Samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak

Publisert 06.02.24Sist endret 06.02.24

Del denne sidenDel på e-post

Alternativanalyse

I alternativanalysen skal de samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvirkningene av de ulike alternativene utredes.

Et av hovedformålene med alternativanalysen er å synliggjøre de samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvirkningene av tiltakene. Vi anbefaler at minst to tiltak, i tillegg til nullalternativet, utredes i alternativanalysen.

Alternativanalysen er nyttig både i vurderingen av virkninger av konsepter tidlig i prosjektutviklingen og i vurderingen av virkninger av tekniske løsningsvalg, for eksempel kraftledningstraseer og plasseringer og utforming av transformatorstasjoner, når det skal søkes om konsesjon.

Alternativanalysen innebærer delanalysene vist i figuren under.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4216, "udi": "umb://media/d3bccd569548445b8c6e458fb7660440", "image": "/media/kdglzu0i/alternativanalyse.png", "caption": "Alternativanalysen skal beskrive virkningene av de ulike alternativene og består av fem delanalyser. Klikk på figuren for å forstørre den.", "altText": "Alternativanalyse" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Alternativanalysen skal beskrive virkningene av de ulike alternativene og består av fem delanalyser. Klikk på figuren for å forstørre den.

Vurdere relevante virkninger og beskrive forutsetninger

Identifisere relevante virkninger

Første oppgave i alternativanalysen er å identifisere relevante virkninger. En nyttevirkning øker velferden i samfunnet, mens en kostnadsvirkning reduserer velferden i samfunnet.

Nettiltak berører interessenter på flere måter og kan derfor medføre en rekke virkninger. De vanligste virkningene som vurderes i samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak, er:

Denne delen av analysen bør begynne med å identifisere de viktigste virkningene, og det bør brukes mest tid og ressurser på å vurdere disse. Det varierer fra sak til sak hvilke virkninger som er relevante. Investeringskostnader og nyttevirkningen som følger av det utløsende behovet, er alltid sentrale. Virkninger som vurderes til å være uten betydning for analysen kan beskrives med en kortfattet begrunnelse av hvorfor de ikke er relevante. Deretter kan de nedprioriteres og utelates fra den videre analysen.

Det er viktig å gjøre flere avgrensninger i identifisering av virkninger. Vanlige avgrensninger er forklart i tekstboksen under.

Viktige avgrensninger og hensyn i arbeidet med virkninger

Virkninger av utløsende investeringer hos andre selskaper skal tas med

Investeringer hos ett nettselskap kan utløse investeringer eller andre virkninger hos andre nettselskap. For eksempel kan tiltak i regionalnettet utløse tiltak i transmisjonsnettet og motsatt. Hvis tiltaket gir kostnads- eller nyttevirkninger for andre aktører, bør dette inkluderes i analysen.

Unngå dobbelttelling

Kun direkte (primære) virkninger skal tas med. Dobbelttelling kan for eksempel skje hvis en virkning består av både prissatte og ikke-prissatte elementer. For eksempel kan et tiltak innebære en endring av (prissatte) avbruddskostnader og gi bedre (ikke-prissatt) forsyningssikkerhet. I så fall bør den ikke-prissatte virkningen inneholde en beskrivelse av hva denne innebærer, utover det som er prissatt. Slik telles ikke samme virkning to ganger.

Allerede påløpte kostnader

Kostnader som allerede er påløpt, og ikke kan reverseres i et prosjekt, skal ikke inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen. Slike kostnader kalles for «sunk costs» og er irrelevante i vurderingen av om et tiltak skal gjennomføres eller ikke.

Skatter og avgifter

Virkningene skal som hovedregel ikke inkludere skatter og avgifter. Eiendomsskatt og el-avgifter skal eksempelvis ikke med.

Skattefinansieringskostnader og brukerbetaling

Skattefinansieringskostnader og kostnader ved brukerbetaling skal som hovedregel ikke inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen.

Tiltak som allerede er besluttet eller satt i drift

Virkninger av andre tiltak som er besluttet eller satt i drift, uavhengig av tiltakene som vurderes nå, skal ikke tas med. Virkningene vil være lik i alle alternativer og er derfor uten betydning for rangeringen.

