Regnbed Risvollan, Trondheim

Risvollan boligområde, Trondheim kommune, Trøndelag fylke.

Bedet er etablert i tilknytning til NTNUs forskningsstasjon på Risvollan. Regnbedet er etablert som et pilotprosjekt.

Regnbedet er bygget opp som en forsenkning i terrenget, fylt med et filtermedium bestående av sand, jord og løv-kompost, og beplantet med vegetasjon. Overvannet ledes åpent til regnbedet i vadi. Regnbedet fordrøyer avrenningen og vann infiltreres gjennom filtermediet og ledes deretter via drensrør ut på plan og deretter til overvannskum.

Lenke til mer informasjon:

https://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_03.pdf

https://vannforeningen.no/wp-content/uploads/2015/06/2012_860424.pdf

https://vaforum.no/vaforum-artikler/risvollan-og-bla-gronn-overvannshandtering/

Eier: Risvollan borettslag

Oppdragsgiver/byggherre: NVE / NTNU

Landskapsarkitekt: Link landskap

Anleggsgartner: Arvid Ekle, Anlegg og utemiljø AS

Ferdigstilt: 2010

Areal: 40 m²

Nedbørfeltet tilknyttet Risvollan regnbed er på 0,83 ha. Andelen impermeable flater utgjør ca. 13 %. Det øvrige arealet er gress på leirjord.

Overvann ledes til regnbedet via et vadi. Regnbedet er konstruert ved å fjerne opprinnelig leirjord og fylle inn sandholdig matjord med kompost. Drensrør er lagt i bunnen av regnbedet.

Risvollan regnbed er installert med tre V-overløp med tilhørende trykksensorer for å estimere vannføringen i innløpet, drensrøret og overløpet. En vanntett PE-membran omslutter filtermediet slik at vann ikke infiltrerer til grunnen. På den måten har en god kontroll på vannbalansen for regnbedet. Etter ca. 10 meter over plen fanges vannet opp i en nedløpskum som leder det videre inn på overvannsnettet. Når regnbedets kapasitet overstiges, ledes overvannet over egen plen.

Med en filterdybde på 0,75 m, og en gjennomsnittlig total porøsitet på 50,0 ± 2,0 % er regnbedets vannlagringskapasitet beregnet til å være 13,0 m³. Bedet er plantet med ulike starr og prydgras, flere typer iris, bekkeblom, marikåpe, storstjerneskjerm, bregner med mer, se NVE-rapport 3/2013 Anlegging av regnbed, kap. 9.1.

På Risvollan er det fulgt en vedlikeholdsplan med tre besøk i løpet av sesongen. Dette vurderes som tilstrekkelig. Bedet ligger i et fellesareal som ikke blir parkmessig skjøttet, men i en grønnstruktur som grenser mot natur som med noe lengre intervaller blir slått. Bedet har fremhevet seg positivt i dette området.

Det brukes ca. 45 timer årlig til skjøtsel av regnbedet og omkringliggende beplantning. Dette omfatter våronn med fjerning av dødt plantemateriale, gjødsling og oppløsning av det øverste jordlaget. Også vadiet, den grønne vannveien som leder vann til bedet, blir vårgjødslet. Midtsommers og første halvdel i august blir bedet rensket for ugras og øverste jordlag løsnet på nytt.

Risvollan regnbed har, til tross for lav infiltrasjonsevne (0,8-2,2 cm/t) reduserende effekt på avrenningen fra området. Ca. 52 % av vannmengdene inn i regnbedet blir infiltrert. Spissvannføringsreduksjonen har for 12 nedbørshendelser høsten 2011 vært på over 70 %, forsinkelsestiden har variert fra 2 til 400 minutter. Les mer https://vannforeningen.no/wp-content/uploads/2015/06/2012_860424.pdf

Effekten varierer betydelig. Ved regn på barmark oppnås ønsket infiltrasjon, mens regn på islag og tett snø gir utfordringer. Foreløpig vet vi ikke tilstrekkelig om hva som skjer vinterstid. Det er imidlertid på det rene at når det ligger islag i bedene og smeltevann eller regn fører til flom, klarer ikke regnbedet å fordrøye eller infiltrere tilstrekkelig.

Blandet vegetasjon i regnbedet etablerer en variert rotsone som opprettholder en porøs infiltrasjonsmatte, samtidig som den uensartede overflaten har stor evne til magasinering og eventuelt også dempe tempoet på vannet. Forsøket viser at regnbedet også fungerer etter hensikten i kaldere klima. Selv om plantenes vannopptak er ubetydelig utenfor vekstsesongen, opprettholder den dynamiske rotsonen infiltrasjonsevnen.

Reguleringsplan for Risvollan (1970 med flere senere detaljreguleringer).