Organisatoriske sikringstiltak

Del denne sidenDel på e-post

Periodisk stenging basert på stedsspesifikk skredvarsling

Periodisk stenging basert på stedsspesifikk skredvarsling er et organisatorisk sikringstiltak som innebærer at et anlegg stenges i perioder med fare for snøskred og/eller sørpeskred og ellers holdes åpent. Tiltaket er særlig aktuelt for skredutsatte konstruksjoner og anlegg som må være i drift om vinteren. Et typisk eksempel er skianlegg.

Muligheter og begrensninger

Periodisk stenging gir større fleksibilitet enn vinterstenging, ettersom det muliggjør normal drift gjennom vinteren bortsett fra i perioder med skredfare.

For at periodisk stenging skal oppfylle sikkerhetskravene i TEK17, må hele anlegget stenges når det er skredfare. Dette gjelder også tilhørende områder, som parkeringsplasser og adkomstveier, og ikke bare de delene av anlegget som kan bli direkte truffet av skred.

Bakgrunnen for dette er at en delvis stenging, for eksempel avgrenset til skredutsatte nedfartsløyper i et skianlegg, ville innebære en uakseptabel risiko for at personer tar seg inn i skredutsatte områder via åpne deler av anlegget, som parkeringsplasser eller heiser.

Figuren nedenfor viser prinsippet for periodisk stenging basert på stedsspesifikk skredvarsling.

Periodisk stenging av et skianlegg basert på stedsspesifikk snøskredvarsling. Anlegget er åpent til venstre bak, og stengt på grunn av snøskredfare til høyre foran. Stasjonene til skiheisen er plassert utenfor skredfare.

Vilkår for bruk av periodisk stenging basert på stedsspesifikk skredvarsling ved nye byggverk

En rekke vilkår må være oppfylt for at periodisk stenging basert på stedsspesifikk skredvarsling skal kunne brukes som sikringstiltak for nye byggverk. Flere av vilkårene følger direkte av kravene til sikkerhet mot skred i TEK17 § 7-3 og er dermed de samme som gjelder for vinterstenging:

  1. Byggverket skal bare være utsatt for snøskred og/eller sørpeskred med en årlig sannsynlighet større enn det som er tillatt for den aktuelle sikkerhetsklasse i TEK17

Dersom det også kan forekomme andre skredtyper (jord- eller flomskred, steinsprang og steinskred), skal den samlede årlige sannsynligheten for disse være lavere enn grenseverdien for den aktuelle sikkerhetsklassen, for eksempel lavere enn 1/1000 for S2 byggverk.

  1. Byggverket skal være et anlegg eller en konstruksjon og skal ikke kunne få større materielle skader dersom snø- eller sørpeskred inntreffer

Kravene i TEK17 § 7-3 tillater ikke at organisatoriske tiltak mot skred brukes for å sikre nye bygninger. Dersom byggverket omfatter bygninger eller konstruksjoner som kan få vesentlige materielle skader, for eksempel skiheisstasjoner og heismaster i skianlegg, må disse enten plasseres utenfor skredfare, sikres med permanente tiltak eller dimensjoneres for å tåle skred uten å få større skader.

  1. Den stedsspesifikke skredvarslingen skal utføres av kvalifisert personell.

Skredvarslingen som danner grunnlaget for stenging og åpning av anlegget, skal utføres av personell med skredfaglig kompetanse.

Utover disse spesifikke vilkårene gjelder de generelle kravene TEK17 stiller for bruk av organisatoriske sikringstiltak. Disse er omtalt i delen Hovedprinsipp - les først.

Utrednings- og dokumentasjonskrav for periodisk stenging basert på stedsspesifikk skredvarsling

For å kunne bruke periodisk stenging basert på stedsspesifikk skredvarsling til sikring av nye konstruksjoner og anlegg i tråd med kravene i TEK17 § 7-3 må dere ha utredet og dokumentert følgende:

  • Skredfare og behov for sikringstiltak

Skredfaren skal utredes i henhold til NVE-veilederen Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, og utredningen skal dokumenteres at det er behov for sikring mot snøskred og/eller sørpeskred.

Dersom det er fare for andre typer skred, skal utredningen også dokumentere at den samlede årlige sannsynligheten for disse er lavere enn grenseverdien for den aktuelle sikkerhetsklassen, for eksempel lavere enn 1/1000 for S2). 

