Hvilke vilkår må være oppfylt? Hva sier regelverket?

TEK17 fastsetter seks vilkår (a–f) for å kunne ta i bruk organisatoriske sikringstiltak mot flom og stormflo. Tilsvarende fastsetter TEK17 fem vilkår (a-e) for å kunne ta i bruk organisatoriske sikringstiltak mot skred. Nedenfor gjengir vi vilkårene fra forskriften. Etter hvert vilkår finner du vår utdyping, der vi forklarer hva vilkåret innebærer i praksis, og hvordan det skal forstås og dokumenteres i et konkret prosjekt.

Hva er vilkårene for bruk av organisatoriske sikringstiltak mot flom og stormflo?

Kravene til sikkerhet etter TEK17 §7-2 andre ledd kan i særskilte tilfeller oppfylles ved organisatoriske flomsikringstiltak. Følgende vilkår må være oppfylt:

Vilkår a: Fordelene ved organisatoriske sikringstiltak må være klart større enn ved permanente sikringstiltak

TEK17 § 7-2 tredje ledd bokstav a:

Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal gi en klart større fordel for kommunen enn bruk av permanente sikringstiltak. I vurderingen skal det særlig legges vekt på hensynet til arealbruk, infrastruktur, naturmiljø, vassdragsmiljø, kulturmiljø, bomiljø, friluftsliv og landskapsvirkninger. Det kan også legges vekt på kostnadene knyttet til sikringstiltaket.

Vår utdyping av vilkåret

Vurderingen må foretas på forprosjekteringsnivå. Du finner en oversikt over leveranser på det i informasjonsboksen nedenfor. Vi anbefaler at dere gjennomfører samfunnsøkonomiske vurderinger for å få et grunnlag som er detaljert nok til at dere kan vurdere fordelene og ulempene ved permanente og organisatoriske tiltak opp mot hverandre. Dette innebærer å beskrive effektene og gjennomførbarheten av både permanente og organisatoriske sikringstiltak, blant annet med hensyn til økonomi, miljø og tekniske krav. Her må dere involvere flere fagområder.

Leveransen på forprosjekteringsnivå skal være tilstrekkelig til å vise at organisatoriske sikringstiltak er bedre egnet enn permanente, og detaljert nok til at det er mulig å ta en investeringsbeslutning. Dette oppnår dere ved å følge denne veilederen for å utrede organisatoriske tiltak mot oversvømmelse.

Vi anbefaler å bruke DFØs veileder til utredningsinstruksen (DFØ, 2024) som grunnlag for de samfunnsøkonomiske vurderingene og å følge minimumskravene til utredning.

Oversikt over leveranser på forprosjekteringsnivå

Leveranse fra forprosjektet skal gi tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjekteringen i neste fase. I forprosjektet må det altså være identifisert en foretrukket sikringsløsning. Listen er skrevet for organisatoriske sikringstiltak mot flom.

For at dette skal være mulig må følgende være dokumentert:

Dimensjoneringsgrunnlag, dokumentasjon av reelt farenivå
- Flomberegning med dimensjonerende vannføringsverdier i henhold til veileder om flombereninger (NVE, 2025)
- Hydraulisk beregning med dimensjonerende vannstandsverdier og vurdering av sikkerhetspåslag i henhold til veileder om sikkerhet mot flom (NVE, 2022).
Sikringsalternativer
- Skjematisk presentasjon av utforming og plassering av ulike tiltaksalternativer med ulike kombinasjoner av organisatoriske sikringstiltak.
- Skjematisk oppsummering av hvordan hvert av tiltaksalternativene gir en klart større fordel enn bruk av permanente tiltak, samt beskrivelse av hovedforskjeller mellom alternativene.
- Hovedargumenter for valg av foretrukket sikringsløsning
Dokumentasjon av foretrukket sikringsløsning
- Basissikring ivaretar krav om nominell årlig sannsynlighet for flom som ikke overskrider 1/50
- Sikringsløsningen er gjennomførbar med hensyn til blant annet plassforhold, adkomst, miljø- og grunnforhold
- Foreløpig beredskapsplan som dokumenterer følgende:
  - Tilstrekkelig tid til iverksetting av sikringstiltaket
    - Tilgjengelig tid:
      - Valg av triggere, bruk av varsler og målesystemer
      - Nivåer for triggerutløsning og for iverksetting og aktivering
      - Estimert varslingstid
    - Iverksettingstid
      - Foreløpig innsatsplan for iverksetting med behov for personellressurser og anslått tidsbruk for hver oppgave, under fasene: Reaksjon, Mobilisering og Aktivering.
      - ROS-analyse, med vurdering av usikkerheter og sikkerhetspåslag for iverksettingstiden
      - Estimert iverksettingstid
  - Foreløpig plan for forvaltning, drift og vedlikehold, med skjematisk presentasjon av de viktigste elementene, herunder rutiner for regelmessig test og øvelse

