Eksempelsamling for overvannstiltak

Publisert 22.09.22 Sist endret 15.05.23

Del denne sidenDel på e-post

Norges første regnbed, Oslo

Norges første regnbed ble anlagt i Langmyrgrenda 34b i Oslo. Dette er et eksempel på at det er mulig å få til et regnbed i egen hage uten store kostnader.

Regnbed, Langmyrgrenda 34b, Oslo

Regnbedet fotografert fra grusplass, 2022. Foto: Bent Braskerud
Regnbedet i 2020. Her vises også en del av sedumtaket, som er anlagt på garasjen. Foto: Bent Braskerud
Regnbedet sett fra naboeiendommen i 2011. Foto: Bent Braskerud

Beskrivelse

Regnbedet ble anlagt i 2006. Det bidrar til å holde tilbake overvann, i tillegg til å forskjønne arealet. Regnbedet grenser mot naboeiendommen. Vann ledes til regnbedet fra gårdsplass og innkjørsel. Gårdsplassen har grus og det er klatreplanter på to av veggene.

Fakta om prosjektet

Regnbedet er ca 6 m2. Det har et overflatemagasin på kun 6 cm, før vannet renner videre til naboeiendommene. Regnbedet utgjør ca. 2% av nedbørfeltet (innkjøring og gårdsplass).

Tiltaket er anlagt med gravemaskin som formet regnbedet i løpet av 2-3 timer. Anleggsgartner var Torstein Skjaker AS. Arbeidet kunne også vært gjort med spade og krafse. I ettertid anla huseier inn- og utløpsarrangement selv (V-profiler for vannføringsmålinger) og plantet  vegetasjon.

Konsulent var Bent Braskerud (huseier). Kostnad under 3000 kr (unntatt måleutstyr).

Arbeidet er beskrevet i NVE-rapport 3-2013: Anlegging av regnbed.

Tekniske detaljer og funksjonskrav

Drenering var ikke nødvending siden jorda i utgangspunktet er morene med siltig sand og lite organisk materiale (ca. 8%). Overskudd av stor stein ble gravd ned sentralt i regnbedet ("steinkiste").


I innløpet var det opprinnelig satt en flat helle i nivå med gårdsplassen, omkranset av store gatesteiner med spalter slik at vann kunne passere men rusk og rask ble holdt tilbake. I 2009 ble dette omgjort til et lite basseng med 90 graders V-overløp for måling av vanninnløp. Et 120 graders V-overløp ble montert i utløpet.


Vegetasjonen som ble brukt var allsidig med sverdlilje, pyntergras, dunkjevle, iris, bronseblad m.fl. En god del arter har vandret inn selv. Et epletre ble plantet inn etter noen år.

Forvaltning, drift og vedlikehold

Det er lite stell av regnbedet. Høye arter skygger over uønskede arter, noe som krever lite ugrasfjerning. Hver høst fjernes det meste av vegetasjonen. Litt høy "stubb" gjør at litt av vegetasjonen står igjennom evt. islag og sørger for rask smelting og vanngjennomtrenging om våren. Ved langvarig tørke må bedet vannes. 

Verken sverdlilje, pyntergras eller dunkjevle fungerte særlig bra over tid.

Stell av bedet er tidsberegnet til en time/år. Huseier er ansvarlig for vedlikehold.

Oppfølging, evaluering/måloppnåelse, tilleggsverdier mm

Infiltrasjonen ble målt med mariotte-infiltrometer til 193 cm/t. God infiltrasjon gjorde at liten overhøyde på 6,5 cm gav et robust regnbed. Ved testing med "syntetisk regn", håndterte regnbedet 25-50 årsnedbør (Saksæther og Kihlgren, master NMBU-2012).
Observasjoner fra regnbedet sendes til NVE, Hydra 2, stasjon 6.74.

Forholdet til kommunal arealplanlegging

Prosjektet er ikke forankret i arealplan.

Tilleggsopplysninger, andre kommentarer

Tilleggskvaliteter for området er godt bomiljø, mer opphold og lek i gata, biologisk mangfold og forskjønnelse av gatene.

Taknedløpene er frakoblet drensledningen og leder vannet til plen. En liten flomvei fra naboene ledes over eiendommen.

På eiendommen er det i tillegg installert sedumtak.