Alternativanalyse

Et av hovedformålene med alternativanalysen er å synliggjøre de samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvirkningene av tiltakene. Vi anbefaler at minst to tiltak, i tillegg til nullalternativet, utredes i alternativanalysen.

Alternativanalysen innebærer delanalysene vist i figuren under.

Identifisere relevante virkninger

Første oppgave i alternativanalysen er å identifisere relevante virkninger. En nyttevirkning øker velferden i samfunnet, mens en kostnadsvirkning reduserer velferden i samfunnet.

Nettiltak berører interessenter på flere måter og kan derfor medføre en rekke virkninger. De vanligste virkningene som vurderes i samfunnsøkonomiske analyser av nettiltak, er:

• Investeringskostnader
• Drift- og vedlikeholdskostnader
• Forsyningssikkerhet/avbruddskostnader
• Overføringstap
• Verdi av ny kraftproduksjon
• Verdi av nytt forbruk
• Verdien av fleksibilitet (realopsjoner)
• Areal- og miljøvirkninger
• Restverdi
• Flaskehalskostnader
• System- og balansekostnader

Denne delen av analysen bør begynne med å identifisere de viktigste virkningene, og det bør brukes mest tid og ressurser på å vurdere disse. Det varierer fra sak til sak hvilke virkninger som er relevante. Investeringskostnader og nyttevirkningen som følger av det utløsende behovet, er alltid sentrale. Virkninger som vurderes til å være uten betydning for analysen kan beskrives med en kortfattet begrunnelse av hvorfor de ikke er relevante. Deretter kan de nedprioriteres og utelates fra den videre analysen.

Det er viktig å gjøre flere avgrensninger i identifisering av virkninger. Vanlige avgrensninger er forklart i tekstboksen under.

Verdsett de identifisere virkningene

Som hovedregel skal virkninger verdsettes i kroner, som prissatte virkninger. Virkninger kan også bli vurdert som ikke-prissatte virkninger når informasjonsgrunnlaget eller hensynet til å skalere ned analysene tilsier det.

Verdsettingen gjøres ved å beregne en nåverdi for de prissatte virkningene av hvert tiltak. I prinsippet gjelder samme metodikk for vurdering og sammenstilling av ikke-prissatte virkninger selv om det ikke faktisk beregnes en nåverdi i kroner. For å sammenstille ikke-prissatte virkninger brukes en verdimatrise. Det er viktig å beskrive forutsetningene og metoden som er lagt til grunn i verdsettelsen av relevante virkninger.

Denne veilederen beskriver grunnleggende forutsetninger og metode som bør benyttes for å verdsette både prissatte og ikke-prissatte virkninger av nettiltak. De grunnleggende forutsetningene i analysen bør presenteres i en oversiktlig tabell.

Merk at det allerede her kan være nyttig å vurdere usikkerheten i hver virkning. For de mest sentrale virkningene kan usikkerheten påvirke forventningsverdien til virkningene. Det kan for eksempel gjelde investeringskostnader og sentrale forutsetninger som prognoser for forbruksvekst. Videre kan det å utarbeide et utfallsrom, for eksempel i form av høye og lave verdier, være nyttig ved vurdering av realismen i forventningsverdiene og hvilke forutsetninger de er bygget på.

Hvorvidt det er best å inkludere drøftingen av usikkerhet i denne delen eller i et eget kapittel, er en skjønnsmessig vurdering. I små saker kan det være mest hensiktsmessig å omtale vurderingen av virkningen og usikkerheten samlet. I større saker er det ofte mest oversiktlig med et eget kapittel som omtaler usikkerhet.

Når alle relevante virkninger er vurdert, både prissatte og ikke-prissatte, bør disse sammenstilles. Sammenstillingen skal vise hvilke(t) tiltak som foreløpig vurderes som det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Dette gir en systematisk oversikt over om et tiltak skiller seg ut som det åpenbart mest lønnsomme, om et tiltak er åpenbart mindre lønnsomt enn andre og hvilke virkninger som er antatt å være viktigst for rangeringen. Videre kan sammenstillingen gi føringer for det videre arbeidet med alternativanalysen, for eksempel hvor stor arbeidsinnsats som skal legges i vurderingen av usikkerhet i neste delanalyse, og eventuelt hvilke usikkerheter som bør vurderes ekstra grundig.

