Organisatoriske sikringstiltak: Oversvømmelser fra flom eller stormflo

Flom i vassdrag har vanligvis én tydelig flomtopp og skyldes enten store nedbørmengder, snøsmelting eller en kombinasjon av disse. Langs kysten påvirkes vannstanden av både værforhold og tidevann, og det er vanligvis rundt 12 timer mellom hver topp.

Resultatet kan likevel bli det samme: at det oppstår oversvømmelser når vannstanden blir høy. Derfor kan vi følge de samme prinsippene for organisatoriske sikringstiltak uavhengig av om vi sikrer mot flom eller mot stormflo.

I det følgende forklarer vi hvordan vannstanden typisk endrer seg i vassdrag og langs kysten. I overgangssoner, der et vassdrag munner ut i havet eller en fjord, blir vannstanden ofte påvirket av forholdene i både vassdraget og langs kysten eller fjorden.

Hvordan ta hensyn til klimaendringer?

Når dere planlegger og prosjekterer sikringstiltak, bør dere ta hensyn til klimaendringer. Norsk klimaservicesenter har utarbeidet fylkesvise klimaprofiler som blant annet beskriver hvordan klimaendringer kan påvirke , havnivå, stormflo og bølgepåvirkning.

For vassdrag anbefales det å legge et prosentvis klimapåslag på vannføringen – enten 0, 20 eller 40 prosent. Hvor høyt påslaget bør være, avhenger av hvor i landet vassdraget ligger, hvor stort nedbørfeltet er, og om flommene er dominert av snøsmelting eller nedbør.

Langs kysten og i fjordene er det framtidig havnivåstigning som ligger til grunn for anbefalte klimapåslag. DSBs veileder Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging (2024) anbefaler å ta utgangspunkt i et høyt føre-var-scenario (SSP3-7.0 fra FNs klimapanel) for år 2100 og den øvre persentilen for dette (83 prosent). Det anbefalte klimapåslaget varierer langs kysten som følge av landhevingens betydning for det relative havnivået. Oppdaterte tall for havnivå finnes i tjeneste Se havnivå og som datasett på Geonorge.

Vannstandsendringer i vassdrag på grunn av flom

Vannstandendringer i et vassdrag henger sammen med vannføringsendringer og vassdragets geometri. Vannføringsverdier hentes vanligvis fra flomberegninger og regnes om til vannstander på ulike steder i vassdraget ved hjelp av hydrauliske modeller.

Mer informasjon om flomberegninger og hydrauliske modeller finnes blant annet i NVE-veileder 01/2025, NVE-veileder 03/2022 og tre moduler i sikringshåndboka: modul F1.001: Flomberegning, modul F1.002: Hvordan lese et vassdrag? – Grunnleggende vassdragshydraulikk, og modul F1.003: Hydraulisk analyse og vannlinjeberegning.

Hva er sammenhengen mellom vannstand og vannføring?

Hydrologiske målestasjoner, som gir oss tidsserier for vannføring, måler i all hovedsak vannstanden i vassdrag. Stasjonene er plassert der sammenhengen mellom vannstand og vannføring er entydig. Denne sammenhengen etableres vanligvis ved at det gjennomføres manuelle vannføringsmålinger ved en rekke ulike vannstander.
Sammenhengen mellom vannstand og vannføring uttrykkes ved hjelp av en vannføringskurve. Vannføringskurven brukes til å konvertere målte tidsserier for vannstand til avledede dataserier for vannføring. Slike serier presenteres ofte i diagrammer som viser vannstand eller vannføring over tid. Et diagram som viser vannføring over tid, kalles et hydrogram eller flomhydrogram. Figuren nedenfor viser et eksempel på et typisk flomhydrogram.

Eksempel på et flomhydrogram som viser hvordan vannføringen bygger seg opp til en flomtopp og deretter gradvis avtar.

Hvordan få tak i hydrologiske data?

NVE samler og tilgjengeliggjør hydrologiske data fra målestasjoner i hele landet. På siden om hydrologiske data på nve.no finner du en samlet oversikt over tilgjengelige datasett, databaser og karttjenester.

Vannstandsendringer langs kysten og i fjorder

Vannstandsendringer langs kysten henger sammen med tidevannet og påvirkningen fra været, slik figuren nedenfor viser. Fare for oversvømmelse er vanligvis knyttet til stormflo.

Med stormflo mener vi høy vannstand som skyldes en kombinasjon av astronomisk tidevann og værets påvirkning (lavt lufttrykk og kraftig vind). I denne veilederen brukes altså stormflo på samme måte som i TEK17, og det tilsvarer begrepene høy vannstand eller høy totalvannstand i DSBs veileder Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging (2024).

