Samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak

Publisert 06.02.24Sist endret 06.02.24

Del denne sidenDel på e-post

Metode for prissatte og ikke-prissatte virkninger

Denne siden gir informasjon om metoder for å verdsette prissatte og ikke-prissatte virkninger i samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak.

Prissatte virkninger

Nedenfor gis en beskrivelse av den generelle metoden for å verdsette prissatte virkninger av nettiltak. For nærmere omtale av metoder for å verdsette konkrete prissatte virkninger av nettiltak henviser vi til egne sider.

Den samfunnsøkonomiske verdien av en prissatt virkning består av kvantum og nytte/kostnad per enhet

Den samfunnsøkonomiske verdien av en prissatt virkning er resultatet av kvantum og nytte/kostnad per enhet (pris), slik som vist i figuren under. Virkningen skal vurderes for hvert år gjennom hele analyseperioden og forventningsverdier skal legges til grunn i beregningene. Eksempler på kvantum for prissatte virkninger kan være

  • antall berørte for avbruddskostnader
  • mengde ledning, kabel, transformatorer etc. (for investeringskostnad og drifts- og vedlikeholdskostnad)
  • antall MW eller MWh (for ny produksjon, forbruk, overføringstap etc.)

Som grunnlag for både kostnader og nytte per enhet skal det så langt som mulig benyttes tilgjengelige markedspriser. Eksempler på markedspriser kan være

  • enhetspris for komponenter
  • prisen på arbeidskraft
  • pris per MWh
{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4015, "udi": "umb://media/c24e9c9807aa40418e22ce3e8479cca4", "image": "/media/t0oe3qvk/kvantum-nytte.png", "caption": "Den samfunnsøkonomiske verdien av en prissatt virkning er resultatet av kvantum og nytte/kostnad per enhet (pris). Klikk på figuren for å forstørre den.", "altText": "Verdsette prissatte virkninger" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Den samfunnsøkonomiske verdien av en prissatt virkning er resultatet av kvantum og nytte/kostnad per enhet (pris). Klikk på figuren for å forstørre den.

I noen situasjoner finnes det nok informasjon til at man kan tallfeste både kvantum og nytte/kostnad per enhet, mens det i andre tilfeller kan være mer krevende. Grove estimater, intervaller eller eksempler er som regel bedre enn ingen estimater og vil i stor grad kunne bidra til å høyne kvaliteten på beslutningsgrunnlaget.

Ikke-prissatte virkninger

Nedenfor beskrives metode for å verdsette ikke-prissatte virkninger ved bruk av en verdimatrise. Hvordan metoden kan anvendes for å vurdere areal- og miljøvirkninger er forklart nærmere her.

Ikke-prissatte virkninger vurderes i større grad kvalitativt med tanke på virkningens verdi for samfunnet

Virkninger bør som hovedregel prissettes i kroner. Samtidig er det flere virkninger som ikke lar seg verdsette i kroner, eller at det ikke er hensiktsmessig fordi det er svært ressurskrevende. Slike ikke-prissatte virkninger vurderes i større grad kvalitativt og skjønnsmessig med tanke på virkningens verdi for samfunnet. Nettiltak innebærer ofte virkninger for miljø, naturressurser og samfunn som ikke kan prissettes, og det er derfor viktig med grundige vurderinger da slike virkninger kan ha avgjørende betydning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet og rangering av tiltakene i analysen.

De metodiske prinsippene for å vurdere virkninger i en samfunnsøkonomisk analyse er i prinsippet like for både prissatte og ikke-prissatte virkninger. Det betyr at de skal avgrenses på samme måte som forklart i utfallsboksen her. Som for prissatte virkninger skal forventningsverdier benyttes, og det skal vurderes hvordan de utvikler seg gjennom hele analyseperioden. Virkninger som oppstår langt ut i tid skal tillegges mindre vekt enn de som oppstår nært i tid. Dette er i tråd med prinsippet om diskontering som gjøres ved beregning av nåverdi for prissatte virkninger.

