Beredskapsplan for sikringstiltaket
Vi anbefaler å starte dette arbeidet tidlig, ettersom det i de fleste tilfeller er nødvendig å gå flere runder for å komme fram til gode og pålitelige løsninger. Det kan også være svært nyttig å gjennomføre ROS-analyser på ulike stadier i utredningen.
Den planlagte iverksettingsprosessen skal dokumenteres som del av beredskapsplanen for tiltaket. Beredskapsplanen skal beskrive hele det organisatoriske sikringstiltaket, hvordan det fungerer, hvilke ressurser som kreves, og hvem som har ansvar for hva i forbindelse med iverksettingen. Vi anbefaler å ta utgangspunkt i hva som må gjøres, og formulere det som konkrete oppgaver, slik det er beskrevet i de neste avsnittene.
Beredskapsplanen skal ifølge vilkårene i TEK17 også inneholde en innsatsplan og en FDV-plan:
- Innsatsplanen skal beskrive kort og konsist hvilke oppgaver som skal utføres under aktiveringen, hvem som skal utføre dem, og når det skal skje. Den kan for eksempel være utformet som prosedyrer eller tiltakskort. Innsatsplanen ferdigstilles gjennom detaljprosjekteringen og må være basert på det øvrige innholdet i beredskapsplanen, slik at alt henger godt sammen.
- FDV-planen skal beskrive hvordan alle fysiske komponenter, verktøy og andre tilknyttede deler skal kontrolleres og vedlikeholdes over tid. Planen skal også beskrive hvordan kunnskap om anlegget skal vedlikeholdes, blant annet gjennom løpende opplæring av et tilstrekkelig antall personer til alle relevante oppgaver og systematiske øvelser. Dette er nærmere beskrevet under steget Forvaltning, drift og vedlikehold.
I tillegg bør beredskapsplanen inneholde følgende elementer som grunnlag for innsatsplanen og plan for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV-plan):
- en ROS-analyse for sikringstiltaket
- et diagram som viser alle oppgavene som skal utføres, og estimert tidsbruk for hver enkelt oppgave.
- Diagrammet skal brukes til å avklare viktige sammenhenger og nøkkelpunkter, for å se hvilke oppgaver som kan utføres samtidig, og hvilke som må komme etter hverandre.
- et overordnet kart som viser alle steder og veier som skal brukes i forbindelse med tiltaket, inkludert områdene som blir beskyttet
- Marker tydelig punkter eller strekninger der det kan oppstå utfordringer, for eksempel en bro som må krysses.
- en oversikt over nødvendige ressurser, inkludert steder, materiell, personer, og planer for opplæring av personell, sikker-jobb-analyser og systematiske øvelser
- en oversikt over kommunikasjonskanaler og budskap, inkludert en plan for informasjonsformidling til berørte aktører
Hvert enkelt sikringstiltak er imidlertid unikt, og innholdet i beredskapsplanen må derfor tilpasses det konkrete tiltaket.
Vi anbefaler å utarbeide beredskapsplanen i samarbeid med dem som skal utføre de ulike oppgavene, for eksempel gjennom en felles workshop der dere går gjennom tiltaket steg for steg. Det er også viktig å befare området og relevante transportstrekninger. Identifiserte sårbarheter og risikoer skal beskrives og, så langt som mulig, reduseres. Denne prosessen tilsvarer i praksis en ROS-analyse for tiltaket.
Beredskapsanalyse som støtteverktøy
En beredskapsanalyse kan være et nyttig støtteverktøy når dere skal utarbeide beredskapsplanen. Formålet med en slik analyse er å identifisere og vurdere hvilke ressurser, som utstyr, personell og kompetanse, som trengs for å håndtere en konkret hendelse på en tilfredsstillende måte.
DSBs Veileder til beredskapsanalyse for brann- og redningsvesenet og nødmeldesentralene (DSB, april 2022) kan være til hjelp også ved utarbeiding av beredskapsplaner for organisatoriske sikringstiltak.