Utforming og plassering

Organisatoriske sikringstiltak består av en permanent og en organisatorisk del, som vist på bildene nedenfor.

• Basissikring er en permanent del av sikringstiltaket som er direkte koblet til den organisatoriske delen. Basissikringen er konstruert slik at den fungerer som fundament eller festeanordning for den organisatoriske delen. Dersom den organisatoriske delen ikke blir aktivert i tide, vil basissikringen bare beskytte området fram til vannstanden når toppen av laveste del av basissikringen. Toppen av basissikringen forkortes H_basis.
• Den organisatoriske delen av sikringstiltaket må være aktivert i tide for at tiltaket skal fungere etter hensikten. Det kan for eksempel være en port som er festet til basissikringen. Det kan også være mobile vegger eller bjelkestengsler som monteres i tilrettelagte festeanordninger. Toppen av den organisatoriske delen av sikringen forkortes H_OT.

I tillegg til basissikring og organisatorisk del omfatter organisatoriske sikringstiltak vanligvis en permanent del som ikke er direkte koblet til den organisatoriske delen. Dette kan for eksempel være en flommur eller flomvoll som bygges permanent i full høyde, tilsvarende den dimensjonerende vannstanden pluss et fribord. Toppen av denne permanente delen forkortes med H_perm.

Ethvert sikringstiltak må utredes helhetlig, slik at det er godt samspill mellom de ulike delene. Bildene nedenfor viser et eksempel på hvordan de ulike delene til sammen kan utgjøre et samlet sikringstiltak.

Når dere skal i gang med å utrede et organisatorisk sikringstiltak, må dere først sette dere inn i planen for det permanente sikringstiltaket. Den inneholder blant annet viktig informasjon om utstrekning og dimensjonerende flommer, i form av vannføringer ved stedet som skal sikres, og tilhørende vannstander før og etter tiltak. I tillegg gir planen annen relevant informasjon som inngår i planlegging og prosjektering av sikringstiltak generelt, og som er beskrevet i NVEs sikringshåndbok.

I dette steget tar dere stilling til plassering, utstrekning og høyder for basissikringen og den organisatoriske delen av tiltaket. Et viktig utgangspunkt er at den organisatoriske delen skal begrenses så mye som mulig, både i høyde og i lengde. Organisatoriske løsninger bør derfor brukes der de gir mest nytte, mens resten av sikringstiltaket i størst mulig grad skal utformes som permanente løsninger som vist i figuren nedenfor.

Når dere har valgt foreløpig utforming og plassering, er dere klare for å analysere varslingstid og iverksettingstid i de neste stegene. Slike analyser viser ofte at det er behov for justeringer i utforming og plassering, og da må også tidene analyseres på nytt. Gjennom flere gjentakende runder kan dere optimalisere sikringstiltaket.

Plasseringen av tiltaket har betydning for tiltakets utstrekning, som igjen påvirker valg av system. Overordnet skiller vi mellom systemer som kan aktiveres på tiltaksstedet, og systemer som krever transport av utstyr før de kan aktiveres på tiltaksstedet. De to systemtypene stiller ulike krav til tid, ressurser og areal, og egner seg derfor i ulike situasjoner. 

Systemer som aktiveres på tiltaksstedet

Dette er systemer der alle nødvendige deler er fast montert eller lagret på tiltaksstedet. Det kan være manuelle systemer med kort utstrekning, typisk under 10 meter. For slike løsninger trengs det normalt bare noen få personer til aktiveringen. Det kan også være automatiske systemer, med enten kort eller lengre utstrekning.

Eksempler på systemer som aktiveres på tiltaksstedet, er porter (som vist i figuren nedenfor), dører og korte bjelkestengsler der elementene er lagret på stedet. Også automatiske flomporter og flombarrierer inngår i denne kategorien.

Systemer som krever transport før aktivering på tiltaksstedet

Dette er systemer der elementene er lagret et annet sted og må transporteres til tiltaksstedet før montering og dermed aktivering. Slike løsninger tar derfor vanligvis lengre tid å aktivere, og iverksettingstiden kan være fra én til flere timer. For tiltak med lengre utstrekning er det ofte selve monteringen som tar lengst tid.

