sårbare lokalt. Det er vurdert at kontinuerlig, men mindre intensiv støy i driftsfasen, vil gi ubetydelige konsekvenser for disse artsgruppene. Konsekvens for anadrom/katadrom fisk og bruskfisk er vurdert som ubetydelig i alle faser utenom i driftsfasen, hvor det vil være noe negativ konsekvens relatert til virkninger av elektromagnetiske felt fra kabler. Det er særlig endring i vandringsmønstre som vil kunne gi negative effekter for disse artsgruppene.
Det forventes også at havvindanlegg vil kunne ha noe positiv konsekvens for torskefisk og bunnfisk i driftsfasen, da turbinfundamentene kan koloniseres av fastsittende organismer og dermed skape nye habitat. Denne «kunstig rev»-effekten, hvor harde strukturer tiltrekker et mangfold av organismer, vil sannsynligvis forbedre oppvekstvillkårene for disse artsgruppene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til denne effekten, særlig for flytende havvind. Konsekvensene er vist samlet i kart med andre dyregrupper under overskriften Plankton lenger ned på denne siden.
Relevante avbøtende tiltak for Vestavind B vil være å plassere havvindanlegg utenom gyteområder for torskefisk med høyest verdi (blålange, sei og øyepål), hvor særlig gyteområde for blålange bør unngås. I planleggings-, utbyggings- og avviklingsfasen kan påvirkning reduseres ved å unngå støyende aktivitet i viktige perioder hvor fiskebestandene opptrer i høye konsentrasjoner (for eksempel ved gyting, migrering og beiting). Basert på tilgjengelig kunnskap vil den minst sårbare perioden for fisk i Vestavind B være i oktober til desember.
Les mer om fisk og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.
Plankton
Vestavind B har periodevis middels produktivitet av planteplankton. For dyreplankton, som pelagiske krepsedyr (for eksempel Calanus spp.) og maneter, er kunnskapsnivået begrenset. Det antas at disse artsgruppene i stor grad følger produktiviteten til planteplankton, og har middels produktivitet periodevis innenfor hele utredningsområdet. Planktonkonsentrasjon i området er vist samlet i kart under overskriften Sjøpattedyr lenger opp på denne siden.
Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind B kan gi noe negativ konsekvens for planteplankton og pelagiske krepsdyr i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen. Det er særlig endrede strømforhold som vil kunne påvirke plankton, mens for pelagiske krepsdyr vil i tillegg støy og kunstig lys kunne gi effekter. For maneter vil det være noe negativ konsekvens kun i driftsfasen, siden manetpopulasjonen vil kunne øke som følge av nytt habitat (kunstig rev-effekt). Konsekvensen er imidlertid knyttet til negative effekter på økosystemet og for menneskelige aktiviteter, snarere enn for manetpopulasjonen i seg selv. Konsekvensene for plankton er vist i kart under.
Fagutredningen har ikke skissert avbøtende tiltak for påvirkning på plankton. Det mangler kunnskap om virkninger av kunstig lys og støy på de ulike planktongruppene, samt hvordan havvindanlegg bør utformes i ulike miljøer for å gi minst mulig endring i oseanografiske forhold (f.eks. havstrømmer, turbulens og lagdeling). Modelleringsstudier som kobler hav- og økosystemmodeller, vil trolig kunne gi bedre forutsetninger for å fastsette avbøtende tiltak for plankton i fremtiden. Modellene kan belyse hvordan havvindanlegg best bør prosjekteres for å redusere påvirkning på strømningsmønsteret i og rundt anleggene. Slike modelleringsstudier pågår, og du kan lese mer om dette under pågående kunnskapsinnhenting.
Les mer om plankton og fysiske endringer av miljøet i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.
