Begrepsliste og referanser

Aktivering: Det som sørger for at sikringstiltaket oppnår sin funksjon. Aktiveringen kan gå ut på å hente utstyr fra lager og montere den delen av sikringstiltaket som vanligvis er demontert. Dette kan for eksempel være å sette på plass bjelkestengsler. Aktiveringen kan også gå ut på å stenge en flomport eller bom manuelt eller automatisk. 

Automatiske sikringsløsninger: Løsninger som utløses ved hjelp av automatikk, enten manuelt ved at noen trykker på en knapp i et styringspanel, eller ved at løsningen utløses av seg selv ved hjelp av sensorerer. Eksempelvis en flomport som tid daglig står åpen og som stenges ved fare for flom. 

Beredskapsplan for tiltaket: Etableres på forprosjektnivå og beskriver prosedyrene for hele iverksettingsprosessen. I tillegg skal beredskapsplanen ifølge vilkårene i TEK 17 inneholde en innsatsplan med rutiner for selve aktiveringen og en plan for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-plan) med rutiner for regelmessig vedlikehold, tester og øvelser. Se egne beskrivelser av disse begrepene.

Flomfrekvensanalyse: Prosessen med å estimere flomfrekvenskurven for et vassdrag. Har som mål å beregne hvor hyppig eller sjeldent en viss flomvannstand blir nådd.

Flomfrekvenskurve: Sammenhengen mellom flomstørrelse og hyppighet.

FDV: Forkortelse for "forvaltning, drift og vedlikehold" av et tiltak.

FDV-plan: Beskriver hvordan alle fysiske komponenter, verktøy og andre tilknyttede deler skal kontrolleres og vedlikeholdes over tid. Planen beskriver også hvordan kunnskap om anlegget skal vedlikeholdes, blant annet gjennom løpende opplæring av et tilstrekkelig antall personer til alle relevante oppgaver og systematiske øvelser.

Fribord: Ekstrahøyde på konstruksjoner bestemt av blant annet konstruksjonstype (materialer, høyde), setningsrisiko og grunnforhold.

Dimensjonerende flom: Størrelsen av en flom i m³/s som legges til grunn for å beregne dimensjonerende flomvannstander for et gitt gjentaksintervall.

Dimensjonerende vannstand: Beregnet vannstand + sikkerhetspåslag

Gjentaksintervall: Gjentaksintervall eller returperiode er et mål for hvor mange år det i gjennomsnitt er mellom hver gang en bestemt flomvannføring eller flomhendelse inntreffer.

Hydrauliske sikringsløsninger: Løsninger som utløses av seg selv ved hjelp av hydraulikk, dvs. vannets egne krefter. Eksempelvis en flomport som stiger opp i takt med at vannet stiger. 

Ikke-prissatte virkninger: Konsekvenser vi ikke kan beregne i kroner og øre, som virkninger på for eksempel naturmiljø eller landskap. Disse virkningene vurderes kvalitativt i henhold til pluss-minus metoden.

Innsatsplan: Plan som beskriver kort og konsist hvilke oppgaver som skal utføres under aktiveringen, hvem som skal utføre dem, og når det skal skje. Den kan for eksempel være utformet som prosedyrer eller tiltakskort. Innsatsplanen ferdigstilles gjennom detaljprosjekteringen og må være basert på det øvrige innholdet i beredskapsplanen for tiltaket, slik at alt henger godt sammen.  

Iverksettingstid: Iverksettingstiden er tiden fra en trigger blir utløst, til det organisatoriske sikringstiltaket er aktivert og kontrollert. 

Klimapåslag: Klimaendringer kan påvirke sannsynligheten for flom. Dette kan ivaretas i beregningene ved å legge til et anbefalt klimapåslag for flom. Se også Klimapåslag - Norsk klimaservicesenter.

Kostnadsvirkning: Konsekvens som er negativ for samfunnet. Et flomsikringstiltak vil ha en investeringskostnad og en kostnad knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold når tiltaket er i drift.

Middelflom: Gjennomsnittet av den største vannføringen hvert år.