Virkninger utenfor Norge

Virkninger i utlandet skal som hovedregel ikke tas med. Analysen belyser primært virkninger i Norge.

Fordelingsvirkninger og netto ringvirkninger

Fordelingsvirkninger eller netto ringvirkninger skal ikke påvirke rangeringen og anbefalingen av tiltak i den samfunnsøkonomiske analysen. Dette kan likevel være relevant å belyse for interessenter og beslutningstakere i tilleggsanalyser, som inngår som en del av det samlede beslutningsgrunnlaget som forklares nærmere her.

Verdsett de identifisere virkningene

Som hovedregel skal virkninger verdsettes i kroner, som prissatte virkninger. Virkninger kan også bli vurdert som ikke-prissatte virkninger når informasjonsgrunnlaget eller hensynet til å skalere ned analysene tilsier det.

Verdsettingen gjøres ved å beregne en nåverdi for de prissatte virkningene av hvert tiltak. I prinsippet gjelder samme metodikk for vurdering og sammenstilling av ikke-prissatte virkninger selv om det ikke faktisk beregnes en nåverdi i kroner. For å sammenstille ikke-prissatte virkninger brukes en verdimatrise. Det er viktig å beskrive forutsetningene og metoden som er lagt til grunn i verdsettelsen av relevante virkninger.

Denne veilederen beskriver grunnleggende forutsetninger og metode som bør benyttes for å verdsette både prissatte og ikke-prissatte virkninger av nettiltak. De grunnleggende forutsetningene i analysen bør presenteres i en oversiktlig tabell.

Merk at det allerede her kan være nyttig å vurdere usikkerheten i hver virkning. For de mest sentrale virkningene kan usikkerheten påvirke forventningsverdien til virkningene. Det kan for eksempel gjelde investeringskostnader og sentrale forutsetninger som prognoser for forbruksvekst. Videre kan det å utarbeide et utfallsrom, for eksempel i form av høye og lave verdier, være nyttig ved vurdering av realismen i forventningsverdiene og hvilke forutsetninger de er bygget på.

Hvorvidt det er best å inkludere drøftingen av usikkerhet i denne delen eller i et eget kapittel, er en skjønnsmessig vurdering. I små saker kan det være mest hensiktsmessig å omtale vurderingen av virkningen og usikkerheten samlet. I større saker er det ofte mest oversiktlig med et eget kapittel som omtaler usikkerhet.

Sammenstille relevante virkninger

Når alle relevante virkninger er vurdert, både prissatte og ikke-prissatte, bør disse sammenstilles. Sammenstillingen skal vise hvilke(t) tiltak som foreløpig vurderes som det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Dette gir en systematisk oversikt over om et tiltak skiller seg ut som det åpenbart mest lønnsomme, om et tiltak er åpenbart mindre lønnsomt enn andre og hvilke virkninger som er antatt å være viktigst for rangeringen. Videre kan sammenstillingen gi føringer for det videre arbeidet med alternativanalysen, for eksempel hvor stor arbeidsinnsats som skal legges i vurderingen av usikkerhet i neste delanalyse, og eventuelt hvilke usikkerheter som bør vurderes ekstra grundig.

Eksempel som viser sammenstilling av virkninger

Et nettselskap har verdsatt de prissatte og ikke-prissatte virkningene for tiltakene som har blitt videreført til alternativanalysen. Virkningene er oppsummert i tabellen under. Sammenstillingen bør i tillegg gi en tekstlig beskrivelse på resultatene som vises i tabellen. Dette vil være spesielt viktig for å beskrive verdsettingen av de ikke-prissatte virkningene.

Foreløpig rangering

I eksempelet er det nullalternativet som kommer best ut på bakgrunn av de prissatte virkningene. Det skyldes særlig at investeringskostnadene er betydelig lavere enn de andre alternativene. Når det gjelder de ikke-prissatte virkningene kommer alternativ 1 og 2 like godt ut, som følge av at de begge har liten negativ virkning på areal og miljø, og middels positiv virkning på verdien av nytt forbruk. Alternativ 1 kommer samlet sett best ut på den foreløpige rangeringen, på grunn av lavere investeringskostnader enn alternativ 2, og fordi verdien av nytt forbruk er større enn i nullalternativet.