Bunnsamfunn og naturtyper
Bunnsubstratet i Vestavind B består av finkornet sediment (slam), og det er derfor forventet at området vil være dominert av bløtbunnssamfunn (vanlig bløtbunn). Mareano har nylig kartlagt den sørlige halvdelen av utredningsområdet (2022-2024), og foreløpige data viser tilstedeværelse av sårbare naturtyper dannet av sjøfjær, svamp og korall. Lignende naturtyper kan forventes i nordlig del av utredningsområdet, basert på substrattype. Det er ikke registrert kommersielt høstede arter i Vestavind B.
Fagutredningen vurderer at etablering av havvindanlegg i Vestavind B kan gi middels negativ konsekvens for korallhabitat og noe negativ konsekvens for bløtbunnsamfunn, sjøfjær- og svamphabitat. Det er særlig tap av habitat og oppvirvling av sediment i utbyggingsfasen som forventes å påvirke disse gruppene. I øvrige faser er konsekvensene av havvind vurdert til ubetydelig for alle grupper. Konsekvensene for bunnsamfunn og naturtyper er vist i kart under.
På bakgrunn av substrattype har fagutredningen vurdert hele utredningsområdet samlet, siden det ikke er gjennomført detaljert kartlegging. Virkningene forventes imidlertid å være lokale, og knyttet til området der ankere og ankerkjettinger plasseres. Dersom det gjennomføres detaljert visuell kartlegging av havbunnen i planleggingsfasen, kan inngrep i områder med høyt artsmangfold, høy sjeldenhet og høy habitatkompleksitet unngås. Dette vil vesentlig reduseres virkningene for bunnsamfunn og naturtyper. Videre vil bruk av teknologi som reduserer forstyrrelser av havbunnen være viktig. Dette kan være bruk av sugeankre i stedet for plogankre, utplassering av færre ankre (benytte ankerdeling) eller henge opp fortøyningsliner (kjettinger og kabler) i vannsøylen for å redusere slakk og kontakt med havbunnen.
Les mer om bunnsamfunn og naturtyper i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.
Petroleum og lagring av CO₂
Petroleum
Vestavind B er et område med mye petroleumsaktivitet. Det er flere felt i drift og det er gjort flere funn som kan være aktuelle for utbygging. Videre er det potensial for å finne ytterligere ressurser i området. I store deler av området er det aktive utvinningstillatelser. Flere av utvinningstillatelsene er i initiell periode (tidsavgrenset periode forbeholdt leteaktivitet), der rettighetshaver kartlegger området med mål om å kunne beslutte boring av letebrønn. Dersom det gjøres funn, vil rettighetshaverne vurdere om funnet skal bygges ut. På bakgrunn av dette forventer Sokkeldirektoratet at området vil ha petroleumsaktivitet i mange år fremover.
Petroleumsfeltene Troll og Gjøa ligger begge innenfor området, med tilhørende rørledninger og flere undervannsfelt. Gjøa ligger i det nordøstlige hjørnet av Vestavind B, hvor undervannsfeltene Nova og Vega er tilknyttet. Trollfeltet består av tre plattformer: Troll A, B og C. Troll B og C befinner seg sør i Vestavind B, mens Troll A er rett sør for området. Undervannsfeltene Fram, Fram H-Nord og Byrding nord for Troll er alle tilknyttet Troll C.
Troll er det feltet på norsk sokkel som produserte mest gass i 2023 (32 prosent av norsk gassproduksjon i 2023). Samtidig er Troll det feltet som har mest gjenværende gassreserver (mer enn 40 prosent av norsk sokkels samlede gassreserver). Sokkeldirektoratet påpeker at dersom utbygging av havvind påvirker muligheten for uttak av gassressurser fra Troll, vil store samfunnsøkonomiske verdier gå tapt. På grunn av aktiv petroleumsdrift og stort ressurspotensial, gis deler av området Vestavind B konsekvenskategori svært alvorlig.