Denne typen systemer forutsetter at det er tilstrekkelig plass for rigg og oppsett på tiltaksstedet. I tillegg kreves det arbeidslag og ofte også maskiner for å transportere og montere det organisatoriske tiltaket.

Eksempler på slike systemer er elementsystemer og vegger som kan foldes opp.

Valg av konstruksjonshøyder er en sentral del av utformingen av organisatoriske sikringstiltak mot oversvømmelse. Høydene påvirker både valg av konstruksjonstype, behovet for manuell innsats og hvor robust tiltaket blir.

Erfaringsgrunnlaget for konstruksjonshøyder for organisatoriske sikringstiltak i Norge er foreløpig begrenset. Som utgangspunkt for anbefalingene i denne veilederen har vi derfor brukt anbefalinger fra den tyske veiledningen BWK Merkblatt M6, Mobile Hochwasserschutzsysteme – Grundlagen für Planung und Einsatz (2011). Disse bygger på tilgjengelig kunnskap om organisatoriske sikringstiltak mot flom og er utarbeidet av fagmiljøer innenfor vassdragsteknikk og vannforvaltning på oppdrag fra myndighetene i delstaten Nordrhein-Westfalen.

Figuren nedenfor viser hvor godt ulike systemer egner seg for ulike konstruksjonshøyder. Forskjellene henger sammen med hvordan systemene er bygd opp, og hva som er teknisk mulig ved ulike konstruksjonshøyder. For eksempel er elementsystemer godt egnet opp til 1,5 m fordi de kan monteres for hånd. Begrenset vanntrykk gjør at konstruksjonen blir tilstrekkelig stabil selv om den er forholdsvis enkel. Dersom konstruksjonen må være høyere, vil det vanligvis være behov for støtter bak for å ta imot det statiske vanntrykket. I tillegg vil det være behov for stillas eller løfteredskap til monteringen. Dette gjør tiltaket vesentlig mer komplekst og sårbart.

Dersom den organisatoriske delen ikke blir aktivert i tide, vil basissikringen bare beskytte området fram til vannstanden når toppen av den laveste delen av basissikringen (H_basis). Jo høyere H_basis er, jo sjeldnere må den organisatoriske delen aktiveres, og jo lavere trenger den å være. Den totale høyden på sikringstiltaket kan likevel sette begrensinger for valg av konstruksjonstype. Er basissikringen svært høy, kan det også være stor forskjell mellom arbeids- og monteringshøyden og høyden på den organisatoriske delen.

Prosjekteringen av det organisatoriske sikringstiltaket må derfor baseres på valg av både H_basis og H_OT, og på valgte triggere og planlagt iverksetting, slik det er beskrevet i de neste stegene. Hvor lang tid det tar å sette opp de ulike systemene, er nærmere beskrevet i avsnittet Aktivering under under steget iverksettingstid.

Sikkerhetspåslag, fribord og klimahensyn

I det følgende gir vi noen anbefalinger om hvordan sikkerhetspåslag, fribord og klimahensyn bør inngå i dimensjoneringen av sikringstiltakets høyder. Anbefalingene er også oppsummert i tabellen nedenfor og vist i figuren under tabellen.

Følsomhetsanalyser er generelt godt egnet som verktøy for å vurdere effektene av sikkerhetspåslag, fribord og klimahensyn. Vi anbefaler å gjennomføre slike analyser som grunnlag for avveininger mellom ønsket robusthet og akseptabel restrisiko. Dere kan benytte ulike påslagsverdier for samlet høyde, høyde på basissikring og triggernivå hvis det er hensiktsmessig.

Når dere skal fastsette sikringstiltakets høyde, topp sikring, anbefaler vi å legge til både et sikkerhetspåslag og et fribord. Sikkerhetspåslaget skal ta høyde for usikkerheter i beregningene, mens fribordet skal ivareta usikkerheter knyttet til konstruksjonen og eventuell bølgeoppskylling som ikke er direkte ivaretatt i prosjekteringen. Framgangsmåten er nærmere beskrevet i NVE veileder 3/2022 og i sikringshåndboka, modul F2.005: Sikkerhetspåslag og fribord på vannstand.