Ikke-prissatte virkninger kan vurderes med utgangspunkt i kvantum og enhetsverdi, slik som for prissatte virkninger. Som et hjelpemiddel til å vurdere de ikke-prissatte virkningene så konsistent og grundig som mulig, kan vurderingen av kvantum deles i to. Først kan antall berørte vurderes, og deretter graden av påvirkning per berørt. I vurderingene av ikke-prissatte virkninger bør derfor følgende tre spørsmål besvares så konkret som mulig:

  1. Hvor mange blir berørt av virkningen?
  2. Hvor stor påvirkning har tiltaket per berørt?
  3. Hva er nytte- eller kostnadsendring per berørt?

Dette er illustrert nærmere i figuren under.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4246, "udi": "umb://media/ec50cc0f4bf54e3f9413ad05df99b231", "image": "/media/bhgfb1hv/vurdering-ikke-prissatte-virkninger.png", "caption": "I vurderingen av ikke-prissatte virkninger kan vurderingen av kvantum med fordel deles i to. Klikk på figuren for å forstørre den.", "altText": "Vurdering av ikke-prissatte virkninger" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
I vurderingen av ikke-prissatte virkninger kan vurderingen av kvantum med fordel deles i to. Klikk på figuren for å forstørre den.

Eksempel på antall berørte, graden av påvirkning per berørt og nytte/kostnad per enhet for nettiltak

I vurderingen av ikke-prissatt forsyningssikkerhet kan antall berørte være husholdninger og øvrige kunder som er ventet å miste strømmen ved feilsituasjoner. Grad av påvirkning per berørt kan handle om lengde på avbrudd og sannsynlighet for avbrudd. Spørsmålet om enhetsnytte eller -kostnad kan forstås som betalingsvilligheten for å oppnå bedre forsyningssikkerhet.

For å vurdere ikke-prissatte visuelle virkninger av en ny kraftledning kan antall berørte være beboere og andre brukere av området der for eksempel en ny kraftledning vil gå. Graden av påvirkning kan være ulik for de som blir berørt. Enhetsverdien vil være knyttet til betalingsvilligheten for å unngå ledningen eller bevare området slik det er i dag. I noen tilfeller kan de berørtes muligheter til å tilpasse seg tiltaket vurderes som en del av påvirkningen eller betalingsvilligheten. Et eksempel er om det kan være enkelt eller vanskelig å ta i bruk andre områder til rekreasjon som et alternativ til området som blir berørt av tiltaket.

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille vurderingen av antall berørte og påvirkning per berørt fra hverandre. For flere nettiltak kan vurderingen bli for omstendelig. I så fall kan endring i kvantum vurderes mer overordnet uten å gå veien om begge spørsmålene.

En verdimatrise kan benyttes for å vise anslaget på den samfunnsøkonomiske verdien

Den samfunnsøkonomiske verdien kommer fram ved å kombinere vurderingene av kvantum og nytte/kostnad per enhet (enhetsverdi) som forklares nærmere lenger ned. I stedet for å sette verdi i kroner kan en verdimatrise, som vist i figuren under, benyttes for å oppsummere og framstille anslaget på den samfunnsøkonomiske verdien.

Skalaen for kvantum strekker seg fra stor negativt til stor positivt. Enhetsverdien (nytte/kostnad) vurderes som liten, middels eller stor. Når det er ingen eller neglisjerbar endring fra nullalternativet, er den samfunnsøkonomiske verdien lik null. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har et verktøy som kan benyttes for å sammenstille ikke-prissatte virkninger ved hjelp av verdimatrisemetoden.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4247, "udi": "umb://media/10f70eec3b92499a9edfcf9056df741b", "image": "/media/3ihpoees/verdimatrise.png", "caption": "En verdimatrise kan benyttes for å oppsummere og fremstille anslaget av den samfunnsøkonomiske verdien for ikke-prissatte virkninger. Klikk på figuren for å forstørre den.", "altText": "Verdimatrise" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
En verdimatrise kan benyttes for å oppsummere og fremstille anslaget av den samfunnsøkonomiske verdien for ikke-prissatte virkninger. Klikk på figuren for å forstørre den.