Vest i Vestavind B er det et område med mye påviste ressurser som vurderes for utbygging, og det er forventet høy leteaktivitet i årene som kommer. Sokkeldirektoratet har derfor gitt delområdet i vest konsekvenskategori alvorlig. Resten av området er vurdert å ha middels til noe konsekvenser.
Lagring av CO2
Interessen for lagring av CO2 i Vestavind B er i dag liten, som følge av både pågående og mulig fremtidig petroleumsaktivitet. Deler av Vestavind B kan likevel være godt egnet for lagring av CO2, da geologiske formasjoner med kapasitet for å lagre CO2 i undergrunnen, såkalte akviferer, strekker seg inn i området. Disse har stor kapasitet for lagring av CO2, og kan derfor bli aktuelle å utnytte etter hvert som eksisterende petroleumsfelt stenges ned. Området ligger også rett nord for EL001, som er den første tildelte tillatelsen for lagring av CO2 i Norge. I tillegg er det en letetillatelse (EXL002) rett øst/sørøst for området. Basert på ressurspotensialet settes konsekvensgraden til middels i hoveddelen av området.
Les mer om petroleum og lagring av CO2 i fagrapporten, i kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.
Radar
Værradar
Havvindutbygging i Vestavind B vil føre til forstyrrelser av radarsignalet, som vil påvirke både 90-minutters nåvarsling i enkelte områder og fjernTREND-varsler Værvarsel basert på data fra en ekstern meteorologisk stasjon og kameraer på stedet for Bergen lufthavn, Flesland. Utbygging i den sørlige delen av utredningsområdet vil forstyrre Bømlo værradar. Utbygging i den nordlige delen kan påvirke værradaren, men dette er mer usikkert. Konsekvensgraden er derfor satt til alvorlig for den sørlige delen og noe for den nordlige delen. Merk at konsekvensgradene er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Vestavind B. Som et avbøtende tiltak er det foreslått å innføre flere observasjoner i Vestavind B, med tilhørende utvikling av programvare for å utnytte disse dataene.
Havstrømsradar (HF-radar)
Havvindutbygging i Vestavind B vil kunne føre til at HF-radarene på Kråkenes, Fedje og Slåtterøy mister datadekning over store områder. Konsekvensgraden er derfor satt til alvorlig. Merk at konsekvensgraden er satt med utgangspunkt i at det bygges havvind i hele Vestavind B. Det er imidlertid bevilget midler til installasjon av to nye HF-radarer på Sør-Vestlandet, som vil forbedre dekningen sør for Vestavind B. Dette vil dermed fungere som et avbøtende tiltak.
Det er også identifisert andre tiltak som kan redusere konsekvensene, blant annet økning av «sweep rate» på radaren. Det betyr at radaren skanner raskere for å begrense forstyrrelsen fra turbinene på målingene. I tillegg kan forstyrrelsene fra turbinene «markeres», noe som innebærer å bruke informasjon om turbinenes rotasjonshastighet til å fjerne feil data fra radaren. Etablering av strømningsmålere i havvindanleggene er eksempel på et annet mulig tiltak. En kombinasjon av disse tiltakene anbefales for å minimere de negative effektene.
Les mer om radar og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.
Luftfart
Det finnes flere offshore-installasjoner i og ved Vestavind B (se omtale av Petroleum over), og det er mye helikoptertrafikk som går gjennom området og mellom installasjonene og fastlandet. Rutene som passerer gjennom området går fra Flesland og Florø Lufthavn, og per 2024 er det årlig omtrent 14 000 flygninger på rutene.
Etablering av havvind i Vestavind B kan føre til lengre ruter for helikoptertrafikken. Av sikkerhetshensyn er det ikke ønskelig å fly over områder med turbiner. Dette skyldes at enkelte meteorologiske forhold kan føre til ising på fartøyene. Feil på isingsutstyr eller andre tekniske feil kan føre til at helikoptrene må fly lavere eller lande øyeblikkelig, og helikoptertrafikken vil derfor måtte fly rundt havvindanleggene. Lengre ruter fører til økt drivstoffbehov, som medfører økte utslipp og lavere kapasitet til passasjerer og annen last per flygning. I verste fall vil flygninger ikke kunne gjennomføres.