Verdsetting av virkninger bygger på et sett av usikre forutsetninger som kan ha stor innvirkning på resultatet av analysen. Det er derfor viktig å synliggjøre usikkerhetene og vise hvordan disse kan håndteres. Vurderingen av usikkerhet består normalt av tre deler:

1. Kartlegge og rangere usikkerhetsfaktorene
2. Vurdere usikkerhetenes betydning for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten
3. Vurdere risikoreduserende aktiviteter

Hvor langt man går i denne delen vil avhenge av hvor mye usikkerhet som ble omtalt sammen med vurdering av virkninger, og av hvor klar den samlede rangeringen av tiltaket er på dette tidspunktet i analysen.

Kartlegge usikkerhetsfaktorene

Det er naturlig å starte med å kartlegge hvilke faktorer i analysen som er forbundet med usikkerhet. Dette er både usikkerhetsfaktorer knyttet til den enkelte virkning og mer generell usikkerhet. Med generell usikkerhet menes eksempelvis analyseperiode, kalkulasjonsrente og rammebetingelser. I arbeidet med å kartlegge usikkerhet er det nyttig å inkludere en beskrivelse av årsakene til usikkerheten.

Deretter bør man vurdere hvilken effekt usikkerheten har på ulike virkninger. Dette skjer normalt ved å vurdere to spørsmål:

• Hvor sannsynlig er avvik fra forventningsverdien?
• Hvor stort kan utslaget på tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet bli?

Hvor kritisk en usikkerhet er, øker med hvor sannsynlig det er at avviket inntreffer og hvor stort utslaget på den samfunnsøkonomiske lønnsomheten kan bli. På bakgrunn av dette kan de mest kritiske usikkerhetsfaktorene prioriteres. Figuren under kan være til hjelp i denne prioriteringen. Den kan også brukes for å gi beslutningstaker en god oversikt over usikkerhetsbildet. Både usikkerhetsfaktorer knyttet til de prissatte virkningene, de ikke-prissatte virkningene og andre sentrale forutsetninger i analysen kan klassifiseres på denne måten.

Vurder usikkerhetenes betydning for lønnsomhet

Neste oppgave er å vurdere hvordan de mest kritiske usikkerhetsfaktorene, hver for seg og samlet sett, påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten og rangering av tiltakene.

Vurderingen handler først og fremst om å belyse hvor store endringer i virkningenes verdi som skal til før tiltaket blir samfunnsøkonomisk ulønnsomt, eller om utfallsrommet til enkelte virkninger kan endre rangeringen av tiltakene. Det er kun nødvendig å vurdere dette for de mest kritiske virkningene. For prissatte virkninger kan utfallsrom og endringer som påvirker rangeringen beregnes i kroner. For ikke-prissatte virkninger må dette vurderes kvalitativt.

Sensitivitets- og nullpunktsanalyser er en vanlig måte å vurdere betydningen av hver enkelt usikkerhetsfaktor. En sensitivitetsanalyse viser hvor følsom et resultat eller en konklusjon er for endringer i forutsetninger. En nullpunktsanalyse viser hvor mye en forutsetning kan endre seg før nåverdien av tiltaket blir null eller før rangeringen av tiltakene endres.

For større og mer komplekse analyser kan det også være relevant å se usikkerhetsfaktorene i sammenheng. Det kan gjøres i form av en scenarioanalyse, hvor ulike utfall av de mest kritiske usikkerhetene kombineres og deretter analyseres for å vurdere hvordan det påvirker lønnsomhet og rangering. Bruk av simuleringsmodeller kan også være aktuelt dersom det dreier seg om større tiltak med kompliserte sammenhenger mellom usikkerhetsfaktorene.

De fire metodene for å vurdere usikkerhetens betydning for lønnsomheten er nærmere forklart her.

Vurdere risikoreduserende aktiviteter

Til slutt bør det vurderes om det finnes aktiviteter som kan redusere risikoen for de mest kritiske usikkerhetsfaktorene. Risikoreduserende aktiviteter kan bidra til å redusere sannsynligheten og størrelsen på avvik fra forventningsverdien, som illustrert i figuren under.

Aktuelle risikoreduserende aktiviteter bør beskrives sammen med tilhørende kostnader og tidsplan for når de kan gjennomføres. Dersom den økte lønnsomheten som følge av redusert risiko overstiger kostnaden ved den risikoreduserende aktiviteten bør den inngå i den endelige beregningen av tiltakets lønnsomhet.

