Samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak

Publisert 06.02.24Sist endret 06.02.24

Del denne sidenDel på e-post

Ny kraftproduksjon

Denne siden gir nærmere informasjon om metode for å verdsette ny kraftproduksjon.

Netteiere med anleggskonsesjon har plikt til å tilknytte nye anlegg for produksjon og å tillate produksjonsøkninger. Tilknytningsplikten gir en plikt til å planlegge, søke konsesjon og investere i nye nettanlegg og forutsetter at produsentene er villige til å dekke hele eller deler av kostnadene i nettselskapets nett gjennom anleggsbidrag, innmatingstariff og tariff for produksjonsrelatert nettanlegg. I mange tilfeller eier produsenten selv nettanlegg fram til nærmeste nettselskap. Kostnader ved disse nettanleggene dekkes i sin helhet av produsenten.

Ny kraftproduksjon kan utløse behov for investeringer i nett hvis det ikke er driftsmessig forsvarlig å tilknytte ny, eller tillate økning i eksisterende, produksjon. Nytten av tiltak i nettet vil da være tett knyttet til verdien av den økte kraftproduksjonen, og det kan da være relevant å belyse verdien av den nye produksjonen. Eksempelvis har nettselskaper mulighet til å søke fritak for tilknytningsplikten dersom de mener tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt.

Metode for å beregne verdien av ny kraftproduksjon

Den samfunnsøkonomiske nytten av ny kraftproduksjon består hovedsakelig av to momenter:

  1. Økt produsentoverskudd: Verdien av kraftproduksjonen overstiger investerings- og driftskostnadene.
  2. Endret konsument- og produsentoverskudd: Dersom ny produksjon gir lavere kraftpriser i et område, vil det gi økt nytte for forbrukerne og redusert produsentoverskudd for øvrige kraftprodusenter.

De fleste produksjonsøkninger er for små til å påvirke markedsprisen slik punkt to over beskriver. Det er kun ved tilknytning av svært store produksjonsvolum det er aktuelt å beregne hvilke virkninger lavere kraftpris i et område har på både konsument- og produsentoverskudd. For slike volum er det som regel behov for tiltak i transmisjonsnettet. Statnett har en egen veileder og modeller for dette. Virkninger av lavere kraftpriser som følge av svært store produksjonsvolum som nevnt i punkt to over forklares derfor ikke nærmere i denne veilederen.

Produsentoverskudd er differansen mellom hva produsentene får betalt for en vare i markedet og hva det koster å produsere varen.

Konsumentoverskudd er differansen mellom prisen forbrukerne er villig til å betale for en vare og markedsprisen de faktisk må betale for varen.

For å beregne verdien av ny produksjon må nettselskapet derfor vite:

  • Årlig kraftproduksjon nettiltaket bidrar til å realisere
  • Årlige inntekter fra den nye kraftproduksjonen
  • Investeringskostnadene og årlige drifts- og vedlikeholdskostnader for den nye kraftproduksjonen

Kulepunktene forklares nærmere i det følgende.

Kartlegge den årlige kraftproduksjonen nettiltaket bidrar til å realisere

Behovsanalysen kan benyttes til å kartlegge hvor mye ny produksjon nettselskapet tror blir bygd ut i området, herunder type produksjon, installert effekt og brukstid. Forventet mengde ny produksjon avhenger blant annet av hvor mye produksjon som er planlagt, konsesjonssøkt og prosjekter som har fått konsesjon, men som enda ikke er bygd ut. Videre kan det også være relevant å vurdere potensialet for ny produksjon i området som enda ikke er planlagt.

Informasjon om ny årlig kraftproduksjon kan fremskaffes gjennom dialog med produsentene, fra produsentenes meldinger eller konsesjonssøknader, konseptvalgutredninger, kraftsystemutredninger, områdestudier eller andre relevante analyser. Basert på den tilgjengelige informasjonen kan nettselskapene vurdere hvor mye produksjon som sannsynligvis vil bli realisert, og dermed forventet årlig kraftproduksjon som nettiltaket bidrar til å realisere.

Estimatet for årlig kraftproduksjon vil være forbundet med usikkerhet. Usikkerheten er gjerne større dersom det er flere aktører med umodne planer. Det er derfor viktig at usikkerheten synliggjøres i analysen.

