Samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak

Publisert 06.02.24Sist endret 06.02.24

Del denne sidenDel på e-post

System- og balansekostnader

Denne siden gir en overordnet forklaring av hva system- og balansekostnader er, og når virkningen er relevant å verdsette i samfunnsøkonomiske analyser.

Statnett SF er systemansvarlig som innebærer at de blant annet har ansvar for å sikre at det til enhver tid er balanse mellom forbruk og produksjon i kraftsystemet. Tjenestene Statnett utøver er sentrale for driftssikkerheten, og de løpende kostnadene forbundet med dette går under samlebetegnelsen system- og balansekostnader. Disse kostnadene varierer en del fra år til år som følge av hydrologi, temperatur, flaskehalser i nettet og mengden uregulerbar kraftproduksjon. I noen tilfeller kan nettiltak enten øke eller redusere system- og balansekostnadene. Kostnadene er selskapsspesifikke for Statnett som har en egen veileder i samfunnsøkonomiske analyser hvor dette beskrives. Denne veilederen beskriver derfor bare dette overordnet.

Endringer i system- og balansekostnader bør fremstilles som en egen prissatt virkning. Samtidig kan beregningen være ressurskrevende, så dette må sees i sammenheng med hvor stor betydning det har for den samlede analysen. Hvis virkningene vurderes å være små og av ingen/liten betydning for analysen, kan det være mer hensiktsmessig å grovt anslå kostnaden sammen med en kvalitativ beskrivelse.

Det kan være nyttig å være oppmerksom på hva som kun er en bedriftsøkonomisk kostnad for Statnett og hva som er å anse som en reell endring i samfunnets samlede kostnader. Samfunnets merkostnader kan i stor grad være knyttet til økte kostnader eller tapte salgsinntekter for aktørene (ofte kraftprodusenter), som må avvike fra sin planlagte produksjonsplan ved å levere kortsiktig fleksibilitet. I tillegg kan det påløpe en del administrative kostnader ved å både kjøpe og levere system- og balansetjenester.

Spesialreguleringskostnader kan illustrere dette. Ved spesialregulering kjøper og selger Statnett kraft til samme tid. Mengden kraft som leveres til markedet er altså uforandret og det samme gjelder markedsprisen. Produksjonen er imidlertid flyttet fra et magasin til et annet. Spesialregulering vil altså tvinge de berørte produsentene til å avvike fra sine optimale produksjonsplaner. Dette innebærer at produksjonsapparatet ikke utnyttes best mulig, og det oppstår en samfunnsøkonomisk kostnad som følge av et effektivitetstap. Dette tapet er ofte kun en mindre del av kostnaden for spesialregulering som Statnett må betale. Å gjøre en mest mulig korrekt beregning av effektivitetstapet vil være krevende, for i praksis må hvert enkelt tilfelle av spesialregulering analyseres med et egnet modellverktøy. Det vil derfor være mer hensiktsmessig med et overordnet anslag, hvor usikkerheten belyses. Hvor grundig dette bør gjøres, avhenger av hvor stor betydning disse kostnadene kan ha for at et nettiltak skal gjennomføres eller ikke.