Selv om risikoreduserende aktiviteter kan iverksettes for å redusere usikkerheten, vil det fortsatt være usikkerhet forbundet med tiltaket. Noe av den gjenværende usikkerheten kan håndteres i neste fase av prosjektet eller som en realopsjon.

Vurderingen av usikkerhet kan avdekke at flere faktorer er usikre og har avgjørende betydning for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten og rangeringen av tiltakene. I slike tilfeller kan det være en fordel å tilpasse og justere tiltakene når ny informasjon blir tilgjengelig. Usikkerhetsanalysen kan derfor gi opphav til å identifisere verdifull fleksibilitet (realopsjoner).

Metode for å verdsette verdien av fleksibilitet er nærmere forklart her.

En samlet rangering og anbefaling av tiltak bør gjøres på følgende måte:

1. Ranger tiltakene etter samlede prissatte virkninger (høyest nåverdi)
2. Ranger tiltakene etter samlede ikke-prissatte virkninger
3. Ranger tiltakene etter en totalvurdering av prissatte og ikke-prissatte virkninger
4. Vurder om usikkerhet endrer samlet rangering
5. Anbefal tiltak

Steg 1-3: Ranger tiltakene

Tiltakene skal først rangeres etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I praksis betyr det at tiltaket som gir størst positive virkninger i forhold til kostnadene, skal rangeres høyest. Hvis alle virkningene i analysen er prissatt, er det ensbetydende med at tiltaket som har høyest nåverdi rangeres som best. Nettiltak omfatter som regel også ikke-prissatte virkninger. Rangeringen kan da være mer krevende, slik som vist i figuren under.

Det kan være utfordrende å rangere tiltakene når prissatte og ikke-prissatte virkninger trekker i forskjellig retning, og måten å gå fram på vil variere fra sak til sak. Det viktigste er at vurderingene kommer tydelig fram, slik at det blir enklere for beslutningstaker og myndigheter å forstå konklusjonen.

Steg 4: Vurder om usikkerhet endrer samlet rangering

Videre må det vurderes om funnene fra vurderingen av usikkerhet påvirker rangeringen av tiltakene. Dette vil kunne være tilfellet i situasjoner der tiltakene har relativt liten forskjell i prissatte og ikke-prissatte virkninger, men store forskjeller i usikkerhet. Dersom et av disse tiltakene har betydelig lavere usikkerhet, kan dette være å foretrekke selv om det har noe lavere lønnsomhet.

Steg 5: Anbefal tiltak

Til slutt bør den endelige vurderingen av tiltakene, inkludert nullalternativet, settes inn i en oversiktlig tabell der det foretas en samlet vurdering basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er samlet uveid betalingsvillighet som skal ligge til grunn i vurderingen av lønnsomhet. Dette innebærer at det ikke skal foretas fordelingsvekting der virkningene for enkeltgrupper ilegges større vekt enn andre. Tabellen som benyttes bør være enkel, standardisert og gi oversikt over hovedresultatene i analysen. Eksempelvis kan følgende tabell benyttes for å oppsummere vurderingene. Se også eksempelet under. Informasjon som ikke er viktig for beslutningen, trenger ikke å komme fram i tabellen.

Eventuelle fordelingsvirkninger, netto ringvirkninger eller ulik grad av måloppnåelse skal ikke påvirke rangering av tiltakene. Dette kan likevel være viktig informasjon å synliggjøre som en del av et komplett beslutningsunderlag. Hvis slike forhold anses å være viktig for beslutningen, bør dette begrunnes og dokumenteres i tilleggsanalyser. Hovedresultatene fra tilleggsanalysene bør fremgå av den samlede oppsummeringen av den samfunnsøkonomiske analysen slik at det kan inngå i et helhetlig beslutningsunderlag.

Anbefalingen som gis i en samfunnsøkonomisk analyse er ikke forpliktende for beslutningstakerne. Den endelige beslutningen om et tiltak, og hvilket, som skal gjennomføres ligger utenfor analysen. Dette kan for eksempel være investeringsbeslutninger av ledelsen i et nettselskap eller gjennom konsesjonsbehandling i NVE og Energidepartementet.