Behovsanalyse

Behovsanalysen har som formål å gi et klart svar på hvilke uløste problemer som gir behov for å vurdere nettiltak. Behovsanalysen skal ta utgangspunkt i samfunnsproblemer, eksempelvis at det ikke er god nok forsyningssikkerhet i et område. Samtidig kan problemene også gjelde at det ikke er tilstrekkelig kapasitet i nettet for å knytte til nye store enkeltaktører.

På bakgrunn av behovsanalysen, bør det tas sikte på å kunne foreløpig konkludere på disse spørsmålene:

• Hva består problemet av og hva er årsakene til det?
• Hvem berøres, og hvordan?
• Hvor stort er problemet?
• Hvordan vil problemet utvikle seg over tid?
• Hvor stor er usikkerheten om den framtidige utviklingen og hva påvirker denne?

Behovsanalysen skal beskrive problemene ved dagens situasjon, forventet utvikling og konsekvenser i fravær av tiltak utover ordinært vedlikehold. Behovsanalysen bør derfor deles inn i tre deler, som vist i figuren under.

Først bør dagens driftsituasjon i det aktuelle området beskrives og vurderes. Hvor omfattende og detaljert dette bør gjøres, er avhengig av hvor stort problemet er i dagens situasjon og hvor mye det har å si for det omliggende kraftsystemet. For enkle analyser kan det relevante området for eksempel være avgrenset til selve transformatorstasjonen og tilhørende forbindelser. For større analyser kan det være nødvendig å se på et større geografisk område, beskrive dagens nivå på forbruk og produksjon, vise sentrale flytmønstre i et normalt koblingsbilde, og analysere varighetskurver og sesongvariasjoner. Videre bør dagens nettstruktur og nettkapasiteter (N-0, N-1, etc.) og tilstand på aktuelle nettanlegg, beskrives.

Allerede besluttede nettiltak, eller forbruksøkninger som ikke er satt i drift eller tilknyttet nettet, kan også være relevant å ta med i beskrivelsen av dagens driftssituasjon. På den måten defineres det relevante utgangspunktet for behovsanalysen, inkludert nettiltak som er nært forestående. Det er viktig å påpeke at dette kun handler om allerede vedtatte tiltak som med sikkerhet blir etablert i nær framtid, for eksempel anlegg som er under bygging. Endringer i nettet som ligger lenger fram tid og som ikke har fått konsesjon eller som det ikke er fattet investeringsbeslutning for, skal som hovedregel ikke legges inn i nettet som beskriver dagens driftssituasjon. Dette bør heller bli belyst og diskutert under neste delkapittel «vurdere framtidig utvikling» og i vurderingen av usikkerhet senere i analysen.

Beskrivelsen bør trekke fram de viktigste problemene ved dagens driftsituasjon. Typiske problemer kan være:

• mangel på ledig kapasitet til å tilknytte nye produsenter eller forbrukere
• nettanleggenes levetid
• sesongvariasjoner i tid utenfor N-1
• antall timer uten N-1
• at området er preget av unormalt mange feil
• lange reparasjonstider ved feil
• store konsekvenser dersom en feil inntreffer

Akkurat hvilke og hvor mange problemer ved dagens driftssituasjon som er viktig å trekke fram, vil være situasjonsbetinget.

På bakgrunn av denne første delen er det mulig å lage en delkonklusjon som viser hvilke problemer en videreføring av dagens situasjon vil medføre. Det kan konkluderes på om erfaringer fra driften indikerer et behov allerede i dag, og eventuelt hvor omfattende dette er. Eksempler på mulige delkonklusjoner kan være i hvilken grad det er ledig nettkapasitet eller ikke, nivå på avbruddskostnader eller tilstanden til nettanlegg.

I enkelte tilfeller finnes det ikke noen større problemer i dagens nett, men nettselskapene forventer at det vil oppstå problemer som gir behov for nettiltak i framtiden. Det er likevel verdifullt med en beskrivelse av dagens driftssituasjon for å kunne forklare og forstå hvordan behovet kan oppstå eller forsterkes på grunn av framtidige endringer.

Vurdere endringer i drivere

Som regel vil framtidige problemer, og dermed behovet, være annerledes enn i dag. Det er derfor viktig å vurdere hvordan endringer i eksempelvis kraftforbruk, kraftproduksjon, relevant regelverk, alder og tilstand på nettanlegg, forventes å utvikle seg over tid i fravær av tiltak utover ordinært vedlikehold. Det er også viktig å beskrive hvordan planlagte nettiltak framover i tid som enda ikke er bygd ut, eksempelvis tiltak som er konsesjonssøkt, påvirker behovet for å gjøre tiltak.