De samme prinsippene gjelder uavhengig av om det er en permanent eller en organisatorisk del av sikringstiltaket dere vurderer. Avhengig av blant annet konstruksjonstype kan det være hensiktsmessig å bruke ulike verdier for ulike deler av sikringstiltaket. Dere kan for eksempel velge et lavere fribord for en lav betongmur eller et organisatorisk sikringstiltak med aluminiumsbjelker enn for en høy og permanent jordfylling. Det er fordi jordfyllinger er mer utsatt for setninger, og at eventuell overtopping kan føre til at masser fra jordfyllingen vaskes bort. Tilsvarende kan dere ofte velge et lavere sikkerhetspåslag for basissikringen, ettersom usikkerheten i beregnet vannstand vanligvis er mindre ved lavere gjentaksintervaller.

Når dere skal fastsette triggernivå, bør dere vurdere å trekke fra eventuelle usikkerheter i beregningene for å være på den sikre siden. I praksis settes triggernivået ofte så lavt at det finnes observasjoner av både vannføring og vannstand på dette nivået. Da vil usikkerheten være liten og i mange tilfeller neglisjerbar, slik at det ikke er nødvendig med et sikkerhetsfradrag.

Fribord er ikke relevant for triggernivå, ettersom fribordet er knyttet til konstruksjonens egenskaper og ikke til aktiveringstidspunktet.

Tabell: Oversikt over anbefalte påslag. Noen ganger er det nødvendig å gjøre en vurdering selv om det står "nei" i tabellen.

Vurdering av klimahensyn

Anbefalingene når det gjelder klimahensyn, er de samme uavhengig av om sikringstiltaket er permanent eller organisatorisk. I utredningsfasen må fagpersoner ta stilling til om klimahensyn bør inngå i utformingen av basissikringen og/eller den organisatoriske delen av sikringstiltaket.

Dersom flomstørrelser og havnivå øker som forventet, vil organisatoriske sikringstiltak måtte aktiveres hyppigere i framtiden. Et tiltak som i dagens klima er dimensjonert for å bli aktivert én gang per år, kan i et framtidig klima bli aktivert flere ganger årlig. Dersom det er mulig, anbefaler vi å ta slike forhold med i vurderingene for dimensjoneringen.

Økt dimensjonerende nedbørintensitet vil kunne føre til raskere vannstandsstigning og dermed kortere varslingstid for organisatoriske sikringstiltak. Slike endringer vil antakelig få størst betydning i mindre vassdrag, der organisatoriske tiltak allerede i dag er mindre egnet. Dersom vannstandsstigningen ikke forventes å øke i et framtidig klima, endres heller ikke varslingstiden.

Det finnes mange systemer som kan fungere som organisatoriske sikringstiltak, og det utvikles stadig nye løsninger. Nedenfor finner dere lenker til aktuelle systemer som er beskrevet i sikringshåndboka. Det er også mulig å bruke andre løsninger, forutsatt at det dokumenteres hvordan de oppfyller funksjoner og krav som er beskrevet i denne veilederen.

De aller fleste organisatoriske sikringstiltak består av en kombinasjon av permanent sikring, basissikring og organisatoriske deler. Sikringshåndboka beskriver flere vanlige permanente sikringstiltak som kan kombineres med organisatoriske elementer, blant annet

• tiltak mot flom og oversvømmelse (modul F1.300: Mulige tiltak mot flom og oversvømmelse)
• flomvoller (modul F2.301: Flomvoll – Prosjektering)
• flommurer (modul F2.302: Flommur – Prosjektering)
• pumpeanlegg (modul F2.304: Pumpeanlegg – Prosjektering)

Sikringshåndboka beskriver også organisatoriske elementer i modul F2.309: Organisatoriske flomsikringstiltak – Prosjektering.