Vurdere årlige inntekter fra den nye kraftproduksjonen

Nettselskapet kan deretter anslå inntekter fra kraftsalg fra den nye kraftproduksjonen basert på forventet kraftproduksjon og forventede framtidige kraftpriser, for eksempel fra NVEs Langsiktig kraftmarkedsanalyse.

Forskjellige typer produksjonsteknologier vil oppnå ulike kraftpriser. Det er derfor behov for informasjon om hvordan kraftprisene og produksjonen varierer gjennom året for å gjøre et godt anslag på verdien av kraftproduksjonen. I NVEs Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023 er det gjort overordnede vurderinger av oppnådd kraftpris for ulike typer produksjonsteknologier som kan benyttes.

Dersom anslaget for inntekter fra ny kraftproduksjon ikke tar høyde for at priser og produksjon varierer gjennom året, bør dette beskrives i vurderingen av usikkerhet.

Vurdere investeringskostnader og årlige drifts- og vedlikeholdskostnader

Ved beregning av investeringskostnader bør fortrinnsvis prosjektspesifikke kostnadsdata legges til grunn. Dette er ofte tilgjengelig i konsesjonssøknadene. Hvis dette ikke er tilgjengelig, kan en ha dialog med produsentene, eller bruke andre kilder som:

NVE benytter videre følgende estimater på drift- og vedlikeholdskostnader for ulike produksjonsteknologier i konsesjonsbehandlingen som kan legges til grunn:

  • Vannkraft: 4 øre/kWh
  • Vindkraft: 10 øre/kWh

Vurdere verdien av ny produksjon

Til slutt kan nettselskapet estimere det årlige produsentoverskuddet fra den nye kraftproduksjonen ved å sammenstille årlige inntekter med investeringskostnader og årlige drift- og vedlikeholdskostnader. Verdien av den nye produksjonen beregnes deretter ved å finne nåverdien av den årlige kontantstrømmen.

Vi anbefaler at det benyttes en kalkulasjonsrente på seks prosent, og levetider for vannkraft på 40 år, vindkraft 25 år og solkraft 30 år, i tråd med forutsetningene NVE benytter i konsesjonsbehandlingen.

Eksempel på bruk av metoden for å vurdere verdien av ny produksjon

Et nettiltak forventes å utløse tre nye uregulerbare vannkraftprosjekter på til sammen 3 MW som trolig vil bli satt i drift i 2026. Nettselskapet skal vurdere verdien av den nye produksjonen og gjennomfører en analyse i 2024.

Nettselskapet har ikke detaljert informasjon om disse vannkraftprosjektene, og henter derfor forutsetninger fra NVEs verktøy «Kostnader for kraftproduksjon». Her er det lagt til grunn

  • investeringskostnad på 17 925 kr/kW som gir en samlet investeringskostnad på 53,8 millioner kroner for de tre vannkraftverkene.
  • drifts- og vedlikeholdskostnader på 4 øre/kWh.
  • 3300 fullasttimer per år som gir en kraftproduksjon på 9,9 GWh/år.

I NVEs kraftmarkedsanalyse fra 2023 anslås den gjennomsnittlige kraftprisen å ligge på rundt 80 øre/kWh i 2030, mens gjennomsnittsprisen i 2040 er anslått til om lag 50 øre/kWh. Uregulerbare vannkraftverk har ofte en produksjonsprofil som gjør at de produserer til lavere priser enn gjennomsnittsprisen. Derfor legges det til grunn at uregulerbar vannkraft vil få en oppnådd kraftpris på 72,1 øre/kWh i 2030, og at denne vil synke ytterligere utover i analyseperioden. NVE har kun gjort anslag for oppnådd kraftpris i 2030, 2035 og 2040.

Forutsetninger kraftpris

Nettselskapet legger til grunn en kalkulasjonsrente på 6 prosent og en levetid på 40 år, og beregner nåverdien av den nye produksjonen nettiltaket bidrar til å realisere til 7,8 millioner kroner.

Andre virkninger ved økt produksjon

Økt produksjon kan også gi andre virkninger som i enkelte tilfeller bør inkluderes i analysen.

  • Endret overføringstap
  • Økt risiko for vanntap (tap av produksjon). Et eksempel er hvis nettet ikke er i stand til å håndtere en stor mengde samtidig produksjon fra uregulerbare kraftverk.
  • Endret behov for spesialregulering