Samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak

Publisert 06.02.24Sist endret 06.02.24

Del denne sidenDel på e-post

Avbruddskostnader

Denne siden gir nærmere informasjon om metode for å verdsette avbruddskostnader i samfunnsøkonomiske analyser.

Forsyningssikkerhet er kraftsystemets evne til å levere kontinuerlig strøm til sluttbrukerne og er ofte en av de mest sentrale virkningene å vurdere i samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak. Strømavbrudd kan medføre store kostnader for både sluttbrukere og samfunnet som helhet, og for mange tiltak er dette hovedgrunnen for gjennomføring.

Nytten eller kostnaden av endret forsyningssikkerhet skal som hovedregel prissettes. Prissetting av forsyningssikkerhet bør gjøres gjennom beregning av forventede avbruddskostnader med utgangspunkt i gjeldende KILE-satser. Om KILE-satsene gir et lite representativt bilde for kostnadene ved avbrudd, kan andre satser benyttes. Det må da begrunnes hvorfor andre satser legges til grunn i beregningene.

Forsyningssikkerhet kan vurderes som en ikke-prissatt virkning hvis det anses å være en mindre viktig virkning av tiltaket, eller hvis det ikke lar seg gjøre å prissette virkningen på en hensiktsmessig måte.

Brutto størrelse eller relativt til nullalternativet?

For å vise hvordan et tiltak bidrar til økt forsyningssikkerhet, må de forventede avbruddskostnadene beregnes for alle de ulike alternativene som vurderes i den samfunnsøkonomiske analysen. Differansen i forventede avbruddskostnader er dermed et estimat på den økte forsyningssikkerheten som tiltaket vil gi. Avbruddskostnader kan både fremstilles som en brutto størrelse eller relativt til nullalternativet (endring i avbruddskostnader). Det er viktig at det i analysen beskrives hvilke av disse framgangsmåtene som benyttes.

Beregning av avbruddskostnader

Beregning av avbruddskostnader kan gjøres gjennom bruk av NVEs Excel-verktøy eller egne modellverktøy. NVEs verktøy baserer seg på en forenklet metode for beregning av KILE, og egner seg best for radialer med få omkoblingsmuligheter. Resultatene vil derfor inneholde usikkerhet som det bør tas hensyn til i vurderingene. Dette gjelder spesielt hvis verktøyet brukes til å beregne virkninger av tiltak i masket nett. En fordel med den forenklete metoden er at det er lett å endre på forutsetningene i modellen, slik at hver enkelt bruker kan tilpasse den til sitt behov.

Beregning av avbruddskostnader tar utgangspunkt i følgende matematiske uttrykk:

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3984, "udi": "umb://media/e57ef9d843e74a26b27114defb13cefa", "image": "/media/112h3zph/avbruddskostnader.png", "caption": "Matematisk formel for å beregne avbruddskostnader", "altText": "Avbruddskostnader" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Matematisk formel for å beregne avbruddskostnader

Hvor M er totalt antall feilscenarier, n er et vilkårlig feilscenario, p er sannsynlighet for feilscenario n, t er varighet av feilscenario n, k er konsekvens av feilscenario n i MW og c er kostnaden av konsekvens k (kr/MWh).

For å beregne avbruddskostnadene må vi derfor svare på:

  1. Hvilke scenarier kan medføre strømavbrudd?
  2. Hva er sannsynligheten for at hvert av disse scenarioene inntreffer?
  3. Hva er konsekvensene for hvert av feilscenarioene, både i MW og millioner kroner?

Hvilke scenarier kan medføre strømavbrudd?

Scenarioer som kan medføre strømavbrudd kan utgjøres både av enkeltfeil og av flere samtidige feil. Typisk er dette feil på ledninger eller stasjonskomponenter, som gir enten avbrudd eller reduksjon i mengden av levert strøm.

Hva er sannsynligheten for at hvert av disse scenariene inntreffer?

