Eventuelle tilleggsanalyser
Nettiltak kan gi netto ringvirkninger eller føre til endret eller ulik fordeling av nytte og kostnader for grupper i samfunnet. Dette skal ikke påvirke rangeringen og anbefalingen av tiltak i den samfunnsøkonomiske analysen. Det kan likevel være relevant å belyse for interessenter og beslutningstakere i tilleggsanalyser som vist i figuren under, som en del av det samlede beslutningsgrunnlaget.
Fordelingsvirkninger
Selv om tiltaket er lønnsomt for samfunnet som helhet, er det ofte slik at noen berørte grupper kommer dårligere ut som følge av det, mens andre kommer bedre ut. Hvordan kostnader og nyttevirkninger fordeler seg mellom ulike grupper i samfunnet kalles fordelingsvirkninger.
Fordelingsvirkninger kan være at et tiltak senker kraftprisene i et område, slik at konsumentene "vinner" og produsentene "taper". Et annet eksempel kan være en ny kraftledning som bedrer forsyningssikkerheten for en stor by, men at grunneierne i områdene som kraftledningen går gjennom blir negativt påvirket.
Velferdsendringene som hver av de berørte opplever, skal baseres på uveid betalingsvillighet. Dette innebærer at virkningene for de berørte skal vektes likt slik at ingen enkeltgrupper foretrekkes foran andre. Eksempelvis skal ikke analysen legge mer vekt på konsumentens enn produsentenes velferd og omvendt. Fordelingsvirkninger skal dermed ikke tillegges vekt ved rangering av tiltakene.
Fordelingsvirkninger kan likevel gi opphav til interessekonflikter som i noen tilfeller er nyttig å beskrive. I slike tilfeller kan det være relevant å vurdere fordelingsvirkninger i en tilleggsanalyse som presenteres i tillegg til rangering etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og slik inngår i et helhetlig beslutningsgrunnlag.
Når bør fordelingsvirkninger utredes i en tilleggsanalyse?
Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings veileder i samfunnsøkonomiske analyser sier at det vil være tilstrekkelig med en kvalitativ beskrivelse av fordelingsvirkningene for tiltak med små eller mellomstore fordelingsvirkninger, eksempelvis i form av en oversikt over hvilke grupper som vil tjene og tape på tiltaket. For tiltak med store fordelingsvirkninger kan det være nødvendig med en grundigere analyse.
Netto ringvirkninger
Den samfunnsøkonomiske analysen skal kun inkludere de direkte virkningene som oppstår i det primære markedet som blir berørt av et tiltak. For nettiltak er dette virkningene som er forklart på siden om verdsettelse av virkninger. Et tiltak kan imidlertid også gi virkninger i andre markeder, eksempelvis arbeidsmarkedet, som blir indirekte berørt. Bygging av en kraftledning kan for eksempel medføre oppdrag til lokale entreprenører eller bidra til å skape arbeidsplasser når en næringsaktør blir knyttet til nettet. Slike virkninger kalles ringvirkninger, og kan ha stor lokal interesse.
Ringvirkninger som har en netto samfunnsøkonomisk verdi kalles for netto ringvirkninger. På grunn av et manglende empirisk grunnlag, og stor risiko for dobbeltelling av nytteverdier, skal netto ringvirkninger ikke inngå i den samfunnsøkonomiske analysen. Hvis det er grunnlag til å forvente at tiltaket vil ha netto ringvirkninger kan informasjon om dette inngå i en tilleggsanalyse som bør begrunnes både kvalitativt og kvantitativt.
Netto ringvirkninger er ikke det samme som fordelingsvirkninger. Dersom økt sysselsetting i et område fører til tilsvarende reduksjon i sysselsetting i et annet område, er dette primært en fordelingsvirkning mellom områder og ikke en netto ringvirkning med en samfunnsøkonomisk nytteverdi.