Videre vil havvind gi store utfordringer knyttet til innflyging til plattformene. Ved dårlig sikt gjennomføres innflyging ved hjelp av instrumenter. Det fremgår av fagutredningen at dersom havvindturbiner plasseres nærmere enn ca. 13 kilometer fra plattformene, vil havvindanlegget kunne forhindre innflyging til plattformene under enkelte værforhold.
Havvind i Vestavind B kan videre medføre virkinger for værradarer, som er viktig og sikkerhetskritisk informasjon for luftfarten. Dette kan du lese mer om under overskriften «Radar» over.
Det er i fagutredningen ikke identifisert betydelige konsekvenser for annen luftfartaktivitet enn helikopterflyging (se figuren over). Konsekvensgraden er høyest i nærheten av eksisterende installasjoner og for de innflygingssonene som er mest brukt. Videre vil havvindanlegg i andre deler av Vestavind B kunne gi negative konsekvenser for gjennomgangstrafikk.
Ved en eventuell utbygging i Vestavind B bør utforming av havvindanlegget vurderes nøye mot helikoptertrafikken i området. Plassering av vindturbiner nærmere enn ca. 13 km fra en installasjon kan ifølge fagutredningen medføre at det ikke er mulig å lande på plattformen ved enkelte værforhold. For å unngå store ulemper knyttet til lengre ruter er korridorer et aktuelt avbøtende tiltak.
Les mer om luftfart og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023, i utredningen av generelle virkninger for luftfart og utredningen av generelle virkninger for radar.
Skipsfart
Vestavind B er et område med svært mye skipstrafikk, som i hovedsak består av offshore- og servicefartøy. Mye av skipstrafikken er destinasjonstrafikk til gassfeltene Troll B, Troll C, og Gjøa A. Vestavind B ligger utenfor trafikkseparasjonssystemet "TSS 4" TSS er rutetiltak og seilingsregler i norsk økonomisk sone , og kystnær trafikk berører derfor ikke utredningsområdet.
Havvindutbygging i Vestavind B vil medføre behov for omlegging av skipstrafikken. Kystverket har analysert trafikken i området og beregnet økt seilingsdistanse som følge av utbygging. Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved omlegging av skipstrafikk er beregnet til 121,5 millioner kroner målt i kroneverdi for 2024 over en periode på 30 år. Det første året etter utbygging er kostnaden beregnet til 7,8 millioner kroner. Økte tids- og distanseavhengige kostnader, samt kostnader knyttet til økning i lokale og globale utslipp, er medregnet.
Det er foreslått seilingskorridorer gjennom Vestavind B for å sikre fremkommelighet og effektivitet. De to sørligste korridorene er plassert i områder med mye trafikk, mens korridoren nord i området vil sikre en effektiv rute for trafikk til/fra nordvest. Videre anbefales en buffersone på østsiden av Vestavind B, parallelt med «TSS Off Sotra» til «TSS Off Stad», for å ivareta sjøsikkerheten. Den foreslåtte buffersonen er gitt konsekvensgraden svært alvorlig, og det gjelder aktivitet på overflaten. Området innenfor buffersonen er derfor tilgjengelig for forankringssystemer som går dypere enn 25 meter.
Sameksistens mellom havvindanlegg og skipsfart i Vestavind B er mulig, gitt at det etableres korridorer for skipstrafikk som foreslått. De eksakte koordinatene til foreslåtte korridorer er ikke endelig fastlagt. Imidlertid er de lavere konsekvensgradene for deler av Vestavind B (som vist i figuren over), gitt på bakgrunn av at det etableres korridorer som sikrer gode ruter for skipstrafikken. Vestavind B er foreslått delt opp slik at vindturbiner ikke kommer i konflikt med gassfeltene i utredningsområdet. Destinasjonstrafikk til feltene kan ikke ledes utenom områdene ved hjelp av korridorer, og utbygging i nærliggende områder vil få store konsekvenser for fremkommeligheten og medføre relativt lange omveier for skipstrafikken. Disse områdene er derfor gitt middels konsekvensgrad.