Midlertidige akutte beredskaps-/krisetiltak: Tiltak som har som formål å begrense skadene ved en flom eller skredsituasjon, ikke å forhindre all skade. Eksempler på midlertidige akutte beredskaps-/krisetiltak er bruk av mobile flomvegger uten fast fundament som forhindrer veggene i å flytte på seg, midlertidige flomvoller, bruk av sandsekker, vannpølser, eller lignende, eller flytting av verdier og evakuering.

Mobilisering: Fase som mobiliserer nødvendige ressurser for å aktivere organisatoriske sikringstiltak.  

Montering: Fase når den organisatoriske delen av et sikringstiltak blir satt opp. 

Nyttevirkning: En konsekvens som er positiv for samfunnet. For eksempel vil en flomsikring gjøre at samfunnet unngår kostnader ved en flom. Dette kan være unngåtte kostnader ved materielle skader på boliger, næringsbygg, skoler, veier, eller ved at trafikanter unngår lengre omkjøringer ved stengte veier som følge av flom.

Offentlig myndighet: I denne veilederen menes kommunal, fylkeskommunal eller statlig myndighet. Den offentlige myndigheten er ansvarlig for at det blir gjennomført drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Det offentlige kan benytte private til drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Som oftest vil offentlig myndighet være en kommune.

Organisatoriske sikringstiltak: Sikringstiltak som må aktiveres for å oppnå sin funksjon, og som også har en fysisk og permanent del. Organisatoriske sikringstiltak skal planlegges, prosjekteres og utføres på tilsvarende måte som permanente sikringstiltak. 

Oversvømmelse: Konsekvens av høy vannstand som følge av flom i vassdrag eller som følge av stormflo på grunn av tidevann og værets virkning.

Periodisk stenging basert på stedsspesifikk skredvarsling: Et organisatorisk sikringstiltak som innebærer at et byggverk eller anlegg stenges i perioder med fare for snøskred og/eller sørpeskred og ellers holdes åpent.  

Permanent flomsikringstiltak: Tiltak som er bygget som en fast enhet og gir permanent sikring opp til sikringsnivået det er dimensjonert for. Eksempler på permanente flomsikringstiltak er flomvoller eller flommurer. Flomvoller er primært laget med naturlige materialer som løsmasser, stein og vekstjord, mens en flommur gjerne er laget av materialer som betong eller flomsikret glass.

Prissatte virkninger: Konsekvenser vi kan beregne i kroner og øre, som for eksempel investeringskostnader, kostnader ved materielle skader, kostnader ved brudd på infrastruktur, produksjon eller andre tjenester.

Reaksjon: En utløst trigger krever en form for reaksjon. Først må informasjon fra triggeren tas imot, valideres og vurderes, deretter må nødvendige ressurser varsles og mobiliseres. En trigger kan også sende signaler direkte til en automatisk løsning.

ROS-analyser: Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) analyserer risikoen for at et tiltak ikke fungerer etter intensjonen, og avdekker eventuelle sårbarheter knyttet til løsningen som er valgt.

Samfunnsøkonomisk vurdering: Kartlegging, synliggjøring og vurdering av positive og negative konsekvenser av et tiltak.

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet: Et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom de positive konsekvensene ved tiltaket er større enn de negative. Det vil si at nytten er større enn kostnaden ved et tiltak, og vi antar at samfunnet oppnår en forbedring ved å gjennomføre det.

Sikkerhetspåslag: Påslag på beregnet vannstand for å ta høyde for usikkerhet i beregningene

SJA: Forkortelse for "sikker-jobb-analyse" som er en rutine knyttet til helse, miljø og sikkerhet.

Stormflo: Med "stormflo" mener vi høy vannstand som skyldes en kombinasjon av astronomisk tidevann og værets påvirkning (lavt lufttrykk og kraftig vind). I denne veilederen brukes altså stormflo på samme måte som i TEK17, og det tilsvarer begrepene "høy vannstand" eller "høy totalvannstand" i DSBs veileder Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging (DSB, 2024).