Hvordan sammenligne ulike løsninger?

Fordeler og ulemper med permanente og organisatorisk sikringstiltak skal vurderes, sammenstilles og sammenlignes. Vilkåret i bokstav a er oppfylt når dere kan dokumentere at fordelene ved organisatoriske sikringstiltak klart overstiger ulempene, og at differansen mellom fordeler og ulemper er klart større for organisatoriske enn for permanent sikringstiltak.

Bokstav a lister opp hensynene som særlig skal vektlegges i den samfunnsøkonomiske vurderingen. Dere må vurdere hvilke hensyn som er av særlig betydning for kommunen. Det kan også være andre hensyn enn de som er listet opp som kan være aktuelle.

Det er viktig å unngå dobbelttelling. Det vil si at en fordel eller ulempe blir vurdert under to forskjellige hensyn. For eksempel kan det være en risiko for at virkninger for bomiljø og landskap er sammenfallende. Dette er en problemstilling dere må være obs på når dere vurderer hvilke hensyn som skal inkluderes i vurderingen.

Fordelene og ulempene kan være vanskelige å verdsette i kroner og øre. I slike tilfeller kan dere vurdere dem kvalitativt, i tråd med etablert metodikk (se for eksempel Statens vegvesens veileder V712 Konsekvensanalyser, Miljødirektoratets veileder M-1941 konsekvensutredning av klima og miljø, og DFØs veileder til utredningsinstruksen.

Dersom dere inkluderer kostnader i vurderingen, bør dere sette dem i kroneverdi. Dere bør ta med både investeringskostnader og kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utskiftninger (FDVU-kostnader) i vurderingen.

Dere kan presentere en samlet vurdering av kostnader for alternativene, og fordeler og ulemper ved dem, slik det er vist i eksempelet nedenfor:

	Alternativ 1 (organisatorisk sikringstiltak)	Alternativ 2 (permanent sikringstiltak)
Prissatte virkninger (nåverdi)
Kostnadsvirkninger
Investeringskostnader
FDVU-kostnader
SUM kostnader
Ikke-prissatte virkninger
Nyttevirkninger (fordeler)
Arealbruk
Naturmiljø
Kulturmiljø
Bomiljø
Kostnadsvirkninger (ulemper)
Arealbruk
Naturmiljø
Kulturmiljø
Bomiljø
Samlet vurdering av ikke-prissatte virkninger (positiv/negativ)
Rangering

Vilkår b: Sikkerhetskravene skal være oppfylt og dokumentert

TEK17 § 7-2 tredje ledd bokstav b:

Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal oppfylle kravene til sikkerhet etter sikkerhetsklassene i andre ledd. Dette skal være dokumentert på forprosjekteringsnivå.

Vår utdyping av vilkåret

Prosjekteringsarbeidet må ha kommet så langt at det foreligger en foretrukket løsning, og at dere har dokumentert at den både er gjennomførbar og oppfyller sikkerhetskravene i henhold til sikkerhetsklassene i andre ledd.

Se oversikt over leveranser på forprosjekteringsnivå i informasjonsboksen ovenfor.