Etablering av havvind i den sørøstre delen av utredningsområdet vil gi økt seilingsdistanse for offshore-trafikk til og fra sokkelen. Et havvindanlegg her vil også påvirke petroleumsrelatert trafikk til og fra terminalene på Mongstad og Sture. Betydelige mengder skip går i ventemønstre før de kan gå inn til disse terminalene, og havvindutbygging kan føre til fortetting av trafikk i den anbefalte seilingsruten mellom «TSS Off Sotra» og «TSS Off Stad». Dette gir økt risiko for at skip med farlig og forurensende last kolliderer. Dersom ventemønstre flyttes nærmere land øker sannsynligheten for grunnstøting, og det kan også bli utfordrende for slepeberedskap å bistå ved uhell. Videre vil fartøy oppholde seg i nærheten av et havvindanlegg i lengre tid, noe som gir økt risiko for sammenstøt med turbiner.
Les mer om skipsfart og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.
Fiskeriinteresser
I perioden 2011 til 2023 er det registrert fiskeriaktivitet i om lag halvparten (48%) av Vestavind B. Aktivitetene består av både utenlandsk og norsk fiske, men det norske fisket er dominerende. Det er i all hovedsak sild det fiskes etter i dette området. Selv om det er fiskeriaktivitet i store deler av området, er mengden og verdien av fangsten likevel begrenset. Fangstmengden er over en femårsperiode (2018–2022) estimert til 1 000 tonn og med en verdi på 6,1 millioner kroner. Til sammenligning var fangsten i hele den norske økonomiske sonen i samme tidsperiode 8 570 000 tonn.
Samlet sett vil havvindutbygging ha noe konsekvens for fiskeriene i de delene av utredningsområdet hvor det utføres fangstaktivitet. Det er ventet størst virkninger i sørvestlige deler av området, hvor det er høyest aktivitet. Den fangstaktiviteten som utføres i dag vil bli fortrengt dersom det bygges ut havvind i området, men fiskeriene i området har noe fleksibilitet til å fiske andre steder. I om lag halvparten av området er det ikke registrert noen fangstaktivitet, og i disse områdene er det derfor ikke ventet at havvindutbygging vil ha konsekvens for fiskeriene.
Les mer om fiskeri og havvind i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.
Risiko for uønskede hendelser
Vestavind B ligger kystnært. Ved en ulykkeshendelse i et havvindanlegg innenfor området er det mellom 30 og 80 prosent sannsynlighet for at oljen vil drive til kysten. Den korteste drivtiden til kysten varierer mellom 2,2 og 4,6 dager.
Figuren under illustrerer spredningsområdet og influensområdet, på sjøoverflaten, for et utslipp av henholdsvis drivstoff (mørk lilla) og et utslipp av råolje (lys lilla) som følge av en kollisjonshendelse. Identifiserte naturverdier innenfor spredningsområdene vises også.
Ved en hendelse vil det være størst konsekvenser for sjøfugl, og konsekvensgraden er satt til noe. Når man ser på alle naturverdier samlet er konsekvensgraden for området vurdert som ubetydelig.
Sannsynligheten for en ulykkeshendelse med utslipp av drivstoff eller olje i Vestavind B er vurdert som lav, med en beregnet returperiode på 4182 år.
Miljørisikoen, som er kombinasjon av konsekvens ved en ulykkeshendelse og sannsynligheten for at hendelsen skjer, er vurdert som lav for Vestavind B. Det er utslipp av drivstoff som gir høyest miljørisiko, da det er størst sannsynlighet for at det inntreffer hendelser der eksterne fartøy kolliderer med innretninger i havvindanlegget.
