Samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak

Publisert 06.02.24Sist endret 06.02.24

Del denne sidenDel på e-post

Grunnleggende forutsetninger

Resultater fra samfunnsøkonomiske analyser bygger på flere forutsetninger for å beregne nytte- og kostnadsvirkninger. For å sikre konsistens og sammenlignbarhet på tvers av analyser, er det derfor viktig å ta utgangspunkt i noen grunnleggende forutsetninger når de prissatte virkningene av nettiltak skal vurderes. Innholdet på denne siden bygger på krav og føringer fra Finansdepartementet og veiledning fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Figuren under viser sammenhengen mellom flere av de grunnleggende forutsetningene som presenteres på denne siden.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3933, "udi": "umb://media/d867fd1588744582b696cd1aa218cbbd", "image": "/media/cp4hpwdu/grunnleggende-forutsetninger.png", "caption": "Sammenhengen mellom grunnleggende forutsetninger i den samfunnsøkonomiske analysen. Klikk på figuren for å forstørre den.", "altText": "Grunnleggende forutsetninger i den samfunnsøkonomiske analysen" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Sammenhengen mellom grunnleggende forutsetninger i den samfunnsøkonomiske analysen. Klikk på figuren for å forstørre den.

Nåverdimetoden

Nåverdimetoden skal benyttes for å vurdere bidraget som de prissatte virkningene har på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til et nettiltak.

Nåverdimetoden er en metode som gjør det mulig å regne om prissatte nytte- og kostnadsvirkninger som oppstår på ulike tidspunkter til verdien de vil ha i dag. Dette gjøres ved hjelp av en kalkulasjonsrente som brukes for å vise at nytte- og kostnadsvirkninger som oppstår i dag har høyere verdi enn nytte- og kostnadsvirkninger i framtiden.

Nåverdimetoden er nærmere forklart her.

Forventningsverdier

Forventningsverdier skal benyttes for både prissatte og ikke-prissatte virkninger. Avvik fra forventningsverdien blir håndtert ved vurdering av usikkerhet (usikkerhetsanalysen).

Forventningsverdien til en prissatt virkning er en veid sum der hvert enkelt mulige utfall for virkningen vektes med den tilhørende sannsynligheten for dette utfallet. Det er viktig at det brukes tilstrekkelig tid på å vurdere mulige utfall og tilhørende sannsynlighet for å lage et realistisk anslag for forventningsverdien til virkningen.

Matematisk kan forventningsverdien uttrykkes som en veid sum, der hvert enkelt mulige utfall for virkningen vektes med den tilhørende sannsynligheten for dette utfallet. Et eksempel i en situasjon med tre mulige utfall er vist under.

  • Lav vil gi en verdi på 100 kr med 20 % sannsynlighet
  • Middels vil gi en verdi på 150 kr med 50 % sannsynlighet
  • Høyt vil vi gi en verdi på 300 kr med 30 % sannsynlighet

Forventningsverdien for scenarioene over regnes ut slik:

Forventningsverdi = (100 x 0,2) + (150 x 0,5) + (300 x 0,3) = 185

Forventningsverdien i eksemplet er 185 kr, som er summen av 20 kr, 75 kr og 90 kr.

Detaljeringsnivået på beregningen av forventningsverdier bør tilpasses når i nettutviklingsprosessen den samfunnsøkonomiske analysen gjennomføres og virkningens betydning for valg av alternativ. For analyser i tidlig fase, kan beregningene av eksempelvis investeringskostnader gjøres mer overordnet. Det er da ikke nødvendig at forventningsverdiene på dette stadiet bygger på detaljprosjekterte ledningstraseer og stasjonsplasseringer. Når det søkes om konsesjon, bør forventningsverdiene som hovedregel bygge på mer detaljerte beregninger enn i konseptfasen.

Når man beregner forventningsverdier, kan mange kombinasjoner av ulike utfall med tilhørende sannsynligheter inngå. I praksis er det ofte tilstrekkelig å anslå et begrenset antall punktsannsynligheter. Stor usikkerhet om framtidige utviklingstrekk bidrar til å gjøre vurderingene av virkningene mer komplekse og ressurskrevende. I mer komplekse tilfeller vil det være mest relevant å bruke modellsimuleringer i forbindelse med å beregne forventningsverdier.

Nåverdiår

Vi anbefaler at nåverdiåret settes til det året analysen gjennomføres. Nåverdiår er det året tiltakets virkninger regnes om til. Nåverdiår kalles også ofte for henføringsår eller sammenstillingsår.