Vilkår c: Årlig sannsynlighet for flom skal ikke overskride 1/50

TEK17 § 7-2 tredje ledd bokstav c:

Det skal være utredet og dokumentert at utbyggingsområdet har en nominell årlig sannsynlighet for flom som ikke overskrider 1/50.

Vår utdyping av vilkåret

Dette vilkåret kan oppfylles enten ved at utbyggingsområdet har denne sikkerheten i utgangspunktet, eller ved at det etableres en permanent basissikring opp til dette nivået. En viktig målsetting er alltid å redusere omfanget av det organisatoriske sikringstiltaket mest mulig, både i høyde og i lengde. Sikringstiltaket må derfor bygges permanent til full høyde over så store deler av strekningen som mulig.

Vilkår d: Det skal være etablert en beredskapsplan basert på overvåking og varsling

TEK17 § 7-2 tredje ledd bokstav d:

Det skal være etablert en beredskapsplan basert på overvåking og varsling, der følgende er oppfylt: 

Det skal være et etablert et målesystem med tilstrekkelige målepunkter for flom i vassdraget, med sanntidsoverføring av data.
Det skal være tilstrekkelig varslingstid for iverksetting av flomsikringen. Organisering av beredskap og avsatte personellressurser må stå i forhold til tiden som er tilgjengelig.
Beredskapsplanen skal inneholde en plan for forvaltning, drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket.

Vår utdyping av vilkåret

Dette er et av hovedpunktene som må inngå i utredningen av organisatoriske sikringstiltak. Hvordan dere kan gå fram for å oppfylle dette vilkåret med underpunkter, er nærmere beskrevet under Organisatoriske tiltak mot oversvømmelse.

Vilkår e: En offentlig myndighet skal ha ansvar for drift og vedlikehold

TEK17 § 7-2 tredje ledd bokstav e:

En offentlig myndighet er ansvarlig for at det blir gjennomført drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Det offentlige kan benytte private til drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket.

Vår utdyping av vilkåret

Det er avgjørende for sikkerheten at det organisatoriske sikringstiltaket aktiveres i tide og fungerer som det skal. Det er derfor spesielt viktig at tiltaket blir forvaltet, driftet og vedlikeholdt på en god måte. Vilkåret innebærer ikke at en offentlig myndighet må etablere sikringstiltaket eller utføre de konkrete drifts- og vedlikeholdsoppgavene. Slike oppgaver kan utføres av tiltakets eier eller av andre som har påtatt seg ansvaret, for eksempel en privat aktør engasjert av en offentlig myndighet.

Den offentlige myndigheten har imidlertid det overordnede ansvaret for at oppgavene utføres i tråd med kravene til organisatoriske sikringstiltak fastsatt i TEK17 kapittel 7, også når oppgavene utføres av en privat aktør. Både ansvarslinjene og de praktiske oppgavene må derfor være tydelig avklart.

Den offentlige myndigheten må etablere rutiner for regelmessig tilsyn med driften og vedlikeholdet av tiltaket. Dette omfatter også å følge opp at det gjennomføres tester og øvelser der alle som har en rolle i iverksettingen av tiltaket, deltar.

Vilkår f: Overvåkingen og kravene til iverksetting skal tinglyses som en heftelse på eiendommen

TEK17 § 7-2 tredje ledd bokstav f:

Overvåking av flomfare og krav til iverksetting av sikringstiltaket skal tinglyses som en heftelse på berørte eiendommer.

Vår utdyping av vilkåret

Formålet med tinglysning er å tydeliggjøre retten til tilkomst til sikringstiltaket på berørte eiendommer i forbindelse med drift, vedlikehold og tilsyn. Tinglysing bidrar også til å redusere risikoen for privatrettslige konflikter i forbindelse med eiendomsoverdragelser eller salg av rettigheter.

Hva er vilkårene for å bruke organisatoriske sikringstiltak mot skred?