Det er samtidig lite som skiller alternativ 1 og 2, og det kan være usikkerhet knyttet til både de prissatte og de ikke-prissatte virkningene i hvert alternativ. I eksempelet kan vurdering av usikkerhet derfor få avgjørende betydning for valg av alternativ. Her kan det særlig være relevant å vurdere usikkerheten knyttet til investeringskostnadene, ettersom disse utgjør en stor del av kostnadsvirkningene. Det kan også være hensiktsmessig å vurdere om det er større usikkerhet rundt virkninger for areal og miljø for et alternativ enn et annet, da dette kan ha mye å si for videre gjennomføring av prosjektet.

Vurdere usikkerhet

Verdsetting av virkninger bygger på et sett av usikre forutsetninger som kan ha stor innvirkning på resultatet av analysen. Det er derfor viktig å synliggjøre usikkerhetene og vise hvordan disse kan håndteres. Vurderingen av usikkerhet består normalt av tre deler:

  1. Kartlegge og rangere usikkerhetsfaktorene
  2. Vurdere usikkerhetenes betydning for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten
  3. Vurdere risikoreduserende aktiviteter

Hvor langt man går i denne delen vil avhenge av hvor mye usikkerhet som ble omtalt sammen med vurdering av virkninger, og av hvor klar den samlede rangeringen av tiltaket er på dette tidspunktet i analysen.

Kartlegge usikkerhetsfaktorene

Det er naturlig å starte med å kartlegge hvilke faktorer i analysen som er forbundet med usikkerhet. Dette er både usikkerhetsfaktorer knyttet til den enkelte virkning og mer generell usikkerhet. Med generell usikkerhet menes eksempelvis analyseperiode, kalkulasjonsrente og rammebetingelser. I arbeidet med å kartlegge usikkerhet er det nyttig å inkludere en beskrivelse av årsakene til usikkerheten.

Deretter bør man vurdere hvilken effekt usikkerheten har på ulike virkninger. Dette skjer normalt ved å vurdere to spørsmål:

  • Hvor sannsynlig er avvik fra forventningsverdien?
  • Hvor stort kan utslaget på tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet bli?

Hvor kritisk en usikkerhet er, øker med hvor sannsynlig det er at avviket inntreffer og hvor stort utslaget på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten kan bli. På bakgrunn av dette kan de mest kritiske usikkerhetsfaktorene prioriteres. Figuren under kan være til hjelp i denne prioriteringen. Den kan også brukes for å gi beslutningstaker en god oversikt over usikkerhetsbildet. Både usikkerhetsfaktorer knyttet til de prissatte virkningene, de ikke-prissatte virkningene og andre sentrale forutsetninger i analysen kan klassifiseres på denne måten.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4219, "udi": "umb://media/9d18641dba6c4bf0b411545e8e9c8ae1", "image": "/media/dnsbrhlm/usikkerhetsfaktorer.png", "caption": "Klassifiseringen av usikkerhetsfaktorer vurderes med bakgrunn i utslag på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sannsynlighet for avvik fra forventningsverdien. Klikk på figuren for å forstørre den. Kilde: DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser", "altText": "Klassifisering av usikkerhetsfaktorer" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Klassifiseringen av usikkerhetsfaktorer vurderes med bakgrunn i utslag på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sannsynlighet for avvik fra forventningsverdien. Klikk på figuren for å forstørre den. Kilde: DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Vurder usikkerhetenes betydning for lønnsomhet

Neste oppgave er å vurdere hvordan de mest kritiske usikkerhetsfaktorene, hver for seg og samlet sett, påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten og rangering av tiltakene.

Vurderingen handler først og fremst om å belyse hvor store endringer i virkningenes verdi som skal til før tiltaket blir samfunnsøkonomisk ulønnsomt, eller om utfallsrommet til enkelte virkninger kan endre rangeringen av tiltakene. Det er kun nødvendig å vurdere dette for de mest kritiske virkningene. For prissatte virkninger kan utfallsrom og endringer som påvirker rangeringen beregnes i kroner. For ikke-prissatte virkninger må dette vurderes kvalitativt.