Verdimatrisen kan benyttes av forskjellige nettselskaper for nettiltak av ulik størrelse og omfang. Virkningene bør som hovedregel vurderes relativt til hvor omfattende tiltaket er (for eksempel målt i investeringskostnader), enn å behandle kvantum og enhetsverdi som absolutte størrelser. Dette medfører at en virkning av et tiltak i distribusjonsnettet kan bli vurdert høyere på skalaen i verdimatrisen over av det lokale nettselskapet enn det ville blitt gjort av Statnett. Ved bruk av absolutte størrelser som skal gjelde på alle nettnivå, ville mindre tiltak som regel endt opp med ubetydelig eller liten verdi og gitt lite verdifull informasjon i analysen. En ulempe med å anslå relative verdier er imidlertid at vurderingene har en tendens til å bli mer subjektive. Det er derfor avgjørende at grunnlaget for den samlede rangeringen av tiltak er godt beskrevet.

Verdsetting av ikke-prissatte virkninger er i stor grad basert på skjønnsmessige vurderinger, og metoden som presenteres i dette kapittelet kan virke administrativt krevende. Hovedformålet med å ha et rammeverk er å sikre en mer systematisk tilnærming til å synliggjøre og beskrive de ikke-prissatte virkningene. Det er likevel viktig å ikke bli alt for opphengt i at kvantum og enhetsverdi skal kategoriseres helt nøyaktig. Det viktigste for beslutningstaker, er som regel gode, deskriptive beskrivelser som redegjør for virkningen.

Verdsettingen ved bruk av verdimatrisen bør være mest mulig konsistent på tvers av ulike virkninger i analysen. Eksempelvis bør inndelingen i antall husholdninger, som indikator på antall berørte, være lik på tvers av ulike virkninger i den samme analysen.

To virkninger med eksempelvis «lav» samfunnsøkonomisk verdi kan heller ikke automatisk vektlegges like tungt som en virkning vurdert til å ha «middels» samfunnsøkonomisk verdi. Det er heller ingen automatikk i at en virkning som er vurdert til middels negativ utligner en annen virkning som er vurdert til middels positiv. Dette betyr eksempelvis at ikke-prissatte miljøinngrep ikke kan settes direkte opp mot ikke-prissatt forsyningssikkerhet.

I delkapitlene under følger en nærmere beskrivelse av hvordan kvantum og enhetsverdi for ikke-prissatte virkninger kan vurderes hver for seg.

Vurdering av kvantum

Kvantum av en virkning er en samlet vurdering av antall berørte og hvordan de berøres.

Vurder antall berørte

Antall berørte forstås gjerne som antallet mennesker og kan i mange tilfeller tallfestes. Berørte kan imidlertid også være antallet berørte sårbare dyrearter, naturvernområder eller nærings- og industriaktører.

Antallet som berøres bør plasseres i en av følgende kategorier:

  • Ingen/svært få
  • Flere
  • Mange
  • Svært mange

Det finnes ingen fasitsvar på hvor mange som må berøres for å havne i de ulike kategoriene. Det viktigste er at det i utredningen i tilstrekkelig grad begrunnes hvordan det er tenkt. På generelt grunnlag kan det likevel sies at kategoriene i midten er mest aktuelle når tiltakene typisk er lokalt eller regionalt avgrenset. Dette må likevel sees i sammenheng med hvor mange som faktisk bor og bruker det aktuelle området. Svært mange kan også bli berørt ved lokalt avgrensede tiltak. Dersom ingen eller svært få blir berørt, er det mulig å konkludere med at virkningen også samlet sett er uten betydning for analysen. I så fall trenger man ikke å utrede denne videre.

