Samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak

Publisert 06.02.24Sist endret 06.02.24

Del denne sidenDel på e-post

Investeringskostnader

Denne siden gir nærmere informasjon om metode for å verdsette investeringskostnader i samfunnsøkonomiske analyser.

Investeringskostnader omfatter alle kostnader knyttet til planlegging og bygging av nettanlegg, og er som regel en av de største prissatte virkningene ved nettiltak. Kostnadene kan være knyttet til helt nye anlegg eller til fornyelser av eksisterende anleggsmasse, også kalt reinvesteringer. Ofte består kostnadene av en blanding av ny- og reinvesteringer. Investeringskostnader kan også inneholde kostnader for riving av anlegg og eventuelt tilbakeføring til natur. Investeringskostnader som allerede er påløpt (sunk cost) skal ikke inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen. Som hovedregel bør kostnadsestimeringen bygge på nyere erfaringstall, allerede inngåtte kontrakter og/eller tilgjengelige markedspriser.

Sentrale føringer

Fremstill investeringskostnader som brutto størrelser

I den samfunnsøkonomiske analysen bør investeringskostnader som hovedregel vises som brutto størrelser for hvert alternativ, inkludert nullalternativet. Dette betyr at alle investeringskostnader for nettanlegg i alternativene tas med i sammenstillingen. Dette gir en bedre oversikt og forståelse for hva alternativene faktisk innebærer av investeringer, i stedet for å vise netto investering relativt til nullalternativet.

Dette betyr ikke at det er nødvendig å inkludere alle andre investeringer som skal gjennomføres i det geografiske området som analysen ser på, så lenge de er felles for alle alternativer.

Inkluder investeringskostnader som påføres andre

Investeringer hos et nettselskap kan utløse investeringer eller medføre besparelser hos andre netteiere. Tiltak i regionalnettet kan utløse tiltak i transmisjonsnettet, og motsatt. For eksempel kan Statnetts valg av hvor en stasjon skal ligge, påvirke investeringskostnader hos andre nettselskaper som skal knytte seg til stasjonen. Samtidig kan også et tiltak gi kostnadsbesparelser andre steder i nettet. Dette kan være sparte reinvesteringer i eget nett, eller at andre nettselskaper får mindre behov for å investere i sitt nett. Disse virkningene skal inkluderes, og i analysen er det som regel mest oversiktlig å vise denne type kostnader eller besparelser som en egen virkning.

Estimeringen bør tilpasses til prosjektets fase

I konseptfasen, eller i prosjektets tidligste fase, bør normalt kostnadsestimeringen ta utgangspunkt i ovenfra-og-ned metodikk basert på erfaringstall. Det vil si at tiltaket brytes ned i noen overordnede kostnadskategorier og kostnadene knyttet til disse estimeres. Eksempler på overordnede kategorier er:

  • Kostnad per km ledning (132 kV)
  • Autotransformator (420/300 kV 1 000 MVA)
  • Felt i apparatanlegget (132 kV luftisolert)
  • Kontrollanlegg
  • SVS-anlegg
  • Grunnarbeider
  • Infrastruktur
  • Byggherrekostnader

I prosjektets senere faser er det mer naturlig med en tradisjonell nedenfra-og-opp tilnærming, hvor arbeidspakker eller aktiviteter estimeres på laveste detaljnivå. Kostnadene summeres fra bunnen og oppover i hierarkisk struktur. For å estimere kostnaden av 1 km ledning må eksempelvis følgende kostnadsposter estimeres:

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3980, "udi": "umb://media/b36eccb47f7e4ca9ab98a36ee93b9fae", "image": "/media/wlgg3m14/kostnadsestimering.png", "caption": "Senere i prosjektet er det naturlig å estimere kostnader med en nedenfra-og-opp tilnærming. Klikk på figuren for å forstørre den.", "altText": "Nedenfra-og-opp tilnærming til kostnadsestimering" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Senere i prosjektet er det naturlig å estimere kostnader med en nedenfra-og-opp tilnærming. Klikk på figuren for å forstørre den.

Bruk forventningsverdier

Investeringskostnader som brukes i samfunnsøkonomiske analyser skal, som alle andre virkninger, være basert på forventningsverdier. Forventet investeringskostnad kan bygges opp på flere måter. Metodisk består den som regel av et basisestimat og eventuelle tillegg for usikkerhet. En god metodikk for kostnadsestimering og usikkerhetsstyring av investeringer er derfor nødvendig for et godt underlag når nettselskapene vurderer alternativer opp mot hverandre i tidlig fase. I senere faser av prosjektet er det også avgjørende for å unngå kostnadsoverskridelser.

