Flaskehalskostnader

Problemstillinger rundt flaskehalskostnader er som regel avgrenset til et utvalg av Statnetts tiltak og investeringer. Prissetting av virkningen krever tilgang til markeds- og eventuelt nettmodeller. Vurderingene kan også være komplekse og ressurskrevende. Verdsetting av flaskehalskostnader er derfor mest relevant for større tiltak og omtales derfor kun overordnet i denne veilederen.

Når ønsket etterspørsel i kraftmarkedet overstiger tilgjengelig kapasitet i overføringsnettet, oppstår begrensninger. Begrensningene medfører geografisk avgrensede områder med kraftoverskudd eller underskudd med tilhørende høyere kraftpriser i områder med underskudd og lavere priser i områder med overskudd.

Tiltak i kraftsystemet, særlig transmisjonsnettet, kan redusere flaskehalskostnadene og gi en samfunnsøkonomisk nytte. Reduserte flaskehalser gir bedre utnyttelse av regulerbare kraftverk, samtidig som økte muligheter for handel også kan gi redusert fare for tap av vann gjennom flom og lavere risiko for rasjonering. I et samfunnsøkonomisk perspektiv påvirker dette produsentoverskudd, konsumentoverskudd og flaskehalsinntekter. Summen av effektene blir ofte omtalt som endringer i handelsnytte eller flaskehalskostnader. Denne virkningen skal som hovedregel prissettes når den er av betydning for analysen.

Flaskehalsinntekt er inntekten som oppstår når kraft kjøpes i området med lavest kraftpriser og selges i et område med høyere kraftpriser. Norske andeler av inntekten tilfaller Statnett som benytter den til å redusere nettleien over tid. Flaskehalsinntekten er lik prisforskjellen mellom to prisområder multiplisert med volumet (MWh) som overføres mellom områdene. Reduserte flaskehalser i Norge gjør at vi mer effektivt kan handle med utlandet. Reduksjon av interne flaskehalser øker derfor verdien av krafthandelen gjennom økte inntekter fra krafteksport til utlandet, lavere kostnader ved kraftimport fra utlandet og norsk andel av flaskehalsinntekter på alle forbindelser til utlandet.

Lavere kraftpris gir kraftprodusentene lavere inntekter og reduserer dermed produsentoverskuddet, og motsatt. Lavere kraftpris gir imidlertid forbrukerne lavere kostnad og dermed økt konsumentoverskudd, og motsatt. Slike tiltak vil derfor kunne ha store fordelingsvirkninger mellom forbrukere, produsenter og mellom ulike geografiske områder. Det er naturlig at dette blir beregnet og beskrevet som en del av analysene. Dette er forhold som ikke skal ha betydning for den samfunnsøkonomiske analysen og rangering av alternativer, men som likevel kan være av interesse for offentligheten og beslutningstakere. Vi anbefaler derfor at eventuelle fordelingsvirkninger ved reduserte flaskehalser presenteres som en tilleggsanalyse.