Fleksibilitet (realopsjoner)

Nettselskapene står ofte overfor usikre framtidige behov og utviklingstrekk som har avgjørende betydning for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Mer informasjon om kritiske usikkerhetsfaktorer kan derfor være verdifullt.

Muligheten til å ta nye beslutninger på bakgrunn av mer informasjon kalles en realopsjon. Det å vurdere verdien av fleksibilitet gjennom realopsjoner er først og fremst et verktøy for å håndtere usikkerhet. I praksis bruker nettselskapene realopsjoner ved å lage fleksible alternativer, slik at de kan ta enkelte beslutninger på et senere tidspunkt når de har mer informasjon. I en samfunnsøkonomisk analyse vil bruken av realopsjoner være basert på de vurderingene som er gjort av usikkerheten til de alternative tiltakene forklart nærmere her.

Hvor mye arbeid som bør legges ned i vurderingen av realopsjoner, må ses opp mot betydningen det vil ha for valg av tiltak i den samfunnsøkonomiske analysen. Hvis ett tiltak åpenbart er mest lønnsomt, er det lite hensiktsmessig å gjøre ressurskrevende analyser av realopsjonsverdier og forskjellene i disse mellom tiltakene. Hvis det derimot er liten forskjell i lønnsomheten mellom tiltak, og usikkerheten er stor, kan det være lurt å legge ned en ekstra innsats i å utforme fleksibilitet i tiltakene og vise verdien gjennom realopsjoner. Dette forutsetter at prosjektet er i en fase hvor det fremdeles finnes handlingsrom til å endre tiltakene. Dette er ofte før investeringsbeslutning og inngåelse av kontrakter.

Videre forklares hvordan fleksibilitet og realopsjoner i samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak kan identifiseres, hvilke typer realopsjoner som finnes og metode for å vurdere verdien. Vi henviser til Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings veileder i samfunnsøkonomiske analyser for ytterligere forklaring av fleksibilitet og realopsjoner.

Det er stor sannsynlighet for at et tiltak har positive realopsjoner hvis de tre påstandene i figuren under stemmer.

For det første må tiltaket være irreversibelt. Hvis tiltaket kan reverseres uten kostnader, er det ingen ulemper ved å gå videre med en samfunnsøkonomisk lønnsom investering. For nettiltak er det sjeldent at et tiltak kan gjennomføres uten at det blir irreversible ulemper. Ulempene kan oppstå gjennom at inngrep i natur ikke alltid er mulig å restaurere til sin opprinnelige tilstand eller at anleggene ikke uten videre kan selges eller gjenbrukes.

For det andre må usikkerheten innebære milepælrisiko. Det vil si at det på et senere tidspunkt kommer ny informasjon som reduserer usikkerhet og som har stor betydning for tiltaket.

For det tredje må det være mulig for nettselskapet å respondere i form av å ta nye beslutninger på bakgrunn av den nye informasjonen.

Nettiltak varierer i størrelse, modenhet og kompleksitet. Det er derfor naturlig at typer realopsjoner som er relevant å vurdere vil variere fra analyse til analyse. Videre forklares relevante realopsjoner for nettiltak.

Utsatt beslutning

Verdien av å vente på ny informasjon kan være stor. En vanlig realopsjon å vurdere er derfor å utsette tiltaket for å se om det kommer ny informasjon som påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Dette kan være spesielt relevant hvis det er stor usikkerhet rundt det framtidige behovet. Det bør da gjøres en grundig vurdering av om, og eventuelt når, det er lønnsomt å gjennomføre tiltaket.

Verdien av å vente på ny informasjon må veies opp mot ulempene det innebærer. En utsettelse kan for eksempel innebære høye avbruddskostnader, eller gi ulemper gjennom forsinkelse for kunder som ønsker tilknytning. Hvorvidt det vil lønne seg å utsette beslutningen avhenger av sannsynligheten for at det kommer ny informasjon, og de eventuelle kostnadene ved å vente. Utsettelse er ikke alltid riktig for å håndtere usikkerhet, da den ikke nødvendigvis vil forsvinne over tid.

