Organisatoriske sikringstiltak mot snø- eller sørpeskred
Et grunnleggende prinsipp i TEK17 er at ikke bare liv og helse, men også materielle verdier skal sikres. Dette innebærer at organisatoriske sikringstiltak i mindre grad kan brukes for å sikre nye bygg mot skred enn mot flom og stormflo.
Les mer om hva som skiller tiltak mot flom og stormflo fra tiltak mot skred i delen Hva er organisatoriske sikringstiltak.
Aktuelle organisatoriske sikringstiltak mot skred
TEK17 åpner bare for to typer organisatoriske tiltak for sikring av nye anlegg og konstruksjoner mot skred:
- Vinterstenging mellom faste datoer
- Periodisk stenging når det er snø- eller sørpeskredfare, basert på stedspesifikk skredvarsling
Disse tiltakene er omtalt i tema 2 og 3 nedenfor.
Start med tema 1, som beskriver hvordan dere utreder om organisatoriske sikringstiltak er aktuelle. Deretter velger dere tema 2 eller 3 ut fra hva som passer deres situasjon – vinterstenging eller periodisk stenging.
Organisatoriske sikringstiltak som ikke oppfyller kravene i TEK17
Det finnes noen tiltak som kan brukes for å sikre utsatt bebyggelse og infrastruktur mot skred, men som ikke oppfyller vilkårene i TEK17 for bruk ved nye konstruksjoner og anlegg. Dette skyldes som regel at tiltakene reduserer faren for liv og helse, men ikke for større materielle skader. Det kan også være at varslingstiden er for kort til å gi tilstrekkelig sikkerhet. Noen av disse tiltakene kan likevel være relevante som støtte for de organisatoriske sikringstiltakene som er tillatt etter TEK17.
Eksempler på slike tiltak er
- evakuering fra utsatt bebyggelse basert på stedsspesifikk skredvarsling
- skreddeteksjon med stenging av utsatt infrastruktur når det registreres skred i bevegelse
- aktiv skredkontroll, det vil si kontrollert utløsning av snøskred for å redusere faren for større, naturlige skred som kan ramme infrastruktur
Aktiv skredkontroll har ikke vært brukt for å redusere snøskredfare for bebyggelse i Norge, men har vært benyttet langs snøskredutsatte veistrekninger.
Aktiv skredkontroll kan også benyttes som støtte ved nye konstruksjoner og anlegg som oppfyller vilkårene for periodisk stenging basert på stedsspesifikk skredvarsling. I slike tilfeller utgjør det ikke selve sikringstiltaket, men er et hjelpemiddel som brukes i arbeidet med den stedsspesifikke varslingen. Formålet er å holde skredfaren under nivået som utløser stenging av anlegget.
Det innebærer at beslutningen om å holde anlegget i drift eller å gjenåpne det skal være basert på en faglig vurdering (et stedsspesifikt varsel) som tilsier at det ikke er skredfare – ikke på at det er gjennomført aktiv skredkontroll i seg selv.
Dersom aktiv skredkontroll inngår som et verktøy i et organisatorisk sikringstiltak basert på periodisk stenging, skal dette beskrives detaljert i skredvarslingsplanen.
Tilsvarende kan fjernmåling og sensorbasert skreddeteksjon gi viktig informasjon som inngår i vurderingsgrunnlaget for stedsspesifikk skredvarsling og periodisk stenging, selv om slike løsninger i seg selv ikke er aksepterte organisatoriske sikringstiltak.