Om veilederen

Denne veilederen for organisatoriske sikringstiltak er utarbeidet av en prosjektgruppe som har vært ledet av NVE, med representanter fra relevante fagmiljøer i NVE, Meteorologisk institutt og Kartverket. Underveis i arbeidet har prosjektgruppen hatt veilederen på en ekstern gjennomgang, og mottatt innspill fra en bredt sammensatt målgruppe. Arbeidet har vært uført i samråd med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Veilederen er blant annet rettet mot deg som jobber med naturfareproblematikk i en kommune og som ser et behov for å sikre ny, og eksisterende bebyggelse mot flom og skred. Den er også rettet mot deg som skal bistå kommunen med å utrede, planlegge og prosjektere organisatoriske sikringstiltak.

De ulike metodikkene i veilederen presenterer fremgangsmåter for bruk av organisatoriske sikringstiltak som tilfredsstiller vilkårene i TEK17. De er også vist til som preakseptert ytelse i veiledningen til TEK17, forutsatt at fremgangsmåtene følges i sin helhet.

Hvilke typer sikringstiltak dekkes av veilederen?

Tiltakene som dekkes av veilederen er tiltak som sikrer mot flom og stormflo, samt skred i form av snø- eller sørpeskred. Merk at det kun er disse skredtypene det kan sikres mot ved hjelp av organisatoriske sikringstiltak, og da kun i begrenset grad.

Hvilke typer sikringstiltak dekkes ikke av veilederen?

Veilederen tar ikke for seg midlertidige akutte beredskaps-/krisetiltak uten noen form for permanent basissikring, som bruk av mobile flomvegger uten fast fundament, vannpølser, sandsekker og lignende. Dette er tiltak for å begrense skader, ikke for å oppfylle kravene til sikkerhet i TEK17, kapittel 7. Tiltakene faller derfor ikke inn under denne veilederens definisjon av organisatoriske sikringstiltak.

Hvilke typer byggverk kan/ kan ikke sikres ved hjelp av organisatoriske tiltak?

Forskriften åpner for at organisatoriske sikringstiltak kan bidra til å oppfylle kravene til sikkerhet etter § 7-2 andre ledd og § 7-3 andre ledd, som omfatter byggverk i sikkerhetsklasse 1, 2 og 3 for hendelsestypene flom, stormflo og snø- og sørpeskred. Forskriftsendringene 1.10.2026 gir en videre åpning for bruk av organisatoriske sikringstiltak mot flom og stormflo enn det som tillates for snø- og sørpeskred.

Det betyr mer spesifikt at i § 7-2 andre ledd gjelder for de aller fleste typer byggverk, men ikke for bygninger som er avgjørende for nasjonal eller regional beredskap og krisehåndtering, som regionsykehus og regional- eller nasjonal beredskapsinstitusjon. Slike bygninger må enten plasseres på sikker grunn eller være sikret med permanente sikringstiltak. Når vi beskriver mulighetsrommet for organisatoriske sikringstiltak i denne veilederen, er det altså kun snakk om sikring av byggverk i sikkerhetsklasse 1, 2 og 3.

Bestemmelsen i § 7-3 tredje ledd gjelder kun for anlegg og konstruksjoner, ikke for bygninger. Bygninger skal derfor plasseres utenfor skredfare, dimensjoneres for å tåle skred eller permanent sikres slik at skredskader ikke oppstår.

Avgrensning mot ordinære beredskapsplaner

Veilederen beskriver hvordan dere utreder, planlegger, bygger og drifter et organisatorisk sikringstiltak i tråd med kravene og vilkårene i TEK17. Den er ikke et oppslagsverk for bruk i en beredskapssituasjon der dere får behov for å aktivere det organisatoriske sikringstiltaket. Til det formålet må dere utvikle en egen beredskapsplan for tiltaket med tilhørende sjekklister eller tiltakskort.

Avgrensning mot den kommunale beredskapsplikten

Pliktene veilederen beskriver, er knyttet til spesifikke sikringstiltak og omhandler oppgaver som må gjennomføres for at tiltakene skal være i tråd med kravene i TEK17 kapittel 7. De erstatter ikke kommunens plikter etter sivilbeskyttelsesloven, som plikten til å gjennomføre helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser (HelROS) og utarbeide overordnede beredskapsplaner.
Tiltaksspesifikke oppgaver omtalt i veilederen henger sammen med – men erstatter ikke – kommunens helhetlige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Begrepet "offentlig myndighet"

Med "offentlig myndighet" menes kommunal, fylkeskommunal eller statlig myndighet. Den offentlige myndigheten er ansvarlig for at det blir gjennomført drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Det offentlige kan benytte private til drift, vedlikehold og iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket. Som oftest vil offentlig myndighet være en kommune.