Sensitivitets- og nullpunktsanalyser er en vanlig måte å vurdere betydningen av hver enkelt usikkerhetsfaktor. En sensitivitetsanalyse viser hvor følsom et resultat eller en konklusjon er for endringer i forutsetninger. En nullpunktsanalyse viser hvor mye en forutsetning kan endre seg før nåverdien av tiltaket blir null eller før rangeringen av tiltakene endres.

For større og mer komplekse analyser kan det også være relevant å se usikkerhetsfaktorene i sammenheng. Det kan gjøres i form av en scenarioanalyse, hvor ulike utfall av de mest kritiske usikkerhetene kombineres og deretter analyseres for å vurdere hvordan det påvirker lønnsomhet og rangering. Bruk av simuleringsmodeller kan også være aktuelt dersom det dreier seg om større tiltak med kompliserte sammenhenger mellom usikkerhetsfaktorene.

De fire metodene for å vurdere usikkerhetens betydning for lønnsomheten er nærmere forklart her.

Vurdere risikoreduserende aktiviteter

Til slutt bør det vurderes om det finnes aktiviteter som kan redusere risikoen for de mest kritiske usikkerhetsfaktorene. Risikoreduserende aktiviteter kan bidra til å redusere sannsynligheten og størrelsen på avvik fra forventningsverdien, som illustrert i figuren under.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4220, "udi": "umb://media/830afcf562084a60b1b403d5d4115583", "image": "/media/4p4avayi/risikoreduserende-faktorer.png", "caption": "Risikoreduserende aktiviteter kan bidra til å redusere sannsynligheten og størrelsen på avvik fra forventningsverdien. Klikk på figuren for å forstørre den. Kilde: DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser", "altText": "Risikoreduserende aktiviteter" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Risikoreduserende aktiviteter kan bidra til å redusere sannsynligheten og størrelsen på avvik fra forventningsverdien. Klikk på figuren for å forstørre den. Kilde: DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Aktuelle risikoreduserende aktiviteter bør beskrives sammen med tilhørende kostnader og tidsplan for når de kan gjennomføres. Dersom den økte lønnsomheten som følge av redusert risiko overstiger kostnaden ved den risikoreduserende aktiviteten bør den inngå i den endelige beregningen av tiltakets lønnsomhet.

Noen eksempler på risikoreduserende aktiviteter for nettiltak kan være:

  • Utføre detaljerte grunnundersøkelser
  • Utføre tilstandsvurdering av eldre anlegg
  • Dialog med kunder med usikre planer som ønsker tilknytning
  • Koordinert fremdrift mellom nettiltak og kundens tilknytning
  • Avtaler om utredningskostnader og anleggsbidrag

Selv om risikoreduserende aktiviteter kan iverksettes for å redusere usikkerheten, vil det fortsatt være usikkerhet forbundet med tiltaket. Noe av den gjenværende usikkerheten kan håndteres i neste fase av prosjektet eller som en realopsjon.

Vurdere verdien av fleksibilitet (realopsjoner)

Vurderingen av usikkerhet kan avdekke at flere faktorer er usikre og har avgjørende betydning for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten og rangeringen av tiltakene. I slike tilfeller kan det være en fordel å tilpasse og justere tiltakene når ny informasjon blir tilgjengelig. Usikkerhetsanalysen kan derfor gi opphav til å identifisere verdifull fleksibilitet (realopsjoner).

Metode for å verdsette verdien av fleksibilitet er nærmere forklart her.