T-års flom: er en flom med gjentaksintervall T år. Det betyr at sannsynligheten for at flommen skal inntreffe et hvilket som helst år, er 1/T. Det betyr for eksempel at en 200-årsflom har en sannsynlighet for å inntreffe et hvilket som helst år er 1/200 eller 0,5 %.

Trigger: Triggere gir informasjon om når iverksettingen skal begynne. Utløsning av en trigger er "startskuddet" for å vurdere hvor mye tid dere har tilgjengelig (varslingstid), og hvor mye tid dere trenger (iverksettingstid) for å aktivere tiltaket.

Varslingstid: Tiden som er tilgjengelig for å aktivere det organisatoriske sikringstiltaket.

Vinterstenging: Et organisatorisk sikringstiltak som innebærer at et byggverk er helt stengt i den delen av året der det kan være skredfare.

BWK (2005) Mobile Hochwasserschutzsysteme - Grundlagen für Planung und Einsatz. BWK Merkblatt M6, Nachdruck 01/2011. Bund der Ingenieure für Wasserwirtschaft. 

Byggherreforskriften. Forskrift 1. januar 2010 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser. 

DFØ (2024) Veileder til utredningsinstruksen. Tilgjengelig fra: https://www.dfo.no/fagomrader/utrede-statlige-tiltak/veileder-til-utredningsinstruksen. (Hentet 25.09.2026). Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

DiBK (2026) Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/. (Hentet 01.10.2026). Direktoratet for byggkvalitet.

DSB (2017) Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging - Metode for risiko- og sårbarhetsanalyse i planleggingen. DSB veileder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2022) Veileder til beredskapsanalyse for brann- og redningsvesenet og nødmeldesentralene. DSB veileder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2022) Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. DSB tema veileder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2024) Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging. DSB tema veileder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Miljødirektoratet (2026) Konsekvensutredning av klima og miljø. Veileder M-1941. Tilgjengelig fra: https://www.miljodirektoratet.no/konsekvensutredninger. (Hentet: 21.08.2026). Miljødirektoratet.

Norsk klimaservicesenter (2017) Klimaprofiler for fylker – et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning. Rapport nr. 3/2017. Oslo: Klimaservicesenterets nettportal.

NS 5814 Risikovurderinger. (NS 5814:2021). Standard Norge.

NS-ISO 31000 Risikostyring – Retningslinjer (NS-ISO 31000:2018). Standard Norge. 

NS-ISO 31010 Risikostyring – Metoder for risikovurdering (NS31010:2019). Standard Norge. 

NVE (2003) Flomsonekart – Delprosjekt Hønefoss. NVE rapport 7/2003. Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2013) Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies. NVE rapport 2/2013. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2015) Flomberegning for Vosso (062.Z). NVE rapport 56/2015. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2020) Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng - utredning av skredfare i reguleringsplan og byggesak. Digital veileder, tilgjengelig fra: https://veiledere.nve.no/utredning-av-sikkerhet-mot-skred-i-bratt-terreng/. Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2022) Flomberegning for Hellelandselv, Egersund(027.Z). NVE rapport 11/2022. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2023) Sikringshåndboka. Digital veileder tilgjengelig fra: https://veiledere.nve.no/sikringshandboka/. Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2023) Organisatoriske flomsikringstiltak. Utredning av forslag om å åpne for organisatoriske flomsikringstiltak. NVE rapport 9/2023. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2025) Veileder for flomberegninger. NVE veileder 1/2025. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2025) Kommuneguide om flom og skred – Forebygging, varsling og respons. Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2026) Veileder for å bestille, utføre og følge opp stedsspesifikk snøskredvarsling. Digital veileder, tilgjengelig fra: https://veiledere.nve.no/veileder-stedsspesifikk-snoskredvarsling/. Norges vassdrags- og energidirektorat.

Plan- og bygningsloven. Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling.

Sivilbeskyttelsesloven. Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret.

Statens vegvesen (2021) Konsekvensanalyser. SVV håndbok V712. Statens vegvesen.