Restverdi
Hvis analyseperioden er kortere enn tiltakets levetid, skal det som hovedregel beregnes en restverdi. Restverdien skal gi et anslag på den samlede samfunnsøkonomiske netto nåverdi som prosjektet vil gi etter utløpet av analyseperioden og ut tiltakets levetid. Dette betyr i praksis at alle nytte- og kostnadsvirkninger i tiltakets levetid ivaretas i analysen.
Tiltak i nettet innebærer ofte anlegg, bygg, komponenter og utstyr med forskjellig teknisk levetid. Luftledninger kan eksempelvis ha en levetid på 60–100 år mens anlegg i stasjoner varierer mellom 30–60 år. Vi anbefaler som hovedregel at analyseperioden for nettiltak settes til 40 år, i tillegg til tiden som går med til planlegging og gjennomføring. Ved analyseperiodens slutt kan det derfor være nettanlegg med gjenværende levetid, som det må beregnes restverdi for. Dette gjelder spesielt hvis et alternativ i analysen innebærer investeringer eller reinvesteringer godt ut i analyseperioden. Dersom en investering har levetid kortere enn 40 år, kan analyseperioden tilpasses til den antatte levetiden.
Figuren under illustrerer sammenhengen mellom analyseperiode, levetid og restverdi.
Restverdi fanger opp nytte- og kostnadsstrømmer som fortsatt påløper etter analyseperioden slutt uten at det må gjennomføres større nye investeringer. Dersom det er behov for å investere i en stasjon etter omtrent 40 år for å opprettholde nytteverdiene av en ledning med lengre levetid, bør det håndteres som en realopsjon, og ikke en restverdi.
Nedenfor beskrives ulike metoder for å beregne restverdi. Metodene kan suppleres med kvalitative vurderinger ved behov.
Metode for tiltak med prissatte nyttevirkninger
Når restverdi beregnes, skal det som hovedregel tas utgangspunkt i netto nyttestrøm fra siste år i analyseperioden. Det vil si at kostnader til mindre utskiftinger, drift og vedlikehold som er nødvendig for å opprettholde nettanleggets funksjon, trekkes fra. Summen av netto nyttestrøm det siste året i analyseperioden regnes så om (diskonteres) til relevant nåverdi.
En alternativ fremgangsmåte, som skisseres i Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings veileder i samfunnsøkonomiske analyser er å la nettonytten gradvis falle mot null i siste året av restverdiperioden, og da tilpasse kostnadene til en situasjon med styrt sanering. For nettanlegg med tilhørende forskriftsfestede funksjonskrav bør imidlertid tilnærmingen i avsnittet over benyttes.
Et nettselskap skal bygge en ny forbindelse, og vurderer luftledning eller kabel. Analyseperioden er satt til 40 år fra idriftsettelse på grunn av kabelens levetid. Nettselskapet mener at luftledningen kan vare i 20 år utover dette. I den forbindelse ønsker de å beregne restverdi for luftledningen ved analyseperiodens slutt.
Etter analyseperiodens slutt er årlige nyttevirkninger for luftledningen estimert til 5 millioner kroner, mens årlige drift- og vedlikeholdskostnad er estimert til 0,5 millioner kroner. Sum av årlige nytte- og kostnadsvirkninger er da 4,5 millioner kroner. Dette beløper seg til 90 millioner kroner til sammen for tidsperioden 41–60 år.
Nåverdi av restverdien er imidlertid 20,5 MNOK, med bruk av kalkulasjonsrente på 3 prosent (som brukes for å neddiskontere virkninger utover 40 år).
Metode for tiltak uten prissatte nyttevirkninger
Bruke markedsverdien av utstyret
En annen metode for å beregne restverdien ved investeringsprosjekter er å bruke markedsverdien av utstyret eller investeringen i det siste året av analyseperioden. Dette gjelder særlig komponenter som kan brukes andre steder i nettet, som kan gi sparte investeringer eller kan selges til andre aktører. Mobile og gjenbrukbare komponenter, som for eksempel transformatorer, reaktorer, effektbrytere og mobile kontrollanlegg, er eksempler på komponenter som kan ha en verdi i bruktmarkedet. For øvrige komponenter kan markeds- eller skrapverdien for nettanlegg være en svært usikker og ofte neglisjerbar størrelse.
En transformator kan brukes i flere år etter analyseperiodens slutt. Nettselskapet legger til grunn at de ønsker å selge transformatoren ved analyseperiodens utløp. Den forventede markedsverdien de kan få for transformatoren ved å selge denne er da lik dens restverdi og som må regnes om til nåverdi.
Et alternativ til dette er å gjenbruke transformatoren i en annen stasjon etter analyseperiodens slutt. Nettselskapet kan da avvente innkjøp av ny transformator der i 20 år, som innebærer en besparelse. For å beregne verdien, kan markedsprisen for en ny transformator brukes som utgangspunkt, og det kan vises hvor mye man sparer i nåverdi ved å forskyve investeringen med 20 år.
Lineær avskrivning
Ledninger, konstruksjoner og til dels bygg er eksempler på nettanlegg uten en reell markedsverdi, i de fleste tilfeller. I fravær av en mer egnet metode kan restverdien synliggjøres med utgangspunkt i estimert investeringskostnad fratrukket akkumulerte lineære avskrivninger (slitasje). Dette beskriver ikke nettonytten fra anleggene, men synliggjør en hypotetisk og forenklet markedsverdi av anleggene.
Et tiltak innebærer en reinvestering 25 år ut i analyseperioden på 40 år. Reinvesteringen har en levetid på 30 år og en estimert kostnad på 12 millioner kroner. Med lineær avskrivning vil halvparten av investeringen gjenstå ved analyseperiodens slutt. Anslag på gjenstående verdi vil da bli slik som vist nedenfor:
12 MNOK x (15/30) = 6 MNOK
Anslaget på den gjenstående verdien av investeringen må så regnes om til nåverdien den har i dag. Med en anbefalt kalkulasjonsrente på fire prosent blir nåverdien slik som vist nedenfor:
6 MNOK / (1 + 0,04)^40 = 1,25 MNOK