Kroneår

Vi anbefaler at alle kroneverdier prisjusteres til året analysen gjennomføres, det vil si dagens kroneverdi. Konsumpristall eller andre relevante prisindekser fra Statistisk sentralbyrå kan legges til grunn for prisjusteringen. Om det finnes annen relevant informasjon om prisutviklingen, kan dette eventuelt legges til grunn. Det må i så fall begrunnes.

Kroneåret er det året det prisjusteres til. Alle virkningene i den samfunnsøkonomiske analysen bør ha samme kroneverdi for å være sammenlignbare.

Et nettselskap har informasjon om en komponent som kostet 30 000 kroner i 2017 og en annen komponent som kostet 50 000 i 2019. Nettselskapet ønsker å bruke prisene i en samfunnsøkonomisk analyse som skal gjennomføres i 2024 da de ikke har tilgang til mer oppdaterte priser. Prisene må derfor først justeres til 2024-kroner for å være sammenlignbare. Årlig prisstigning på komponentene i perioden anslås til 2 prosent.

30 000 * (1,02)7 = 34 461 NOK

50 000 * (1,02)5 = 55 204 NOK

Analyseperiode og levetid

Analyseperioden er den tidsperioden alle nytte- og kostnadsvirkninger av et nettiltak skal beregnes for. Vi anbefaler at analyseperioden settes lik lengden på tiltakets planleggingsfase, gjennomføringsfase og levetid, slik som vist på figuren øverst på denne siden.

Levetiden til et nettiltak skal reflektere den perioden tiltaket vil være i bruk eller yte en samfunnstjeneste. Vi anbefaler som hovedregel at levetiden på nettiltak settes til 40 år, fra og med idriftsettelse. Dette innebærer at vi anbefaler en analyseperiode på 40 år, i tillegg til planleggings- og gjennomføringsfase.

Planleggingsfasen er perioden fra utredningstidspunktet fram til bygge- og anleggsarbeidet starter. Nettiltak kan ha lang ledetid og i enkelte tilfeller kan det være høye kostnader i planleggingsfasen som bør inkluderes i analysen.

Gjennomføringsfasen er perioden med bygg- og anleggsaktivitet fram til anlegget er satt i drift. Det er viktig at det settes en realistisk tidsramme for gjennomføringsfasen, siden dette påvirker tidspunktet for investeringskostnader og nyttevirkningene av tiltaket som oppstår etter at nettanlegget er ferdig bygget og satt i drift.

Dersom et nettanlegg har kortere eller lengre levetid enn 40 år, kan det i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å tilpasse analyseperioden til den antatte levetiden. Dette må i så fall begrunnes.

Hvis ulike tiltak har ulik tidshorisont, tar man utgangspunkt i det tiltaket som kommer først i tid når analyseperioden fastsettes.

Dersom analyseperioden er kortere enn tiltakets levetid, altså at analyseperiodens sluttår kommer før tiltakets levetid er omme, skal det beregnes en restverdi.

Nærmere om levetid og anbefaling om 40 år

En transformatorstasjon består av transformatorer, kabler, bygg og andre konstruksjoner og elektriske komponenter med ulik teknisk levetid.

For enkelttiltak/komponentbytter i stasjoner, vil det som regel være mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i levetiden til den anleggsdelen som skal byttes ut når levetid og analyseperiode fastsettes.

Hvis levetiden for en transformatorstasjon som helhet skal fastsettes, anbefaler vi at det benyttes en levetid på 40 år. Dette er basert på et gjennomsnitt av anleggsdelenes levetid. Etter den tid er det erfaringsvis større reinvesteringsbehov for at stasjonen skal videreføre sin funksjon. Samtidig bør nødvendige utskiftinger i stasjonen for komponenter med kortere levetid, for eksempel utskifting av IKT- og kontrollanlegg, inkluderes i analysen.

Luftledninger kan ha svært lang teknisk levetid, gjerne 60 til 100 år. På grunn av nåverdieffekten vil kostnads- og nyttevirkninger så langt fram i tid være relativt små, og usikkerheten på dette tidspunktet vil være svært stor. Samtidig er ledningene tilknyttet stasjonsanlegg med kortere levetid, og en videreføring av ledningenes funksjon krever dermed større reinvesteringer i tilknyttede stasjoner. Til tross for lang teknisk levetid på ledningen, anbefaler vi at analyseperioden begrenses til 40 år, i tillegg til planleggings- og gjennomføringsfasen, og at eventuelle virkninger etter den tid behandles som restverdi eller realopsjoner.

Merk at alternativene må gjøres sammenlignbare dersom de har forskjellig levetid. Dette er ofte relevant i utformingen av nullalternativet. Dette kan eksempel gjøres ved å legge inn kostnader til økt vedlikehold eller reinvestering som forlenger alternativets levetid. Hva som skal legges inn av tiltak for å korrigere for forskjellig levetid vil være en vurdering i hver enkelt analyse, og det er viktig at valgene synliggjøres.