Vannstandsendringer langs kysten i Stavanger. Vannstanden varierer som følge av tidevannet og værets virkning.

Hva er tidevann?

Tiltrekningskreftene mellom jorda, månen og solen og de relative bevegelsene i jord–måne–sol-systemet skaper den regelmessige vekslingen i havets vannstand som vi normalt kaller tidevann. Langs norskekysten er det vanligvis om lag seks timer mellom et høyvann og et lavvann.

Mer om tidevann

Forskjellene mellom høy- og lavvann, også kalt tidevannsforskjellene, varierer gjennom en månesyklus. De største forskjellene opptrer i periodene omkring ny- og fullmåne. Dette kalles spring og oppstår når kreftene fra solen og månen virker i samme retning, det vil si når jorda, månen og solen ligger på linje med hverandre.

Nipp oppstår når kreftene fra solen og månen virker i ulike retninger og linjene jord–måne og jord–sol står omtrent vinkelrett på hverandre. Dette skjer når månen er rundt halv, og da er tidevannsforskjellene mindre.

Tidevannsforskjellene varierer også betydelig langs norskekysten. På Sør- og Østlandet er forskjellene mellom høy- og lavvann svært små, og i området rundt Egersund er de nærmest null. De øker gradvis nordover langs kysten, og de største forskjellene finner vi innerst i Vestfjorden (Narvik) og i Øst-Finnmark.

Både tidevannsforskjellene og tidspunktet for høy- og lavvann kan endre seg betydelig over korte avstander, for eksempel i trange sund. Dette kan føre til sterke tidevannsstrømmer, slik vi for eksempel ser i Svelvikstraumen inn i Drammensfjorden, i Saltstraumen og gjennom sundene fra sør- til nordsiden av Lofoten.

Dersom vannstanden er målt over en viss periode på et sted, kan tidevannet på dette stedet beregnes for senere tidspunkter. Hvor sikre slike beregninger er, kommer an på hvor lenge vannstanden har blitt målt, og kompleksiteten i vannstandssignalet, det vil si hvordan tidevannet samvirker med andre effekter, som vær, vind og havstrømmer.

Hvordan påvirker været vannstanden?

Været, i hovedsak lufttrykk og vind, påvirker vannstanden langs kysten. Lavt lufttrykk fører til høyere vannstand, mens høyt lufttrykk fører til lavere vannstand. Vind kan føre til både høyere og lavere vannstand, avhengig av vindstyrke og vindretning.

Mer om værets påvirkning

Værets påvirkning på vannstanden bestemmes av lufttrykk og vind. Når lufttrykket synker, øker vannstanden, og når lufttrykket stiger, skjer det motsatte.

Vindens påvirkning er mer sammensatt. Både vindretning og vindstyrke har stor betydning. Vind kan føre til oppstuving av vann både langs kysten og innover i fjorder.

Værets påvirkning varierer vanligvis mindre enn tidevannet. Likevel er det nettopp været som bidrar mest til usikkerheten i den totale vannstanden. Når sterk vind og lavt lufttrykk sammenfaller, eventuelt også med tidspunktet for høyvann, kan vannstanden stige betydelig.

Samspillet mellom tidevann og vær ligger til grunn for beregninger av ekstreme vannstander langs kysten. Slike beregninger brukes blant annet til å anslå vannstandsnivåer for ulike gjentaksintervaller, med og uten klimapåslag. Tabellen nedenfor viser eksempler på beregnede vannstander for utvalgte steder langs kysten.

Eksempler på vannstander for gjentaksintervall på 50, 200 og 1000 år i cm over NN2000 (stand mars 2025). Merk at tallene kan endre seg og det er derfor viktig å sjekke oppdaterte tall på Se havnivå i forbindelse med utredning av organisatoriske sikringstiltak.

	H₅₀ (cm)	H₂₀₀ (cm)	H₁₀₀₀ (cm)	Klimapåslag (cm)	H_200+klima (cm)	Differanse H₅₀ og H_200+klima (cm)
Oslo	164	183	205	50	233	69
Kristiansand	96	106	117	80	186	90
Bergen	129	137	144	81	218	89
Trondheim	222	232	242	48	280	58
Bodø	222	234	247	58	292	70
Tromsø	193	204	216	65	269	76
Honningsvåg	208	219	231	69	288	80
Vardø	228	238	248	67	305	77

Permanente vannstandsmålere langs kysten

Kartverket har flere permanente vannstandsmålere langs norskekysten og én på Svalbard. For enkelte målere finnes det observasjoner tilbake til starten av 1900-tallet. Du kan lese mer om vannstandsmålere langs kysten på Kartverkets nettsider.