Triggere

En trigger i sammenheng med organisatoriske sikringstiltak mot oversvømmelser kan være basert på

• målinger
  • vannstandsmålinger
  • nedbørmålinger
• varsler
  • varsler om flom, kraftig nedbør eller høy vannstand (stormflo)
  • regionale varsler som gjelder for en kommune eller et større område
  • stedspesifikke varsler som gjelder for et avgrenset område langt et vassdrag eller et sted langs kysten
• kombinasjoner av målinger og varsler

Uavhengig av triggertype må varslingstiden være lengre enn iverksettingstiden.

Hvilken type trigger som er best egnet, avhenger av hvordan vannstanden kan stige over tid. Vannstandsendringer i vassdrag skiller seg vesentlig fra vannstandsendringer langs kysten og i fjorder, slik det er beskrevet under Oversvømmelser fra flom eller stormflo. Derfor skiller vi i det følgende mellom triggere for vassdrag og triggere langs kysten og i fjorder.

I vassdrag vil triggere normalt være basert på målinger, eventuelt i kombinasjon med ett eller flere varsler. Langs kysten vil triggere som regel være basert på varsler og prognoser i kombinasjon med målinger.

Vi anbefaler å lage en tabell der flere alternative triggere og nivåer for triggerutløsning settes opp sammen med ulike høyder for basissikringen. Ved hjelp av en slik sammenstilling kan dere optimere forholdet mellom triggerplassering, nivå for utløsning og høyde på basissikringen.

Målestasjoner i vassdrag

Det er mulig både å bruke eksisterende målestasjoner som triggere og å etablere nye målestasjoner. En fordel med eksisterende målestasjoner er at de tilgjengelige dataene gir et bedre grunnlag for å vurdere egnede triggernivåer.

En målestasjon som brukes som trigger, vil vanligvis ligge oppstrøms sikringstiltaket. I enkelte tilfeller kan den også ligge på samme sted som tiltaket, for eksempel der vannstanden utvikler seg sakte, typisk i store innsjøer eller i elver med stort nedbørfelt.

Aktuelle triggernivåer ligger vanligvis fra middelflom og oppover. Når dere skal velge triggernivå, må dere vurdere hvor ofte triggeren blir utløst, opp mot hvor lang varslingstid dere trenger for å iverksette det organisatoriske sikringstiltaket. Dersom dere velger et lavt triggernivå, for eksempel 80 prosent av middelflom, risikerer dere at triggeren utløses flere ganger i året, men samtidig oppnår dere lengre varslingstid. Velger dere et høyere triggernivå, får dere tilsvarende kortere tid til å iverksette det organisatoriske tiltaket. Dette vises i diagrammet nedenfor.

Husk å vurdere hvordan triggernivået kan bli påvirket av klimaendringer. Et triggernivå som i dag tilsvarer middelflom, kan for eksempel nås omtrent annethvert år i dagens klima, mens det i et framtidig klima trolig vil bli nådd langt oftere i mange vassdrag. Se også eksempelet fra Tyrifjorden under Eksempler på organisatoriske tiltak mot oversvømmelser.

Flomvarsler i vassdrag

NVE utsteder flomvarsler på gult, oransje og rødt nivå. Flomvarslene blir publisert på varsom.no. Gult nivå tilsvarer flommer med et gjentaksintervall på inntil 5 år, oransje nivå tilsvarer flommer med et gjentaksintervall mellom 5 og 50 år, og rødt nivå tilsvarer flommer med et gjentaksintervall over 50 år.

Flomvarslene er regionale, og det kan forekomme betydelige lokale variasjoner. Vannstander og vannføringer kan dermed bli både høyere og lavere enn det farenivået i varselet tilsier. Prognosene som flomvarslene bygger på, er alltid noe usikre. Særlig kan bygesituasjoner om sommeren føre til kraftige lokale flommer som er svært vanskelige å forutse. Slike flommer rammer vanligvis mindre vassdrag, som i mange tilfeller er lite egnet for organisatoriske sikringstiltak. Dette skjedde for eksempel i Sundbyfoss under ekstremværet Frida i august 2012, se omtale i NVE-rapport 9/2023 (s. 70, 76 mfl.).

Flomvarslene utstedes som regel inntil to dager før en hendelse inntreffer, men kan også bli sendt med kortere varslingshorisont. I enkelte tilfeller blir de først utstedt når en større flomhendelse allerede er i gang. Et organisatorisk flomsikringstiltak kan derfor ikke baseres på flomvarsling som eneste trigger. Lokale målinger må benyttes i tillegg. I praksis kan det være hensiktsmessig å aktivere tiltaket uansett ved et oransje eller rødt flomvarsel.

Det er mulig å etablere stedspesifikk flomvarsling, det vil si varsling av flom for et avgrenset område basert på forhåndsdefinerte vannstander. [ev. henvise til kommende veileder som Martin nevner].

Hvordan regional og eventuelt stedspesifikk flomvarsling skal inngå i vurderingene, og om et flomvarsel skal føre til iverksetting av det organisatoriske sikringstiltaket, må vurderes konkret for hvert enkelt sikringstiltak. Dette er nærmere beskrevet i avsnittet Reaksjon under steget Iverksettingstid.

Vannstandsmålinger alene er uegnet som trigger for organisatoriske sikringstiltak mot stormflo, ettersom det bare er om lag seks timer mellom lav- og høyvann. I tillegg anbefaler NVE-rapport 9/2023 en varslingstid på minst fire timer. Triggeren må derfor primært baseres på vannstandsvarsler.

Vannstandsvarsel og farevarsler for høy vannstand

Det finnes både prognoser for total vannstand langs kysten og i fjorder og farevarsler for høy vannstand (stormflo).

I samarbeid med Meteorologisk institutt utgir Kartverket et vannstandsvarsel for de neste fem dagene som publiseres på Se havnivå. Vannstandsvarselet inkluderer både beregnet tidevann og prognoser for værets virkning på vannstanden. Akkurat som værvarsler er også vannstandsvarsler noe usikre, og usikkerheten øker jo lenger fram i tid varselet gjelder.

Meteorologisk institutt utsteder farevarsler for høy vannstand som publiseres på blant annet yr.no og varsom.no. Det er også mulig å abonnere på farevarsler, slik at dere mottar en e-post eller SMS når et nytt farevarsel for høy vannstand blir utstedt i deres område. Gult farevarsel sendes når det er ventet en vannstand med et gjentaksintervall på om lag 2 år, oransje ved rundt 10 år og rødt ved rundt 25 år gjentaksintervall.

Vanligvis blir farevarsler sendt 1–2 dager før en ventet hendelse, men usikkerheten i prognosene er som regel 5–15 cm, og små endringer i værsituasjonen kan føre til betydelige endringer i værets påvirkning på vannstanden. Det kan medføre at faregraden endres, eller at et varsel bli sendt med kortere varslingshorisont enn først antatt.