  • Aktuelle sikringstiltak

Aktuelle sikringstiltak skal utredes på forprosjektnivå av personell som oppfyller kompetansekravene i den nevnte veilederen.

Forprosjektet skal

      • identifisere aktuelle sikringsløsninger
      • dokumentere at periodisk stenging basert på stedsspesifikk skredvarsling er det mest hensiktsmessige tiltaket

Forprosjektet skal ha en høy detaljeringsgrad, blant annet med vurderinger av reelle dimensjoner og realistiske kostnadsoverslag for permanente tiltak.

  • Stedsspesifikk skredvarsling (skredvarslingsplan)

Den stedsspesifikke skredvarslingen skal prosjekteres av personell som oppfyller kompetansekravene i den nevnte veilederen. Det skal utarbeides en skredvarslingsplan som beskriver opplegget og rutinene for stedsspesifikk varsling på en måte som gir tilstrekkelige sikkerhetsgarantier for konstruksjonen eller anlegget.

Planen skal blant annet beskrive

      • hvilke sensorer og andre instrumenter som skal inngå, for eksempel værstasjoner, snødybdemålere og automatiske kameraer
      • hvor instrumentene skal plasseres
      • relevante værsituasjoner, skredproblemer og skredstørrelser
      • kriterier og tiltaksnivåer for stenging
  • Metoder og standarder

Det skal dokumenteres at sikringsløsningen følger anerkjente metoder og standarder, for eksempel for stedsspesifikk varsling og eventuelle støtteverktøy som aktiv snøskredkontroll.

Dersom aktiv skredkontroll brukes som støtteverktøy i tiltaket, skal dette være beskrevet i skredvarslingsplanen. Se også omtalen av tiltak som ikke oppfyller kravene i TEK17, på startsiden for organisatoriske sikringstiltak mot snø- eller sørpeskred.

Stedsspesifikk varsling som grunnlag for å utløse organisatoriske sikringstiltak i tråd med kravene i TEK17 skal utføres i henhold til Veileder for stedsspesifikk skredvarsling.

Krav til instrumentering, målinger, databehandling og varsling ved periodisk stenging

Den stedsspesifikke varslingen som danner kunnskapsgrunnlaget for periodisk stenging, må prosjekteres særskilt for det aktuelle området. Det er derfor ikke mulig å fastsette generelle krav til antall og type instrumenter og målinger.

TEK17 krever imidlertid at dere gjør målinger og observasjoner i det aktuelle området for å overvåke faren for snø- og sørpeskred. Instrumenteringen skal sikre en så pålitelig skredvarsling som mulig og inkludere nødvendige reserveløsninger.

Dette innebærer at dere må sikre robusthet og redundans i kritiske målinger, for eksempel temperatur-, vind- og snødybdemålinger. Tilgangen til viktige data, som informasjon om snøakkumulasjon, skal ikke være avhengig av gode siktforhold, for eksempel ved at varslingen i for stor grad baseres på bruk av kameraer.

Både skredvarslingsplanen, som beskriver opplegget for stedsspesifikk varsling, og beredskapsplanen bør inkludere rutiner for å håndtere situasjoner der varslingen mangler eller er lite pålitelig. Varsling kan mangle som følge av bemanningsutfordringer, mens den kan bli mindre pålitelig som følge av redusert datatilgang, for eksempel etter strømbrudd eller uvær.

I slike situasjoner skal anlegget normalt stenges til et nytt, pålitelig varsel foreligger og viser at det er trygt å gjenoppta driften.

TEK17 stiller også krav om at varslingstiden skal være tilstrekkelig til å gjennomføre stenging av området på en måte som ivaretar personsikkerheten.

I skianlegg kan det være vanskelig å ha kontroll over hvor personer befinner seg etter at de har tatt seg opp i høyden. For slike anlegg innebærer kravet til varslingstid normalt at stenging på grunn av skredfare må varsles dagen før.

Ved økende skredfare vil det derfor ikke være mulig å opprettholde normal drift frem til et gitt tidspunkt og deretter stenge anlegget, ettersom dette ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for at alle har forlatt området før skredfaren tiltar.

Risiko- og sårbarhetsanalyse som verktøy

Som beskrevet i delen Hovedprinsipp - les først er en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) et nyttig verktøy for å fastsette krav til instrumentering og målinger i sammenheng med periodisk stenging.