Det tar tid å bygge ut nytt nett, og anleggene skal møte behovene i mange år framover. Det er derfor viktig at vurderingene av den framtidige utviklingen ikke har for kortsiktig tidshorisont. Samtidig vil utviklingen av den framtidige utviklingen innebære å vurdere usikre faktorer. Eksempelvis er det krevende å vurdere hvilke konkrete forbruksplaner og forespørsler om tilknytning som kommer. Det er derfor viktig å legge gjennomtenkte forutsetninger til grunn i vurderingene og at tilhørende usikkerhet rundt disse beskrives.

I den grad det ikke blir gjort som en integrert del av arbeidet, kan det i enkelte tilfeller være nyttig å gjennomføre en overordnet interessentanalyse i denne delen av analysen. Slik kan framtidige planer til de største kundene (større forbrukere og kraftprodusenter) kartlegges, og det kan vurderes hvordan disse kan påvirke behovet. Det kan også være nyttig å inkludere interessenter som lokale myndigheter, som kan tenkes å ha innspill, tidlig i analysearbeidet. Hvilke og hvor mange interessenter det er nødvendig å involvere, og på hvilken måte og tidspunkt i prosessen disse bør involveres, vil variere mellom utredninger.

Vurdere hvordan endringer i driverne påvirker driftssituasjonen

Når endringene i framtidige drivere er vurdert, er neste oppgave å vurdere hvordan endringene samlet sett påvirker driftsituasjonen. Denne delen vil som regel være noe mer teoretisk, og har som hovedformål å belyse om problemet vil øke eller avta over tid, og å identifisere de mest sentrale årsakene til det. Dette bør kobles til de viktigste problemene ved dagens driftssituasjon som allerede er vurdert i forrige steg. Samtidig kan de kartlagte framtidige endringene skape nye problemer som ikke eksisterer i dag, som også bør beskrives.

Det er i mange tilfeller verdifullt å også trekke delkonklusjoner fra denne delen. Aktuelle delkonklusjoner kan eksempelvis være om tilstanden på nettanleggene, gitt ordinært vedlikehold, forventes å være tilfredsstillende gjennom hele analyseperioden eller om den forventede forbruksveksten vil påvirke driftssituasjonen.

Til slutt bør behovsanalysen beskrive konsekvensene av dagens situasjon og utviklingen framover dersom problemet ikke blir løst, og det ikke gjøres tiltak utover ordinært vedlikehold av nettanlegget.

Formålet med denne delanalysen er å synliggjøre størrelsen på problemene ved å vurdere konsekvensene av dagens og den framtidige situasjonen dersom det ikke foretas tiltak utover ordinært vedlikehold av anlegget. Dette vil være viktig for å synliggjøre behovet for å gjøre tiltak, og vil være retningsgivende for hvordan nullalternativet defineres. Dette er forklart nærmere i mulighetsstudien og i omtalen av nullalternativet.

Fravær av tiltak, utover ordinært vedlikehold, vil sannsynligvis innebære negative samfunnsøkonomiske konsekvenser, som svekket forsyningssikkerhet i form av avbruddskostnader, eller avvist etterspørsel etter strøm fordi nye forbrukere ikke kan knyttes til. Dette danner grunnlaget for konklusjonen om hva som er det viktigste behovet, noe som ofte kalles det prosjektutløsende behovet.

Hvor grundig konsekvensene bør beskrives og tallfestes allerede i behovsanalysen, vil variere fra sak til sak. I denne delen av analysen vil det være tilstrekkelig å prioritere de, eller den, viktigste konsekvensen. Aller helst skal konsekvensene som løftes fram være knyttet til det prosjektutløsende behovet. De øvrige konsekvensene bør heller vurderes grundigere i alternativanalysen. For konsekvensene som omtales bør metoden som er beskrevet på siden om verdsettelse av virkninger legges til grunn.

Usikkerheten og utfallsrommet (lav og høy) for problemet bør også beskrives så langt som praktisk mulig.

I utgangspunktet skal konsekvenser gjennom hele analyseperioden, i fravær av nye tiltak utover ordinært vedlikehold, beskrives. I løpet av den aktuelle perioden kan imidlertid anleggenes tilstand svekkes så mye at de ikke lenger er i stand til å opprettholde sine tiltenkte funksjoner. I slike tilfeller kan konsekvensen i fravær av tiltak bli svært stor. I de tilfellene det må gjennomføres reinvesteringer for å videreføre det eksisterende nettanleggets funksjoner, er det derfor et spørsmål om hvor langt det er nødvendig å gå i beskrivelsen av konsekvenser. Som hovedregel bør nettanleggets funksjoner, og hvorfor det er viktig at anlegget videreføres, beskrives. I tillegg bør det gis en overordnet omtale av økonomiske konsekvenser ved langvarige avbrudd.