Tilpasse omfanget av analysen
Minimumkrav til analysen
Det er stor variasjon i omfanget av ulike nettiltak, fra komponentbytter i stasjoner til lange kraftledninger. For mindre nettiltak er det ikke nødvendig å gjennomføre en full samfunnsøkonomisk analyse med alle stegene og delanalysene som beskrives i denne veilederen, og omfanget av analysen kan reduseres. Dette betyr at noen analyser kan bli gjort relativt overordnet, mens andre analyser bør være mer omfattende og detaljerte.
Som et minimum bør uansett følgende spørsmål bli besvart i analysen:
- Hva er behovet og omfanget av dette?
- Hvilke tiltak kan løse behovet?
- Hva er fordeler og ulemper med de ulike tiltakene?
- Hva er anbefalt tiltak og hvorfor?
- Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?
Kriterier som påvirker nivået på utredningen
Det er vanskelig å gi klare regler for hvor omfattende en analyse bør være. Dette må vurderes skjønnsmessig for den enkelte analyse og vil avhenge av flere kriterier. For nettiltak vil spesielt kriteriene i informasjonsboksen under være relevante for å bestemme hvor grundig analysen bør være. Listen er ikke ment å være uttømmende.
Flere av kriteriene i informasjonsboksen vil avhenge av hverandre. Det vil for eksempel være en nær sammenheng mellom størrelsen på et nettanlegg og anleggets virkninger for areal og miljø. Enkelte kriterier kan derimot trekke i motsatt retning. Eksempelvis kan tiltak i en transmisjonsnettstasjon medføre høye investeringskostnader, men ha små virkninger for areal og miljø. Det er derfor viktig at kriteriene sees i sammenheng når omfanget på utredningen vurderes.
Størrelse på nettanleggene
Større nettanlegg krever som regel grundigere analyser. De mest omfattende konsesjonsprosessene gjelder også for kraftledninger med et høyt spenningsnivå og stor geografisk utstrekning, som forklart nærmere her. Mindre nettanlegg innenfor et geografisk avgrenset område, eksempelvis innenfor et etablert stasjonsområde, vil som regel kreve mindre omfattende analyser.
Størrelse på virkninger
På generelt grunnlag bør tiltak med større virkninger være gjenstand for grundigere utredninger. Hvor stor en virkning er, avhenger av antallet (kvantum), eksempelvis antallet grunneiere, og verdien på det som berøres.
Størrelse på investeringskostnadene er en kostnadsvirkning. Utbygging av nettanlegg betales i sin helhet av brukerne gjennom nettleien og anleggsbidrag. Et tiltak med høye investeringskostnader kan tilsi at det bør utredes mer grundig enn et annet tiltak med lavere investeringskostnader.
Tiltak som har større innvirkning på kraftsystemet vil som regel ha behov for grundigere analyser, enn tiltak som har mindre innvirkning på kraftsystemet. Eksempler kan være tiltak som har betydning for forsyningssikkerheten i et område eller overføringskapasitet mellom prisområder.
Tidspunkt i prosjektforløpet
Omfanget av analysen kan påvirkes av når i prosjektløpet den gjennomføres. Som nevnt her, blir de største og mest grunnleggende valgene tatt i tidlig fase i nettutviklingen. Det er derfor spesielt viktig å bruke tilstrekkelig ressurser på å gjennomføre analyser av god kvalitet på dette stadiet basert på informasjonen som er tilgjengelig. Analysen bør oppdateres med mer detaljert informasjon i senere faser. Funn og anbefalinger kan som regel gjenbrukes i senere faser og eventuelt oppdateres hvis det har skjedd endringer i sentrale forutsetninger.
Grad av usikkerhet
Når tiltak er forbundet med stor usikkerhet, for eksempel et usikkert behov, vil det ofte være nødvendig å bruke mer tid på å utrede usikkerhet. I motsatt fall, hvis mulige tiltak og valg av alternativ er opplagt, vil dette som regel kreve mindre arbeid og gjøre det mer aktuelt å forenkle analysen.