Sammenhengen mellom sentrale begreper

Figuren under gir en forenklet fremstilling av hvordan kostnadsestimatet og usikkerheten rundt dette hører sammen.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 4222, "udi": "umb://media/d7a00c14d80e47a38254cfd3ae495f74", "image": "/media/cigkbvyo/kostnadsestimering-og-usikkerhet.png", "caption": "Forenklet fremstilling av hvordan kostnadsestimering og usikkerhet hører sammen. Klikk på figuren for å forstørre den.", "altText": "Kostnadsestimering og usikkerhet" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Forenklet fremstilling av hvordan kostnadsestimering og usikkerhet hører sammen. Klikk på figuren for å forstørre den.

Begrepene forklares nærmere i det følgende.

Nærmere om kostnadsestimering

  • Enhetskalkylen ligger til grunn for kostnadsestimatet. Dette er i all hovedsak priser og mengder av alt som tiltaket omfatter, blant annet antall høyspentkomponenter, IKT-utstyr, mengde stål eller antall kvadratmeter opparbeidet tomt. Disse kostnadene bør baseres på erfaringstall eller mottatte tilbud og skal reflektere mest sannsynlige priser og mengder.
  • Det er ofte behov for å tilpasse estimatene til ulike tiltak, utover det som kan bli spesifisert gjennom priser og mengder for «standard kostnadsposter» i nettselskapet. Dette kalles prosjektspesifikke kostnader, og eksempler kan være bruk av ny linetype, kryssinger av veier, spesialbygde master, bruk av midlertidige anlegg eller andre kostnader for å kunne gjennomføre tiltaket på en hensiktsmessig måte.
  • Til sammen utgjør enhetskalkylen og prosjektspesifikke kostnader en grunnkalkyle hvor alt er spesifisert ut i egne kostnadsposter.
  • Det kan være meget omfattende og lite hensiktsmessig å spesifisere hver eneste komponent i egne kostnadsposter. Enkelte kostnader kan også bli utelatt. Uspesifiserte kostnader er en sekkepost for slike kostnader. Påslag for uspesifiserte kostnader må sees i sammenheng med hvordan grunnkalkylen beregnes. I en overordnet top-down tilnærming kan påslag for uspesifisert være null. I en bottom-up tilnærming er det mer aktuelt med et påslag.

En vanlig feil er at uspesifiserte kostnader blir forvekslet med, og behandlet som, en tilleggspost for usikkerhet. Dette kan føre til dobbelttelling. Uspesifiserte kostnader er kostnader som man vet at kommer, men som av praktiske formål ikke er spesifisert i egne kostnadsposter. Som de andre kostnadspostene er det også usikkerhet knyttet til priser og mengder i denne kostnadsposten.

Noen kostnader skal ikke inkluderes i den samfunnsøkonomiske analysen

Når nettselskaper utarbeider kostnadsestimater, kan disse inneholde kostnadsposter for framtidig prisstigning, byggelånsrenter, merverdiavgift og påløpte kostnader. Dette er bedriftsøkonomiske kostnader som ikke skal inkluderes i beregningen av investeringskostnader i den samfunnsøkonomiske analysen.

Byggelånsrenter og merverdiavgifter er eksempler på fordelingsvirkninger som ikke utgjør kostnader for samfunnet. Kostnader som allerede har påløpt, og ikke kan reverseres, i et prosjekt kalles i samfunnsøkonomien for «sunk costs» og er irrelevante i vurderingen av om et tiltak skal gjennomføres eller ikke. Avslutningsvis skal priser i analysen som hovedregel holdes reelt uendret, som vil si at de ikke skal inkludere påslag for framtidig prisstigning. Se nærmere informasjon her.

Håndtering av valuta

En del av investeringskostnaden kan være eksponert for valutasvingninger. Denne usikkerheten kan vedvare helt til komponentene er levert, eller kun fram til kontraktsinngåelse med avtalt valutakurs. Hvis det er behov for å finne et forventet tillegg eller fratrekk for framtidig valutakurs, anbefaler vi bruk av SSBs prognoser for framtidige valutakurser. Det viktigste er uansett at nettselskapene kartlegger hvilke investeringskostnader som er utsatt for valutasvingninger og viser hvilken valutakurs som er lagt til grunn. Usikkerhet i framtidig valutakurs kan deretter belyses for å vurdere hvor stor betydning dette har for rangeringen av alternative løsninger.