Vurder påvirkning per berørt

Påvirkning per berørt tar for seg den forventede endringen sammenlignet med den utviklingen som berørte ville hatt i nullalternativet. Hvis det ikke er sannsynlig med store endringer, vil det være ubetydelig eller ingen påvirkning per berørt. Motsatt kan det være stor påvirkning per berørt hvis tiltaket vil gi stor endring fra utviklingen i nullalternativet.

Graden av påvirkning kan være positiv eller negativ, og kan kategoriseres på følgende måte:

  • Ubetydelig
  • Liten
  • Middels
  • Stor

Graden av påvirkning vil som regel være krevende å definere, og vil bygge på faglige vurderinger og antakelser. For forsyningssikkerhet som ikke er prissatt gjennom avbruddskostnader, vil for eksempel grad av påvirkning øke med hvor sannsynlig det er at en feil oppstår og hvor lenge feilen varer. Et forventet avbrudd med omtrent gjennomsnittlig varighet sammenlignet med selskapets feilstatistikk, vil kunne sies å ha middels påvirkning. Forventet varighet og/eller feilsannsynlighet over gjennomsnittet vil kunne plasseres høyere oppe på skalaen.

Samlet vurdering av kvantum

Nytten eller kostnaden for samfunnet øker med graden av påvirkning per berørt og antallet som er berørt. Normalt vil en lengre ledning innebære at et større areal blir berørt, og som regel gi et større antall berørte.

Grad av påvirkning vil som regel være større hvis området er relativt uberørt av nettanlegg i dag. Et tiltak innenfor stasjonsgjerdet eller på et industriområde vil normalt innebære mindre grad av påvirkning enn i uberørt natur eller i et boligområde.

Matrisen under kan benyttes for å vurdere kvantum for en virkning. Her gjøres en samlet vurdering av antall berørte, og graden av påvirkning for den enkelte som er berørt.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3965, "udi": "umb://media/72bd7d578a6a40168a1be960d3bf79ed", "image": "/media/kf4l02tk/matrise-kvantum.png", "caption": "Matrise som kan benyttes for å vurdere kvantum for ikke-prissatte virkninger. Klikk på figuren for å forstørre den.", "altText": "Matrise for å vurdere kvantum" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Matrise som kan benyttes for å vurdere kvantum for ikke-prissatte virkninger. Klikk på figuren for å forstørre den.

Vurdering av enhetsverdi (nytte og kostnader)

Når kvantum er vurdert, kan man vurdere om enhetsverdien er

  • Neglisjerbar
  • Lav
  • Middels
  • Høy

Vurderingen er ment å fange opp betalingsvilligheten per berørt. Hvis betalingsvilligheten vurderes som neglisjerbar, er det grunnlag for å ikke vurdere virkningen nærmere.

Vurdering av enhetsverdien for ikke-prissatte virkninger er spesielt krevende når det ikke finnes tilgjengelige kalkulasjonspriser. Dette er gjerne tilfellet for areal- og miljøvirkninger som forklares nærmere her. Tabellen nedenfor er et eksempel på hvordan skalaen for enhetsverdi kan benyttes for areal- og miljøvirkninger med utgangspunkt i økosystemtjenester. I vurderinger av virkninger for areal og miljø kan det legges til grunn at områder med gode kvaliteter fra økosystemtjenester har høy enhetsverdi.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4453, "udi": "umb://media/ae4a4881734843948707f6e0cbbc53ab", "image": "/media/q3eevlsi/eksempel-areal-og-miljø.png", "caption": "Eksempler på hvordan enhetsverdi for ikke-prissatte virkninger for areal og miljø kan fastsettes. Klikk på figuren for å forstørre den.", "altText": "Eksempel enhetsverdi areal og miljø" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Eksempler på hvordan enhetsverdi for ikke-prissatte virkninger for areal og miljø kan fastsettes. Klikk på figuren for å forstørre den.