I særskilte tilfeller kan kravene til personsikkerhet i andre ledd oppfylles ved periodisk stenging på grunnlag av lokal varsling eller ved vinterstenging mellom faste datoer, når faren er fra snøskred eller sørpeskred. Krav til sikkerhet for materielle verdier skal oppfylles etter andre ledd. Denne bestemmelsen gjelder kun for konstruksjoner og anlegg jf. § 7-3 tredje ledd. Følgende vilkår må være oppfylt:

Vilkår a: Fordelene må være klart større enn ulempene

TEK17 § 7-3 tredje ledd bokstav a:

Vår utdyping av vilkåret

Vurderingene må gjøres på forprosjekteringsnivå. Vi anbefaler at dere gjennomfører samfunnsøkonomiske vurderinger, for å få et grunnlag som er detaljert nok til at dere kan vurdere fordelene og ulempene ved permanente og organisatoriske tiltak opp mot hverandre. Dette innebærer å beskrive effektene og gjennomførbarheten av både permanente og organisatoriske sikringstiltak, blant annet med hensyn til økonomi, miljø og tekniske krav. Her må dere involvere flere fagområder.

Vilkår b: Sikkerhetskravene skal være oppfylt og dokumentert

TEK17 § 7-3 tredje ledd bokstav b:

Bruk av organisatoriske sikringstiltak skal oppfylle kravene til sikkerhet etter sikkerhetsklassene i andre ledd. Dette skal være dokumentert på forprosjekteringsnivå.

Vår utdyping av vilkåret

Vilkår c: Det skal være etablert en beredskapsplan med plan for FDV og iverksetting av tiltaket

TEK17 § 7-3 tredje ledd bokstav c:

Det skal være etablert en beredskapsplan som skal inneholde plan for forvaltning, drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Ved periodisk stenging skal beredskapsplanen være basert på lokale observasjoner og målinger og være basert på tilstrekkelig varslingstid til å iverksette det organisatoriske tiltaket og stenge av området.

Vår utdyping av vilkåret

Dette er et av hovedpunktene som må inngå i utredningen av organisatoriske sikringstiltak. Hvordan dere kan gå fram for å oppfylle dette vilkåret, er nærmere beskrevet under Organisatoriske tiltak mot snø- eller sørpeskred.

Vilkår d: En offentlig myndighet skal ha ansvar for drift og vedlikehold

TEK17 § 7-3 tredje ledd bokstav d:

En offentlig myndighet er ansvarlig for at det blir gjennomført drift og vedlikehold av det organisatoriske sikringstiltaket. Det offentlige kan benytte private til drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket.

Vår utdyping av vilkåret

Det er avgjørende for sikkerheten at det organisatoriske sikringstiltaket aktiveres i tide og fungerer som det skal. Det er derfor spesielt viktig at tiltaket blir forvaltet, driftet og vedlikeholdt på en god måte. Vilkåret innebærer ikke at en offentlig myndighet må etablere sikringstiltaket eller utføre de konkrete drifts- og vedlikeholdsoppgavene. Slike oppgaver kan utføres av tiltakets eier eller av andre som har påtatt seg denne arbeidsoppgaven, for eksempel en privat aktør engasjert av en offentlig myndighet.

Den offentlige myndigheten har ansvaret for at oppgavene utføres i tråd med kravene til organisatoriske sikringstiltak fastsatt i TEK17 kapittel 7, også når oppgavene utføres av en privat aktør.

Det må det etableres rutiner for regelmessig tilsyn med driften og vedlikeholdet av tiltaket. Det må også regelmessig utføres tester og øvelser der alle som har en rolle i iverksettingen av tiltaket, deltar. Den offentlige myndigheten må følge opp driften og vedlikeholdet av tiltaket.

Vilkår e: Overvåkingen og kravene til stenging skal tinglyses som en heftelse på eiendommen

TEK17 § 7-3 tredje ledd bokstav e:

Overvåking av skredfare og krav til vinterstenging og periodisk stenging skal tinglyses som en heftelse på berørte eiendommer.

Vår utdyping av vilkåret

Formålet med tinglysning er å tydeliggjøre retten til tilkomst til de berørte eiendommene i forbindelse med den periodiske stengingen. Tinglysing bidrar også til å redusere risikoen for privatrettslige konflikter i forbindelse med eiendomsoverdragelser eller salg av rettigheter.