Eksempel på justering av levetid for å gjøre tiltak sammenlignbare

Figuren under viser hvordan levetiden for nullalternativet og tiltak A er justert for å være sammenlignbare med tiltak B som har lengst levetid.

Justering av levetid

Kalkulasjonsrente

Vi anbefaler at det som hovedregel brukes en kalkulasjonsrente på fire prosent i samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak. Dette er i tråd med Finansdepartementets rundskriv R- 109/21 om Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser.

Kalkulasjonsrenten er den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden ved å binde kapital i et tiltak, og brukes for å regne om virkninger som oppstår på ulike tidspunkter i framtiden til verdien de har i dag. Kalkulasjonsrenten er korrigert for inflasjon og består av en risikofri rente og en risikopremie. Kalkulasjonsrenten brukes for alle år i analyseperioden, med unntak av inneværende år.

For beregning av virkninger etter 40 år anbefaler vi å bruke en kalkulasjonsrente på tre prosent. Dette er på grunn av økende usikkerhet rundt alternativavkastningen og er i tråd med føringer i ovennevnte rundskriv fra Finansdepartementet.

Kalkulasjonsrenten for prosjekter som er sensitive til endringer i den økonomiske situasjonen

Siden kalkulasjonsrenten består av en risikofri rente og en risikopremie, bør den i prinsippet økes i takt med hvor sensitivt prosjektet er for endringer i den økonomiske situasjonen i samfunnet, eksempelvis inflasjonstall, sysselsetting, verdiskapning og renter.

Noen nettiltak innebærer tilknytning av aktører med nyttestrømmer som er svært sensitive til endringer i den økonomiske situasjonen. I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å avvike fra en kalkulasjonsrente på fire prosent. Dette kan være aktuelt for aktører innen petroleumsnæringen, kraftkrevende industri og kraftproduksjon der nyttestrømmen avhenger av volatile markedspriser på olje, gass eller metall (for eksempel aluminium), som gjerne har ett høyere avkastningskrav enn fire prosent. Dersom man mener det bør benyttes en annen kalkulasjonsrente enn fire prosent, bør dette synliggjøres i analysen.

Kraftpriser

Vi anbefaler at det benyttes prognoser for kraftpris fra NVEs gjeldende langsiktige kraftmarkedsanalyse. Denne analysen oppdateres årlig og er offentlig tilgjengelig. Det finnes flere andre aktører som også lager prognoser for framtidige kraftpriser, blant annet Statnett. Det viktigste for forståelsen av analysen og sporbarhet er at det kommer tydelig fram hvilke prognoser som er brukt i analysen, og at usikkerheten rundt disse blir belyst.

Kraftprisen er en viktig forutsetning i analysen, da den blant annet påvirker verdien av endringer i overføringstap, ny kraftproduksjon og flaskehalskostnader. Kraftprisen kan imidlertid variere mye, både på kort og lang sikt. Vi anbefaler derfor at nettselskapene ser på virkningene av høy og lav prisbane i vurderingen av tiltakets usikkerhet, når usikkerhet i kraftprisene er sentrale for tiltakets lønnsomhet.

Valuta

Hvis det er behov for å regne om fra utenlandsk valuta til norske kroner for å kunne benytte dette i analysen, anbefaler vi at SSB sin valutakursprognose legges til grunn. Denne går tre år fram i tid. Hvis valutakursene er av stor betydning for beregning av lønnsomheten og det er behov for prognoser som går lenger enn dette, anbefaler vi å bruke gjennomsnittet av valutakurs for en tiårsperiode. Her kan det legges til grunn syv historiske år og tre framtidige år i SSBs prognose. Dette er basert på teorien om langsiktig kjøpekraftsparitet, og sikrer at lønnsomheten av tiltaket ikke varierer for mye, basert på hvilket år man regner valutakurs fra. Uansett hvilken valutakurs som legges til grunn, er det viktig å belyse om, og eventuelt i hvor stor grad, valutakurser påvirker lønnsomheten av tiltaket. Dette bør i så fall gjøres i vurderingen av tiltakets usikkerhet.

Nettiltak er i varierende grad utsatt for valutaeksponering. Eksempelvis kan deler av nettselskapets investeringskostnader påløpe i euro, mens virkningene i analysen skal oppgis i norske kroner. Vekslingskursen, særlig vekslingsforholdet mellom euro og norske kroner, kan derfor i noen tilfeller få betydning for resultatene i analysen.