Begrepet "stormflo"

Med "stormflo" mener vi høy vannstand som skyldes en kombinasjon av astronomisk tidevann og værets påvirkning (lavt lufttrykk og kraftig vind). I denne veilederen brukes altså stormflo på samme måte som i TEK17, og det tilsvarer begrepene "høy vannstand" eller "høy totalvannstand" i DSBs veileder Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging (DSB, 2024).

Hvorfor er sikring mot stormflo tatt med i veilederen?

Det statlige ansvaret for forvaltning av stormflo, havnivåstigning og bølger er i dag fordelt på flere aktører. Det er imidlertid noen ansvarsområder som ikke har fått en klart definert eier. For eksempel gjelder det fysiske sikringstiltak og beredskap/krisehåndtering, samt de fleste ansvarsområder knyttet til bølger. Vi har valgt å ta med relevante temaer knyttet til sikring her som ikke dekkes av andre veiledere. Ettersom ansvaret for bølger ikke er klart definert, og det heller ikke finnes et nasjonalt kunnskapsgrunnlag for bølger, har vi valgt å ikke beskrive sikring mot bølger spesifikt. Som beskrevet i TEK17 må imidlertid den lokale bølgepåvirkningen utredes nærmere.

Det pågår et arbeid i regi av Miljødirektoratet som skal avklare hvordan ansvaret for stormflo, havnivåstigning og bølger kan forvaltes best mulig i fremtiden. Innholdet i veilederen vil bli oppdatert når resultatet fra Miljødirektoratets arbeid er klart.

Det er kun utførende foretak med tilstrekkelig kompetanse og erfaring som skal utrede muligheten for organisatoriske sikringstiltak.

Det finnes ikke en egen utdanning som i seg selv gir den tilstrekkelige kompetansen. Det er derfor nødvendig med en kombinasjon av relevant utdannelse og relevant erfaring. Det er viktig at kompetansen dokumenteres godt, slik at oppdragsgiver kan ta et veloverveid valg og føle seg trygg på at oppdraget vil bli løst i tråd med kravene i denne veilederen, og NVEs øvrige veiledere.

Foretak som skal utrede muligheter for bruk av organisatoriske sikringstiltak mot oversvømmelse, må ha tilstrekkelig relevant kompetanse. Se krav til kompetanse i NVE veileder 3/2022 Sikkerhet mot flom.

Foretak som skal utrede muligheter for bruk av organisatoriske sikringstiltak mot snø- eller sørpeskred, må ha tilstrekkelig kompetanse. Se krav til kompetanse i NVE veileder Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng og NVE veileder stedsspesifikk snøskredvarsling. 

Forskrift om byggesak (Byggesaksforskriften, SAK10) til plan- og bygningsloven (pbl.) stiller krav til utdanning og praksis på byggesaksnivå. Utgangspunktet er at foretaket skal ha tilstrekkelig relevant faglig kompetanse til å påta seg ansvaret for å utrede og prosjektere det aktuelle sikringstiltaket. Relevant faglig kompetanse oppnås gjennom en kombinasjon av relevant utdanning og relevant praksis.

Kravene gitt i SAK10 og de tre NVE-veilederne nevnt ovenfor, gir til sammen et godt grunnlag for vurdering og dokumentasjon av tilstrekkelig faglig kompetanse for å utrede og prosjektere et organisatorisk sikringstiltak.

Denne veilederen er digital, og oppdateringer vil forekomme. Alle større endringer som vil påvirke selve innholdet av veilederen vil publiseres samlet som revisjon av veilederen. Tekstlige presiseringer, skrivefeil og annet som ikke påvirker innholdet vil oppdateres fortløpende. Oversikt over endringer finner du i endringsloggen på hver side (med unntak av rettede skrivefeil).

På hver side finner du følgende informasjon om sideversjon:

• Publisert: Dato når siden første gang ble publisert.
• Sist endret: Dato som oppdateres ved mindre justeringer på siden som ikke påvirker innholdet, for eksempel skrivefeil eller mindre tekstlige presiseringer.
• Endringslogg: Her loggføres alle endringer av betydning for innholdet på siden. Endringer som gjelder for hele veilederen loggføres på forsiden av veilederen.

Du kan gi tilbakemelding til veilederen ved å sende e-post til nve@nve.no, merket med "202414830: Tilbakemelding til veileder organisatoriske sikringstiltak". Vi setter pris på din tilbakemelding.