Sikringstiltak og planprosess

Etter plan- og bygningsloven § 28-1 er det ikke tillatt å bygge på steder hvor det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Bestemmelsen omfatter forhold som flom, stormflo, skred, flodbølger, radon, støy og forurensning. Loven krever altså ikke absolutt sikkerhet, men tilstrekkelig sikkerhet.

TEK17 kapittel 7 er førende for arbeidet med arealplaner. Sikkerhetskravene er i utgangspunktet rettet inn mot prosjektering i byggesaker, men brukes i praksis også som grunnlag for arealplanlegging. Det er naturlig, ettersom det ikke er hensiktsmessig å vedta arealplaner som ikke lovlig kan følges opp med utbygging. Reell naturfare skal derfor være avklart og tilstrekkelig sikkerhet ivaretatt senest på siste plannivå.

Ansvaret for å utrede om det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare, ligger hos den som fremmer et planforslag eller en byggesøknad. Kommunen som plan- og bygningsmyndighet har ansvar for at det bare blir godkjent arealplaner og gitt tillatelser til utbygging når kravet til sikker byggegrunn er oppfylt.

Kravene til sikkerhet mot naturfare etter plan- og bygningsloven og TEK17 gjelder uavhengig av plan. Det eksisterer mange gamle arealplaner og kunnskapsgrunnlaget av naturfarer kan ha endret seg etter at planen ble vedtatt. Det holder dermed ikke å vise til en vedtatt plan som grunnlag for rett til å gjennomføre ny utbygging dersom kravene til sikkerhet mot naturfare ikke er oppfylt. En slik plan vil ikke kunne gjennomføres.

Sikkerhet mot flom og stormflo

For byggverk i flomutsatte områder er sikkerhet mot flom regulert gjennom tre sikkerhetsklasser (F1, F2 og F3) og gjennom en egen gruppe byggverk som er omfattet av § 7-2 første ledd. Sikkerhetsklassene er knyttet til ulike nominelle årlige sannsynligheter for flom. Hvilken klasse et byggverk skal plasseres i, avhenger av konsekvensene ved en flom. Konsekvensene påvirkes blant annet av byggverkets funksjon og skadeomfanget ved flom.

De nominelle årlige sannsynlighetene som skal legges til grunn, er:

lavere enn 1/20 for byggverk som garasjer og uthus (F1)
lavere enn 1/200 for byggverk som boliger, skoler, barnehager og næringsbygg (F2)
lavere enn 1/1000 for byggverk som sykehjem, lokalsykehus og brann- og politistasjoner (F3)

Byggverkene som faller inn under § 7-2 første ledd («første-ledd-tiltak»), er byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering. De skal ikke plasseres i et flomutsatt område dersom konsekvensen av flom vil føre til at beredskapen svekkes. Påregnelig maksimal flom (PMF) brukes i praksis som en tilnærming for dimensjonerende flomstørrelse for denne typen byggverk.

Kravene til sikkerhet kan oppfylles gjennom sikker plassering eller dimensjonering eller ved hjelp av sikringstiltak. Tidligere kunne kravene bare oppfylles gjennom permanente sikringstiltak mot flom og stormflo. Nå åpner TEK17 også for å bruke organisatoriske sikringstiltak, forutsatt at vilkårene i TEK17 § 7-2 tredje ledd er oppfylt.

Sikkerhet mot skred

For byggverk i skredutsatte områder er sikkerheten regulert gjennom tre sikkerhetsklasser (S1, S2, S3) og gjennom en egen gruppe byggverk som er omfattet av § 7-3 første ledd. Hvilken sikkerhetsklasse et byggverk skal plasseres i, vurderes ut fra konsekvenser for liv, helse, materielle og økonomiske verdier og andre samfunnsmessige forhold.

Byggverkene som faller inn under § 7-3 første ledd («første-ledd-tiltak»), er byggverk som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering. De skal ikke plasseres i et skredutsatt område dersom konsekvensen av et skred vil føre til at beredskapen svekkes.