Nærmere om å vurdere usikkerheten av investeringskostnadene

Inkluder et forventet tillegg som følge av usikkerhet

Det er som regel knyttet usikkerhet til framtidige investeringskostnader. I forventet investeringskostnad bør det derfor inngå et tillegg som følge av dette. Tillegget kan være positivt eller negativt, avhengig av muligheten for at prosjektet kan spare kostnader eller vil møte økte kostnader. Erfaringsmessig er det som regel større sannsynlighet for at investeringskostnaden overstiger basisestimatet enn at det blir lavere. Forventet tillegg bør beregnes ut fra et usikkerhetsspenn, som er tar utgangspunkt i estimatusikkerhet, hendelsesusikkerhet, og andre usikkerhetsdrivere som kan påvirke kostnadsestimatet.

Estimatusikkerhet

Består av pris- og mengdeusikkerhet. Endring i priser kan eksempelvis være avhengig av leverandørmarkedet, den økonomiske utviklingen og råvarepriser, spesielt mastestål og kobber. Eksempler på mengdeusikkerhet kan omhandle lengde (km) ledning, antall felt i stasjoner, transformatorer og grunnforhold (tonn masser).

Hendelsesusikkerhet

Dette er hendelser som enten inntreffer eller ikke, med en gitt sannsynlighet. For eksempel kan funn av kulturminner eller nytt vedtatt regelverk trekke kostnadene opp. På den andre siden kan ny teknologi gi muligheter for kostnadsbesparelser, både for stasjons- og ledningsprosjekter. Hendelsesusikkerhet har binomisk (enten eller) sannsynlighetsfordeling.

Usikkerhetsdrivere

Dette er først og fremst knyttet til selve gjennomføringen av tiltaket, og kan være interne eller eksterne forhold som prosjektet har eller ikke har kontroll over. Dette kan eksempelvis være usikkerhet i tilgjengelige ressurser, leverandørmarkedet, kompleksitet i gjennomføringsfasen eller teknologiske løsninger.

Usikkerheten faller etter hvert som prosjekter modnes

Usikkerheten til investeringskostnader er normalt størst i konseptfasen eller helt i starten av prosjektet. På dette tidspunktet gjøres det ofte antakelser rundt de tekniske løsningene på et overordnet nivå, både når det gjelder mengder og type anlegg. Det kan være usikkert hvor ledninger skal strekkes eller stasjoner skal bygges. Spesielt i tidlig fase er det normalt at usikkerheten peker i retning av kostnadsøkninger heller enn besparelser. Forventet investeringskostnad vil derfor som regel være høyere enn basisestimatet, men estimatene vil normalt nærme seg hverandre etter hvert som prosjektet modnes. Etter hvert som nettselskapet prosjekter tekniske løsninger, foretar grunnundersøkelser og signerer kontrakter, blir usikkerhetsspennet mindre.

Historisk har det vært mange eksempler på at investeringskostnader for forskjellige nettiltak øker kraftig mellom konseptvalg og investeringsbeslutning. Flere opplever også større kostnadsoverskridelser i gjennomføringsfasen. Årsakene til dette kan være mange. Gode verktøy og prosesser for kostnadsestimering og usikkerhetsstyring i tidlig fase av prosjektet kan være et avgjørende tiltak for å minimere eller unngå dette. Når usikkerhet i tidlig fase vurderes, er det lett å kun tenke på hva som gjelder her og nå, og muligens i neste fase av prosjektet. Det er mer krevende å tenke lengre fram, mot kompleksiteten og utfordringer i gjennomføringsfasen, selv om det kanskje er her de største mulighetene og truslene befinner seg.

{ "value": { "focalPoint": { "left": 0.5, "top": 0.5 }, "id": 3982, "udi": "umb://media/ed7d15806710499db43b12dd22009862", "image": "/media/qykh11iq/basisestimat-og-forventet-investeringskostnad.png", "caption": "Utvikling i basisestimat og forventet investeringskostnad vil som regel nærme seg hverandre etter hvert som prosjektet modnes. I denne figuren er forventningsverdien høyere enn basisestimatet, på grunn av en høyreskjev sannsynlighetsfordeling. Dette innebærer at det er høyere sannsynlighet for kostnadsoverskridelser enn besparelser. I enkelte prosjekter kan det motsatte være tilfellet. Klikk på figuren for å forstørre den.", "altText": "Utvikling i basisestimat og forventet investeringskostnad" }, "editor": { "name": "Image", "alias": "media", "view": "media", "render": null, "icon": "icon-picture", "config": {} }, "styles": null, "config": null }
Utvikling i basisestimat og forventet investeringskostnad vil som regel nærme seg hverandre etter hvert som prosjektet modnes. I denne figuren er forventningsverdien høyere enn basisestimatet, på grunn av en høyreskjev sannsynlighetsfordeling. Dette innebærer at det er høyere sannsynlighet for kostnadsoverskridelser enn besparelser. I enkelte prosjekter kan det motsatte være tilfellet. Klikk på figuren for å forstørre den.