Trinnvis utbygging

Et tiltak i en samfunnsøkonomisk analyse kan i mange tilfeller være satt sammen av flere deltiltak. Dersom deler av den totale investeringen har mer usikker lønnsomhet enn andre, kan det være relevant å vurdere trinnvis utbygging. Med trinnvis utbygging menes at én eller flere deler av investeringen utsettes til det er mer sikker informasjon rundt lønnsomheten til denne.

Vekst – øke omfang eller tilrettelegge for fremtidige behov

Kraftnettet bygges som oftest ut i relativt store sprang, i den forstand at en utbygging gir en stor kapasitetsøkning når det først bygges nettanlegg. Det innebærer at nettselskapene kan bli nødt til å velge mellom tiltak som enten kan gi knapphet eller overskudd på kapasitet.

En grunn til å velge løsninger som gir en viss overkapasitet, er at dette kan muliggjøre framtidig tilknytning av ny produksjon eller nytt forbruk til en lavere kostnad enn ved å gjennomføre et ekstra tiltak i framtiden. En annen grunn er at kostnadene for samfunnet ved knapphet på kraft kan bli store, hvis for eksempel forbruksutviklingen blir markant høyere enn forventet.

For å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å investere i tiltak med overkapasitet, er det nødvendig å ta stilling til sannsynligheten for at kapasiteten blir utnyttet innen rimelig tid. Kostnadsfordelen som kommer senere, ved å allerede ha investert i et tiltak med tilstrekkelig kapasitet, må vurderes opp mot å gjennomføre et nytt tiltak på et framtidig tidspunkt.

Merk at hvis verdien av et tiltak er knyttet til nytt forbruk, bør den som hovedregel vurderes gjennom metoden beskrevet her fremfor som en realopsjon.

Reduksjon - redusere omfang eller avslutte tiltak

Når det først er fattet en investeringsbeslutning, eller et prosjekt er i gjennomføringsfasen, er det ofte begrensede muligheter til å redusere omfanget. I planleggingsfasen er det imidlertid annerledes. Her har nettselskapene muligheten å ta ut de delene av prosjektomfanget som senere kan vise seg å være ulønnsomme, før gjennomføringen starter. I tillegg kan tiltaket avsluttes.

Når usikkerheten i behovet er stor, er det i noen tilfeller fornuftig å ta med et tiltak videre i planleggingsfasen selv om det i forventning har negativ lønnsomhet. Dette gjelder hvis

• det er forventet ny og avgjørende informasjon i framtiden før gjennomføringen av tiltaket, som gjør at tiltaket kan gå fra å være ikke-lønnsomt til lønnsomt
• forventede ulemper ved å være for sent ute overstiger planleggingskostnadene.

Verdien av fleksibilitet og realopsjoner kan i noen tilfeller prissettes, men det kan være krevende. Det er som regel tilstrekkelig å beskrive verdien kvalitativt eller vurdere det som en ikke-prissatt virkning for hvert alternativ.

I praksis vil fremgangsmåten være som følger:

1. Beskrive hvilke valg/beslutninger som kan tas i etterkant av ny informasjon.
2. Vurdere hvordan de ulike valgene påvirker tiltakets kostnader og nyttevirkninger.
3. Vurdere om det er grunnlag for å prissette hele eller deler av fleksibiliteten som en forventningsverdi.
4. Hvis ikke, beskriv verdien kvalitativt og evt. vurdere klassifisering av verdi i henhold til verdimatrisen for ikke-prissatte virkninger.
5. Konkluder om realopsjonen har en positiv verdi og bør tas med videre.

Hvordan realopsjonen bør framstilles vil variere fra sak til sak. I flere tilfeller kan realopsjonen legges inn som en egen virkning i tabellen som sammenstiller tiltakene i den samfunnsøkonomiske analysen, enten som en prissatt eller ikke-prissatt virkning. I andre tilfeller er det mer hensiktsmessig å forklare den kvalitativt utenfor tabellen.

Eksempelet nedenfor viser hvordan en prissatt realopsjon kan framstilles i sammenstillingstabellen. Verdien av realopsjonen kan legges inn som en virkning av et tiltak, eller synliggjøres gjennom et eget tiltak. Verdien bør synliggjøres ved å legge til grunn at realopsjonen slår til, men usikkerheten rundt dette må forklares kvalitativt.