Les mer om risiko for uønskede hendelser og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.
Forurensning og avfall
Den strategiske konsekvensutredningen for forurensning og avfall inneholder ikke vurderinger som er spesifikke for de ulike utredningsområdene.
Les mer om forurensning og avfall i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.
Visuelle virkninger, landskap og friluftsliv
Avstanden fra Vestavind B til nærmeste bebygde øy, Utvær, er ca. 30 km. Til øygruppa Ytre Sula er det ca. 37 km. Innenfor influensområdet til Vestavind B inngår deler av Utvær med omkringliggende holmer og skjær. Utvær er vurdert til å være et verdifullt kulturlandskap med svært stor kulturminneverdi og et stort biologisk mangfold. Hele det influerte området utgjør i tillegg et unikt og intakt landskap, og verdien for landskapet er satt til svært stor.
Utbygging av havvindanlegg vil medføre visuelle virkninger for Utvær, siden det kan være mulig å se turbinene fra land. Virkningen er likevel vurdert som begrenset, siden avstanden er relativt stor. Konsekvensgraden for tema landskap er vurdert til noe.
Influensområdet for friluftsliv omfatter også Utvær med omkringliggende skjærgård. Et havvindanlegg vil bli synlig fra friluftsområder med svært stor verdi, og konsekvensgraden er vurdert til noe.
Avbøtende tiltak vil være å plassere et havvindanlegg med økt avstand til land.
Les mer om visuelle virkninger, landskap og friluftsliv i fagrapporten og i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.
Kulturminner og kulturmiljø
Det er registrert tre kulturmiljøer i sjø (skipsvrak) innenfor Vestavind B, som alle er vurdert til middels verdi. Disse er også regnet som skipsgraver. Siden avstanden fra Vestavind B til land ikke er mer enn ca. 30 km, vil utbygging av havvind i Vestavind B også kunne påvirke kulturmiljøer på land. Innenfor influensområdet er det registrert ett kulturmiljø på land med svært stor verdi (KM9 Ytre skipsleia og fjelløyene) og to med stor verdi (KM7 Øygarden og Fedje, og KM 8 Utvær).
Fiskeværene Utvær, Indrevær, Nautøyna og Husøyna er med sin gamle bebyggelse særpregete småsamfunn som har kulturhistorisk verdi i nasjonal sammenheng. Uthavnene og fiskeværenes verdi og historiske betydning må sees i sammenheng med skipsleia, den omfattende skipstrafikken knyttet til handelsruten mellom Østersjøen, Nordsjøen og Nord-Europa, og nærheten til fiskefeltene. I Utvær trekkes verdien av kulturmiljøet opp av det vedtaksfredete fyret og det automatisk fredete middelalderkirkestedet, som vitner om viktig kysthistorie tilbake til middelalderen.
Påvirkningen på kulturmiljøene på land går fra forringet til noe forringet. Konsekvensgraden for kulturmiljøene er i hovedsak vurdert til middels og noe, mens Utvær (KM 8) er vurdert å få konsekvensgraden alvorlig. Dette fordi kulturmiljøet er særlig sårbart og har unik kontekst, i tillegg til den relativt korte avstanden til utredningsområdet.
Ved gjennomføring av avbøtende tiltak kan konsekvensgraden imidlertid reduseres til ubetydelig for alle kulturmiljøene på land. Avbøtende tiltak vil være å øke avstanden mellom kulturmiljøene og et havvindanlegg innenfor området til Vestavind B. Fotorealistiske visualiseringer for influensområdet viser at påvirkningen kan reduseres til ubetydelig ved å flytte vindturbinene 60 km unna sårbare kulturmiljøer.