Sannsynligheten for feil varierer fra type komponent, alder på komponenten og med omgivelsene komponenten står i. For nettanlegg defineres omgivelsene i stor grad av været eller klimaet komponenten står i fordi det er den ytre faktoren som påvirker feilraten mest. I NVEs Excel-verktøy er det lagt inn feilsannsynlighet som baserer seg på landsgjennomsnittet av Statnett sin feilstatistikk. Det er mulig å endre til lokale forhold ved å benytte egen statistikk hvis man ønsker det.

Hva er konsekvensene for hvert av feilscenariene?

For hvert av feilscenarioene, er konsekvensene avhengig av

  • elektrisitetsforbruket i området
  • tilgjengelig lokal produksjon
  • tilstanden i nettet

Prognosene for framtidig elektrisitetsforbruk kan anslås på bakgrunn av historisk forbruk og eventuelle nye, innmeldte større punktforbrukere. Dette gjøres ofte som en del av behovsanalysen og må være konsistent med valg av forutsetninger i nullalternativet. Ved et avbrudd kan tilgjengelig lokal produksjon fungere som reserve, noe som kan redusere konsekvensene av avbruddet. Med tilstanden i nettet mener vi hvor stor del av det aktuelle nettanlegget som er tilgjengelig når feilen inntreffer. Hvis ledninger, stasjoner eller andre kritiske komponenter er ute til revisjon, kan konsekvensen av en feil være større enn hvis utgangspunktet er et intakt nett.

De tre faktorene nevnt over kan til sammen gi konsekvensene av et feilscenario målt i MWh. For å finne konsekvensene målt i kroner, brukes KILE-satser, eventuelt andre mer egnede satser. Eksempelvis kan det i analyser der avbruddskostnadene i stor grad er knyttet til et stort forbrukspunkt, være fordelaktig å gjøre mer konkrete vurderinger for det spesifikke anlegget basert på tilgjengelig eller etterspurt informasjon.

For å bestemme konsekvensene av et feilscenario som fører til avbrudd i kroner, er det nødvendig å ha kunnskap om faktorene vist i figuren under.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4044, "udi": "umb://media/5f094d900b9b47d981030b96d7c6c88b", "image": "/media/szgbsx21/konsekvenser-av-feilscenario.png", "caption": "Det er flere faktorer som bestemmer konsekvensene av et feilscenario. Klikk på figuren for å forstørre den.", "altText": "Avbruddskostnader" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Det er flere faktorer som bestemmer konsekvensene av et feilscenario. Klikk på figuren for å forstørre den.

Usikkerhet ved beregning av avbruddskostnader

Flere av faktorene som inngår i beregningen av avbruddskostnader baserer seg på usikre antagelser. I tillegg fanger ikke KILE-satsene med sikkerhet opp alle kostnadene et avbrudd faktisk fører med seg. Noen avbrudd er forbundet med lav, eller svært lav, sannsynlighet, men med potensielt svært negative konsekvenser. Slike hendelser er forklart nærmere i kapittel 8 i Norges offentlige utredninger (NOU) 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser. For nettiltak kan dette gjelde hendelser som medfører langvarig mørklegging av større geografiske områder.

Når en beregner nåverdien av avbruddskostnader for slike hendelser kan forventningsverdien bli lav selv om konsekvensene kan bli store. Små endringer i forutsetninger (særlig sannsynlighet) kan da gi store endringer i forventningsverdien. Det gjør at forventningsverdien er svært usikker med stort utfallsrom.

NOU-en trekker fram at den estimerte forventningsverdien for hendelser som nevnt over kan undervurdere de faktiske kostnadene dersom sannsynligheten for slike hendelser er ikke-neglisjerbar. Videre framheves det at det da vil være viktig å beskrive muligheten for katastrofale utfall og eventuelle kunnskapsmangler beslutningstakerne må være oppmerksomme på.

For nettiltak vil det derfor være viktig å poengtere usikre faktorer i beregningen av avbruddskostnader for tilfeller der konsekvensen er svært stor. Det vil også være relevant å beskrive konsekvensene dersom slike hendelser inntreffer. Dette vil være beslutningsrelevant informasjon, og beregning av avbruddskostnader basert på forventningsverdier alene vil ikke nødvendigvis være tilstrekkelig. Det er da ofte mest ryddig at sannsynlighet og konsekvens beskrives og drøftes hver for seg.