Sikkerhetskravene som skal legges til grunn, er

årlig sannsynlighet lavere enn 1/100, definert ved hjelp av intensitetskriterier, for byggverk som garasjer og uthus (S1)
årlig sannsynlighet lavere enn 1/1000, definert ved hjelp av intensitetskriterier, for byggverk som eneboliger og driftsbygninger (S2)
årlig sannsynlighet lavere enn 1/5000, definert ved hjelp av intensitetskriterier, for byggverk som større boligblokker og sykehjem (S3)
årlig sannsynlighet lavere enn 1/5000, definert av påregnelig maksimalt skred (PMS), for førsteledd-tiltak

Kravene til sikkerhet kan oppfylles gjennom sikker plassering eller dimensjonering eller ved hjelp av sikringstiltak. Tidligere kunne kravene bare oppfylles gjennom permanente sikringstiltak mot skred. Nå åpner regelverket også for begrenset bruk av organisatoriske sikringstiltak mot snø- og sørpeskred, i tilfeller der eventuelle skred mot det sikrede «objektet» generelt ikke vil gi materielle skader av betydning.

Organisatoriske sikringstiltak i arealplan

Hvorvidt organisatoriske sikringstiltak er et alternativ, kan avklares i den ordinære arealplanprosessen, men det er ikke noe de nye bestemmelsene i TEK17 § 7-2 og § 7-3 stiller krav om. Det kan likevel være formålstjenlig, ettersom tiltakene ofte er relativt store og inngripende og derfor bør belyses i arealplan.

Kommunal- og distriktsdepartementet presiserer dessuten i sin veiledning Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling (rundskriv H-5/18) at reell naturfare skal være avklart på siste plannivå, og at nødvendige sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet skal være innarbeidet i planløsningen på forprosjektnivå. Aktuelle plantyper er kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller detaljregulerings-/områdereguleringsplan.

Dersom et tiltak skal kunne realiseres direkte med hjemmel i kommuneplanens arealdel eller en kommunedelplan, må kommunen sikre at krav til kartlegging, risikovurdering og oppfølging – tilsvarende som for reguleringsplan – er ivaretatt i kommuneplanprosessen (jf. rundskriv H-5/18). I praksis er det likevel på reguleringsplannivå hensynet til sikkerhet mot naturfare normalt blir ivaretatt, enten direkte eller ved hjelp av nærmere angitte sikringstiltak.

Selv om bestemmelsene ikke stiller krav om å avklare organisatoriske sikringstiltak i arealplanprosessen, må kommunen ta stilling til om det organisatoriske sikringstiltaket skal inngå i en overordnet arealplan for et større område eller et helt sentrumsområde, om det skal utarbeides en avgrenset reguleringsplan bare for det aktuelle utbyggingsområdet, eller om tiltaket kan håndteres innenfor byggesaksbehandlingen. En reguleringsplan for et mindre område er ofte mindre omfattende og går gjerne raskere enn en mer omfattende plan. Hvis det senere blir behov for å utvikle et større område, vil det trolig uansett være påkrevd å utarbeide en ny arealplan der et eventuelt sikringstiltak inngår.

Kommunens ansvar som plan- og bygningsmyndighet

Det er kommunen som plan- og bygningsmyndighet som må vurdere og avgjøre om organisatoriske sikringstiltak etter TEK17 § 7-2 og § 7-3 kan tas i bruk for det aktuelle tiltaket eller planområdet. Dette skjer i de fleste tilfeller som del av en planprosess. En vedtatt arealplan gir føringer for byggesaksbehandlingen.

På siste plannivå, normalt i reguleringsplan, skal reell fare være avklart, og det skal dokumenteres at tilstrekkelig sikkerhet er eller vil bli ivaretatt. Er det behov for sikringstiltak, må planen inneholde bestemmelser med krav om at sikringstiltaket er etablert før utbygging starter (rekkefølgekrav).

Gjennom høring av arealplanen vil blant andre NVE og statsforvalteren være høringsparter. De kan fremme innsigelse dersom planen er i strid med nasjonale og vesentlige regionale interesser, for eksempel kravene i TEK17 § 7-2 og § 7-3.