Når det gjelder påvirkning på kulturmiljøene i sjø er disse vurdert til sterkt forringet. Videre er Vestavind B vurdert til å ha et stort potensial for funn av marine kulturminner. Det betyr at det kan finnes kulturminner i sjø som ikke er kjent i dag. Eventuelle funn av kulturminner og kulturmiljøer kan påvirkes av utbygging. Konsekvensen kan imidlertid reduseres til ubetydelig dersom etablering av forankring og øvrig arealbeslag gjøres i tilstrekkelig avstand til funnene. Dette gjelder også de allerede registrerte kulturmiljøene i sjø.
Les mer om kulturminner og kulturmiljø i fagrapporten og kunnskapsgrunnlaget fra 2023.
Forsvarsinteresser
Marinens- og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets fly og helikoptre, vil ha tilstedeværelse i området. Dersom det etableres vindturbiner i den nordøstlige halvdelen av området, vil disse påvirke en av Forsvarets radarer. Påvirkningen er vurdert å være på et akseptabelt nivå for Forsvaret, og det er ikke nødvendig med videre avbøtende tiltak. Konsekvensgraden er satt til noe i området der vindturbiner påvirker radar.
I øst vil Vestavind B grense mot Forsvarets skytefelt Solund. Det er likevel ikke nødvendig å etablere en buffersone eller ta andre særskilte hensyn ved eventuell etablering av vindturbiner.
Deler av Vestavind B har imidlertid tidligere blitt benyttet som skytefelt, END209 og END208 Nord. Før havvindetablering på disse arealene er det nødvendig med havbunnsundersøkelser for å avdekke eventuelle udetonerte eksplosiver.
For de øvrige delene av utredningsområdet er konsekvensgraden satt til ubetydelig.
Les mer om forsvarsinteresser og havvind i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.
Havner
Havnetilgjengeligheten for Vestavind B er vurdert som god. I Kystverkets fagutredning er det identifisert 28 aktuelle havner for flytende havvindinstallasjoner, og den gjennomsnittlige seilingstiden fra Vestavind B til disse er estimert til 2,8 døgn. 21 av havnene er innenfor den laveste seilingstidkategorien for flytende havvind, med seilingstider under 3,1 døgn.
Les mer om havner og havvind i fagrapporten og i utredningen av generelle virkninger.
Elektronisk kommunikasjon
Det finnes eksisterende radiolinjer som krysser området. Omfanget av havvindutbygging og de enkelte turbinenes plassering vil ha betydning for i hvor stor grad en utbygging vil komme i konflikt med radiolinjer og andre ekomtjenester. Med tidlig dialog med ekomaktører, god utforming av prosjektområder og eventuelle avbøtende tiltak, kan det likevel være mulig å etablere havvind i området uten store virkninger for elektronisk kommunikasjon.
Vurderingen over ble gjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet i 2023, i forbindelse med identifiseringen av nye områder for fornybar energiproduksjon til havs.
Les mer om elektronisk kommunikasjon og havvind i kunnskapsgrunnlaget fra 2023.
Næringsliv og reiseliv
Utbygging av havvindanlegg vil gi stor aktivitet og ringvirkninger i områdene hvor det etableres utbyggingshavn, med behov for en lang rekke underleveranser til aktiviteten som tar plass ved havnene. Det er vanskelig å forutsi hvilke havner som vil bli benyttet, og derfor ikke mulig å spesifisere nøyaktig hvor de økonomiske ringvirkningene vil komme. For Vestavind B trekkes det fram som sannsynlig at en utbyggingshavn vil ligge i Vestland, og gi positive ringvirkninger i dette fylket.
Når det gjelder reiseliv, er konsekvensgraden ved havvindetablering i Vestavind B satt til ubetydelig. Det er i hovedsak visuelle virkninger som antas å kunne ha en negativ påvirkning på reiselivsnæringen.
Les mer om næringsliv og reiseliv i fagrapporten, kunnskapsgrunnlaget fra 2023 og i utredningen av generelle virkninger.