Sammenstille vurderinger, rangere og anbefale tiltak

En samlet rangering og anbefaling av tiltak bør gjøres på følgende måte:

  1. Ranger tiltakene etter samlede prissatte virkninger (høyest nåverdi)
  2. Ranger tiltakene etter samlede ikke-prissatte virkninger
  3. Ranger tiltakene etter en totalvurdering av prissatte og ikke-prissatte virkninger
  4. Vurder om usikkerhet endrer samlet rangering
  5. Anbefal tiltak

Steg 1-3: Ranger tiltakene

Tiltakene skal først rangeres etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I praksis betyr det at tiltaket som gir størst positive virkninger i forhold til kostnadene, skal rangeres høyest. Hvis alle virkningene i analysen er prissatt, er det ensbetydende med at tiltaket som har høyest nåverdi rangeres som best. Nettiltak omfatter som regel også ikke-prissatte virkninger. Rangeringen kan da være mer krevende, slik som vist i figuren under.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4221, "udi": "umb://media/4bdea9a9604348208545234b08311f7b", "image": "/media/v4un2s0d/rangering-av-tiltakene.png", "caption": "Det er flere tilfeller som kan oppstå i den samlede vurderingen og rangeringen av tiltak etter prissatte og ikke-prissatte virkninger. Klikk på figuren for å forstørre den. Kilde: DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser", "altText": "Rangering av tiltakene" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Det er flere tilfeller som kan oppstå i den samlede vurderingen og rangeringen av tiltak etter prissatte og ikke-prissatte virkninger. Klikk på figuren for å forstørre den. Kilde: DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser

Det kan være utfordrende å rangere tiltakene når prissatte og ikke-prissatte virkninger trekker i forskjellig retning, og måten å gå fram på vil variere fra sak til sak. Det viktigste er at vurderingene kommer tydelig fram, slik at det blir enklere for beslutningstaker og myndigheter å forstå konklusjonen.

Steg 4: Vurder om usikkerhet endrer samlet rangering

Videre må det vurderes om funnene fra vurderingen av usikkerhet påvirker rangeringen av tiltakene. Dette vil kunne være tilfellet i situasjoner der tiltakene har relativt liten forskjell i prissatte og ikke-prissatte virkninger, men store forskjeller i usikkerhet. Dersom et av disse tiltakene har betydelig lavere usikkerhet, kan dette være å foretrekke selv om det har noe lavere lønnsomhet.

Steg 5: Anbefal tiltak

Til slutt bør den endelige vurderingen av tiltakene, inkludert nullalternativet, settes inn i en oversiktlig tabell der det foretas en samlet vurdering basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er samlet uveid betalingsvillighet som skal ligge til grunn i vurderingen av lønnsomhet. Dette innebærer at det ikke skal foretas fordelingsvekting der virkningene for enkeltgrupper ilegges større vekt enn andre. Tabellen som benyttes bør være enkel, standardisert og gi oversikt over hovedresultatene i analysen. Eksempelvis kan følgende tabell benyttes for å oppsummere vurderingene. Se også eksempelet under. Informasjon som ikke er viktig for beslutningen, trenger ikke å komme fram i tabellen.

Eventuelle fordelingsvirkninger, netto ringvirkninger eller ulik grad av måloppnåelse skal ikke påvirke rangering av tiltakene. Dette kan likevel være viktig informasjon å synliggjøre som en del av et komplett beslutningsunderlag. Hvis slike forhold anses å være viktig for beslutningen, bør dette begrunnes og dokumenteres i tilleggsanalyser. Hovedresultatene fra tilleggsanalysene bør fremgå av den samlede oppsummeringen av den samfunnsøkonomiske analysen slik at det kan inngå i et helhetlig beslutningsunderlag.

Anbefalingen som gis i en samfunnsøkonomisk analyse er ikke forpliktende for beslutningstakerne. Den endelige beslutningen om et tiltak, og hvilket, som skal gjennomføres ligger utenfor analysen. Dette kan for eksempel være investeringsbeslutninger av ledelsen i et nettselskap eller gjennom konsesjonsbehandling i NVE og Energidepartementet.

Eksempel på samlet vurdering oppsummert i en tabell

Tabellen under illustrerer hvordan alle virkninger, inkludert usikkerhet, kan oppsummeres i en samletabell. I eksempelet har vi lagt til grunn at usikkerheten ikke er tilstrekkelig til å endre rangeringen.

Samlet sett vurderes alternativ 1 som det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme. Alternativ 1 innebærer større ikke-prissatte nyttevirkninger enn nullalternativet, og mindre negative prissatte virkninger enn alternativ 2.

Eksempel på samlet rangering