Tid til rådighet
I enkelte tilfeller, kan tiden som er til rådighet sette rammer for hvor omfattende analysen burde være. Eksempelvis kan det av hensyn til i beredskaps- og krisehåndtering, der det kreves snarlige tiltak for å unngå uønskede hendelser, være begrenset med tid til å gjennomføre grundige analyser. Hvis det fremdeles er aktuelt å gjennomføre en analyse, kan det være hensiktsmessig at denne skaleres ned.
Grad av irreversibilitet
Nettiltak vil i stor grad føre til irreversible virkninger. Med irreversible virkninger menes for eksempel naturinngrep som ikke kan rettes opp i ettertid. For tiltak med store og irreversible virkninger kan det være nødvendige å gjennomføre en mer omfattende og grundig utredning.
Prinsipielle spørsmål
Dersom aktuelle tiltak reiser viktige prinsipielle spørsmål, for eksempel berører hensynet til urfolksrettigheter, kan det være nødvendig å gjøre en mer grundig og omfattende utredning.
Som nevnt er det vanskelig å gi klare føringer for å bestemme omfanget av en analyse. I figuren under forsøkes det likevel å plassere ulike prosjekter etter hvor grundige analyser de kan tenkes å kreve. Denne kan benyttes som utgangspunkt for å vurdere omfanget av analysen. Den er likevel ikke ment som en fasit, da tiltakene som nevnes kan tenkes å innebære grundigere eller mindre omfattende analyser enn det som skisseres i figuren.
Nedenfor gis en veiledning i hvordan ulike kriterier kan anvendes for å tilpasse omfanget av behovsanalysen, mulighetsstudien og alternativanalysen. Avslutningsvis forklarer vi hvordan en grovanalyse kan benyttes som hjelp til å finne passende utredningsnivå.
Tilpasse omfang av behovsanalysen
Behovsanalysen kan forenkles når det utløsende behovet er opplagt, og problemstillingene er relativt geografisk avgrenset. Eksempler kan være situasjoner der behovet er avgrenset til svekket tilstand på anleggene eller når behovet er nært i tid og er begrunnet i tilknytning av en ny stor kunde uten andre behov.
Tilpasse omfanget av mulighetsstudien
Mulighetsstudien er ofte den delen som er mest krevende å forenkle og nedskalere. Det kan imidlertid være situasjoner der det er klart hvilket tiltak som er best sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv uten behov for en bred vurdering av ulike tiltak. Det kan være fordi andre relevante tiltak er ventet å være vesentlig dyrere, innebære større ulemper for andre berørte eller fordi det reelt sett er få eller ingen andre tiltak å velge mellom. Det er likevel viktig å begrunne dette i analysen, gjerne ved kvalitative vurderinger, da det som er åpenbart for nettselskapet ikke nødvendigvis er åpenbart for myndigheter og andre interessenter.
Tilpasse omfanget av alternativanalysen
Det er større muligheter for å skalere omfanget av alternativanalysen. Under er noen eksempler på hvordan dette kan gjøres.
Konkludere i mulighetsstudien
Når mulighetsstudien viser at det er grunnlag for å konkludere allerede på det tidspunktet, kan en grundigere alternativanalyse bli unødvendig. Vurdering av usikkerhet bør da inkluderes som en del av mulighetsstudien før man endelig rangerer tiltakene og gjør en samlet vurdering. Rangeringen av tiltakene skal fortsatt være basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og en vurdering av tiltakenes nytte relativt til kostnader.
Ikke ta med flere alternativer fra mulighetsstudien enn nødvendig
Omfanget av alternativanalysen påvirkes i stor grad av hvor mange alternativer som blir tatt med videre fra mulighetsstudien. I noen tilfeller kan grundigere vurderinger i mulighetsstudien ofte gi tilstrekkelig underlag til å forkaste muligheter allerede i den delen, eksempelvis for tiltak som opplagt er mindre lønnsomme enn andre.
Ikke vurdere alle virkningene like grundig
Alle virkninger bør inkluderes i analysen, men de antatt viktigste virkningene bør prioriteres. Virkninger som har så liten verdi at det ikke vil ha noen påvirkning på den endelige rangeringen, trenger ikke bli analysert i detalj. Det er likevel nyttig at analysen kort omtaler at disse virkningene er vurdert og gir et anslag på virkningens størrelse hvis de ikke er neglisjerbare.
