Nåverdimetoden

Verdien av én krone i dag er ikke lik verdien av én krone i framtiden. Dette skyldes at i stedet for å bruke kronen i dag, kan den investeres og gi avkastning som gir grunnlag for økt forbruk i framtiden. Derfor må virkninger som oppstår på ulike tidspunkter regnes om til verdien de vil ha i dag for å bli sammenlignbare. Dagens verdi av en virkning som vil oppstå i framtiden kalles nåverdi.

Nåverdimetoden er en metode som gjør det mulig å regne om prissatte nytte- og kostnadsvirkninger som oppstår på ulike tidspunkter til verdien de vil ha i dag. Dette gjøres ved hjelp av en kalkulasjonsrente, som er den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden ved å binde opp kapital i et tiltak. Jo høyere kalkulasjonsrenten er, desto lavere verdi får fremtidige virkninger.

I en samfunnsøkonomisk analyse må det gjøres nåverdiberegninger av alle prissatte virkninger for hvert år i analyseperioden. Beregningen forutsetter derfor at det allerede er vurdert hvilken verdi hver virkning vil ha per år.

Boksen under viser formelen for å beregne netto nåverdi. I praksis brukes som regel regneark for å regne ut nåverdien. I Excel kan dette gjøres ved bruk av NNV- eller NÅVERDI-funksjonen.

Merk at kalkulasjonsrenten ikke skal påløpe i inneværende år. Hvis den første virkningen skjer i inneværende år, må denne verdien legges til resultatet da den ikke er inkludert i verdiargumentene i funksjonen.

Netto nåverdi er lik summen av nåverdien for alle prissatte nyttevirkninger minus nåverdien av alle prissatte kostnadsvirkninger. Tiltak med positiv netto nåverdi er samfunnsøkonomisk lønnsomme, så lenge alle tiltakets virkninger kan prissettes. Dette er som oftest ikke tilfelle for nettiltak, siden de gjerne innebærer ikke-prissatte virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. I tillegg inngår vurdering av tiltakets usikkerhet, for eksempel om framtidig forbruk eller produksjon blir så høyt som forventet eller ikke. Nåverdien av prissatte virkninger, målt i kroner og øre, er derfor ett av flere momenter i vurderingen av om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette er beskrevet nærmere her.

Nåverdi er ett mål på lønnsomhet, men sier ikke noe om hvor lønnsomt et tiltak er sammenlignet med andre tiltak som samfunnets ressurser kan brukes på. I mange tilfeller vil det være restriksjoner som fører til at ikke alle tiltak med positiv netto nåverdi kan realiseres. Den vanligste restriksjonen er bindende budsjettrammer (utgiftsrammer). Dette kan være en relevant problemstilling for blant annet ledelsen i et selskap som skal prioritere mellom selskapets prosjekter innenfor en gitt budsjettramme.

Hvis det skal prioriteres mellom prosjekter, kan relative lønnsomhetsmetoder som netto nåverdi per budsjettkrone og internrente benyttes. I slike tilfeller kan tiltakene rangeres både etter nåverdi og relativ lønnsomhet. Merk at ulempen med disse rangeringsmetodene er at alle virkninger bør kunne prissettes. Dette er sjeldent tilfelle for nettiltak og bakgrunnen for at det også er viktig å gjøre gode og systematiske vurderinger av ikke-prissatte virkninger. De nevnte metodene bør derfor benyttes med varsomhet.