For ikke-prissatt forsyningssikkerhet vil enkelte kundegrupper ha høyere ulemper ved avbrudd i strømforsyningen enn andre. Hvis nettselskapet vet hvilken kundegruppe disse sorterer under, kan de også anslå om betalingsvilligheten for å unngå avbrudd er relativt høy eller lav. Dette kan også være avhengig av om kunden må ha kontinuerlig forsyning eller om kunden har en grad av fleksibilitet. Tabellen under viser et eksempel for hvordan skalaen for enhetsverdi kan se ut for å vurdere ikke-prissatt forsyningssikkerhet.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4251, "udi": "umb://media/b8f290ec09b046568fcc8400fb572ab0", "image": "/media/3kipfofq/enhetsverdi-ikke-prissatt-forsyningssikkerhet.png", "caption": "Eksempler på hvordan enhetsverdi for ikke-prissatt forsyningssikkerhet kan fastsettes. Klikk på figuren for å forstørre den.", "altText": "Enhetsverdi ikke-prissatt forsyningssikkerhet" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Eksempler på hvordan enhetsverdi for ikke-prissatt forsyningssikkerhet kan fastsettes. Klikk på figuren for å forstørre den.

Eksempel som viser hvordan forsyningssikkerhet kan vurderes som en ikke-prissatt virkning

Et område har kraftunderskudd stort sett hele året. Det ansvarlige nettselskapet i området forventer en jevn og moderat økning i alminnelig forsyning i framtiden. Ved intakt nett er det tilstrekkelig nettkapasitet inn til, og innad i, området i dag.

En ledning i området har imidlertid noe lav overføringskapasitet som kan være begrensende for kraftflyten i området i enkelte situasjoner. Den tekniske tilstanden er noe dårlig, og gir høy feilhyppighet på selve ledningen. Det ansvarlige nettselskapet i området mener også at den lave kapasiteten gir dårlig forsyningssikkerhet ved planlagte utkoblinger og feil andre steder i nettet.

I forbindelse med en samfunnsøkonomisk analyse av å bygge en ny ledning, ønsker nettselskapet å vurdere forsyningssikkerhet som en ikke-prissatt virkning. Det er masket nett i området, og nettselskapet har ikke gode modeller for å beregne forventede avbruddskostnader. Historisk feilstatistikk har lav kvalitet og er lite relevant på grunn av flere endringer i nettstrukturen i området de siste årene. Nettselskapet har imidlertid god innsikt og erfaring med flere koblingsbilder og feilsituasjoner, som de kan benytte for å vurdere forsyningssikkerheten som en ikke-prissatt virkning.

Nullalternativet er å videreføre dagens ledning med ordinært vedlikehold uten kapasitetsøkende tiltak i 15-20 år. Nettselskapet synliggjør hva som skal til for at det oppstår avbrudd og gir grove anslag på antall berørte, påvirkning per berørt og enhetsverdi per berørt. Vurderingene blir oppsummert i en tabell, som vist under.

Eksempel ikke-prissatt forsyningssikkerhet

De samfunnsøkonomiske kostnadene i nullalternativet vurderes av nettselskapet til å være et sted mellom «liten negativ» og «middels negativ» i dag. Nettselskapet mener at situasjonen vil bli gradvis forverret i takt med økt forbruk de neste årene, og setter derfor den samfunnsøkonomiske kostnaden i nullalternativet som «Middels negativ».

Nullalternativet er referansen som utbyggingsalternativet (ny ledning) skal sammenlignes med. En ny ledning vil løse alle problemene som er beskrevet i tabellen. Nettselskaper belyser derfor nyttevirkningen av ny ledning som «økt forsyningssikkerhet» med «middels positiv» verdi.