Hvor utsatt tiltaket er for endringer i valutakursen blir gjerne klarere når løsningsvalg er tatt, tiltaket prosjektert og materialer og utstyr skal anskaffes. Samtidig er det likevel viktig å benytte en mest mulig realistisk valutakurs for analyser også i tidligere faser hvis det er sannsynlig at kostnads- eller nyttevirkninger av tiltaket vil påvirkes av endringer i valutakurser.

Realprisjustering

Realprisjustering innebærer at noen av prisene justeres i løpet av analyseperioden, fordi man forventer at de vil utvikle seg forskjellig fra veksten i konsumprisindeksen. Dette blir eksempelvis gjort ved bruk av kraftprisprognoser som blir beregnet på grunnlag av forventet utvikling i en rekke parametere.

Vi anbefaler at prisene som hovedregel holdes reelt uendret gjennom analyseperioden. Denne forutsetningen innebærer at prisene ikke justeres, siden det antas at de vokser i takt med konsumprisindeksen. For kraftpriser er det et teoretisk og empirisk grunnlag for realprisjustering, noe som gjøres i forbindelse med å beregne kraftprisprognoser. Kraftpriser er forklart nærmere ovenfor. 

Om det er ønskelig å benytte priser fra før nåverdiåret i analysen, må disse likevel prisjusteres opp til dagens verdi, slik som forklart i teksten for «Kroneår» over. 

Allerede påløpte kostnader

Kostnader som allerede er påløpt og ikke kan reverseres i et prosjekt, skal ikke inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen. Slike kostnader kalles i samfunnsøkonomien for «sunk costs» og er irrelevante i vurderingen av om et tiltak skal gjennomføres eller ikke.

Skatter og avgifter

Virkningene skal som hovedregel ikke inkludere skatter og avgifter. Eiendomsskatt og el-avgifter skal eksempelvis ikke med.

Skattefinansieringskostnader og brukerbetaling

Skattefinanseringskostnader

Skattefinansieringskostnad skal inkluderes i samfunnsøkonomiske analyser når tiltaket har en nettovirkning på det offentlige finansieringsbehovet. Dette er relevant for prosjekter som er finansiert av det offentlige. Nettiltak på sin side finansieres ikke direkte over offentlige budsjetter, men heller gjennom nettleie og i enkelte tilfeller anleggsbidrag. Skattefinansieringskostnader er derfor ikke direkte relevant for nettselskapene å vurdere for hvert enkelt nettiltak, og skal som hovedregel ikke tas med i analysen.

Over tid kan i prinsippet det offentliges finansieringsbehov bli påvirket gjennom eierskap til nettselskapene, eksempelvis gjennom utbytte. Hvor mye det offentliges finansieringsbehov vil endre seg i framtiden på grunn av enkelte tiltak, er en meget krevende analyse som innebærer stor usikkerhet. Effekten vil også være marginal for hvert enkelt nettiltak. Utbytte vil også være avhengig av framtidig utbyttepolitikk fra eierne, endringer i egenkapital i selskapet og behovet for å finansiere investeringer med egenkapital i stedet for lån.

Finansdepartementets rundskriv R-109/2021, punkt 7.1, og DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser gir en nærmere forklaring av skattefinansieringskostnader.

Brukerbetaling

Nettleien er en form for brukerbetaling. Denne brukerbetalingen kan medføre samfunnsøkonomiske kostnader i form av et effektivitetstap dersom prisen brukerne betaler for å bruke nettet er høyere enn de faktiske kostnadene tiltaket medfører.

Nettselskapenes utforming av nettleien er regulert med hjemmel i energiloven. Formålet er at nettleien så langt som mulig utformes slik at den bidrar til effektiv ressursbruk på kort og lang sikt. Som hovedregel skal samfunnsøkonomiske kostnader ved brukerbetaling derfor ikke tas med i analysen.

Finansdepartementets rundskriv R-109/2021, punkt 7.2, og DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser gir en nærmere forklaring av brukerbetaling.

Presentasjon av grunnleggende forutsetninger

Vi anbefaler at analysen inneholder en oversikt over grunnleggende forutsetninger, i form av en oversiktlig tabell innledningsvis i alternativanalysen. Tabellen kan lastes ned herfra, og kan suppleres med tekstlige forklaringer ved behov.

Forutsetningene som legges til grunn i beregningen av prissatte virkninger kan i større og mindre grad påvirke resultatene i analysen. For nettselskapenes egen del, samt av hensyn til myndighetsbehandling og andre interessenter, er det viktig å synliggjøre hvilke forutsetninger som benyttes. Det vil gjøre analysen mer transparent og etterprøvbar.