Inspeksjoner
Alle anleggsdeler som inngår i revurderingen skal som hovedregel inspiseres på luft- og vannside. For dammer gjelder dette alle damdeler med fundament og vederlag, flomløp og stenge- og tappeorganer. For vannveier inspiseres alle komponenter og anleggsdeler som er vurdert å ha bruddkonsekvenser tilvarende konsekvensklasse 1-4 og alle komponenter som har betydning for anleggsdelenes konstruksjon eller funksjon.
Inspeksjoner skal være grundige og må derfor omfatte nødvendige målinger, tester og prøvetakinger for å fastslå anleggets tilstand og oppbygging, se kapittel Laster, lastvirkninger, stabilitet og kapasitet. Dette kan blant annet omfatte testing av betongkvalitet, kontroll av spennstag, sjakting i fyllingsdam, av ovalitet av rør og vinkelendring i rørskjøter.
Inspeksjoner kan gjennomføres manuelt eller med egnet teknisk utstyr. Fagansvarlige vurderer metoder og inspeksjonsomfang som er nødvendig for å fastslå anleggets tilstand.
Enkelte funn kan være avhengig av lastene ved inspeksjonstidspunktet. Dersom det kun utføres én luftsideinspeksjon, bør denne gjennomføres ved høy vannstand. For trykkrør bør kraftverk eller pumper være i drift under den utvendige inspeksjonen, slik at eventuelle vibrasjoner eller ulyder kan registreres.
Vannsideinspeksjon/innvendig inspeksjon gir ofte best resultat ved tørrlagt vannside. Tørrlagt vannside kan forenkle materialundersøkelsene (med for eksempel slaghammer, overdekningsmåler, stålbørste), som ofte er nødvendig for å påvise tilstanden. Dette gjelder for eksempel betongdammer og dammer med oppstrøms tetning/plate.
Inspeksjon i vann kan utføres med dykker eller egnet teknisk utstyr, for eksempel ROV. Slik gjennomføring kan være nødvendig for vannveier, for dammer i elver, dammer med flerårsmagasin eller dammer som av ulike grunner ikke kan tørrlegges. Det forutsettes at fagansvarlig eller kvalifisert fagperson er til stede for å sikre at inspeksjonen blir tilstrekkelig. Kvaliteten på undervannsinspeksjonen, tilhørende testing og dokumentasjon må være god nok til at det kan trekkes sikre konklusjoner om anleggets tilstand. For fyllingsdammer skal det blant annet dokumenteres steinstørrelser, hvordan plastringen er utført og eventuelle innsynkninger/utbulinger/strandlinjedannelser.
Innvendig inspeksjon av trykkrør må minimum omfatte alle deler av røret som har bruddkonsekvenser, men det anbefales at hele røret inspiseres. Dette gjelder særlig for nedgravde rør som ikke inspiseres visuelt utvendig ved interntilsyn.
Inspeksjon av vannside av anleggsdeler kan utelates dersom fagansvarlig begrunner at tilstand og sikkerhetsnivå kan dokumenteres med inspeksjoner og prøvetaking fra luftsiden. Dette kan for eksempel være aktuelt for betongpropper, inntaksluker og tverrslagsporter.
Funksjonalitet og vern skal testes for alle stenge- og tappeorganer med betydning for anleggets sikkerhet, konstruksjon eller funksjon, jf. § 5-14 a). For dammer omfatter dette blant annet funksjonstesting av alle stenge- og tappeorganer som benyttes ved flomavledning og senking av magasinet for tørrlegging eller beredskapsmessig senking. For rørbruddsventil eller annet nødstengeorgan i vannveien skal også automatisk og fjernutløst stenging funksjonstestes. For å dokumentere at anleggsdelene fungerer som forutsatt, bør funksjonstestingen skje ved høyest mulig vanntrykk.
Det skal kontrolleres om dammer er instrumentert for de målinger som kreves etter § 7-2 og at måleinstrumenter og måleinnretninger fungerer som forutsatt. System for overføring av signaler og måleverdier kontrolleres ved at fjernavleste måleverdier kontrolleres mot manuelle målinger på stedet.
Inspeksjoner skal dokumenteres med tekst og bilder og vedlegges revurderingsrapporten. Skader og andre funn må stedfestes. Det skal snarest meldes til NVE dersom inspeksjoner avdekker kritiske avvik som vil kunne utløse strakstiltak.
Vi viser for øvrig til anbefalt litteratur om tilstandsanalyse.