Behandle virkninger som ikke-prissatte
Hovedregelen er at virkninger skal verdsettes i kroner så langt som mulig og hensiktsmessig. Som minimum bør tiltakenes investeringskostnader og største nyttevirkning(-er) prissettes. Hvor mange virkninger som bør prissettes vil variere fra analyse til analyse. Om virkninger skal prissettes eller ikke, påvirkes av forhold som tilgjengelig informasjon, ressurser og hvor viktige de er for rangeringen av alternativer.
For enklere analyser er det gjerne mindre ressurskrevende å behandle virkningene som ikke-prissatte gitt at de ikke er store og med avgjørende betydning for analysen. Prissetting av virkningene er da mindre viktig. For større analyser vil det derimot være viktig med grundigere utredning av både prissatte og ikke-prissatte virkninger. Det samme gjelder dersom det er stor usikkerhet rundt tiltakenes rangering og samfunnsøkonomiske lønnsomhet.
Nedskalere usikkerhetsanalysen
Formålet med å vurdere usikkerhet i alternativanalysen er å synliggjøre og vurdere om usikkerheten er kritisk for lønnsomhet og rangering av tiltakene. Det er grunnlag for å forenkle vurderingen av usikkerhet når en foreløpig rangering i alternativanalysen viser en tydelig og klar rangering. Formålet er ikke å gi en lang liste av alt som er usikkert. Usikkerheten i investeringskostnader og i det utløsende behovet bør imidlertid alltid vurderes. Motsatt er det hensiktsmessig å gjøre en ekstra grundig usikkerhetsanalyse når virkningene ikke gir et klart grunnlag for å rangere og vurdere tiltakenes lønnsomhet.
Eksempel på en enklere analyse
Tilstandsvurdering av et kontrollanlegg tilsier at det er behov for å reinvestere dette for å opprettholde funksjonalitet og muliggjøre at nettselskapet fremdeles kan fjernstyre stasjonen. Reservedeler er ikke tilgjengelig, og ved feil må kontrollanlegget bemannes fysisk. På denne måten blir forsyningssikkerheten ivaretatt. Forventede drift- og vedlikeholdskostnader for dette er estimert til 0,5 millioner kroner årlig.
Nettselskapet vurderer at det er mulig å forlenge dagens situasjon med ekstra bemanning i fem år til, men at tilstanden da vil være så dårlig at det ikke representerer en forsvarlig drift. Estimert kostnad for nytt kontrollanlegg er 10 millioner kroner.
Nettselskapet ønsker å gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering av om de bør investere i nytt kontrollanlegg nå, eller vente. Utredningen bør besvare de fem minimumskravene nevnt innledningsvis. Nullalternativet er å videreføre dagens drift i fem år, før det investeres i nytt kontrollanlegg. Alternativ 1 er å investere nå. Det er ingen andre relevante alternativer for å løse behovet. Forsyningssikkerheten blir ivaretatt i begge alternativer, og det er ikke identifisert andre ikke-prissatte virkninger. Det er derfor kun prissatte virkninger som er relevante.
I dette tilfellet er det hensiktsmessig å gjennomføre en enkel analyse. Dette kalles også en kostnadsminimeringsanalyse, hvor valget bør falle på det alternativet med lavest kostnader i nåverdi.
I dette eksempelet bør behovet begrunnes ut fra tilstandsvurderinger, før relevante rammer og mulige løsninger presenteres. Alternativene sammenstilles i en enkel tabell, som vist nedenfor.
En grovanalyse kan benyttes for å finne passende nivå på utredningen
Et hjelpemiddel for å vurdere hvilket nivå som bør velges, er å gjennomføre analysen i to steg:
- Steg 1: Gjøre en grovanalyse
- Steg 2: Vurdere ambisjonsnivået for den videre analysen
Grovanalysen har som formål å skaffe en rask oversikt over behovet, hvilke tiltak som kan være relevante, og gjøre overordnede anslag av de mest sentrale virkningene. Virkninger som ikke enkelt kan tallfestes, beskrives med ord. Deretter kan ambisjonsnivået for den videre analysen vurderes på grunnlag av grovanalysen.